Hvorfor måtte Job lide?!

Job 42, 7 Da Herren hadde talt dette til Job, sa han til Elifas fra Teman: "Jeg er brennende harm på deg og de to vennene dine; for dere har ikke talt rett om meg, slik som min tjener Job."

Dette er ingen fullstendig utlegning av Jobs bok, men jeg føler en trang til å gå i rette med dagens Elifas-er. For de er der fortsatt for å overbevise lidende mennesker om at de selv er skyld i sin lidelse.

På søken etter lidelsens årsak

Det har til alle tider vært et av menneskenes store spørsmål: "Hvorfor må jeg lide? Hva har jeg gjort som gjør at dette rammer meg?"

Elifas og vennene hans sa mye klokt og sant. Derfor kan det være vanskelig å gjennomskue hvorfor Gud ble harm på dem! Summen av deres anklager mot Job lyder omtrent slik: "Job, det må være din egen skyld at du lider!" Det var DENNE tankegangen som var så feil!

Elifas var først ute: (4.7) "Tenk etter: Hvem omkom uskyldig? Og hvor gikk den rettskafne til grunne?" 

Bildad kommer etter: (8.4) "Dersom dine sønner har syndet mot ham, så har han gitt dem deres synd i vold."

Når Sofar slipper til sier han: (11.14) "er det synd i din hånd, da skaff den bort og la ikke urett bo i ditt telt."

Job avviste en slik sammenheng. Han nektet å ta imot fordømmelsen. Han påstod ikke at han var fullkommen (se 9.2), men han nektet for at hans ufullkommenhet var årsaken til hans lidelser. 

Jesus som talsmann

Job var nemlig den første i Bibelens bøker som kjente til Jesu "preeksistens" (at Jesus var i himmelen før han ble født til jorda) og hans funksjon som vår talsmann: (16.19) "Se, også nå har jeg mitt vitne i himmelen, i det høye er det en som taler min sak. Min talsmann er min venn. Med gråt ser mitt øye mot Gud, og han taler menneskenes sak for Gud, slik en mann ber for sin neste." (Se 1.Joh.2.1)

Job kjente Gud. Han visste det samme som David, da han skrev: (Sal.103.10) "Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger." Jobs rettferdighet bygget på Jesus, på samme måte som oss. Ef.1.4: "I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt."  Merk tiden: Før verden ble skapt, før Golgata! Derfor så Gud Job som rettferdig!

Job møter vennenes argumentasjon på deres eget plan. Summen av Jobs motargumenter oppfatter jeg omtrent slik: "Dersom dette er Guds straff for noe jeg har gjort, så er Gud urettferdig!" (Straffen lå på Jesus, Jes.53.5) Job innrømmer at han ikke forstår det, og i et glimt aner han at saken kan ha en annen forklaring:  (10.24b) "Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?"

Dagens Elifas-er

I dag bruker "Elifas" og hans "venner" litt andre ord, men anklagen er den samme. De siterer det Job sa i 3.25: "For alt det fryktelige som jeg fryktet for, har funnet meg, og det jeg gruer for, har grepet meg." Og så hevder de at Job brakte dette over sitt liv ved å frykte. De samme lærer at den slags frykt er synd. Kanskje Job hadde en profetisk forutanelse om hva som ville komme?!  Var det i tilfelle feil?

Det er bare så merkelig at de ikke leser Guds eget vitnesbyrd om Job: (1.8) "Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han, en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg fra det onde." 

Og etter at Job hadde mistet sine eiendeler, kommer Satan på nytt. Gud gjentar det han sa første gang, og føyer til: (2.3b) "Ennå er han like uklanderlig. Uten grunn har du egget meg til å ødelegge ham."

Forfatteren føyer til: (1.22) "Under alt dette syndet ikke Job, han lastet ikke Gud for dette som hadde hendt ham."

Gud sier at Job var uklanderlig, ulastelig, og at plagene mot ham var uten grunn. Hvordan våger dagens Elifas-er likevel å påstå at Job selv var skyld i sine plager? De gjør Guds eget vitnesbyrd til løgn!

På samme måte kaster de skyldfølelse på lidende mennesker i dag, ved å fortelle dem at de har uoppgjort synd, at de ikke tror nok, at de ikke har vært lydige, at de er opprørske osv. Hør her: Gud er harm på dem! Det er kynisk, fordømmende og uten kjærlighet!

Bak forhenget

Job kjente ikke til Satans spill og anklager. Det nærmeste han kom, var spørsmålet i 9.23: "Er det ikke han (Gud) som gjør det, hvem er det da?" 

Men forfatteren lar oss vite årsaken til Jobs lidelser. Han forteller at det var Satan, Anklageren, som gikk fram for Gud og kom med en påstand: (1.9-11) "Mon Job frykter Gud for intet? Har du ikke vernet om ham og hans hus og alt som hans er, på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og hans buskap har bredt seg vidt ut i landet. Men rekk bare din hånd ut og rør ved alt det som hans er! Da vil han for visst si deg farvel like opp i ansiktet." (se også 2.4-5)

Satan krever å prøve menneskene, om deres kjærlighet til Gud er ekte, eller om den bygger på at de vil oppnå hans velsignelser. Han hevder innfor Gud at vi bruker Gud som et middel for å oppnå rikdom og framgang. Og Gud har bare en måte å motbevise dette på: Han må la Satan prøve oss! (1.12, 2.6)

Denne retten fikk Satan som en følge av syndefallet: 1.Mos.3.15b: "Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl." Hælen er et symbol for svik og falskhet. Satan prøver om vårt forhold til Gud er ekte. Han må få lov å finne ut om vi søker Gud for velsignelsenes skyld, eller av ekte kjærlighet til Gud.

Men vi ser også at Gud setter grenser for hva Satan får lov til å plage Job med. Vi kjenner igjen Paulus sine ord i 1.Kor.10.13: "Dere har ikke møtt noen fristelse (=prøvelse) som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den." 

Ordet "prøvelse" og "fristelse" er det samme ordet på den greske grunnteksten: "piera". Det betyr å prøve, forsøke, undersøke. Det betyr å prøve kvaliteten på noe, for å få fram det beste. Jak.1.2-4: "Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, virker den tålmodighet. Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning..."

Dette var bakgrunnen for Jobs lidelser. Og i mange tilfelle tror jeg også dette ligger bak mye av det vi gjennomgår. Om vi ikke forstår det, er det likevel viktig å holde fast på Rom.2.28: "Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje."

Dette burde vel lære dagens Elifas-er å ha litt mer respekt for mennesker som møter motgang. Kanskje er de under Satans lupe for å prøves? Burde de ikke heller ha respekt for en slik situasjon, enn å ta Satans parti og anklage i kor med ham?!

Elihus visdom

Til slutt kommer Elihu og taler. (32.2-). Han ble også harm på Job fordi Job påstod at han var rettferdig og at Gud var urettferdig. I sin uvitenhet om Satans spill sa Job også uforstandige ting. Men Job hadde faktisk også innrømmet at han kunne ha feil, og antydet at det kunne være noen andre enn Gud som stod bak.

Det som forvirrer de fleste er Elihus argumenter. Han snakker om naturen, og krokodiller og flodhester. Hva har dette med Jobs lidelser å gjøre? Og plutselig er det som om Elihu blir Herren, og det er Herren som fortsetter der Elihu slapp. Elihu var Herrens talerør. Elihus tale ble Herrens tale.

Herrens tale handlet om ting som var for ufattelig for et menneske å forstå. Dette er et bilde: Like umulig er det for oss å forstå lidelsens årsak. 

Selvforskyldt lidelse

Når dette er sagt, må jeg også innrømme at det finnes lidelser som er selvforskyldt. Legene kan fortelle oss at stress, hat, bitterhet og depresjon skaper spenninger i kroppen som igjen fører til sykdommer. Dette er ikke Guds straff - det er naturlige ting.

Vi kan også gjøre dumme ting og ta feil valg som fører oss ut i problemer. Men dette er ikke Guds straff - det er bare naturlige følger. Og av og til kan det være vanskelig å se sammenhengene.

Det var ikke slike ting som rammet Job. Gud sa selv at det var uten grunn! (2.3)

Jesu syn på saken

Disiplene kom og spurte Jesus angående en mann som var født blind: Joh.9.2: Disiplene spurte da: "Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind? Jesus svarte: "Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham. 

Og Luk.13.4-5a "Eller de atten som ble drept da Siloa-tårnet styrtet sammen over dem, tror dere at de var mer skyldige enn alle andre i Jerusalem? Slett ikke! ..."

Jesus avviser at sykdom og ulykker behøver å ha noe med skyld å gjøre. Skulle ikke vi tenke på samme måte? Motgang, sykdom og ulykker er vel tungt nok i seg selv, om vi ikke også skal slite med skyldfølelse i tillegg?!!

Først lagt ut 10.05.04

Sist oppdatert: 16.05.04