Psykolog Magne Raundalen mener at foreldre til kreftsyke barn ikke bør nøle med å be om hjelp fra psykolog hvis de føler behov for det. – Jeg vurderer behovet for psykologhjelp som svært høyt blant foreldre til kreftsyke barn. Men alle får dessverre ikke et slikt tilbud.

Psykolog Magne Raundalen er en allsidig kar som har jobbet innen mange felt. Men barn og krig og barn og kreft har alltid hatt en ekstra plass hos han.

– Noen må være der barn har det verst, og for meg har det vært en stor utfordring å jobbe på disse områdene, sier Raundalen, som ikke mener at han drar det for langt når han setter kreft og krig i samme bås.

– Kreft er en 50/50 diagnose; Det er en livstruende sak som forbindes med død for de aller fleste. Uansett hva andre måtte si om dagens behandling og mulighetene for å overleve, vil foreldre som får en kreftdiagnose på barnet sitt føle seg truet på livet. En slik krise er ikke alle gitt å takle alene, mener Raundalen som har klare meninger om hvordan det bør være.

– Etter at diagnosen er klar bør psykologen komme til foreldrene og si at jeg skal være en støtte for dere i denne vanskelige tiden fremover nå – hvis dere ønsker det.

Alene
Støtteforeningen for Kreftsyke Barn (SKB) har en samarbeidsavtale med Den Norske Kreftforening (DNK) som sier at DNK skal lønne en psykolog på regionsykehusene i våre fem helseregioner. De skal gi familier med kreftsyke barn en bedre psykososial oppfølging enn det som var tilfelle da SKB ble stiftet tidlig på 80 tallet. Men selv med disse psykologene på plass er det familier som går veien alene uten noen form for profesjonell psykologisk støtte underveis. Det er ikke bra, mener Raundalen.

– Foreldrene er livredningssentralen til barnet. Derfor må de fungere best mulig i den kritiske tiden og kan trenge intensiv oppfølging i starten der en også må ha et våkent øye for søskens reaksjoner. Alle bør få tilbudet og så heller avslå hvis de føler for det. Foreldre som ikke får et slikt tilbud, bør kreve det.

Stress
Hvert år får om lag 120 barn kreft her i landet. For en god del av disse strekker behandlingstiden seg over flere år, og Raundalen peker også på den belastningen det er å leve med kreftbehandlingen over lang tid.

– Tenk på den medtatthetsfølelsen du kan kjenne etter å ha levd isolert og med langtidsstress over uker, måneder og kanskje år. Du kan bli utmattet av foreldrerollen fordi slitasjen er så stor. Det er innlysende at dette kan bli for tøft for noen og enhver, sier psykolog Magne Raundalen. Selv om han i dette intervjuet er mest opptatt av foreldrenes ve og vel, er det barns tanker og behov som har vært mest sentral i hans psykologgjerning.

– Både det kreftsyke barnet og dets søsken møter psykiske belastninger som en skal ha et våkent øye for. Man skal ta traumatiske opplevelser i barndommen på alvor fordi barndommen varer hele livet – rett og slett fordi hjernen varer hele livet. Man kan få nervøse plager senere i livet av det man opplever som barn.