Ved Ekebergsletten
De vever seg
inn i hverandre
gresset og
lyset bak
de sorte
løvmasser
slottet som
lyser for
Ekebergkongens
venner:
Ekorn og
pinnsvin og katter
og tre bjerker
som står
lik
trollkjerringer
i korte
stakker.
Ute på sletten
går usynlige
kuer og beiter
Augustmørket
er møtestedet
for trollenes
lengsel
og den
bergtagnes sorg
Gunvor Hofmo
Ekeberg og Brannfjell friområde er et sjeldent verdifullt naturområde med sin beliggenhet til Oslo sentrum med stor naturhistorisk betydning. Bydelsprogrammet for Ekeberg/Bekkelaget Arbeiderparti fremhever i tillegg at Ekeberg og Brannfjell friområde er et naturlig rekreasjonsområde for Oslos sentrale og østre bydeler. Ved siden av dette må friområdet sies å være et kulturlandskap med en unik kulturhistorisk betydning for hele Oslos befolkning.
Det er en viktig oppgave å påse at denne verdifulle kulturperle blir ivaretatt og oppgradert.
Simensbråten og Ekeberg Arbeidersamfunn har påtatt seg sin del av ansvaret for Ekeberg og Brannfjell friområde ved, i tråd med strategisk plan, å oppnevne en komite som skal ta for seg alle sider ved bruk og disponering av friarealene i bydelen, i samarbeid med Oslo Arbeiderparti.
Ekebergutvalget er etter vedtaket om å opprette en særskilt komite pålagt å foreta en grundig gjennomgang av områdets kulturhistoriske og rekreasjonsmessige status. Blant forholdene som skulle vurderes var Ballsletta som folkepark for bydelen og for hele Oslo, med godt utstyrt scene eller paviljong, utvidet bade- og svømmeanlegg for barnefamilier, oppgradering av Ekeberg Camping, samt kartlegging av mindre arealer som uten skade for bruken av friarealene kan benyttes til viktige formål for bydelen. Utvalget kan også se på styringen, administrering og tilsyn med området, og bydelens rolle i denne sammenheng. Utvalget valgte i tillegg å ta med følgende, at mandatet pålegger utvalget å vurdere den oppgave som ligger i
”…. å påse at denne verdifulle kulturperle blir ivaretatt og oppgradert.”
Komiteen, som tok navnet Ekebergutvalget fikk slik sammensetning:
Elen Roaldset, leder
Ronald Bye
Oscar Evje Olsen
Jan Oulie
Lisbeth Raiby
Milton Raiby, sekretær.
Det har i alt vært avholdt 8 møter i utvalget.
To av møtene har vært gjennomført som befaringer. Den 29. juli gikk utvalget over idrettsområdene i forbindelse med gjennomføringen av Norway Cup og skogsområdene på vestsiden av friområdet. 12. august var Brannfjellområdet gjenstand for befaring.
Utvalget har gått i gjennom en mengde offentlig og andre sakspapirer. Litteraturliste over utvalgt bakgrunsmateriale følger vedlagt.
Utvalget har vurdert behovet for dokumentasjon av det som påpekes i form av bilder fra befaringene og det som er påpekt for øvrig. Utvalget har likevel funnet at slik dokumentasjon er overflødig i forhold til hva som faktisk foreligger og hva som er allment kjent
Med utgangspunkt i mandatet beskjeftiget utvalget seg med friområder i bydelen med følgende grensedragning, kart vedlegges:
· Vårveien (Ryenkrysset)
· Europaveien
· Sandstuveien
· Erlandstuveien
· Jomfrustien
· Rett linje ned til Mosseveien
· Mosseveien
· Konows gate
· Enebakkveien
· Vårveien (Ryenkrysset)
Bydelens deler av friområdet Svartdalsparken med mer, faller dermed utenfor utvalgets område. Det er gjort fordi dette området ligger til flere bydeler og bør etter utvalgets mening behandles under ett.
For enkelhets skyld har utvalget konsentrert det praktiske arbeidet om Ekebergsletta med tilhørende naturarealer. Begrunnelsen ligger i dette områdets størrelse og dets sentrale betydning, men også det allmenne i forholdene på sletta og i det arbeidet som er gjort tidligere for dette arealet. De problemområdene, og de prinsipper for vedlikehold, bruk og skjøtsel, som er nevnt for det område utvalget har konsentrert seg om, er ment også å skulle gjelde de øvrige friområdene innenfor utvalget mandat, se over.
Det meste av Ekebergområdet tilhørte Ekeberg gård. Det ble overtatt av kommunen i 1933. Husmannsplassen Lille Ekeberg ble kjøpt av Thomas Joh. Heftye i 1837, overtatt av kommunen i 1917.
En del av den gamle eiendommene har nå småhusbebyggelse, Ekeberg Hageby, og boligblokker. I 1937 ble nær 2000 dekar lagt ut til skogspark og friarealer, idrettsbaner og lekeplasser.
Ekeberg Camping ble anlagt i 1964. Både for denne og for ridesenteret (Thorson) ble det inngått særskilte leieavtaler.
Ekeberghallen ble åpnet i 1973.
Ellers finnes Ekebergrestauranten (1929) og Ekeberg skole (1954).
Aktivitetene i området ble etter hvert så omfattende at nyanlegg, høy slitasje og gradvise forandringer i vegetasjonsbildet var i ferd med å endre Ekebergområdets landskapskarakter vesentlig.
Friluftsmyndighetene fant det i 1978 nødvendig å begynne arbeidet med en plan for å definere de ulike arealkategorienes opparbeidelsesmessige og skjøtselsmessige standard. Arbeidet med skjøtselsplanen for Ekebergområdet startet.
13. april 1983 vedtok Park-, idrett- og renholdsutvalget i sak 571 en plan for drift og vedlikehold i friområdet. Den skulle ligge til grunn for forvaltningen av området
Etter Bruks og skjøtselsplan for Ekeberg kan friområdene deles inn i følgende hovedtyper med hensyn til areal og skjøtsel:
· Skogsområder med begrenset skjøtsel, Brannfjell og skrenten mot byen og fjorden
· Granskog på vestsida av sletta fra Ekeberghallen og nordover
· Arealer med målrettet skjøtsel, utvikling av vegetasjonstyper, høyskog og skogsbryn
· Ekstensive grasarealer som slås en til to ganger i året
· Idrettsareal/øvingsfelt, vedlikeholdes jevnlig
· Parkarealer, umiddelbart rundt Hallen, dyresenteret, Ekebergrestauranten, Sjømannsskolen
Forvaltningen av området ble i formannskapets møte 27.7.1983 lagt til Administrasjonsutvalget for Ekeberg og Brannfjell friområde som en prøveordning fram til 1.1.1988. Etter prøveordningen er det så vidt vites ikke etablert noen fortsettelse av ordningen.
Park- og idrettsvesenet betjener/vedlikeholder bydelens friområder i dag via en driftsstasjon, Parkmelding del II fra desember 1993. Den inneholder visse prioriterte arbeidsområder, helhetlig parkplan, opparbeide turveier, arbeide for økt bruk av friområdene og rehabilitering av nedslitte anlegg.
Ekebergområdet
har elementer av botanisk og geologisk karakter som ønskes bevart.
Naturstrukturen domineres av store åpne gressflater, delvis omgitt og oppdelt av skogkledde partier og fjellrabber. Slettas høyde ligger jevnt over i 140 meters høyde over havet. Mot vest og nord stuper skogvokste skrenter ned mot fjorden og byen. I sørøst hever Brannfjell seg opp med en variert vegetasjon opp over platået. Brannfjell og skrenten mot byen og fjorden utgjør deler av den visuelt viktige skogkledde åsrammen for Oslo sentrum.
I de tidligere rapportene om Ekebergområdet er vegetasjonsforhold og arkeologi godt dokumentert mens de geologiske forhold knapt er nevnt. Utvalget har derfor viet disse forhold noe mer oppmerksomhet enn det som ellers ville vært naturlig.
Geologisk sett er det ingen hovedstad i verden, ingen by i Europa, som innen sine grenser og nærmeste omgivelser kan vise en så forståelig og variert geologi, og fra et så langt tidsrom, som Oslo. Ekebergområdet har en sentral plassering i dette bildet både ved sin oppbygning (grunnfjellet, foldninger, forkastninger) og ved geologiske og geomorfologiske strukturer/fenomener som så lett kan sees fra Ekeberg.
Ekebergområdet består av grunnfjellsbergarter opprinnelig dannet for om lag 2000 millioner år siden, og som de påfølgende 500-1000 millioner år ble gjennomgripende foldet og sterkt omdannet gjennom flere fjellkjededannelser (orogeneser). Ved slutten av prekambrium var grunnfjellet erodert ned til et flatt landskap. Selve slette-landskapet (“Sletta”) ble trolig dannet i denne tiden, altså før hele området ble dekket av hav og de mørke alunskifrene (kambrium), og kalk- og slamsedimentene (ordovisium og silur) som i dag danner berggrunnen i Oslo by og på øyene i Oslofjorden, ble avsatt på havbunnen. Sedimentene dannet et 1-2 km tykt dekke oppå grunnfjellet. Dette sedimentdekket har også ligget over grunnfjellet på Ekeberg og beskyttet dette. Gjennom sin geologiske historie er Ekebergområdet trolig blitt hevet og senket flere ganger og har så vel vært på flere kilometers dyp i jordskorpen, på dypt vann med havvann over, som på landoverflaten utsatt for vær og vind som i dag.
I permtiden var det stor vulkansk aktivitet i Osloområdet fulgt av store forkastninger og vertikale bevegelser av store blokker. Det er uvisst hvor lenge disse hevnings- og innsynkningsbevegelsene egentlig har pågått: hvor tidlig de egentlig begynte, når de eventuelt sluttet, og om det også i dag er visse bevegelser langs disse sonene.
Ekebergområdet som topografisk område er nettopp dannet ved disse forkastnings- og innsynkningsbevegelsene. Ekebergområdet er hevet i forhold til Oslo sentrum og øyene i Oslofjorden, som relativt sett har sunket inn. Forskyvningene (forkastningssonene) er markante, godt synlige i terrenget, og danner skråningen fra Ekebergplatået ned mot Mosseveien. En øst vest gående forkastningssone avgrenser Ekebergområdet mot nord og danner Ekebergskrenten ned mot Oslodalen. Disse forkastningssonene er trolig de mest markante i hele nord Europa. Innenfor Ekebergområdet har det også skjedd vertikale forskyvninger langs nordnordvest-sørsørøst-gående forkastningssoner. I forhold til Ekebergsletta har Sjømannsskole-kollen sunket ned, Brannfjellsområdet er hevet og området ved Ryen (Europaveien) sunket ned. På Brannfjell er det enkelte steder så flatt at det er mye som tyder på at også Brannfjell-området geomorfologisk sett var en del av “Sletta” før forkastningsaktiviteten (jordskjelvsaktiviteten) tok til.
Langs Brannfjellets vestside går det en permisk “rombeporfyrgang”. Denne ble dannet ved at smeltet magma trengte opp gjennom en sprekk i jordskorpen, fylte denne og størknet.
De siste restene av kambro-silursedimenter som dekket til Ekebergområdet, ble sannsynlig fjernet ved erosjon i forholdsvis ny geologisk tid. Kanskje vae det først under istidene, og det gamle prekambriske peneplanet (nedflatede område) som i dag danner Ekebergsletta, igjen kom fram i lyset.
På Ekeberg-Brannfjellområdet finnes spor etter istidene som rundsva, skuringsstriper og flyttblokker. En rullesteinsone langs Brannfjell viser at det her har vært vært en breelv. Ekebergsletta er dekket av marine leirer avsatt etter istiden den gang havet sto 150-200 m høyere enn i dag.
· Geologiske forekomster av spesiell interesse innenfor Ekebergområdet området er:
· Selve sletta og høydedragene som består i alt vesentlig av grunnfjell
· Forkastningsskrentene mot fjorden og mot Oslodalen
· Pegamatittganger i sterkt oppsprukken bergmasse av gneis og amfibolitt i svingen øverst i Valhallveien
· ”Ekeberggangen”, rombeporfyrgangen, som kan følges i grunnfjellet sørover fra Valhallveien og forbi Gjersjøen
· Sterkt oppsprukken gneis, i nærheten av hovedforkastningssonen med svart, knust skifer og permiske porfyrganger, som kan sees i vegskjæringer i Valhallveien Ekebergskråningen mot Konows gate (alunskifer med permiske ganger av eruptivbergarter)
· Flyttblokker av nordmarkitt, bl.a. ved Ekebergrestauranten, og en mannshøy av gabbro ved Ekeberg gård.
· Utsikten er fra flere steder av meget stor geologisk og geomorfologisk interesse, og godt egnet for ”innføringsforedrag” om Osloområdets geologi og geomorfologi.
Eik har trolig vært et dominerende treslag, derav navnet Ekeberg. Den dansk-norske marine må ta en del av ansvaret for at eikeskogen ble borte. De hadde verft på Hovedøya, som brukte eik som byggemateriale.
Ekebergskrenten har en rik flora med sterke innslag av tørkeresistente arter. Eller domineres arealet av furu, med mye løvskog, bjørk, osp, rogn selje pil og vier. I skrenten mot Oslodalen finner vi varmekjære løvtrær som ask, hassel, lønn og alm.
Brannfjell likner i flora på skrenten mot vest, men skiller seg ut med et stort innslag av einer. Foten av Brannfjell omkranses av et rikt løvskogsbelte.
I tillegg kan det flere steder være innslag av forvillede, eksotiske arter.
Dyrelivet er rikt og variert, i samsvar med den varierte floraen i området. Det finnes mer eller mindre permanente forekomster av rev, grevling og rådyr, samt at det fra tid til annen finnes elg som søker seg inn fra Østmarka. I tillegg finnes naturlige bestander av de fugler og pattedyr som kan forventes i tilsvarende biotoper på Østlandet.
Dessuten skulle det være interessant med en nærmere kartlegging av tjernet Svarta, der det i hvert fall skal ha vært en bestand av salamander.
I området finnes fortidsminner av forskjellig art i et antall av rundt 100 stykker, blant annet helleristninger, gravrøyser, steinsetninger, skålgroper i fjell, gamle åkrer m.m.
I tillegg finnes yngre kulturminner som er registrert på byantikvarens gule liste: Ekeberg gård, steinrøyser som markerer basislinjen for gradmåling fra 1864, fortøyningspunkt for luftskipet Norge, Hofmobauten, Ekeberghyttene, Søylehuset Petersborg, Sjømannsskolen, Smedstua, Kongeveien. Ved campingplassens sørgrense står en bauta, men dette er en markering av et trigonometrisk punkt.
På Brannfjell finnes rester av kanonstillinger og på sletta er det flere steder nedgravde rester av bunkers fra siste krig.
De eneste synlige restene av krigskirkegården som seinere ble flyttet, er den store steinmuren langs Jomfrubråtveien
Området har gode kommunikasjonsforhold, med flere kollektivforbindelser til sentrum. Det er lett tilgjengelig med bil og har nær 1000 permanente parkeringsplasser. En rekke stier og gangveier skjærer gjennom området og bidrar til god kontakt med områdene utenfor.
Ekebergområdet er et sentralt og mye brukt friområde for både uorganisert og organiserte virksomhet, sommer og vinter, med anlegg både for utendørs og innendørs aktiviteter. Ekeberg er svært mangfoldig og byr på en rekke anlegg og arealer for lek og rekreasjon. Som eksempel kan nevnes rideskole, campingplass, fotballbaner, bueskyttere, skiskole, hundedressur, lysløype, hoppbakke, og ikke minst innendørshallen for håndball, friidrett, badminton, samt mange andre typer arrangementer.
Utendørstilbudet er og skal i hovedsak være åpent for allmenn ferdsel og bruk.
I området finnes tre særpregede bygninger. Ekebergrestauranten, Søylehuset og Ekeberg Hovedgård, Stamhuset. Søylehuset og Stamhuset er i bruk for forskjellige formål, men både disse og Ekebergrestauranten er svært utsatt for bygningsmessig forfall. Dessuten bør Ekebergrestauranten snarest tas i bruk på en hensiktsmessig måte for å forhindre den fysisk ødeleggelsen av bygningen.
Arealkrevende funksjoner bør ha preg av midlertidige anlegg i forbindelse med arrangementer for ikke å begrense publikums frihet. Dersom installasjoner får for eksklusivt eller permanent preg kan de lett føre til restriksjoner for fri ferdsel. Inngjerdinger, forstøtningsmurer og tribuner vil være uønskede hindre i en slik målsetting.
De uorganiserte brukerne er hovedmålgruppe for utnyttelsen av friområdet.
Dersom organiserte grupper og aktiviteter legger for stort beslag på arealene vil det være i strid med dette, for eksempel om området får preg av arena for konkurranseidrett.
Aktiviteter i området skal være trygge og rolige. Det må derfor ikke forekomme motorisert ferdsel i området.
Området er mye brukt av hundeeiere. Det er de alminnelige båndtvangsbestemmelsene som gjelder i Ekebergområdet, med utvidet båndtvang i vårmånedene. Det er imidlertid svært mange som klager på at mange hundeeiere ikke klarer å holde den nødvendige og påbudte kontroll uten at hunden føres i bånd, og frittgående hunder oppleves ofte som en trussel og en plage. Frittgående hunder bør bare tillates innenfor avgrensede områder med formål dressur, og eventuelt områder som kan brukes som ”hundetoaletter”.
Naturpreget som gir området sin karakter krever vedlikehold for å sikre naturlig utvikling, uten at det skal tilstrebes en parkmessig behandling.
Befaringen har avdekket følgende misforhold i Ekeberg Brannfjell friområde:
· Gangveien over sletta vokser fra år til år som følge av kjøring, særlig under Norway Cup
· Vei over sletta fra parkeringsplassen nord på sletta, sørøstover nesten til skolen,
· Innkjøring fra krysset Ballplassveien Stamhusveien
· Parkering på grøntområdene bak husrekka mot Stamhusveien
· El-installasjoner/stikkontakter ved parkeringsplassen ved Ekebergveien
· Øvelsesbane/container for Autoteam no. 1 Trafikkskole, avd. Manglerud.
· Reklame langs Ekebergveien over sletta
· Campingplassen: vedlikeholdet av bygningene, gjerde og port mot Ekebergskogen og tvidelsen i forbindelse med Norway Cup
· Skogen, behovet for tynning og skjøtsel
· Forfallet og manglende bruk av Ekebergrestauranten
· Utskifting av installasjoner på Hunde-/Hestesletta, rideklubbens brakke
· Allmenne vedlikeholdsproblemer, for eksempel søppel
· Badedammen, stengt av helsemessige grunner og på grunn av råte i trekonstruksjonene
· Bruk av engangsgriller ødelegger gressbunnen
· Cricketbanen med banedekke, container og treningsinstallasjon, søppel og toalettproblemer
· Villniss ved barneparken/barnehagetomta og mellom den og bussholdeplassen.
· Grusbelegget i gangveien fra bussløyfa til øvre del av Brannfjellveien er delvis erodert vekk av kraftig nedbør og har dype overflomskader som skyldes manglende drenering. Anbefaling: drenering og asfaltering.
· Skilt for vandreløype til Østensjø og Oslo Hospital.
· Det er mye burot langs gangveien og enkelte steder litt mye kratt. Anbefaling: ”kutting” av krattvegetasjon.
· Veg inn i friområdet fra toppen av Brannfjellveien: vedlikehold savnes.
· På og ved toppen av Brannfjell: Over vannreservoaret ved den oppmurte ”utsiktsplatformen” Tagging skjemmer. Området kunne vært gjort litt penere. Utsiktstårnet savnes, tynning er nødvendig for å sikre god utsikt.
· Ved Svarta: Bord og krakker ved Svarta er i dårlig forfatning, vannkvaliteten i tjernet er På og ved toppen av Brannfjell: Over vannreservoaret ved den oppmurte ”utsiktsplatformen” Tagging skjemmer. Området kunne vært gjort litt penere. Utsiktstårnet savnes, tynning er nødvendig for å sikre god utsikt.
· På og ved toppen av Brannfjell: Over vannreservoaret ved den oppmurte ”utsiktsplatformen” Tagging skjemmer. Området kunne vært gjort litt penere. Utsiktstårnet savnes, tynning er nødvendig for å sikre god utsikt.
· På og ved toppen av Brannfjell: Over vannreservoaret ved den oppmurte ”utsiktsplatformen” Tagging skjemmer. Området kunne vært gjort litt penere. Utsiktstårnet savnes, tynning er nødvendig for å sikre god utsikt.
· ”Flaggstangfjellet”: Flaggstangfundament. Her er det behov for noe uttynning mot vest. Her kunne det vært satt opp en kulturtavle fundamentert på det lille høydedraget (som skyldes rombeporfyrgangen).
· Hoppbakken trenger vedlikehold. Det er viktig å stanse forråtnelse og soppangrep, eventuelt må den rives.
· Utvidet båndtvang bør innføres og håndheves hele året. Tydelig skilting om båndtvang ved ankomststeder.
· Nordover mot Ekeberg skole, på flankene av høydedraget: Osp og rogn begynner å ta overhånd. På mange av de tidligere så fine utsiktspunktene er det ikke lenger noe å se. Tynning trengs av osp og rogn, muligens også noe furu, mens einer må få stå i fred.
· Tidligere slåttemark i utkanten av sletta er nå nesten helt gjengrodd. Rester av steingjerde, tidligere værinnhegning, er fremdeles synlig i kanten av skog med plantede grantrær. Ile i nordre del av Vestenga er nå på det nærmeste helt uttørket.
· Usikkerhet om vedlikeholdet av lysløypa i dårlige vintre.
· Ridning bør flyttes til ridesti ved siden av gangveiene
· Forfall bør stanses i Søylehuset og Ekeberg Hovedgård, Stamhuset.
· Dreneringsproblemer langs/på gangveien øst for Ekebergveien
· Kongeveien trenger vedlikehold
En høring på medlemsmøte i Simensbråten og Ekeberg Arbeidersamfunn resulterte i følgende oppsummerte punkter
· Løshunder. Hunder løper løst omkring – ofte uten at eieren er synlig noe sted.
Dette skaper utrygghet.
Eierne respekterer ikke folks ønsker/anmodninger om å ta bikkja i bånd.
Folk tar halsbåndet av hundene sine og lar dem løpe fritt.
Mange hundeeiere kjører til Ekeberg fordi det er gratis å parkere her, mens det som oftest koster noe andre steder..
Mange er redde for å gå inn på friområdene pga. hundene
· Ran og utrygghet
Barneran – er nå også kjent fra vårt distrikt (Jomfrubråtveien ~ ved nr 60?)
· Avfall m.m.
Det er mer avfall enn tidligere
”Rusken”-aksjon etterlyses
· Ekskrementer
Toaletter mangler,
Trolig er det også mer bruk av busker og kratt til å gjøre sine ”nødvendige” ærend. (Bl.a. ved buskas bak ”Cricketbanen”
Hundeposer henger mange steder og det er relativt god dekning av søppelkasser. Til tross for dette er det mye hundeekskrementer
· Brannfjellområdet
Her er det beskjedent med søppel men det bør likevel settes opp søppelkasser (hundeekskrementer)
Utkikkstårnet og Brannfjellrestauranten (kfr. omtale i ”Abildsø og Simensbråtens historie” ønskes tilbake
Ved Svarta bør det ryddes 1 til 2 ganger årlig, benker må settes i stand, utløpet bør heves ca. ½ m
· Opplysende skilting savnes.
· Gjøre Ekeberg- og Brannfjellområdet mer attraktivt for familier
Båndtvangen må overholdes. Løsbikkjene som nå er over alt, må fjernes/være under kontroll – det må være et system for bøtelegging av hundeeiere/innbringelse av hundene, og for hunder uten navnebånd. Få politiet mer aktivt inn
· Toalettforholdene bør bedres
· Bydelsutvalget må på en eller annen måte komme inn for å dekke lokal interesser
Vedlikehold av allrede oppsatte og oppsetting av flere bronsetavler (historiske steder) og kulturtavler, ev. under oppsyn gjennom ”Frivillighetssentralen” eller andre lokale krefter
· Vurdere fastmonterte griller
Utvalget mener det er nødvendig at de overordnede prinsippene utvalget la til grunn for sitt arbeid gjennom Handlingsprogrammet, også må legges til grunn for bruk, utvikling og forvaltning av området.
1) Naturen og det kulturhistoriske er det overordnede
2) Tilrettelegging for naturopplevelser og rekreasjon
3) Sport og idrett med massearrangementer foran elite
4) Bygg og anlegg begrenses til vedlikehold av eksisterende installasjoner,
eventuelle nybygg bare som erstatning av eksisterende og bare med estetisk
formål og knyttet til de tre første punktene