Tekst og foto: Paul Stien

Det falt en del brikker på plass for de lærerne som i to dager fikk undervisning i kreft, stråleskader og skoleproblemer. - Vi lærere vet alt for lite om de vanskene kreftsyke barn sliter med på skolen. At evnen til å lære kan avta i stedet for å øke, er motsatt av hvordan vi vanligvis tenker i skolen.

Rundt 50 lærerne, de fleste med et kreftsykt barn i sin klasse, fikk forklaring på ting de har sett men ikke skjønt.
– Vi er vant til at lese og skrivevansker henger sammen med spesifikke problemer, som for eksempel dysleksi. At vi her har å gjøre med elever som strever fordi de evnemessig sta dig blir dårligere, var en totalt ukjent problemstilling for oss.

STRÅLESKADER
Seminaret dreide seg først og fremst om de hardest rammede, de med hjernesvulst og som har fått strålebehandling i etterkant. For disse barna og deres familier er sannheten brutal: Detkan gå utover evnene til barnet. Psykolog Aud Fossen sier det slik: – Stråleskader på hjernen er ofte progredierende. Det betyr at de utvikler seg og øker etter som tida går. For noen blir nedsatt evnenivå resultatet i tillegg til trøtthet og konsentrasjonsproblemer. I sum kan dette gi store lærevansker. Det er klart at det er vanskelig å skjønne at en begavet elev plutselig ikke klarer å henge med lenger. Men slik kan det bli. Matematikk blir vanskelig og eleven får også lese og skriveproblemer. Dette er ikke vanlig dysleksi, men må ses i sammenheng med det reduserte intellektuelle nivået.

FREM I LYSET
Disse barna ville for få år siden ikke overlevd den hjernesvulsten som legene i dag kan fjerne. For bare 20 til 30 år siden var kreft hos barn det samme som døden. Men etter hvert som behandlingen ble bedre, overlevde stadig flere. Gleden over dette var stor, men etter hvert begynte foreldre til overlevende barn å melde fra om plager og skader som ikke sto i noen medisinsk lærebok. Derfor var det vanskelig å få klarhet i hva dette var og om det hang sammen med kreftbehandlingen. Gjennom sin egen forening, Støtteforeningen for Kreftsyke Barn (SKB), engasjerte foreldrene seg sterkt for å få denne problematikken frem i lyset.

FÅ VET
I dag vet et knippe fagfolk mye om hva som kan gi hvilke skader. Men alt for mange vet ennå alt for lite om dette, det gjelder leger så vel som lærere. Mange lever ennå i den tro at overlever du først kreft, så er du frisk og kan fortsette som før. Slik er det dessverre ikke. Men det jaktes intenst på mer skånsomme måter å behandle på. I mellomtiden må informasjon om disse tingene spres så godt som mulig. Derfor var dette andre gang at SKB inviterte lærere til seminar om senskader etter kreftbehandling.

FØLELSER
Det spesielle med senskader er at foreldrene ser dem først, fagfolkene kommer etter og forklarer. Slik har det vært med ulike fysiske plager og med problemene på skolen. Nå sier lærere og foreldre at de merker en følelsesmessig forandring hos barna, de gråter så mye lettere enn før. Dette er nytt for de som behandler ungene, og psy kolog Aud Fossen kan ikke gi noen fullgod forklaring, men prøver seg likevel et stykke på vei. – Det skjer noe med føleseslivet til disse barna. Det blir forsterket. De er nærtagende. De tar veldig lett til tårene, kan gråte mye og for de mest utrolige ting. De er på en måte blitt litt hudløs. Vi må nok se det slik at det ikke bare er de intellektuelle funksjonene som sitter i hodet. Der sitter også følelsene våre. Strålingen virker på alt. I tillegg kommer opplevelsene, alt de har opplevd som pasient er med på å forme det barnet som kommer ut i andre enden.

NYTT STÅSTED
SKB har en egen senvirkningsgruppe som over flere år har jobbet for å få frem i lyset de vanskene en del kreftrammede barn og unge sliter med. Mia Arnvard og Lasse Stray er sentrale i dette arbeidet og har selv barn med skader etter kreftbehandling. – Det er generelt tøft for mange i ungdomsårene. For våre ungdommer er det særlig vanskelig fordi de må finne et nytt ståsted i livet. Min sønn ble kvitt svulsten, men ble en ganske annen gutt, sier Lasse Stray. Det er gjort en del intelligenstester på strålebehandlede barn som viser et fall i evnenivået etter som tiden går. Mia Arnvard maner til forsiktighet når man bruker slike tester fordi man kan undervurdere de mulighetene som alltid vil ligge der hos barnet. - Vår datter var i 6.klasse vurdert svært lavt intelligensmessig. I dag kan hun masse. Derfor er det vanskelig å vurdere hvor langt en kan nå på bakgrunn av IQ-tester. Det må være håp og optimisme som skal stake ut kursen videre.