Gjelder loven fortsatt?Langs en vei er det to grøfter. Det er like ille og kjøre seg fast i den ene som den andre. Det gjelder å holde seg på veien. Forholdet til leveregler kan på samme måte havne i to grøfter. Den ene er at man gjør som man vil, uten å ta ansvar. Den andre er å trelle under bud og regler. Sannheten ligger i nyanser mellom disse to ytterpunktene, og det er et liv i kjærlighet! Fra lov til evangelium:Før syndefallet hadde menneskene bare to bud: Forvalte jorden, og leve i ektepar. Etter syndefallet var det ingen flere lover, men mye vondskap og synd likevel. De trengte ingen lover for å forstå at disse handlingene var vonde og syndige. I denne tiden var det Abraham levde, og Bibelen kaller Abraham de troendes far.
Allerede her ser vi at vi ikke regnes blant dem som har loven, fordi vi har samme tro som Abraham. Abraham ble regnet som rettferdig fordi han trodde Gud, ikke fordi han holdt noen lov. Da Gud ga loven på Sinai, var det for å hindre synd og forråtnelse. Men ingen ble frelst ved å holde den. Da Jesus kom, ville han føre menneskene tilbake til Abrahams kår, der tro er grunnlaget for frelse, og kjærlighet og nåde skulle være våre retningslinjer for livet. Han tok straffen for vår synd, ved at vi tar imot Ham i tro. En indre trang til å leve i kjærlighet til Gud og medmennesker skulle igjen være vår drivkraft - ikke frykt for straff eller ønske om belønning. Motivasjon ved straff og belønning kalles "lovens ånd". Og selv om noen henter sine "lover" fra det Nye Testamente: "Du skal - du skal ikke", så er det fortsatt lovens ånd, og like langt fra Guds vilje som er et liv i Ånden.
Likevel finnes det trossamfunn som har gjort sabbat til en stor sak i sin tro!
Paulus kjempet en desperat kamp for å forklare Kolossenserne og Galaterne at de ikke skulle leve etter bud og regler. Han snakker om at de var forhekset! Slik forhekselse eksisterer fortsatt i folk som hevder at vi fortsatt er underlagt loven eller lovens måte å tenke på. Vi er løst fra loven:De fleste er enige i at vi er løst fra loven i den forstand at den ikke er et krav for å bli frelst. Men noen hevder at den fortsatt gjelder som Guds krav for våre liv. Les følgende bibelvers:
Paulus sier at bokstaven (loven) slår i hjel og holder oss innestengt. Han sier at loven som var hugget i stein var dødens tjeneste. Vi vet at det var bare de ti bud som var hugget i stein. Paulus kaller altså de ti bud "dødens tjeneste". Og de som vil leve etter loven er falt ut av nåden. Det er frafall å leve etter loven!
Abraham opplevde samme kår som etter Jesus ved at han levde uten loven. Men han hadde ingen som kunne sone sine synder. Dette skjønte Abraham ville komme, da han slapp å ofre sin sønn Isak. Er det rart at han ble glad da han fikk beholde sin sønn fordi Gud sendte en sau som tok sønnens sted! (1.Mos.22.13) Slik er også Jesus blitt et offerlam i vårt sted! Åndelig hor!Paulus forklarer i Rom. 7.2-4: "En gift kvinne er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen så lenge mannen lever. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen. Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som har stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud. Den som fortsatt bruker loven, etter å ha tatt imot Jesus, driver åndelig hor! Loven er død, vi er løst fra loven og vi lever for Jesus! Å benytte bud og regler fra den Gamle pakt er derfor utroskap, ekteskapsbrudd, hor, mot Jesus, vår "nye ektemann". En ny tidPaulus forteller oss at det finnes en måte å tjene Gud på som er mye bedre enn drivkraften i det å søke belønning for lydighet, eller å unngå straff. Det er det nye livet i Ånden. Det motiveres ikke av ønsket om belønning eller frykten for straff. Det har en indre drivkraft av kjærlighet som gir - uten tanker om belønning, og som avstår fra det onde for vår egen samvittighets skyld - ikke på grunn av frykten for straff. Ofte kan Satan etterligne sannheten. Disse etterligningene kan gi oss åpenbaring om Guds plan! En slik etterligning er New Age. "New Age" betyr "Ny Tid". De definerer det som overgangen fra en tid der menneskenes handlinger ble styrt av ytre bud og regler, til en tid da vi styres av en indre ledelse. Sannheten om dette er at Gud fra pinsedag ga oss den Hellige Ånd i våre hjerter:
Det er denne måten å tenke på som er sakens kjerne. Drives vi av ytre bud, eller av en indre drivkraft? Hvis den indre drivkraften ikke er på plass - hva gjør vi da?
Noen vil si som Ole Brum: "Ja takk, begge deler!" Og kanskje er det slik at så lenge den indre drivkraften ikke er på plass, så trenger vi noen ytre retningslinjer. Men det må ikke bli den permanente løsningen! Det må kun bli en midlertidig løsning, og så må hovedoppgaven være å få på plass den indre drivkraften, slik at de ytre budene blir overflødige! Fokus må ikke være å forkynne hva som er synd og hva Gud krever av oss. Fokus må være på at Gud elsker oss, og at vi skal leve ut denne kjærligheten i våre liv.
Loven klarte ikke å endre menneskenes hjerter. Den bare begrenset skadevirkningene. En fatal tankegang! Hør hva Moses selv sier om loven:
Til og med Moses visste at lovens sanne hensikt var at menneskenes gjerninger skulle motiveres av en indre drivkraft. Til og med Moses visste at Guds vilje var at menneskene skulle leve etter hjertet! Paulus siterer dette i Rom. 10.6-. Til og med Moses - lovgiveren - hadde en profetisk innsikt i den Nye Pakt! LøsningenSå hva må til for at menneskene skal få på plass denne indre drivkraften som gjør loven overflødig? Jeg tror i alle fall ikke det er å forkynne mer lov. Nei, det er å få en kjærlighetsrelasjon til Jesus. Å sørge for at vi skjønner hvor stor en gave vi har fått ved at Han døde for oss da han tok på seg den straff vi fortjente på grunnlag av lovens krav. Og ikke bare lovens krav, men også for våre kalde og ukjærlige hjerter! Det er først når denne takknemligheten blir stor for oss, at den indre drivkraften blir aktiv. Lovens umulige krav kan hjelpe oss å se storheten i dette, men loven må aldri bli løsningen - for den kan ikke forandre hjertene, det kan bare kjærligheten som ligger i Guds nåde! Jesu advarsler
Den nye vinen er det nye livet. De gamle skinnsekkene var loven, som var så stram og lite fleksibel, at det nye livet ville sprenge dem, og føre til død - det nye livet ville renne ut. Loviskhet ødelegger åndens gjerning! De nye skinnsekkene derimot, er kjærlighetens ånd, den nye drivkraft - den er fleksibel og føyelig, slik at det nye livet kan være dynamisk. Men det "holder vann"! Jesu uttalelse om surdeigen (Mark.8.15) er en ekstra advarsel om at bare litt loviskhet vil ødelegge hele livet, for begynner man først å ty til lover og bud, så vil det bare "balle på seg". (Gal.5.9) Læren om tienden er etter min mening en slik surdeig. I Matt.9.16 snakker Jesus om å sette ei ny bot på et gammelt klesplagg. Det går ikke an å tro at nåden bare kan "bøte på" det som var galt med lovens vei. Hele det "gamle klesplagget" må byttes ut med et nytt! Og det nye klesplagget er ikke bud og regler - det er kjærlighet og nåde! Gamle feiloppfatninger
Jesu fortellinger om den trange dør og den smale vei
har til alle tider
vært tolket som frelsens vei: Se en gang til på verset: "Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det". Er det frelsen av nåde som er så vanskelig at de mange ikke skal klare det? Nei, dette er en beskrivelse av lovens vei. Mange skal prøve seg på den, men finne at himmelens dør står stengt for dem.
Dette er en profeti om Jesus. Jesus er den nye veien som er så enkel at ikke en gang dåren skal fare vill. En kongsvei kan vel ikke være smal og uframkommelig?
Til og med røveren på korset fant den veien. Det var lite gjerninger han kunne prestere, der han hang spikret fast til han døde! Det var ikke vanskelig - han ba bare om et ord! Nåde i grøftaNådeforkynnelsens problem, kan være at noen ikke vil erkjenne sine feil eller gjøre opp for seg. De går kanskje til Gud og ber om tilgivelse for ting de burde gå til de menneskene det gjelder å gjøre opp. Eller de tror at de er så tilgitt at de ikke trenger å bekjenne sine feil overfor verken Gud eller mennesker. De unndrar seg ansvar, og tror at de kan gjøre hva de vil og bare få tilgivelse. Les mine betraktninger rundt dette i "Ansvarsfraskrivelse" PS! Jeg abonnerer på talene til Åge Åleskjær. Han forkynner klart og tydelig at vi må leve i renhet og ta oppgjør med synd i våre liv. Så hvis noen hevder at "nådeforkynnelsen" lærer at vi bare kan synde uten å ta oppgjør, så kan det i alle fall ikke være Åge de har det fra! Jeg forstår ikke all teologi som Åge hevder, men når det gjelder å ta oppgjør med synd, er han meget tydelig! Min konklusjon:Jeg mener at det dessverre kan vær nødvendig å formane kristne med retningslinjer så lenge de ikke klarer å se sitt eget beste eller leve i kjærlighet etter hjertet. Men dette må betraktes som et nødvendig onde - et midlertidig stadium på vei mot et liv i frihet etter hjertets ledelse. Se også Hjertekristendom Først utgitt 19.03.07 Sist redigert 16.10.09 |