Med sin trombone og sitt fantastiske engasjement samler musikkterapeaut Trygve Aasgaard kreftsyke barn ved Rikshospitalet og Ullevål sykehus rundt seg. Når lyden av Trygve’s trombone toner gjennom gangene, stråler barneansikter opp, rytmefoten svinger og det haster med å komme seg ut av senga. Nå er det et er Trygve’s trombone som skal blåse nytt liv i sykdomstrette kropper. For full musikk samles forventningsfulle barn og foreldre seg til musikkstund.

Trygve Aasgaard er lektor og forsker i musikkterapi. Han jobber ved Høgskolen i Oslo og ved Norges musikkhøgskole. I tillegg er han forsker ved Aalborg Universitet, der han arbeider mot en doktorgrad i musikkterapi. Prosjektet handler om sanger laget av kreftsyke barn og hvordan disse sangene blir til og blir brukt. Med sin forskning gjør han nå et pionerarbeid i Europa.

SKB kom i kontakt med Trygve Aasgaard i 1995 og det er SKB som dekker lønnsutgifter til denne deltids-stillingen ved Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Musikkterapistudenten Ingrid Nordby er p.t. vikar på Ullevål.

Musikkterapeuter som yrkesgruppe arbeider hovedsakelig innen HVPU, (barne)psykiatri og innen spesialpedago-gikken. Det er en sjeldenhet at musikkterapeuter er engasjert ved norske sykehus. Trygve er en nybrottsmann i Norden når det gjelder å få musikkterapi inn som et tilbud til alvorlig syke barn.

«Jeg leter etter helse hos et sykt barn, og prøver å opp-dage og utvikle friske sider hos barnet,» forklarer Trygve. Musikken helbreder ikke, men den kan styrke helsen, mener han. Å synge og spille, å improvisere og kompone-re, kan forløse noe i barn, gi styrke til å takle vonde opp-levelser og tøffe perioder i behandlingshverdagen. Selve evnen til å glede seg over musikk representerer «noe normalt» i en livsverden der sykdomssnakk og avansert medisin ofte utgjør hovedinnholdet i hverdagen.

En definisjon av musikkterapi:
– Musikkterapi er ulike måter å bruke musikalske opplevelser og erfaringer til å oppnå bedre helse. Professor Even Ruud har sagt det slik: «Musikkterapi er bruk av musikk til å gi mennesker nye handle-muligheter». Musikkterapeuten er opptatt av å bidra til «gode opplevelser» gjennom musikkaktivitet (og -lytting) for pasienter, pårørende og personale.

«Musikken er ikke først og fremst avkobling, men en til-kobling til noe som er liv», sier Trygve Aasgaard. Synge, spille, klappe, trampe takten – det er godt å få bruke kroppen sin, skape noe, bidra sammen med andre- være i aktivitet. En alvorlig syk 10 åring sa: «Det fine med musikkstundene er at den får meg til å glemme.» Barna som gjennomgår en tøff behandling trenger å samle på øyeblikk av glede og skjønnhet. Det er slike øyeblikk Trygve forsøker å bidra til.

Vi lar Trygve fortelle om sitt engasjement.
«Jeg er bevisst på å ikke fylle musikkstundene med bare barnesanger. Stundene beveger seg hver gang mellom det kjente og trygge og det overraskende og nye. Jeg prøver hele tiden å ta stemningen på pulsen, noen ganger ‘treffer’ jeg, andre ganger blir det ‘bom’. Deltakerne kan være fulle av spillopper og synes å forlange noe med ‘trøkk’, andre synes å ønske roligere og myke aktiviteter. Undring og humor er helt nødvendige ingredienser i Musikkstundene.

Jeg tror at barn har godt av å lære å lytte til forskjellig slags musikk, og legger inn sekvenser med både klassisk musikk og rock i mine samlingsstunder. Jeg holder ikke musikkstund for å lage skramle-orkester: noen ganger ‘tar det av’ med støy og latter, andre ganger prøver vi å være nesten uhørlige…Nesten hver gang har vi en solist eller tre. Forrige uke kom en seks års pike til Musikkstunden med fiolinen sin under armen. Det er ikke så dumt å kombinere en cellegiftkur med en liten konsert på Barneklinikken (når man først skal til Oslo)»…

I tillegg til de ukentlige musikkstundene på barne-avdelingen, følger Trygve også opp enkeltbarn gjennom lek og improvisering, sang og spill. Kanskje holder man en liten konsert for legen eller for noen besøkende. For mange av barna vil kanskje det å dyrke videre en hobby eller en fritidsaktivitet de hadde før de ble syke, være vanskelig. Det å «forske seg fram» på et instrument gir mulighet til glede, mange gode stunder og stort engasjement selv inne på et trangt sykehusrom. Utfordringen er å oppøve en ferdighet hos barna og gi dem musikalske resultater –raskt. Barna deltar ofte med en spilleglede som ikke står i sam-svar med deres tidvis dårlige fysiske tilstand.

Vi har sett et CD omslag med tittelen «Skolefri på isolat 9». Kan du fortelle hva dette er?
-Jeg prøver å inspirere barna til å lage egne sangtekster, men lager aldri tekster for barna. Slike sanger kan kanskje være med på å bearbeide vanskelige følelser rundt sykdommen. Andre ganger er det et poeng bare å kunne tøyse og tulle og rime. . . Så settes melodi til tekstene (noen ganger er musikken et fellesprodukt mellom pasienten, foreldre og musikkterapeuten). Melodien skrives ned med noter og arrangement. Kunstverkene spilles inn på kassett eller CD med komp, og slik kan den lille kunstneren få formidlet sin sang til andre. Det gir kanskje en god følelse å ha skapt noe, få et bevis på mestring. Og ikke minst: Pasientene får - og tar seg nye roller i denne prosessen. Å ha kreft innebærer ikke at man kun er kreftsyk!

Trygve forteller vider at tekstene ofte er svært uttrykksfulle. Sangene varierer veldig i innhold. Noen handler om gleden over ny beinmarg, andre klager over vonde stikk eller skryter av en sykepleier. Det er laget triste sanger, morsomme sanger, ironiske sanger, ja i det hele tatt er repertoaret etter hvert svært variert. De gir oss som er tilhørere et innblikk i barnas sykehushverdag. Men ofte er selve aktiviteten eller produktet langt viktigere enn teksten. CD-en kan for eksempel være et flott bindeledd mellom det syke barnet og skoleklassen hjemme.

Etter å ha blitt kjent med Trygve Aasgaard og fått innblikk i hans engasjement sammen med barn i behand-lingssituasjon, er vi ikke i tvil om at dette er et tilbud som bør videreutvikles. SKB vil arbeide for at det opprettes en musikkterapeut-stilling ved barneavdelingene ved alle regionsykehusene våre. Ettersom dette ikke er noe etablert tilbud i dagens helsevesen, ser vi at vi har en stor jobb foran oss med å dokumentere viktigheten av at det opprettes et slikt tilbud i regi av det offentlige helsevesen.