Vår yngste sønn Håvard (2 år) ble innlagt på Regionsykehuset i Trondheim 4. mai -99 og fikk etter få dagers undersøkelser stilt diagnosen kreft.

For oss som foreldre betydde dette at måneder med kamp mot leger og helsevesen endelig var over. Nok en gang viste det seg at foreldres kjennskap til sitt eget barn viste seg å være mer pålitelig enn legenes observasjoner. For Håvard var jo syk – veldig syk! Endelig diagnose er ennå ikke stilt, men legene mener det er en form for blastom, som visstnok er veldig sjeldent. Hvordan det føles å få beskjed om at barnet ditt har kreft vet vel kun dere som har opplevd det selv. På få sekunder blir hele livssituasjonen for hele familien stilt fullstendig på hodet.

Midt oppe i denne situasjonen fikk vi imidlertid veldig god hjelp av SKB, avd. Trøndelag. De tok tidlig kontakt med oss på sykehuset, og gjennom foreldre-treffene de arrangerer på RIT, ble vi også kjent med de andre foreldrene i samme situasjon.

Selv om både leger og sykesøstre også er enestående ved RIT, blir det noe annet å snakke med likesinnede. Her kan man lufte tanker og følelser, og finne ut at dette er jo tanker og følelser de fleste strir med. Samtidig står man jo sterkere til å kunne forbedre ting hvis man er samlet. Vi besluttet oss derfor til å gjøre en liten ververunde her på Frøya for å vise hvor fornøyde vi er med den innsats SKB gjør. Vi understreket at dette var en frivillig ulønnet organisasjon og at pengene ville gå til kreftrammede barn i Trøndelag. Vi fikk god hjelp av Svein’s mor og min søster, og etter kort tid hadde vi vervet 142 stk., derav 6 firmaer.

Håper at disse pengene kan gjøre det gode arbeidet enda bedre.

Mange hilsener fra Håvard, Henrik, Renathe og Svein Sandvik