Reinkarnasjon

Les en av mine "minner" fra tidligere liv!

Etter at jeg ble med i Lysbærerne i 97 (brøt kontakten i oktober 2000) traff jeg stadig mennesker som tror på reinkarnasjon eller sjelevandring i ulike varianter. Det er noe av det som sitter dypest hos dem, og de fortjener å bli respektert og tatt på alvor for det de tror på.

Når vi hører historier om hva de har opplevd, er det ikke bare å avfeie emnet og påstå at det er tull og oppspinn, slik kristne dessverre ofte gjør. Det de har opplevd er av og til så konkret og etterrettelig at vi må ta det på alvor. Noen føler også at læren om reinkarnasjon gir dem sjelefred for all uretten vi ser i verden, og vi bør ha en bedre forklaring på dette før vi sier at det er feil. Det nytter heller ikke bare å "demonisere" det, for det forklarer ingen ting, det skaper bare skille.

Læren om reinkarnasjon kan ha mange ulike varianter, men la meg forsøke å forklare hva saken dreier seg om: De tror at mennesket har en evig ånd/sjel som skal leve et visst antall liv på jorda, for å formes og erfare ting, slik at de utvikles til mer høyverdige, helt til de blir en "avatar", og slipper flere jordeliv.

Gjennom meditasjon, i drømmer eller i hypnose kan de  "huske" noe fra et "tidligere liv". De kan beskrive hendelser, personer, hus og steder, av og til så detaljert som om de hadde opplevd det selv. Ofte kan det bevises at det er feil, ofte kan det ikke kontrolleres i det hele tatt, men i noen tilfeller kan det kontrolleres at det de opplevde gjelder virkelige personer som har levd, at hendelsene virkelig har funnet sted, at hus og landskap stemmer med beskrivelsene, og at den som forteller dette umulig kunne ha fått slik informasjon via "normale" kanaler.

Det er også andre opplevelser som tolkes som tegn på tidligere liv, slik som å vite hvordan det ser ut på et sted der de aldri har vært før, følelsen av å ha vært på et sted før, følelsen av å ha møtt et menneske før, osv.

Vi kunne begynne å argumentere med tall om hvor sjelden slike opplysninger kan bevises, men det blir bare dumt å påstå at alle slike erfaringer er fantasi eller oppspinn. De faktiske forhold som beskrives kan av og til bevises, og bør derfor ikke kalles fantasi. Og hva hadde vi kristne å stille opp med dersom alt vi tror på skulle bevises?

En annen side ved reinkarnasjonslæren er at de ser den som en forklaring på urettferdighet, lidelse og hvorfor livet blir slik det blir. De mener at karma fra tidligere liv danner grunnlaget for den lykke eller smerte de opplever i dette livet, og at dette gir en rettferdig forklaring på ting som ellers ikke kunne aksepteres. Fattige mennesker er fattige fordi de trenger en erfaring av det ubehagelige for senere å kunne sette pris på lykke. Smerte og urettferdighet er kanskje en erfaring de må ha fordi de var undertrykkere i et tidligere liv.

Dermed gir det et håp for den som sliter med smerte, fattigdom eller urettferdighet, til å tro at denne erfaringen gir dem en bedre utsikt til gode kår i et senere liv, og at urettferdigheten derfor blir lettere å bære. Etter mange liv med ulike erfaringer mener de at sjelen blir utviklet til et så høyt bevissthets- eller erfarings-nivå, at de slipper å reinkarneres flere ganger, men kan gå tilbake til Gud, paradiset, "altet", Nirvana eller lignende begreper.

Vi må forstå at slike forklaringer gir dem en slags sjelefred som vi ikke bare kan ta fra dem uten videre. De trenger å se at Jesus har kjøpt oss fri fra all mulig karma (1.Pet.1.18), at all urett blir straffet på dommens dag (Åp.20.12-13) og at vi som tror har fått tilgivelse og kommer ikke for denne dommen (Joh.5.24) men skal få belønning (1.Kor.3.13-15 + 2.Kor.5.10) og at alle som blir frelst får fullkommen lykke i himmelen (Åp.7.16-17 + Åp.21.4). Dette er tanker rundt reinkarnasjon som jeg ikke kommer nærmere inn på her, les skrifthenvisningene.

De som tror på reinkarnasjon trekker forståelig nok den konklusjon at de har "minner" fra et "tidligere liv". Uansett hva vi tror, mener jeg det ikke kan benektes at den informasjonen de formidler (i den grad den stemmer) må være gitt dem via åndelige eller parapsykologiske kanaler som virkelig har kjennskap til et annet menneskes liv og gjerning. Jeg skal komme tilbake til hva jeg tror dette er, hva som er hensikten og hvordan det virker.

Men spørsmålet mitt er: Betyr dette nødvendigvis at den personen som "husker" dette er en reinkarnasjon av den personen som har opplevd det? Personlig har jeg mange opplevelser jeg kunne bruke som "bevis" for "tidligere liv", men jeg har funnet andre forklaringer som jeg synes er mer tilfredsstillende for meg. (Klikk linken på toppen av dette dokumentet.)

David Morehouse er synsk og hjalp amerikanerne under Gulfkrigen. Han tror egentlig ikke på Gud, selv om han møtte en "engel" som ba ham bruke sine evner i det godes tjeneste. Han tror det finnes en "verdensmatrix" (verdenshjerne) som vi kan få kontakt med, og hente informasjon ut fra. Det er noe alle kan øve seg opp til, sier han. Denne "verdensmatrixen" eller "verdenshjernen" har all informasjon om alt som har skjedd på jorden, og som kommer til å skje, hevder han.

Den åndelige verden som omgir oss er minst like virkelig som den fysiske verden. Den åndelige verden er ikke begrenset av tid og sted, slik vi er. Når det står i Heb.13.8 at: "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid." så brukes "er" både om fortid og framtid. Jesus er i går! Jesus er i morgen. Han er til alle tider samtidig, men likevel levde han etter menneskers år. (Les også Joh.8.56-58) Dette perspektivet tror jeg det er viktig å forstå i denne sammenheng. 

I den åndelige verden finnes det også engler og andre ånder. De har kunnskap om alt som skjer på jorden, og mye kan tyde på at hvert enkelt menneske har fått en eller flere engler som skal hjelpe oss gjennom livet, for Jesus sier om barna i Matt.18.10: "Pass dere for å se med forakt på en eneste av disse små! For jeg sier dere: Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske fars åsyn."

Og gjennom bønn eller meditasjon er det mulig for oss å oppnå kontakt med disse åndene. Ved slik bevisst eller ubevisst kontakt kan vi få informasjon fra dem, enten det nå er Den Hellige Ånd, Guds engler, mer udefinerbare ånder, eller mørkets makter. Jeg tror alle disse samlet har full kunnskap om avdøde og levende mennesker - spesielt dem de har fulgt eller hjulpet i livet i tidligere tider. Kanskje har vi "overtatt" en av dem som vår hjelper, og får opplysningene fra denne hjelperen?

Det jeg kaller "mer udefinerbare" ånder utgjør en sammensatt og uklar masse av åndevesener som omgir oss. La oss vente med å trekke noen konklusjon om hvem de er og hvor de kommer fra,  jeg vil bare vise at ånder kan ha kunnskap om livet til et menneske som har levd før.

Nok en forklaring kan være at i åndens verden er det ikke tid slik vi opplever det. Det er noen som sier det slik: "Alt skjer nå!" også det som skjedde i tidligere tider. Dermed kan vi via åndelige/telepatiske kanaler få innsyn i ting som skjedde før - nå! Dette sprenger våre tidsbegreper, men hvordan kunne Jesus si at Abraham "opplevde hans dag"? (Joh.8.36). Og hvis informasjon kan overføres i tid, hvorfor skulle da ikke noen kunne få informasjon om et annet menneskes opplevelser? Jeg ser ikke slike opplevelser som noe mer merkelig enn at folk er synske og ser ting som skjer nå, eller har telepatiske evner! For meg blir det samme fenomen. Jeg kan ikke forklare det, men kan heller ikke benekte at det fungerer!

Bibelen forteller helt klart om "inkarnasjon". Johannes evangelium begynner med å forklare at den guddommelige skaperkraft, "Logos" ble inkarnert i et menneske, nemlig Jesus Kristus. Det er nettopp derfor Jesus kan si "før Abraham var, er jeg". Jesus Kristus er en evig eksisterende ånd som ble inkarnert i et menneske, den tidløse trådte inn i tiden.

Noen steder i Bibelen har vi utsagn som synes å tyde på at mennesket har en pre-eksistent tilværelse, f.eks. Jer.1.5: "Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg." I Jes.49.1 sier Jesajas: "Fra mors liv av har Herren kalt meg, før jeg ble født har han nevnt mitt navn." og i Salme 139 v.16: "Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp: mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.". Læren om menneskets pre-eksistens ble hevdet av en mann ved navn Origenes. Det blir av enkelte hevdet at han også stod for kristen reinkarnasjonslære, men begge disse teoriene ble forkastet av konsilet i Konstantinopel i år 553, og vi skal se hvorfor:

Gud kjenner oss før vi blir unnfanget. Men ettersom Gud er både i fortid og framtid, kan dette like mye bety at Gud allerede har sett utfallet av våre liv, som at han har bestemt det. Hva Gud har forut-sett og hva han har forut-bestemt er en av de store mysterier som vi i vår begrensede forståelse av tidsbegrepet ikke kan fatte. Gud kan forutse våre valg, han kan påvirke våre valg, og han kan forandre ting som kunne ha hendt. Ja, det står faktisk flere steder at Gud angret (1.Mos.6.6 1.Sam.15.35) og at han ombestemte seg (Jona 3.10 Jer.18.8 Amos 7.3). Den eneste vi vet hadde en preeksistens i Himmelen er Jesus, Logos, Ordet: (Joh.1.1)

Så langt om pre-eksistens og inkarnasjon. Men finnes det spor i Bibelen på re-inkarnasjon? Jeg skal her ta opp noen skriftsteder som er blitt brukt for å hevde det:

I Matteus 17.12 sier Jesus om døperen Johannes: "Ja, jeg sier dere at Elia allerede er kommet, men de ville ikke vite av ham og gjorde med ham som de selv ville." Johannes ble som kjent halshugget. Her siktes det til Mal.4.5 der det står: "Se, jeg sender profeten Elia til dere før Herrens dag kommer". Det er lett å forstå at noen tolker dette som et bevis på reinkarnasjon i Bibelen. Men det merkelige er at da Johannes blir spurt om han er Elia, svarer han (Joh.1.21): "Nei, det er jeg ikke". Var det bare fordi Johannes ikke visste det selv, eller har den tilsynelatende selvmotsigelsen en annen forklaring?

Forklaringen finner vi i det budskapet engelen Gabriel ga til Sakarja, faren til Johannes, da han fikk løftet om denne sønnen, i Luk.1.17: "Han skal være forløper for Herren og ha samme ånd og kraft som Elia". Johannes hadde den samme ånd og kraft som Elia, og det er ikke det samme som å være Elia. Men på den tid var det vanlig å angi et menneskes egenskaper ved å kalle det med et navn fra en kjent person som hadde lignende egenskaper. På denne måten "var" Johannes Elia. Kanskje hadde han samme skytsengel (ånd) som Elia? Men vi begår en feil mot den tidens måte å tenke på dersom vi tolker "å ha samme ånd og kraft som" som synonymt med "å være" (en reinkarnasjon av) denne personen.

Da disiplene fikk se Elia sammen med Moses og Jesus på berget (Luk.9.30-34), så de ikke døperen Johannes. De som hevder at Kristus er en ånd som er blitt reinkarnert flere ganger på jorden, deriblant i Moses og Elia, må også få problemer med dette skriftstedet? Det bekrefter jo at avdøde menneskers ånder/sjeler er gjenkjennelige ved den kroppen de levde i på jorda! Og at Moses, Elia og Jesus er tre selvstendige "ånder".

Fortellingen om den rike mann og Lasarus (Luk.16.19-) forteller oss også at avdøde personer i evigheten vil være gjenkjennbare ut fra den utseende de hadde mens de levde. Den rike gjenkjente både Lasarus og Abraham. Og han fikk klar beskjed om at han ikke kunne komme tilbake til jorden for å advare sine brødre. 

Et annet skriftsted som brukes er Jesu samtale med Nikodemus i Joh.3.3: "Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny." For det første må det bemerkes at dette i tilfelle må være snakk om to inkarnasjoner i samme kropp, og ikke samme sjel i to kropper. Her er det ikke snakk om reinkarnasjon, men den nye åndelige fødsel, et uttrykk som brukes om det å legge det gamle livet bak seg og begynne et nytt liv sammen med Jesus (1.Kor.5.17).

Hinuene ser på reinkarnasjon som en slags forbannelse. En gjenfødsel skyldes at det forrige livet var ufullkomment, og trenger ny renselse, at karma må "brennes opp", inntil sjelen blir fri og kan gjenforenes med "altet".

I vesten (Gnostisisme, New Age, Teosofi, Antroposofi) blir reinkarnasjon som oftest sett på som en velsignet mulighet for en "second chance" hvis ikke dette livet blir fullkomment. På denne måten tror de at de til slutt vil nå fullkommenheten. På den andre siden kan et vondt liv være en rettferdig følge av tidligere urett dette mennesket har begått. Denne vestlige versjonen stammer fra gnostisismen og teosofien, der de tror at mennesket oppnår frelse ved å erkjenne sin guddommelige natur, såkalt kosmisk bevissthet.

Så tilbake til spørsmålet: Dersom de opplevelsene og minnene folk har om tidligere liv ikke er et resultat av reinkarnasjon, hva er det da? Som nevnt tror jeg det er informasjon fra ånder, verdensmatrixen, eller via "nulltid". Slik formidling skjer gjennom underbevisstheten og kan tolkes som minner.

Hva vil åndens verden oppnå med å gi mennesker slike "minner"? Som sagt har jeg hatt slike opplevelser selv, og jeg opplever dem som verdifulle innblikk i andre kulturer og livsforhold. Jeg ser ikke bort fra at Gud vil gi meg innblikk i andres liv for å gi meg mer forståelse. Jeg får del i andre menneskers livserfaring. Jeg opplever det positivt og berikende, men jeg trekker ikke den konklusjon at jeg har "vært" disse personene.

En annen mulighet tror jeg i noen tilfelle kan være mer betenkelig. Jeg tror noen ånder kan ønske å oppnå kontroll og makt, og jeg tror ikke disse åndene er engler fra Gud. De kan være urene ånder som utgir seg for å være i det godes tjeneste. (Les: Om å prøve ånder)

Jeg har også møtt mennesker som har en tro på reinkarnasjon, men som ikke tror at de ved egne gjerninger i ett eller flere liv kan bli rene nok for Gud i seg selv. De trenger bare en forklaring på sine opplevelser. 

Selv om jeg ser annerledes på det, kan jeg ikke se at dette skulle hindre dem fra å tro på Jesus. De kan likevel tro at Jesus døde for deres synder, og at de får frelse og rettferdighet gjennom det han gjorde. Jeg har personlig truffet slike mennesker, og jeg er ikke i tvil om at de har funnet Jesus-veien til Gud, eller at de er "frelst", et ord vi kristne bruker, men som dessverre skaper negative assosiasjoner hos mange.

Reinkarnasjonslæren bygger ofte på menneskets tro på at det kan frelse seg selv. En slik tanke er uforenlig med den frelse Jesus tilbyr oss når vi erkjenner at vi ikke holder mål i oss selv, men at vi må motta tilgivelse,  fullkommenhet og frelse ved å tro på ham. Tanken på å oppnå fullkommenhet ved stadig forbedring gjennom ett eller flere liv, er derfor ikke forenlig med kristen tro.

Den som tror at Jesus fullkommengjør oss gjennom tro (Rom.3.21-24), må derfor gi avkall på tanken om at mennesket kan frelse seg selv, enten det gjelder ett eller flere liv! 

En annen sørgelig følge av læren om karma er faren for manglende medlidenhet. Et lidende menneske kan bli sett på som en person som gjennomgår en renselse på grunn av feil det gjorde i tidligere liv, og at lidelsen derfor er selvforskyldt og nødvendig for dette mennesket. Hvis man hjelper dette mennesket ut av dets nød, kan man frata dette mennesket lidelsens erfaring, og det blir i verste fall nødt til å leve enda et liv i lidelse, tror de. Dette er fatalistisk!

Læren om en "second chance" kan også føre til sløvhet for det livet man lever her og nå. Man kan fristes til å tro at det er ikke så farlig, for: "vi får vel en sjanse i et senere liv!" Dette er en farlig tanke. Som troende skal vi "arbeide på våre sjelers frelse med frykt og beven" (Fil.2.12).

I Heb.9.25-28 står det om Jesus: "Han gikk heller ikke inn for å ofre seg selv flere ganger, slik som øverstepresten år etter år trer inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget. I så fall måtte han ha lidd mange ganger siden verden ble grunnlagt. Men nå har han åpenbart seg én gang for alle ved tidenes ende for å utslette synden ved sitt offer. Likeså visst som det er menneskenes lodd å dø én gang og siden komme for dommen, slik er også Kristus ofret én gang for å ta bort manges synder, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham."

Her sies det utvetydig og klart at Kristus har levd kun én gang, og at det er på samme måte med mennesket. Hebreerbrevet bruker også navnet Jesus (uten Kristus) om hans tjeneste i den åndelige verden/himmelen (eks. Heb.4.14). Dette harmonerer ikke med påstanden om at Kristus er den åndelige funksjonen og at Jesus bare var det jordiske legemet. Vi skal leve én gang, dø én gang, og siden stå opp til evig liv, sier hebreerbrevet.

Dersom det finnes en karmalov, så har Jesus brutt den: 1.Peter 1.18-19: "Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra det tomme liv dere arvet fra fedrene; det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte.". Her er det snakk om oppvekst, arv og miljø, ikke om reinkarnasjon fra fedrene. Men for den som måtte tro at de arver noe fra fedrene, et "karma", betyr dette at Jesus kjøper oss som tror på ham fri fra dette, og løser oss fra forbannelsen.

Et skriftsted som klart viser at Jesus avviser læren om karma er Joh.9.2-3: "Rabbi, hvem har syndet, han eller hans foreldre, siden han ble født blind? Jesus svarte: Verken han eller hans foreldre har syndet." Dette viser at tanken om karma (reinkarnasjon?) var kjent, men at Jesus avviste den. Jødenes "karmatro" var knyttet til slekten. Den stammer fra 4.Mos.14.18 der det står at Herren lar fedres misgjerninger ramme barna. Men dette er ikke en teori om karma, men kan i beste mening være en konstatering av at barn lider under hva deres fedre og forfedre har gjort. Jesus avviste at det var straff eller karma.

Etter at Jesus stod opp fra de døde hadde han den samme kroppen som han hadde før han døde. Han beviste for disiplene at han ikke bare var en ånd etter oppstandelsen (Luk.24.38-43). De tok på ham, og han spiste mat. Da Jesus ble tatt opp til himmelen, kom en engel og sa til disiplene: "Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen". Jesus dro med sitt jordiske legeme opp til himmelen. Riktignok var dette legemet forvandlet slik at han kunne dematerialisere seg og materialisere seg igjen, men han var gjenkjennelig, sårene var synlige, og han kunne spise jordisk mat. Teorien om at Kristus ble skilt fra Jesu kropp er derfor ubibelsk. Ut fra det vi leste i Hebreerbrevet ser vi at vi også skal få tilbake våre gjenkjennelige kropper i oppstandelsen. Dette lar seg ikke forene med teorien om at vi har levd flere liv i ulike kropper, for hvem av dem skal vi da ha i oppstandelsen?

 Vi beholder altså en gjenkjennelig skikkelse etter at vi er døde, og det stemmer ikke med læren om reinkarnasjon. Mange med nær-døden-opplevelser kan også fortelle at de har møtt kjente avdøde personer.

Maglende logikk:

En side ved reinkarnasjonslæren som gjør den meget lite troverdig etter min mening, er:

1. Nesten annenhver kvinne som "husker" ting fra tidligere liv hevder at de har "vært" Maria, Jesu mor, eller Maria Magdalena. Kan samme sjel være reinkarnert i tusenvis av mennesker samtidig?
2. Det lever flere mennesker på jorda i dag (06) enn de som har dødd siden Adams skapelse! Det er et statistisk og vitenskapelig faktum! Hvor skulle alle disse få sjelene sine fra?

Konklusjonen ut fra disse to punktene må være at sjelene deler seg og inkarnerer seg i flere personer. I ytterste konsekvens må alle være reinkarnasjoner av det første menneske. 

Nei, hvert menneske er skapt av Gud og har fått sin egen, udødelige sjel som skal leve evig. Hvert enkelt menneske må ta ansvar for sin egen sjel og sørge for å tro på Jesus så de kan bli frelst!

Min erfaring er at dersom vi konsentrerer oss om Jesus, og han som den eneste sanne veien til Gud, kan vi unngå unyttige diskusjoner. Vi kan arbeide sammen om det kjærlighetsbudskapet han ga oss, elske mennesker uansett bakgrunn, og ha troen på Jesus som felles knutepunkt. Og nå tenker jeg ikke på "Kristus-energien" eller andre svevende bilder av en misforstått Jesus, men om Frelseren som døde på korset for våre synder, som stod opp igjen, og åpnet veien for mennesket tilbake til Gud. Tro det eller ei: Mange som fortsatt har ulike oppfatninger om reinkarnasjon har funnet denne Jesus! La oss møte dem med kjærlighet, åpenhet og respekt!

Tilbake til oversikten

Først utgitt i 2000

Sist oppdatert 12.12.08