Sammen med lege Knut Norgren fra Oslo var tre psykologer fra Minsk i Hviterussland på besøk på SKB’s senvirkningskurs på Montebello. Knut Norgren, som er guide og vert for gruppen, forteller at alle tre var mektig imponert over det de opplevde de to dagene de oppholdt seg på Montebello.

Psykologene arbeidet ved noe som kunne likne på DNK’s omsorgssentra. Det ene var statlig drevet og det andre ble drevet gjennom Lions i Oslo og Minsk. I byen Minsk bor 1,7 mill. mennesker, og hyppigheten av kreft hos barn er dessverre svært stor. Dette skyldes ikke minst Tsjernobyl-katastrofen. Kombinert med lav levestandard, mye arbeidsløshet sammen med de politiske omveltninger som har foregått den siste tiden, er de psykososiale konsekvenser for hele familien ganske dramatiske når et eller flere barn får kreft.

I forbindelse med besøket på Montebello fikk gruppen samtaler med de norske fagfolkene som hadde senvirkningskurset, med personalet på Montebello og med representanter for SKB.

Deres reaksjoner på hvordan SKB var organisert var ganske interessante:

En slik modell ville være utenkelig i vårt land. Dersom to eller flere foreldre ville prøve å danne en organisasjon, ville det øyeblikkelig føre til splid og mistenksomhet hos oss. Alle årene med kommunistisk styre har ført til at det vil ta lang, lang tid før de norske organisasjonsmodeller vil kunne brukes hos oss i Minsk, forteller Anna Gorchakova til Våre Barn.

Hun understreker imidlertid at det ville være uhyre interessant å knytte nærmere kontakt med vår frivillige organisasjon og lovte å skrive til SKB når resten av studieturen var gjennomført.

> Leserbrev: Montebello