for barna våre vet vi foreldre. Forskningsarbeidet til Helg Fottland avdekker konkrete områder hvor skolen ikke er beredt til å takle det å få et alvorlig sykt barn i sin elevflokk.

– Det er en ny situasjon for skolen, det er en vond situasjon for klassekameratene og en krevende situasjon for læreren.

SKB er sammen med Helg Fottland i ferd med å utarbeide et informasjonshefte for skole og hjelpeapparat. «Hva bør skolen vite – og hva kan skolen gjøre når skoleelever får kreft» Her vil det finnes korte tematiske artikler og informasjon til hjelp når det søkes svar på ulike spørsmål. Ulike fagpersoner er invitert til å skrive. Målet med heftet er å hjelpe personer i elevens nære omgivelser til å bidra med det de kan for at de unge skal lykkes.

I redaksjonkomiteen for heftet sitter Helg Fottland som gjennom sin doktoravhandling har avdekket ulike sider ved elevers behov for støtte og oppfølging i skole og nærmiljø, Bjørg Olsen, spesialpedagog ved Barneklinikken RIT og Turid Midjo, nestleder i SKB med ansvar for skolepolitiske saker.

Informasjonsheftet vil foreligge høsten 1999.

Ny Opplæringslov
1.8.1999 trer en ny Opplæringslov for Skoleverket i kraft. Forskriftene til denne loven har vært ute til høring i aktuelle høringsinstanser, og SKB har meldt følgende til KUF:

Hjemmeundervisning
Elever som jevnlig har cellegiftbehandling vil i perioder ikke være i stand til å delta i klasseundervisning, selv om de er utskrevet fra sykehuset. Dette kan f. eks. være på grunn av svekket immunforsvar og fare for smitte av enkelte barnesykdommer.

Slik vi opplever situasjonen i dag, er det svært ulikt hvilket tilbud disse elevene får fra sine skoler når de er hjemme. De fleste skoler har begrensede ressurser, og det blir ofte tilfeldigheter som styrer tilbudet om hjemmeundervisning. Mange opplever at tilbudet om hjemmeundervisning er noe de får sporadisk. Tilbudet blir avhengig av om skolen i sin disponering av lærerne fra dag til dag har en lærer som har anledning til å dra hjem til eleven.

I lover og forskrifter som regulerer det pedagogiske arbeidet med skolebarn i sykehus står det klart at «Elever som grunnet sykdom eller lignende i lengre tid ikke kan møte på skolen, har rett og plikt til hjemmeundervisning…..»

I kommunal rapport nr. 7– 1985 står en veiledende skala for hvor mange timer hjemmeundervisning elever bør få. Dette er det eneste sted vi har funnet uttalt noe om dette.

Vi har ved gjentatte anledninger opplevd at skoleverket ikke har vært klar over den plikt som foreligger til å organisere en stabil og fullverdig hjemmeundervisning for alvorlig syke barn.

For å sikre de aktuelle elevene den undervisning de har rett til, burde det vært presisert i forskriftene til den nye Opplæringsloven hvilke plikter skolen har på dette området.

Det er også et annet område SKB finner grunn til å kommentere overfor KUF:

Føring av fravær på vitnemål
Elever som har gjennomgått en langvarig kreftbehandling vil måtte gå jevnlig til ulike kontroller hos lege i mange år etter avsluttet behandling. For mange elever betyr dette at de får et relativt høyt «timefravær» i løpet av et skoleår.

Elever som går ut av videregående skole vil i framtida i ulike søkesituasjoner måtte legge fram sitt vitnemål. Her vil de ha dokumentert et høyt enkelt-timefravær, uten at dette er nærmere forklart hvorfor.

Vi fremmer forslag om at fravær i form av enkelttimer ikke protokollføres i den videregående skole, når dokumentasjon fra lege framlegges på at fraværet skyldes legekontroll.

Ved å fjerne denne fraværsføringa, vil skoleverket harmonisere med arbeidslivet for øvrig. Som arbeidstaker har du også rett til fri for legebesøk uten at dette føres som fravær fra arbeidstedet.

Så gjenstår det å se om det går an å nå fram i de byråkratiske «ganger»!!