Diktet
Et dikt rommer ofte mye livsvisdom. Mange føler at lyrikk gir dem nyttige tanker, trøst, råd eller oppmuntring. Vi trykker gjerne dikt i Våre Barn og oppfordrer med dette leserne våre til å sende inn dikt til oss. Vi tar også med glede imot selvskrevne dikt.
I dette nummeret
tar vi med et dikt som er oversatt til norsk av Eilif Straume og som er
skrevet av en ukjent engelsk forfatter. Diktet er sendt inn av Thorhild
Sarpebakken fra Fredrikstad. Hennes kjære Martin døde 10 år gammel i 1997.
Til oss skriver hun: ”Jeg sender dere et dikt som jeg synes er så vakkert
– og håper dere kan trykke det”.
Hold av han mens han er på jord og gråt når han får bud
om å reise hit til meg igjen!
Det kan gå tyve år, seks eller syv,
Men til det skjer, la han få gode kår!
Han bringer smil og glede med, og blir hans opphold kort,
så lever minnene som sol og puster sorgen bort.
Han kan ikke bli for godt, på jord kan ingen bli,
men han har litt å lære der, før turen er forbi.
Jeg så rundt hele jorden etter en lærer god,
og fremst blant kvinner og blant menn, der så jeg dere to.
Vil dere gi all kjærlighet til denne lille venn,
og ikke hate meg når jeg skal ta han hjem igjen?
Jeg synes jeg hørte dem si: Skje din vilje, Herre kjær!
Vi gleder oss til barnet ditt om sorgen enn blir svær.
Vi gir han ly og kjærlighet den tid du, Herre vil.
Og takker deg for lykken vår så lenge vi er til.
Og kaller englene på ham før noen tenkte så,
skal vi stå rak i sorgens stund, og prøve å forstå.
Til norsk ved Eilif Straume
etter ukjent engelsk forfatter
Tilbake til toppen