Må vi gi tiende?

Ingen predikant vil ha stemplet på seg at han er "lovisk". Men når det gjelder tienden, er det plutselig som enkelte tror den er et unntak. Da forkynnes det straff for ulydighet og velsignelse for lydighet.

Jeg håper du har vært  "heldig" nok til å kunne gi tiende, slik at du har sluppet å føle all den fordømmelsen mange har følt ved ikke å kunne gi så mye som 10%, eller som ikke er enig i denne læren.

Personlig har vi opplevd mye fordømmelse fordi vi ikke gir akkurat 10%. Ikke fordømmelse fra Gud, for det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus. Men loviske forkynnere som forteller oss at vår økonomi er under forbannelse fordi vi ikke gir 10% - som om ikke byrden av stram økonomi var tung nok i seg selv. Var det noen som snakket om å legge stein til byrden?

Hadde vi trodd at loven fortsatt var gjeldende på dette punktet, hadde vi gitt uavhengig av om vi hadde plass i budsjettet. Men nå er vi løst fra loven som bandt oss i trelldom under fordømmelse. Vi mener at det ikke er rett å gi tiende av bankens og kreditorenes penger. Når vi skylder penger på lån, og av og til ubetalte regninger, er det ikke våre penger lenger. Vi har ingen rett til å gi bort penger som hører andre til!

Dessuten betaler vi mer enn 10% i skatt. Og hver gang vi kjøper en vare, går 25% til staten! Til og med av maten betaler vi mer enn 10% til staten når vi kjøper den. I dagens samfunn dekker skattepengene mange av de funksjonene som tienden skulle brukes til på gammeltestamentlig tid. 

Derfor har læren om tienden opptatt meg mye. Her kan du lese hva jeg har kommet fram til. For jeg har god samvittighet innfor Gud, selv om menneskers fordømmelser fortsatt sårer! Håper dette kan hjelpe deg!

Ikke i den Nye Pakt.

Ingen steder i det Nye Testamente sies det av vi må gi tiende. Men noen steder blir tolket dit hen. Jesu ord i Matt 23.23 brukes ofte: "Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men bryr dere ikke om det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes." Altså skulle ikke tienden forsømmes. 

Skal vi forstå dette verset rett, må vi se det i lys av kapitlets innledning: Matt 23.2-3a: "På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde." Jesus talte til jøder under loven, og sa at de skulle holde hele loven, slik de skriftlærde og fariseerne sa. Men den Gamle Pakt er nå opphevet, det har Paulus klart slått fast (Ef.2.15). Dette gjelder i alle fall oss ikke-jøder. Og Jesus sier klart at tienden er en del av, eller "i" loven: "det som veier mer i loven". 

Altså må de som benytter dette verset til å hevde at vi skal gi tiende, ta det ut av sin sammenheng (sagt til Jøder) og overse Jesu ord om at tienden er en del av loven. To feil begås - slik kan man ikke bruke Bibelen! Jeg kan ikke godta dette skriftstedet som et bevis på at vi må gi tiende! Tvert imot sier det at tienden er lovisk!

Et annet skriftavsnitt er Hebreerne 7. Men her står det heller ikke noe om at vi skal gi tiende! Her brukes tienden som et middel for å bevise at Jesus, på samme måte som Melkisedek, kunne være prest, selv om han ikke var Levitt. Enhver tolkning ut over dette er ren spekulasjon!

Andre steder står det ikke noe om tiende i det Nye Testamente. Så den som vil finne skriftlig "bevis" for at vi skal gi tiende i den Nye Pakt, kan gi opp - det finnes ikke!

Ikke-bevis

Hvis tienden gjelder i den Nye Pakt: hvorfor står det da ikke noe om den i det Nye Testamente? Når Jesus snakker om å gi i Luk.6.38, hvorfor snakker han da om å gi rikelig, hvis han mente 10 prosent? Sier han ikke nettopp i Matt.23.23 at det å gi nøyaktig ti prosent er lovisk flisespikkeri? Men hvis det var gaver han snakket om i Luk.6,  hvorfor nevnes ikke tienden i samme sammenheng?

Det samme gjelder det Paulus sier i sine brev om å gi. Hvorfor snakker han i 2.Kor.9.7 om å gi som man setter seg fore i hjertet, hvis han siktet til tienden?  Når han her snakker så varmt om å gi, hvorfor nevnes da ikke ordet tiende? Nei, Paulus snakker tvert imot om at de som har mye skal hjelpe de som har lite (2.Kor.8.14).

Abraham og tienden

Vi vet at Abraham var den første som ga tiende. Han er de troendes far, og levde før loven. La oss se på hvorfor, og i hvilke omstendigheter,  Abraham ga tiende!

Det hele startet med at Gud kalte ham og velsignet ham (1.Mos.12.1-3). Guds velsignelse kom før Abram hadde gjort en eneste gjerning for Gud. Han hadde ikke begynt å gi tiende, og han var enda ikke omskåret (Les Rom.4.1-5) Omskjærelsen kom først i kap.17 v.11.

Tienden kom i kapittel 14 v.20: "Lovet være Den Høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd!" Så gav Abram ham tiende av alt." Abram ga tiende til Melkisedek som takknemlighet for seier. 

Men Abram var på det tidspunkt allerede meget rik: 1.Mos.13.2: "Abram var meget rik på buskap og på sølv og gull." Så kan vi spørre: Hvordan var han blitt så rik? Det kunne i alle fall ikke være ved å gi tiende! Nei, svaret finner vi i kap. 12. 

Abram hadde kommet til løfteslandet (12.5), men flyktet til Egypt på grunn av hungersnød (12.19). Der løy han om Sarai, da Farao ville ta henne til hustru (12.15). Som takk for Sarai fikk Abram "både småfe og storfe og esler, treller og trellkvinner, eselhopper og kameler." (12.16). Da Farao oppdaget løgnen, ble Abram jaget tilbake til Kanaan. Og da tok han med seg alt det han hadde fått. Slik ble Abram rik! Slik kom Abram til Kanaan! (Se: Tvilte de troendes far?)

Abram ble ikke rik fordi han ga tiende, lot seg omskjære, eller var så lydig mot Gud. Tvert imot: Han hadde flyktet fra det landet Gud hadde gitt ham, løyet for Farao og sviktet sin kone. Men midt oppe i dette velsignet Gud ham, og sendte ham tilbake til løfteslandet. Dette er et gripende eksempel på Guds nåde! 

Man kan i alle fall ikke tolke ut fra dette at Abram "åpnet Guds velsignelse over sitt liv ved å gi tiende"! Slik tankegang har ingen forankring i Abrams måte å begynne å tiende på - den er kun lovisk!

Neste gang vi hører om tienden er fra Jakob i 1.Mos.28.22. Han var også rik på forhånd (1.Mos.27.37), og fikk løftet om Guds velsignelse før han begynte å gi tiende (1.Mos.28.14). Tienden var et takknemlighetsgjensvar på Guds velsignelse. Ikke omvendt! Og så nevnes ikke tienden igjen før i 3.Mos.27.30, som en lov!

Da loven ble skrevet ned, ble tienden omgjort til et bud (3.Mos.27.30). Og fordi tienden ble "oppfunnet" før budet ble nedskrevet, holder de fast på dette budet, selv om de andre budene legges bort. En takknemlighetsgjerning ble omgjort til en lovgjerning - og forkynnes fortsatt slik av enkelte!

Skaper fordømmelse

Jeg har hørt uttalelser som: "Ingen som ikke gir tiende kan bli brukt sterkt av Gud!" ,  "Tienden vil åpne himmelens sluser over ditt liv!" og "Gi deg rik!" Mener de at mine gjerninger er en forutsetning for at Gud kan bruke meg og velsigne meg? Hva med Abraham? Hva med Guds nåde?

Jeg hørte på Visjon Norge (våren 2004) noen som ba om forbønn for dårlig økonomi. Jan Hanevold la bønnelappen til side og sa noe sånt: "Dette trenger vi ikke å be om. Dette kan du gjøre noe med selv: GI!"

På spørsmål om man skal gi tiende av brutto eller netto, har svaret fra mange predikanter vært: "Det spørs om du vil ha brutto eller netto velsignelse!"

Jeg var personlig tilstede i Uppsala (tror det var i 1994) og hørte Rickard Roberts si: "Gud er som en brusautomat. Du putter penger inn, og brusen kommer ut. Slik er det også med Guds velsignelse når du gir tienden!" Han sa videre: "Mangel på velsignelse er det samme som forbannelse." Og så trakk han den konklusjonen, at de som har økonomiske problemer er under forbannelse fordi de ikke gir tiende.  Er det rart man følte seg fordømt?!

Jeg håper ikke han står for det samme i dag, men slik var det de forkynte det! Gud var en automat vi kunne "bruke" for å oppnå framgang og rikdom. Gud ble en tjener!

Menigheter som sterkt forkynner tienden oppnår et konkret resultat: De blir kvitt alle med svak økonomi - de som ikke har råd til å gi 10 prosent føler seg fordømt, og trekker seg bort. Det blir "de heldiges samfunn", bestående av mennesker med god råd. Og masse mennesker sitter hjemme og føler seg fordømt!

En mer følelsesmessig måte å fordømme på, har jeg også hørt: "Hvis du virkelig elsker Jesus, er det ikke noe problem å gi tiende!" Hva? Elsker jeg ikke Jesus? Hvem kan fradømme meg min kjærlighet til Jesus selv om jeg ikke evner å gi 10 prosent, eller er enig i denne læren?

Malakias 3

Den vanligste måten å fordømme på, er å bruke det Gamle Testamentes loviske tankegang: Gud velsigner den som er lydig, men forbanner den ulydige (5.Mos.28.1+15). I Mal.3. blir de som ikke gir tiende kalt "røvere". Det snakkes om å "stjele fra Gud!" osv. (eks. boka "Tyven" av Aril Edvardsen) Hvordan tør de plukke ut dette ene budet fra den Gamle Pakt og benytte dets fordømmende ord med slik tyngde, når Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse?! (Gal.3.13)

Videre hevder de at vi kan "prøve Gud" på dette. (Mal.3.19).  Men hva sier Jesus til Djevelen i Luk. 4.12 ?  "Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve." (sitat fra 5.Mos.6.16). Hvordan kan de hevde at et prinsipp fra det Gamle Testamente gjelder, når Jesus (og 5.Mos.6.16) klart har sagt at det er feil?!  (Se også 1.Kor.10.9) Men Djevelen brukte det slik! Og mange som forkynner tienden, bruker det slik.

Tienden til fyllefest!

Skulle vi for eksempel også følge oppskriften for bruk av tienden hvert tredje år i 5. Mos.14.26a: "Der kan du bruke dem til å kjøpe alt du har lyst på, storfe og småfe, vin og sterk drikk og alt det du ellers ønsker. " Skulle vi hvert 3. år sette tienden på konto og bruke den til en durabelig kjøpe- og fyllefest? En fest til flere titusener kroner skulle vel bli noe? Dette er vel også "Guds Ord"? - eller? (Les: Hva er Guds Ord?)

Hvorfor skulle de følge den Gamle Pakts rettledning for bruk av tienden på enkelte områder, og ikke på andre? Er det ikke klart hvordan de plukker ut det som passer og unnlater det som ikke passer?

Gaver og tiende

Jeg har hørt mange eksempler på hvordan mennesker som er blitt minnet av Gud om å gi penger i bestemte situasjoner er blitt velsignet av det. Slike velsignelser har vi også opplevd . Dette har med lydighet mot Den Hellige Ånd i hjertet å gjøre, og ikke mot ytre bud og regler. (Se: Hjertekristendom)

Men når de forteller om velsignelser av å gi gaver, for så å bruke det som argumenter for å gi tiende, da blander de kortene. Selvfølgelig kan det å gi ti prosent også være noe man kjenner i hjertet, og bli velsignet av å gjøre. Men hvorfor akkurat 10 prosent - er ikke det en gjenlevning fra den Gamle Pakt? Skulle ikke 5 prosent eller 20 prosent passe like bra for noen i deres økonomiske situasjon (2.Kor.9.7)?

Jeg tror det er på tide vi overlater til folk selv å høre i sitt hjerte hva de skal gi (2.Kor.9.7), og ikke benytte kamuflerte lover og bud for å tvinge penger ut av folk, og spille på folks skyldfølelse på denne måten!

Fast givertjeneste

Når dette er sagt, må jeg også si, at det jeg har skrevet ikke må brukes som argument for ikke å gi fast til den menigheten der du hører hjemme. Alle med en ordnet økonomi mener jeg burde gi fast til menigheten, og kanskje også til en organisasjon man vil støtte. Og det er mange som har råd til å gi så mye som 10 prosent. Det har også noe med å ta ansvar for Guds rikes arbeid, og kjenne velsignelsen det er å støtte en virksomhet som vinner og bevarer sjeler for himmelen.

Manipulering

Da er det er heller ikke til å komme fra, at det ofte er en sammenheng mellom den loviske forkynnelsen av  tienden, og at de som forkynner dette nettopp lever av medlemmenes tiende. De er redde for at økonomien skal bli dårlig, og at de ikke får den lønna si, eller ikke får råd til å reise så mye som de ønsker, eller invitere de store kjente predikantene de ønsker. En forkynnelse av tienden som skaper skyldfølelse, er rett og slett manipulering. Slik skyldfølelse må ikke forveksles med at den Hellige Ånd kan be oss om å gi 10%!

Velsignelsen ved å gi ligger i gleden over at sjeler vinnes og bevares for evigheten. Ikke som en amerikansk predikant sa: "Guds velsignelser av å gi tienden kan for eksempel være at du finner en parkeringsplass nær inngangen på kjøpesenteret." Så lavmål av egoisme kan folk få seg til å si!

Tilbake til oversikten

Først utgitt: 28.07.03
Sist endret: 2.12.08