Det er med den dypeste beklagelse vi mottar meldingen om at Alan J. Bannister, til tross for protester fra alle verdenshjørner, allikevel er blitt myrdet at Staten Missouri.
Alan ble 39 år.

Hans advokater og støttespillere ytte sitt beste til siste øyeblikk. Til tross for dette, ble Alan henrettet like etter midnatt den 22/10 i Potosifengselet i Missouri. Hans siste ord var: "Staten begår et så overlagt drap som overhodet mulig - mye mer overlagt og grusomt enn det jeg gjorde".

Ingen klarte noensinne å bevise at han var skyldig i overlagt drap. Han ble tilbudt en livstidsdom i stedet for dødsdom, men aksepterte det ikke fordi han ikke hadde begått overlagt drap og ville ha sin sak hørt av domstolene på nytt. Alan fikk aldri en "fair trial". Han ble dømt til døden og plassert på Missouris Death-row den 10.mars 1983.
Da han til slutt ble myrdet av dette urettferdige og ikke-fungerende rettssystemet, hadde han tilbragt 14 år av sitt liv på dødscelle.

Mange av oss husker Alan fra programmene på TV 2 der han sto frem og fortalte om sin sak og hvordan han i 1994 hadde opplevet å komme et par timer fra å bli henrettet.
Etter at han deltok i det første progremmet, "The execution protocol" fikk han kontakt med Lindsay fra England som senere skulle komme til å bli hans kone. Alan skrev bok om sine opplevelser og heldigvis rakk han å få den ferdig før han ble myrdet. Gjentatte ganger opplevde han at deler av boken hans "forsvant" og dette gjorde det vanskelig i det hele tatt å få skrevet denne boken. "Shall Suffer Death" ble sluppet på vårparten i år og er tilgjengelig på Audentreed Press.

Linsay flyttet fra England til Missouri for å kunne stå ved hans side i denne vanskelige tiden. Hun støttet ham til det siste, og selv om det fra myndighetenes side ble gjort alt som tenkes kunne for å umuliggjøre denne kontakten ved at hun i perioder ble nektet å treffe ham osv. var hun i hele denne vanskelige perionden hans viktigste og mest iherdige støttespiller. Da Lindsay ble intervjuet i et TV-program, uttalte hun at det var vanskelig å være den del av et samfunn som ønsket se hennes mann myrdet.

Dessverre ble denne modige kvinnen enda et offer for dødsstraffen. I likhet med hans foreldre og søsken som også er blitt hardt straffet for handlinger de ikke har deltatt i. I sin utrettelige iver etter å se kriminelle dø, ser tydeligvis ikke myndighetene at de drar med seg uskyldige menneskeskjebner. Ektefeller, foreldre og barn.

Nok en gang har vi sett at mennesker må dø for at andre skal komme seg opp og frem i karrieren. Nok en gang har vi sett uskyldige familiemedlemmer bli rammet av sorgen over et mistet familiemedlem og blitt ofret på dumskapens alter. Offerets familie er kun blitt tilbudt enda en død. Nok en gang er protester fra hele verden blitt oversett av myndigheter som tar mål av seg til å bestemme hvem av oss skal tillates å leve og hvem som skal dø.

Kampen mot denne galskapen skal fortsette helt til dødsstraffen er blitt avskaffet.
Dessverre er ikke Alan J. Bannisters tilfelle engang spesielt. Faktum er at dette skjer hele tiden og at dødsdommer nå er så vanlig i USA at den vanlige amerikaner ikke engang følger med på hva som skjer innefor sitt eget rettsapparat. Vi må vise myndighetene at vi ER KLAR OVER HVA SOM SKJER!

Til tross for all pressedekning denne saken har fått og all motstanden som blitt vist fra hele verden ble han henrettet. Alan har vist oss at vi har en stor oppgave foran oss, og at vi aldri må unnlate å vise med all tydelghet at vi ikke støtter opp om et system som bruker overlagt drap som metode på vegne av Staten og dens borgere.

Jeg siterer en norsk "stemme" på Internett som kalte seg DET NORSKE FLAGGET. Hun kastet seg inn i en diskusjon vedrørende mordet på Alan: "MÅTTE SKAMMEN LYSE OVER MISSOURI I EVIGHET!"

Våre tanker går til Alans familie og hans enke Lindsay Bannister.
Alan vil aldri bli glemt!