ALT tjener til det gode!Jeg ligger i sykebilen. Det er ca 30 minutter siden jeg mistet høyre arm i en sjokkerende ulykke. Ute raser snøstormen som kastet meg overende så jeg fikk armen i snøfreseren. Jeg ser blålysene blinke utenfor vinduene, og hører av og til sirenene. Jeg snur hodet mot veggen - vil ikke at de skal se at jeg smiler. Er redd de vil kjøre meg til en psykiatrisk anstalt hvis de ser det. Jeg ber til Gud: "Jeg takker deg fordi jeg vet at du ikke ønsket at dette skulle skje. Og jeg takker deg for alt det gode jeg vet du vil gi meg gjennom dette!" En lang vei å gåDu må ikke tro at det kommer av seg selv. Men det som sitter dypest i hjertet holder når stormen raser. Mitt liv er en sammenhengende skole med eksamen på uanmeldte tidspunkt. Prøvene består i om jeg våger å gripe fatt i at også dette kan Gud vende til noe godt for meg. Og ikke bare tro det i teorien, men kjenne at jeg fylles med ro, fred, takknemlighet og forventning. Jeg stryker av og til i prøvene. Men jeg får si som Paulus: Filipperne 3.12: "Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. " Takk for kloakken!Jeg jobbet på et dykkerfartøy på britisk side av Nordsjøen. (i 1980, 6 år før jeg mistet armen). Jeg var nettopp ferdig med boka: "Guds makt ved lovsang" av Merlin Carothers. Den handler om dette: Uansett hvor håpløs eller tragisk situasjonen er: Begynn å takke Gud for det gode han vil gjøre gjennom den. Vitnesbyrdene i boka er mange og gripende. Jeg sovnet med en ny fred, en ny glede. Neste morgen våknet jeg av en fryktelig stank. I løpet av natta hadde det begynt å blåse, så båten rullet ganske kraftig. Samtidig hadde kloakksystemet stoppet opp, så nå sprutet det kloakk opp av vasken og toalettet. Jeg trakk gardinen foran køya til side. Jeg så joggeskoene mine komme surfende på en bølge av kloakk over dørken, og smalt i skottet med et "splash". Borte på benken så jeg kloakkstrålen fra vasken treffe rett oppi kofferten min, med alle klærne. Det gikk som et glimt gjennom hodet mitt, og jeg ba: "Takk kjære Gud for all dritten! Dette må det vel komme noe riktig godt ut av!" Så hoppet jeg ned og sprang ut og opp på neste dekk. Der møtte jeg opprørte mekanikere som bante og skjente på "den gamle rustholken". Heldigvis fant jeg noen klær jeg kunne ha på meg, og lånte et par sko. Jeg ble bedt om å komme opp til kapteinen: "Skriv opp ei liste over alt du hadde i den kofferten, og over alt som ble tilgriset. Skriv hva du tror det vil koste nytt!" sa han. "Men det er jo vaskeri ombord - jeg kan jo vaske klærne, hvis jeg bare får en ny koffert." sa jeg. "Du gjør hva du vil med de klærne - gi meg lista uansett!" sa han. Ferdig med det. Jeg vasket klærne, og kjøpte meg en ny koffert for 300 kroner da jeg kom på land. Så gikk jeg til rederiets kontor og fikk utlevert 350 pund. Det ble ca 3000,- kroner i netto fortjeneste på "dritten". Gå gjennom tåkaJeg husker et kapittel fra boka der Carothers fortalte om en drøm, eller et syn. Han så mennesker klatre opp en stige. Stigen gikk opp i ei sky. Men folk kom stadig ned igjen etter at de hadde kommer opp i skyen. Han måtte prøve selv. Først gikk det greit. Men oppe i skyen mistet han sikten, og enda verre: Han mistet følelsen av hva som var opp og ned. Han ble redd for å falle, og fikk lyst til å snu. Men så tenkte han: Hvis jeg fortsetter - hva kommer jeg til da: Og han brukte ren viljestyrke til å tvinge seg trinn for trinn videre. Plutselig var han gjennom. Det var strålende sol og vakkert der oppe. Slik er det også med det å takke Gud for motgang og annet vondt. Teorien høres grei ut. Men så kommer en tid da vi ikke ser noen mening, Alt virker bare kaotisk og meningsløst. Det er da vi står over for et valg: Våger vi å stole mer på Gud, enn på våre følelser? Denne tilstanden må vi kjempe med en stund før vi ser resultatet. Det er opp til oss. Det er eksamen i livets skole! Grip løftet!Hele tanken bygger på Rom.8.28: "Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje." Det står ikke at alt som skjer er godt. Merk deg det! Men Gud elsker å snu den ondes angrep på oss til seier, og et slag i ansiktet på han som trodde han skulle knekke oss! Joh.10.10: "Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod." Tenk bare på verdenshistoriens største seier! Jesus ble fanget, pisket - han var uskyldig. Han døde på korset, og disiplene var fortvilet. Alt var gått i grus! Men det som for dem så ut til å være et nederlag, var i virkeligheten den største seier - for det kom en oppstandelse! Det gjelder å gripe dette prinsippet! God psykologiEn psykolog vil si at det er "god mentalhygiene" å tenke positivt. Å vende blikket bort fra det negative, og konsentrere seg om mulighetene i stedet for å ergre seg over det umulige. Kroppen frigjør helbredende krefter ved å ha en positiv og glad sinnsstemning. Leger, naturmedisinere, homøopater, alle kan bekrefte det. Og tenk så mye bedre livet blir av å ha positive tanker som takknemlighet og forventning, i stedet for tungsinn, selvmedlidenhet, bitterhet, depresjon og ergrelse! Mer enn psykologiDet er vel og bra med den psykiske effekten. Bare den i seg selv er verd strevet! Men ved å la Gud slippe til skjer det noe overnaturlig. Ved å formidle en takknemlighet og tro på styrke og inngripen fra Ham, kan vi i tillegg utløse Guds kraft! Det er ikke naturlig å føle takknemlighet og forventning etter en tragedie. Det er over-naturlig. Av og til kan det være lett å se fordeler som kommer av problemer. Når nye veier anlegges, er det ikke uvanlig at hus må rives. Da får de erstatning, og kan kanskje bygge et finere hus enn det de hadde. Du trenger ikke noen overnaturlig tro for å se at slike ting kan vendes til det gode. Men det er når du absolutt ikke ser noe positivt at du virkelig trenger noe å tro på. Det er når du ikke øyner noe håp, at du virkelig trenger et håp som kan skape en forventning. Det er når du absolutt ikke kan fatte at det kan skje noe godt, at du virkelig trenger denne overnaturlige overbevisningen: Også dette vil Gud på en eller annen måte, en eller annen gang, vende til det gode for meg! Se på Job. Han led. Han mistet alt. Men etterpå fikk han dobbelt igjen for alt han mistet! Slik er Gud. Og jeg tror at tilliten til Ham, og troen på at Han vil og kan gjøre det, er nøkkelen til at det skjer. Det skjer noe med et farshjerte når barnet viser full tillit. Det utløser Guds overnaturlige kraft til å snu det negative til noe positivt! Om ikke annet så vil en positiv og optimistisk holdning i seg selv gjøre tilværelsen lettere, det er bevist at det styrker immunforsvaret mot sykdommer, og det er ikke til å nekte at positive mennesker har flere venner og lever et lykkeligere liv, enn de som alltid klager og synes synd på seg selv. Deprimerte mennesker er ikke deprimerte fordi de er ensomme. De er ensomme fordi de er deprimerte. Det er lov å sørge!Jeg snakker ikke om å takke for ulykker i seg selv. Det er lov å sørge og gråte når noe rammer oss. Men etter hvert må vi se lenger enn sorgen. Vi må fatte et håp om noe der framme. Vi må gripe tak i troen på at det vil komme noe godt ut av dette. Da får vi kraft til å jobbe oss ut av sorg og motløshet, selv om det kan ta litt tid. Sorg inneholder også ofte en fase av protest. Det er lov å spørre: "Hvorfor, Gud!" Det er lov å rase, rope, gråte, protestere. Det er en del av prosessen for å slippe taket. Det er en del av "skyen" vi må kjempe oss gjennom! Det er ingen motsetning mellom å sørge og å fatte et håp for framtida! Sorg er ikke det samme som depresjon. Depresjon er en langvarig tilstand av motløshet. Alle er vi litt "deppa" av og til. Det er naturlig, normalt og sunt. Det betyr at vi jobber oss ut av en situasjon. Sorgen over noe vi har mistet, eller noe som har rammet oss, er helt naturlig. Men når vi har jobbet oss gjennom den, må vi etter hvert begynne å feste blikket på framtida. Vi må begynne å tro på et godt liv der framme. Det er her tilliten til at Gud vender alt til det gode, kommer til nytte. Da kan du få en forventning allerede før du ser noe synlig resultat. Det er en overnaturlig vei. Det er Guds vei ut av sorgen. Også småtingDet kan høres ut som jeg mener at vi skal benytte dette bare ved store ulykker og dødsfall. Det skal vi også, men denne måten å tenke på kan vi også bruke i hverdagen. På de små irritasjonene. De små episodene hvor folk misforstår oss, kritiserer oss, utnytter oss, overser oss osv. Det er et ordtak som sier. "Motgang gjør sterk!" Tenk slik: Dette gir meg trening i å tåle motgang. Dette lærer meg noe som gjør meg litt klokere. Husk at den som irriterer deg har beseiret deg! Du tillot vedkommende å ta fra deg gleden! Det er du selv som avgjør om du vil bli sur og fornærmet, eller om du bare skal tilgi det, og ikke unne andre å ødelegge din glede! Når du blir fornærmet tillater du andre å stjele fra deg! Jo da, jeg vet du kan ha grunn til å reagere. Kanskje må du av og til konfrontere folk og si fra at du ikke aksepterer å bli behandlet slik. Kanskje er det også berettiget kritikk som du selv må ta tak i og gjøre noe med. Men se hva det gjør med deg! Resten av dagen ødelagt, og kanskje lengre tid også! Ikke tillat andre å stjele fra deg! Ta det tilbake! Tilgi dem for din egen skyld! Takk heller Gud for at han gjør deg sterk på grunn av slike mennesker! Stol på at Han vil ta seg av dem, så kan du få fred i sinnet. Be for dem! Velsign dem! Nå er vi inne på emnet om tilgivelse, og det finner du ved å klikke her. Hva ble så bra?Så spør du kanskje: "Hva godt kom det ut av å miste armen?" La meg først si: Det ble mye ekstra problemer også. Slik som dårlig økonomi, smerter med dårlig nattesøvn. Nedsatt yteevne, konsentrasjonsvansker osv. Men jeg har fått treffe mange mennesker som har lært meg å takle motgang. Jeg har også vært bedre i stand til å forstå og hjelpe andre som sliter på sin vei. Jeg har fått mye mer tid til å fordype meg i Bibelske emner, og f.eks skrive slike artikler som denne. Det å ha et handikapp er kontaktskapende. Det er lett å komme i snakk med folk, og man kommer lett inn på viktige tema som: Hva er viktig i livet? Hvordan kan man klare å møte slike utfordringer? Jeg er med i mannskoret "Husfedrene" på Melhus. Der har vi en sang jeg liker godt: " Jag behöver ei förstå, bara vid Hans sida gå. Først utgitt 7.07.04 |