Helbredelse av leukemi har vært et viktig fremskritt i pediatrien. Frem til midten av 1970 årene ble sykdommen betraktet som uhelbredelig. Systematisk seponering (avslutning) av terapi hos langtids-overlevende startet i Norge i 1972, kort etter at et forsøk med seponering i USA var omtalt.

Ca. 85% av leukemitilfellene hos barn er akutt lymfatisk leukemi, og det er særlig innen denne type leukemi at gjennombruddet er skjedd. Man regner nå med at ca. 80% av barn med den form for leukemi kan helbredes.

Hittil har det vært lite fokusert på hvordan livsvilkårene er for barn helbredet for leukemi. I de fleste studier som har blitt publisert om behandling av barn med leukemi, har barn fått forebyggende hodebestråling mot neuroleukemi. Dette har en rekke kjente seneffekter som bl.a. neuro-psykologiske problemer, vekstforstyrrelser og risiko for hjernesvulst. I vår første landsprotokoll for akutt lymfatisk leukemi unnlot vi derfor helt forebyggende kraniebestråling.

Profylaksen bestod av metotrexat gitt i støt intravenøst x 3 kombinert med metotrexat instillert i ryggmargsvæsken. Dessuten unnlot vi sterke cellegifter som Adriamycin og Cyklofosfamid (Sendoxan). Ved å ca. 100-doble den tidligere dosen av metotrexat, gikk en god del av stoffet over i ryggmargsvæsken, og ved samtidig å gi metotrexat direkte i ryggmargsvæsken, fikk man en like god beskyttelse mot spredning til hjernehinnene som ved strålebehandling kombinert med metotrexat direkte i ryggmargsvæsken.

Behandlingsprotokoll, og resultater av den norske landsprotokollen, er omtalt flere ganger i både norsk og internasjonale tidsskrifter.

I 1995 ble det foretatt en oppfølgning på landsplan med henblikk på helbredelse og livskvalitet. Resultatene av denne etterundersøkelse er redegjort for i et internasjonalt tidsskrift, Pediatric Hematology Oncology i desember 1997, og i Tidsskrift for Den norske lægeforening 10. februar 1998. Oppfølgningen er skjedd ved alle de barneavdelingene som hadde ansvaret for behandling av barna i perioden 1975-1980, en fra hver avdeling er med på publikasjonene.

Det vil her bli gitt et kort resyme av de to artiklene.

Den statistiske bearbeidelsen er foretatt ved førsteamanuensis Are Holen ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Materiale og metode
Det totale materiale av barn med akutt lymfatisk leukemi fra perioden 1975-80 bestod av 153 norske barn under 15 år. Av disse fikk 126 intermediær dose metotrexat (0,5g metotrexat/ m2). Seks barn med høyrisikokriterier fikk høy dose metotrexat (2-6g metotrexat / m2) i stedet for IDM, mens 21 av forskjellige grunner ikke ble behandlet i henhold til protokollen.

Alle barn ble inkludert i oppfølgning som derved er populasjonsbasert. Figur 1 viser protokollen for intermediær dose metotrexat.

Alle pasienter som var i live pr. 1/1-1995 er inkludert i studien.

Informasjon og undersøkelser av overlevende er sammenliknet med kontrollpersoner fra egen familie. I alt 94 (96%) av de 98 overlevende og 90 (92%) i kontrollgruppen returnerte et 10 siders spørreskjema. Det ble innhentet opplysninger om de resterende fire overlevende. Dermed oppnådde man informasjon om 100% av de overlevende.

Resultater 93 (70,5%) av de 132 barna som ble behandlet i henhold til landsopplegget var i live etter 15-20 år

Langtidsoverlevende hadde i hovedsak livsvilkår, arbeidssituasjon og livskvalitet som ikke var signifikant forskjellig fra kontrollene.

Sekveler (senfølger)
Langtidsoverlevende etter akutt lymfatisk leukemi ble ikke sammenlignet med kontrollgruppen med hensyn til mulige sekveler (varige følgetilstander) fordi kontrollgruppen bestod av presumptive friske personer.

Åtte personer hadde alvorlige mulige følgetilstander etter sykdom/be-handling. En jente utviklet lammelser i forbindelse med metotrexat gitt i ryggmargsvæsken og intravenøst. Hun fungerer relativt bra som voksen. Som eksempel kan nevnes at hun har spilt i musikkorps. Hun var den eneste med alvorlig sekvele sannsynlig relatert til metotrexat behandling.

Det kan her nevnes at Van Dongen-Melman i Holland rapporterte i sin doktoravhandling meget høy forekomst av lærevansker (over 80%) og til dels redusert intelligens etter bestråling av hodet hos barn behandlet for leukemi og lymfom.

Sekundære kreftformer Ingen av de tidligere pasientene hadde noen form for sekundær kreft. Til sammenlikning kan nevnes at det opptrådte annen kreft hos 17% av barn strålebehandlet i et amerikansk materiale, og i et nordisk materiale viste vi at risikoen for utvikling av hjernesvulster hos barn som hadde fått kraniebestråling var 27 ganger mer enn forventet i forhold til en normal befolkning, det var ikke økt risiko etter kjemoterapi.

Konklusjon:
Ca. 64% av alle 153 barna med diagnosen akutt lymfatisk leukemi i perioden 1975-1980 er helbredet for sin sykdom. Det gjelder 71 % av de 132 som fikk en landsprotokoll med metotrexat støt istedenfor forebyggende hodebestråling, og 5 av 21 andre diagnostiserte tilfelle i den perioden. Statistisk sett har de 98 overlevende pasientene like god livskvalitet som en familie kontroll gruppe. De kan forsikres om at risikoen for sekundær kreft (hjernetumor) og andre alvorlig senfølger er minimal, såfremt det ikke oppstod alvorlige komplikasjoner under sykdom og behandling. Ved vurdering av behandlingsresultater for barn med leukemi, er det viktig å se hvordan det går med