Psykologi eller demoner?

Hvor går grensen mellom psykiske problemer og demonisk besettelse eller plager?

Vanlige ytterligheter

Det finnes to ytterligheter i synet på dette:

1: Alt er demonisk:

Alt avvik fra normal adferd som vi ikke forstår, oppfattes som demonisk påvirkning. Det å høre stemmer, angst uten kjent årsak, ulike fobier o.l. blir lett forbundet med demonisk påvirkning av disse. Alt et menneske gjør uten selv å ha villet det, kan bli stemplet som demonisk. De kan gå så langt som å snakke om "røykdemoner, sexdemoner, matdemoner" osv. når folk har problemer med å ha kontroll på sin adferd.

2: Alt er psykisk:

Den andre ytterligheten er psykologer som fornekter alt åndelig. Mange sjelesørgere innen den Norske kirke har også dette syn, spesielt på Modum - hvis de ikke har modifisert sitt syn i det siste. De mener at alt kan forklares psykologisk. Til og med indre stemmer, selvskading og tvangshandlinger. De kan ikke forklare det, og enda mindre kurere det, men like frimodig hevder de at det er bare psykiske mekanismer.

Mitt syn på sammenhengen

Jeg tror ikke det er et enten eller - jeg tror det er en sammenheng mellom ånd og psyke. Jeg ser på det slik at psykiske problemer og lidelser er ei "dør" eller en "innfallsport" for demonisk påvirkning.

Jeg tror at det demoniske benytter seg av psykiske problemer til å plage folk mer enn det psykiske problemet normalt skulle tilsi. Ett eksempel kan være at folk som hører stemmer, hører stygge stemmer som ber dem gjøre destruktive ting. Psykologisk kan dette f.eks. være utslag av dårlig selvbilde eller skyldfølelse som gir seg utslag i stemmer som vil utføre "selvstraff" eller "soning". Det demoniske er at Satan vil "stjele, myrde og ødelegge", og han forsterker disse reaksjonene til destruktive angrep som kan føre til selvskading eller selvmord.

Jak.3.15: "Den slags visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk og sjelelig, ja, demonisk"
Bibelens ord for "sjel" er "psykje". Det psykiske kan altså bli påvirket av det demoniske.

Ansvarsfraskrivelse

Jeg skal være den første til å innrømme at mange har lett for å skylde på Satan og demoner når de ikke kan forstå at problemet ligger hos dem selv. Det er så lett å benytte Paulus sin "unnskyldning" i Rom.7:

Rom 7, 20 Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. 

Og så setter man likhetstegn mellom "synden" og "Satan". Romerbrevet 7 er vanskelig å forstå, men jeg tror ikke det sier at vi kan fraskrive oss ansvaret for "synden som bor i oss". Og Paulus sier da heller ikke at dette handler om demoner!

Det er dette merkelige at vi gjør ting vi ikke vil. Det er som om det ikke kommer fra oss selv. Dypere forståelse av psykologiske sammenhenger kunne sikkert forklart mye av slik "uønsket" atferd. Problemet er bare at den som sliter med dette gjerne skulle slippe ansvaret for det, for det er så ubehagelig å gjøre noe med det. Og før man forstår sammenhengen, er det vanskelig å akseptere at det er sitt eget ansvar. Da er demoner lett å ty til. Men dette forklarer ikke alt!

Satans mandat

I kraft av syndefallet fikk Satan en rettighet, eller et mandat, til å prøve menneskene. Jobs bok er et eksempel på hvordan Satan kan stå bak problemer og plager, uten at den som blir utsatt for dette har gjort seg skyldig i at dette rammer. Vi vet at Satans anklage mot Job var at Job elsket Gud bare fordi Gud hadde gjort ham rik. Derfor fikk Satan en tillatelse fra Gud til å plage ham, men Gud satte grenser for hva Satan fikk lov til å sende i Jobs vei.

Men mye av det som skjer i våre liv er bare følger av uheldige omstendigheter. Det at Gud kan vende ethvert problem til en velsignelse for oss, betyr ikke at problemet var villet eller styrt av Gud. Det viser bare at Gud i sin kjærlighet kan vende alt til det gode for oss.

Men tilbake til Satans mandat eller rettighet. Etter syndefallet leser vi at en rekke forbannelser skulle ramme menneskene: 

1 Mos 3.14-15: Da sa Herren Gud til slangen: "Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet framfor alt fe og alle ville dyr. På buken skal du krype, og mold skal du ete alle dine dager. Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen." 

Jesus, og vi, er kvinnens avkom og ætt. Jesus knuste slangens hode da Han beseiret Satan på korset. Men det står også at Satan skal "hogge den i hælen". Hva vil det si at Satan skal "hogge oss i hælen"?

Ordet "hæl" på hebraisk kan også bety "bakdel, heftelse, hindring". 

Sal 41, 10 Selv min venn som jeg stolte på, han som spiste ved mitt bord, løfter hælen imot meg. 

Joh 13, 18 Jeg snakker ikke om dere alle, for jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men dette ord i Skriften må oppfylles: Den som spiser mitt brød, viste meg hælen. 

Vi ser at Judas sitt svik mot Jesus betegnes som å løfte hælen imot ham. Satan har altså fått en rett til å angripe våre "bakdeler" - våre "svik" - våre svakheter og  synder. Slike "bakdeler" tror jeg blant annet kan være psykiske problemer, spesielt de som skyldes selvforakt og fordømmelse på grunn av synder en har gjort. Men også problemer som er påført av traumer, overgrep, omsorgssvikt o.l. som vi vet kan fremkalle psykiske problemer.

Dobbel jobbing.

Det vi må gjøre, er å drive bort det demoniske, og "stenge døra". I Afrikanske land hører vi ofte om demoner som gir seg til kjenne på samme måte som vi leser om på Jesu tid. Jeg har også opplevd slikt i Norge. Da må demonene konfronteres og drives bort.

Men for å hindre at de kommer tilbake, må det også jobbes med å finne den psykiske årsaken, eller "døra" de benyttet for å plage dette mennesket. Denne delen av jobben kan handle om å snakke om opplevelser i livet, hjelpe folk til å tilgi, eller gjøre opp med mennesker hvis de har begått urett mot noen.

Videre må vedkommende fylle tomrommet med Jesus og sunn og grunnleggende undervisning om frelse, nåde og beskyttelsen i Jesu blod.

Besatt eller plaget?

En troende har Jesus i hjertet, og kan ikke være besatt. Men troende kan være plaget. Selv om man er plaget av åndsmakter, betyr ikke det at man er frafallen og vil gå fortapt. Tror man på Jesus som sin frelser, er man frelst - enten man plages av åndsmakter eller ikke. 

På grunn av personvern ber jeg om forståelse for at jeg ikke oppgir konkrete opplevelser her. Men jeg vet at demoner både kan besette og plage folk i Norge.

Trenger du hjelp?

Hvis du er plaget, eller kjenner noen som er det, så ta kontakt med kristne som har innsikt i dette. Det er ikke alltid enkelt, for mange er enten i den ene grøfta, eller den andre. Og da blir man ikke hjulpet! Både det psykiske og det åndelige må tas hånd om!

Du kan også skrive til meg, se e-post-adresse nedenfor!


Send meg mail på: sigron@c2i.net 

Først utgitt 30.09.07
Sist redigert: 04.07.09

Tilbake til oversikten