1. OKTOBER 1996 FIKK AINA OG KENNETH BRANDAL VITE A DATTEREN VICTORIA (4) HADDE LEUKEMI. SJU MÅNEDER SENERE RAMMET KREFTEN OGSÅ TVILLINGSØSTEREN MAGDALEN.

Familien bor i Leikanger ytterst på Stadlandet i Sogn og Fjordane.

Kreft døgnet rundt
Det er kreft livet deres handler om-, døgnet rundt.
- Det verste er at du må passe deg for ting som kansje ikke skjer, sier Aina. Da Victoria ble syk, kunne de ikke reise hjem på fire måneder. Den første tiden er kritisk under behandlingen. Fikk Victoria en infeksjon, måtte de komme til Haukeland Sykehus innen to timer.
Derfor hadde ikke Aina og Kenneth noe valg. Magdalen bodde hos besteforeldre, og i løpet av sju måneder så moren henne fire uker tilsammen. Da de endelig kunne flytte hjem, gikk det tre dager før Magdalen fikk kreftdiagnosen 3. mai. Haukeland sykehus ble på ny hjemmet deres. I løpet av 15 måneder tilbragte de 300 døgn på sykehuset. Nå kjørte de syv timer hver vei hver måned for at døtrene skal få behandling. Tidligere måtte de hver uke reise halvannen time til Eid for å ta blodprøver. Nå gjør det lokale trygdekontoret det.

Lever i bilen
- Vi tilbringer mer tid i bilen enn noe annet sted, sier Aina. Hurtigbåten kan de ikke ta fordi barna blir så kvalme.
Barna har vært mye syke, og foreldrene har ikke tall på alle antibiotikakurene de har tatt. Problemer med maten har de også. Det kan gå flere dager uten mat, og uker med svært lite. Victoria vil ikke spise, og får næring gjennom en slange som går rett inn i magesekken.
Magdalen elsker pommes frites, mårpølse og cola.
- Alt som er usunt og dyrt, ler moren. -Men hun blir minst kvalm av det, sier hun unnskyldende.

Paret vet de må prøve tenke på seg selv. Siden Victoria ble syk, har Aina bare vært alene en helg.
Tvillingsøstrene har unge besteforeldre, som mer enn gjerne stiller opp, men det er ikke lett å rive seg løs fra barna.
- Vi har bestilt mat og drikke for flere hundre kroner på restaurant. Men Aina orket ingenting; hun gikk opp på hotellrommet og kastet opp, forteller Kenneth.

Forsaker alt
- Det var helt forferdelig. Jeg lengtet bare hjem, sier Aina - litt oppgitt av seg selv. -Vi må forsake alt. Vi er nødt til det. Livet handler om å få ungene friske, sier hun stille.

Nesten fem år tar behandlingen og etterkontrollen for hvert barn. Aina og Kenneth må derfor vente helt til år 2002 før de kan begynne å tenke på å forme livet sitt selv.
- Vi både gleder oss og gruer oss. Plutselig er man ferdig med alt som er trygt; reiser til sykehuset, behandlingen, hjem igjen. Et skjema å gå etter, sier Aina.
- Kreft er en skummel sykdom. Vi må leve med den hele livet. Barna blir ikke friske, bare ferdig behandlet, sier Kenneth.

Prognosen for leukemi er gode, men først etter behandlingen er ferdig, vil familien vite hva som skjer med døtrene.