Skapelsen

Skapelsen av mennesket er blitt utrolig skjevtolket i våre bibler. Grammatikalsk sett kan man kanskje ikke påstå at det er begått direkte feil, men valgene oversetterne har gjort tyder på at de er massivt påvirket av tradisjon og fordommer mot kvinnen. Her er en annen variant, som grammatikalsk sett også er helt korrekt. Hvert enkelt ord i den hebraiske grunnteksten er nøye studert!

Her noen ord jeg har valgt å gjengi på hebraisk, for å fjerne all tvil:

1. skapelsesberetning:

1.Mos.1.26: Elohim sa: La oss gjøre adam i vårt bilde etter vår liknelse, la dem råde over fisken i havet,  over fuglene i luften, og over feet og over hele jorden og over alt krypet som kryper på jorden.
v.27: Elohim skapte adam i sitt bilde, i Elohim sitt bilde ble hankjønn og hunkjønn skapt.

2. skapelsesberetning:

1.Mos.2.7: Jehova Elohim formet adam av støv, av jord (adamah), og blåste livets pust inn i neseborene og adam ble en levende sjel.
v.8: Jehova Elohin plantet en hage øst i Eden, og der ble adam som var formet satt.

v.15: Jehova Elohim tok adam og satte i Edens hage for å arbeide med den og passe på den.
v.16: Jehova Elohim kommanderte adam og sa: Av hvert tre i hagen kan du ete fritt,
v.17: Men fra treet med kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete fra, for den dagen du eter av det skal du visselig dø.
v.18: Jehova Elohim sa: det er ikke godt for adam å være alene, jeg vil lage en likeverdig ezer.
v.19: Fra jorden (adamah) formet Jehova Elohim hver skapning på marken, hver fugl i luften, og brakte dem til adam for å se hvilket navn adam ville gi dem, og hva enn adam kalte hver eneste skapning, slik ble navnet.
v.20: adam ga navn til feet, til fuglene i luften, og til alle dyr på marken, men for adam fantes ingen ezer.
v.21: Jehova Elohim fikk en dyp søvn til å falle over adam, i søvnen ble en side skilt fra og lukket igjen med kjøtt.
v.22: Av lemmene Jehova Elohim hadde skilt bort fra adam, ble det gjenbygd en ishshah og brakt til Adam.
v.23: Adam sa: dette er lemmer av mine lemmer og kjøtt av mitt kjøtt, hun skal kalles ishshah, for hun er tatt bort fra ish.
v.24: Derfor skal ish forlate sin far og sin mor og holde seg til sin ishshah, og de skal være ett kjøtt.
v.25: Begge var nakne, Adam og ishshah, men skjemtes ikke.

PS!
Dette er ikke godt norsk, men det er meget nær grunnteksten. Merk at alle hentydninger til kjønn mangler, både for adam og Elohim. Merk også at Elohim bruker flertall (oss) om seg selv, slik vi av og til bruker om høye personer: "Deres majestet" - hvor "deres" er flertall.

Den første skapelsen - likestilling

Bibelen har to skapelsesberetninger om mennesket. I første Mosebok 1.26-27 skaper Gud (Elohim) menneskene i sitt bilde. Til mann og kvinne ble de skapt, og fikk oppdraget med å råde over det andre som var skapt. Her er det ingen forskjell mellom mann og kvinne, og det er overmåte godt. De skapes samtidig, likeverdig, og med samme oppdrag. Det står ingen ting om at mannen skulle råde over kvinnen - sammen skulle de råde, adam-kvinnen og adam-mannen.

Her i 1.Mos.1.26 og 27 brukes ordet "adam" for "mennesker".  Altså var kvinnen også  "et adam", "et menneske". På gresk er "adam" oversatt med "antrophos", som betyr "menneske", og er bl.a. opphav til "antroposofien" - "visdommen om mennesket". Den greske ordboken sier at det er et kjønnsløst ord som brukes om begge kjønn. Ha dette i minne når du leser videre!

Den andre skapelsen - feiltolket!

Det Norske Bibelselskap (1978) bruker til å begynne med ordet "mannen" om ordet "adam" i 1.Mos.2.7- Norsk Bibel (1988) bruker ordet "menneske", men de sier "ham" i v.15. DNB sier i fotnotene at ordet "adam" ligner på ordet "jord" på hebraisk. Det står altså at Gud tok "adamah" (jord) og skapte "adam" (jordmenneske). Dette er ikke et hankjønnsord - det er "(et) menneske".

Ordet "adam" brukes ellers i Bibelen om mennesker generelt, enten det er mann eller kvinne, som i Sal.68.19: "... du tok gaver blant menneskene .." og Job.21.33: ".. Alle mennesker følger etter ... (under torven)" - både menn og kvinner.

Bibeloversetterne har valgt tilfeldig om de oversetter "adam" med "mannen", "mennesket" eller "Adam" i 1.Mos.2. Alle disse variantene kommer fra det ene kjønnsløse ordet "adam". Det finnes ikke noe hold for at "Adam" var hannkjønn før Eva ble skapt! 

I beretningen om hvordan Eva ble til, er det enda mer forvridd oversetting. Først sies det at Gud tok et "ribben" fra adam. Dette er det eneste stedet i Bibelen dette ordet oversettes som "ribben". Den vanligste oversettingen er "side" (2.Mos.25.14: ringene på begge sider, 2.Mos.27.7: på begge sider av alteret). Det kan også bety "sidekammer" eller "dørblad". Det kan altså bety at den ene siden - ikke et ribben - av adam ble til kvinne .

Foran ordet "side" står ordet "en". Gud tok "en side" av adam. Av denne "siden" står det at han "bygde" kvinnen. Ordet "bygde" kan også bety "gjenbygge, bevirke fortsettelse av,  etablere".  Av denne siden/halvdelen bevirket Gud at det fortsatte en kvinne. Den gjenværende siden ble da en mann, en "ish", som er et hankjønnsord. Dette hankjønnsordet brukes første gang her i 1.Mos.2.23, og oversettes ellers oftest som "ektemann".

V.23 er et sentralt vers, der sier adam : "Dette er ben av mine ben..." der ordet "ben" også kan bety "essens, substans, lemmer, samme". Den vanligste bruken av ordet ellers i Bibelen er "samme", som "samme dag". Adam sier altså at hun ikke bare er et produkt av et ribben, men av "samme substans/lemmer" som ham. Videre sier han: "kjøtt av mitt kjøtt".  Dette betyr "det som er levende". Det måtte være noe mer enn et ribben - hun ble til ved at den ene siden/halvdelen, kjøtt, ben, substans, ble til kvinne. Det kjønnsløse mennesket ble delt i to like deler som var "det samme". 

Noen mener også at adam var "androgyn", dvs.  "tvekjønnet". Når Gud delte det i to, ble den kvinnelige del skilt fra den mannlige, og de to delene fortsatte som to selvstendige individer mer ulikt kjønn.

Til slutt i vers 23 sier oversetterne: "Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt." Ordet som brukes på hebraisk for "tatt fra" kan også bety: "bli tatt bort fra, fjernet fra". Dessuten brukes ikke ordet "adam" for "mann" her, her brukes "ish". Betydningen blir da: "Hun skal kalles ishshah, for hun er tatt bort fra/fjernet fra ish". Altså ble det kvinnelige fjernet fra det mannlige, de to delene ble atskilt fra hverandre. 

Navnet Adam

Det eneste jeg skal innrømme at man står igjen med av det som kan synes som en mannlig "dominans", er at den mannlige delen, etter at det kjønnsløse jordmennesket ble delt i to like deler, fortsatte å beholde navnet "Adam". Først da ble Adam en mann, en "ish"! Han blir fortsatt kalt "menneske", han fikk ikke noe egennavn. Senere er et Adam som kaller sin kvinne Eva, som betyr "liv".

Det diskuteres også om Adam var den eneste av de to delene som beholdt minnet om Guds befaling om ikke å ete av treet. Det begrunnes med at Eva feilsiterte forbudet Gud hadde gitt: "Av hvert tre i hagen kan du ete fritt, men fra treet med kunnskap om godt og ondt skal du ikke fra" (2.16-17) Når Eva siterer dette i 3.3, legger hun til: "- og ikke røre den". Hadde Adam sviktet i å gjengi Guds befaling, eller hadde ishshah-delen av adam fulgt dårligere med - hadde hun glemt? Hvem vet om Adam hadde husket riktig hvis han ble fristet? Ble hun forvirret av slangen? Det blir bare spekulasjoner.

Er mannen bedre skikket?

Så kan vi spørre: hvor var Adam da Eva ble fristet? Begge var litt sløve, begge var skyld i fallet, ikke bare kvinnen! Ja, hvis mannen skal påberope seg å være overhode, må han ta hele skylda, fordi han ikke passet på Eva!

Hvis man vil følge denne tankegangen på menns vegne, blir det ganske pinlig: For hvis Adam hadde sviktet som formidler av Guds vilje til Eva, eller ikke passet på Eva da hun ble fristet, hvordan kan menn da hevde at de er mer skikket til å motta og videreføre Guds befalinger og være hode enn det kvinner er?

Nei, forbannelsen som fulgte i kjølevannet av at mannen begynte å råde over kvinnen, har hatt ufattelig tragiske følger opp gjennom historien. En forbannelse som Jesus opphevet på Golgata! La oss gjøre det vi kan for ikke å videreføre denne forbannelsen! La oss innse at menn og kvinner er likeverdige, selv om vi av natur er skapt slik at vi kanskje egner oss til ulike oppgaver. La evnen avgjøre, ikke kjønn!

Tilbake til oversikten

Først utgitt i denne form: 3.11.04 (argumentene ble først utgitt feb. 2003)

Sist endret: 24.05.06