Hva er kristendom?

Du spør kanskje: 
"Hvordan kan du påstå at kristendommen er den eneste rette religion?"

Mitt svar er: 
"Fordi jeg mener at den er den eneste rettferdige løsningen, og fordi kristendom betyr ubetinget kjærlighet, mens andre religioner stiller krav og betingelser for å bli godtatt og elsket av Gud."

Noen tror at alle religioner handler om et sett leveregler som må følges for å oppnå frelse, salighet, evig liv, tilbakevending til verdensaltet, el. l. Men kristendom er radikalt annerledes! Les videre!

Religion er for "flinke gutter"

Alle religioner, unntatt kristendommen, har én grunntanke: Mennesket må leve etter visse bud og regler for å "lykkes". 

Dessverre tror enkelte at kristendom også handler om dette. Det røper seg f.eks. i historier om St. Peter som står ved himmelporten og skal vurdere om folk er bra nok til å slippe inn. Fullstendig misforstått!

Det som forvirrer mange, er at kristendommen har mye til felles med andre religioner når det gjelder etikk, moral og livssyn. Hvorfor skulle kristendom være så mye bedre enn andre religioner på dette området? Det kan godt være at moral og etikk er bra i andre livsfilosofier også, men det er ikke poenget!

Kristendom er totalt annerledes!

I kristendommen er dette snudd på hodet! I troen på Jesus er vi erklært som 100% rettferdige for Gud. Dette er en gave (nåde/gratis) vi får på grunn av det Jesus gjorde på Golgata, og som vekker en takknemlighet som fører til at vi ønsker å gjøre godt mot andre. Vår utvikling er ikke styrt av frykt for straff, forventning om lønn eller at vi blir bra nok, men av en takknemlighet fordi Gud elsker oss akkurat slik vi er! Og da ønsker vi ikke å gjøre noe vondt mot oss selv eller andre.

Tenk å få slippe å leve opp til krav og bud for å bli elsket og akseptert! Tenk å få være elsket og trygg, selv om man ikke klarer å være så "flink"! Tenk å få slippe å streve, kave og mislykkes, og bli redd for straff eller å bli avvist av Gud! Tenk at han elsker oss selv om vi snubler og mislykkes på vår vei gjennom livet! Befriende!

Det kan høres ut som en selvmotsigelse, men det er en annen side ved samme sak:
I kristendommen er utgangspunktet at ingen er bra nok for Gud. 
Alle stiller like håpløst (eller med like mye håp!) inn for Gud slik vi er i oss selv. 

Paulus beskriver det slik: "Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror. Her er det ingen forskjell,  for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet.  Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus." (Rom. 3.22-24)

Jesus sa:  "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet." (Joh. 5.24) 

Alle har syndet (gjort/sagt/tenkt noe feil) og er skyldige for Gud. Vi blir misunnelige, sinte, mistenksomme, osv. Alle skjønner vel at slike egenskaper ikke passer i en perfekt himmel! Men den som tror på Jesus kommer ikke til Guds dom! Han går fri! Han blir ikke dømt for sine synder, for Jesus tok straffen for oss (Joh.3.16)! Ingen annen religion har en slik mulighet til frifinnelse og frelse! Kristendom er helt annerledes!

Du som ikke tror på Jesus, må svare for ditt liv framfor Guds domstol. Er du så sikker på at det går bra?!!! 
Tror du Gud veier de gode og onde gjerningene, og avgjør din sak avhengig av hvilken vei vekta vipper? 
Nei, der tar du feil! Dommen er å sammenligne med et klesplagg som må være helt rent og uten flekker. Det hjelper ikke om det meste av plagget er hvitt! En eneste liten flekk er nok til at du blir dømt som "uren"!!!
Slik beskrives de som kommer til himmelen: "Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod." (Åp.7.14)

Vanskelig å godta!

For mange er dette vanskelig å godta. "Men vi må da gjøre noe selv! Det blir for enkelt!" sier de. Ja, når det gjelder vårt forhold til andre mennesker, er jeg helt enig. Det ansvaret må vi ta selv, og gjøre opp for oss så godt vi kan (Les Ansvarsfraskrivelse). Men her er det snakk om forholdet til Gud! I himmelen må det ikke finnes spor av ondskap. Hvilket menneske kan med hånden på hjerte si:  "Hvis jeg kommer til himmelen slik jeg er, vil jeg aldri gjøre noen feil!"

I vårt forhold til Gud og himmelen må det mer til. Vi må ganske enkelt innse at vi ikke holder mål. Og det virker ydmykende for mange: " For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft." (1.Kor. 1.18) 

Nei, vi trenger "den himmelske vaskemaskin" for å ta bort alt det ufullkomne som finnes i oss - mye eller lite - slik at bare det som er rent og bra i oss kommer til himmelen når vi dør. Denne "vaskeprosessen" er troen på Jesus! Ingen kan klare å rense seg selv!

Så hvis du er av dem som ikke klarer å godta at det er nok bare å tro på Jesus, så står det om deg i Bibelen! Du er blant dem som synes ordet om korset er dårskap! Det er fordi du er for stolt til å innse at du ikke er "bra nok", og at du heller aldri kommer til å bli det ved egen hjelp!

God psykoterapi!

Hvis du derimot er av dem som har innsett at du ikke klarer å bli fullkommen, så er dette gledelige nyheter! Det er "evangeliet" (som betyr: "gledelige nyheter")! Det å kunne legge av seg alt strev for å "bli bedre" og all den pliktfølelse, prestasjonsangst, skyldfølelse og nederlagsfølelse som følge av dette, blir for mange som å få legge av seg en byrde. Det føles som en utrolig deilig lettelse! Tenk å slippe alt dette strevet! Være godtatt og elsket slik man ER! Det er herlig!

Evangeliet er god psykoterapi! Vi skal få sette ord på, og erkjenne, alt det vi sliter med. En slik erkjennelse medfører ikke kritikk, fordømmelse eller krav som vi ikke makter å leve opp til.  "Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett." (1.Joh.1.9) Ordet "urett" kan også bety "svakheter, ufullkommenheter". Når vi erkjenner dem, gjør HAN noe med det!

Vi vet at mange sykdommer i dag skyldes psykiske spenninger. Det er skam, skyldfølelse, bitterhet, frykt osv. Kristendommen har et svar på alle disse lidelsene, fordi vi kan kjenne oss akseptert og elsket, tilgitt for all skyld og skam, og vi får også hjelp til å overlate vår bitterhet og anklage mot andre til ham som er rettferdig, slik at vi renser vårt sinn for bitre tanker som skader oss selv. (Les Tilgivelse)

Ydmykhetens vei

Bibelen sier: "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde."  (Jak.4.6) Stolthet er å tro at man er bra nok for Gud i seg selv. De som tror de er bra nok i seg selv er Guds fiender, og vil bli kastet ut av himmelen (Matt.22.11-13)! Men de som erkjenner sin ufullkommenhet, får nåde! Ordet "nåde" betyr "ufortjent gunst - gratis". Det betyr at Gud elsker slike, selv om de ikke fortjener det!

De som tror at de kan bli bra nok for Gud, er hans fiender!
Men han elsker dem som erkjenner at de trenger å bli renset! 

"Dette var da et fatalt og negativt menneskesyn!" sier du kanskje. Nei da, det er bare dem som er stolte og tror de er perfekte, som synes det! Gud elsker menneskene og setter dem meget høyt (Sal.8.6-7)! Jesus har ikke noe fordømmende eller nedverdigende syn på mennesker, selv om han vet at de ikke er fullkomne. Han elsket oss ufullkomne mennesker så høyt at han ga sitt liv for oss! (Rom.5.8)

Rettferdighet!

Ser du at denne løsningen stiller alle likt? Gategutten, den prostituerte, geniet og prestesønnen, stiller alle på samme vilkår fram for Gud! Ingen er "bra nok"! Men hvis de erkjenner det, er de elsket, av bare nåde! Framfor Gud er vi alle like!

Dette er den eneste rettferdige løsningen, fordi vi mennesker har ulike forutsetninger. Det blir ikke rettferdig å kreve det samme av gategutten i Manilla, som av prestesønnen fra Moss! DET ville vært urettferdig det! Religion er urettferdig - kristendom er rettferdig!

Jeg utfordrer deg!
Bevis at en religion er mer rettferdig enn kristendom!
Eller bevis at kristendom er urettferdig!

Jo da, jeg hører argumentene: "Det er ikke rettferdig at drapsmenn og overgripere får tilgivelse bare ved å tro på Jesus, mens en som har levd et pent og pyntelig liv blir forkastet." Men det er fordi du bruker vektprinsippet, og ikke skjønner at et klesplagg med en liten flekk, og et som er helt gjørmete, begge må gjennom samme vaskeprosessen - Jesu blod! DET er rettferdig det!

Jesus er veien

Grunnen til at Gud kan godta oss på tross av vår ufullkommenhet, er det Jesus gjorde på Golgata. Han døde for våre synder. Den straffen vi fortjente for våre feil, små eller store i våre øyne, tok han på seg, slik at vi blir frikjent framfor Gud (Joh.3.16). Dette åpnet veien tilbake til Gud. Jesus er veien.

Noen tror at Jesus er "veien" i den betydning at han viste oss at det går an å leve fullkomment som menneske (Les om New Age). Men det er en fullstendig misforstått oppfatning! Vi klarer aldri å bli like fullkomne som ham, men den som tror på ham, blir regnet som like fullkommen for Gud! 

Det er mange som erkjenner at de ikke er fullkomne. Men de blir ikke frelst bare av den grunn! En hindu, buddhist eller teosof (New Age) vil konkludere med at han da vil få et nytt liv (reinkarnasjon) da han sikkert vil klare det. En Muslim eller Jøde tror at Gud veier de gode og de onde gjerningene, og håper at vekta vipper rette vei. Slik erkjennelse av ufullkommenhet frelser ingen! Det bygger i bunn og grunn på tanker om å klare det selv - det er stolthet - det gjør dem til fiender av Gud!

Det finnes en lære om at mennesker som erkjenner sin ufullkommenhet og stoler på at Gud tilgir uten at de gjør seg fortjent til det, kan bli frelst uten å kjenne Jesus. Noen bruker bildet om ei bru man kan gå over, uten å vite hvem som har bygget den. Men alle som tror at tilsynelatende fromhet i Hinduisme, Buddhisme og andre -ismer gir frelse, tar feil. Når de hører om Jesus må de vende om fra sitt selvstrev og ta imot Ham som sin frelser - ellers går de fortapt! Å avvise Jesus, er å velge fortapelse!

Så tro på Jesus! Slutt å strev, og ta imot ham som din frelser, som din vei til Gud, og takk ham for at han åpnet denne veien slik at den ble farbar for deg! (Les også: Bli frelst nå!)

Stolthet:
Det finnes en positiv stolthet som har med selvtillit å gjøre, og den er bra å ha!
Men her sikter jeg til den negative stoltheten som har med mangel på selverkjennelse å gjøre.

Tilbake til oversikten

Først utgitt 27.10.03
Sist redigert: 7.12.08