Fremskritt
har tatt turen opp på Løvebakken for å komme nærmere inn på
den nye lederen av den prestisjetunge finanskomiteen på
Stortinget. I det vi tauer etter Siv Jensen inn på det nye
kontoret hennes i første etasje, som er forresten er mye
større enn det hun har sittet på de siste fire årene,
begynner hun å vifte med hendene i luften foran seg. Et
øyeblikk lurer vi litt på henne, men så kommer forklaringen.
– Alle kontorene her nede har fått sensorstyrt belysning,
for å spare strøm! – Akkurat. Og hvordan har så den nye
komitélederen det ellers? – Jo takk, bare bra ler hun,
og synker ned i kontorstolen.
– Du er jo nå blitt en stor ære til del, og Stortinget har jo brutt en tradisjon ved å ikke la det største regjeringspartiet få lederen av finanskomiteen. Faktisk så er jo ikke FrP et regjeringsparti i det hele tatt. Hva synes du om din nye posisjon? – Det er en stor tillitserklæring både til meg personlig og til partiet. I jobben ligger det en god del balansekunst tror jeg. Både i forhold til det å opptre med ryddighet i forhold til regjeringspartiene. Gjennom hele forrige periode i finanskomiteen knyttet vi gode relasjoner til for så vidt alle partier.
Vil være offensiv
Siv beroliger alle
de som tror at hun nå vil bli kneblet fra å komme med
partipolitiske utspill som komitéleder.
- De kan ta det helt med ro, jeg skal være offensiv også i
fremtiden, det er ingen konflikt med jobben som komitéleder
og jobben som fraksjonsleder for Fremskrittspartiet, slår
hun fast.
- Jobben vil bestå i å prøve å bidra til et godt klima i komiteen. Det må være lov å spøke og å ha det moro, vi skal jo tross alt tilbringe mange timer sammen, i komitémøter, i høringer og på reiser. Da er det viktig at vi tåler hverandre og at det er et godt klima. I tillegg skal jo komitélederen representere hele komiteen og ikke bare partiet når man for eksempel er ute og reiser. Det å ta på seg riktig hatt til riktig tid er viktig. Man må skille på når man er partipolitiker og når man er komitéleder. Det er viktig for meg å klare å opptre på en slik måte at hele partiet blir glad for det, for det jo partiet til syvende og sist jeg representerer.
Får støtte
Til å hjelpe seg med å holde
styr på finanskomiteen, har den nyslåtte lederen et eget
sekretariat. To fagsekretærer og en administrativ sekretær
skal hjelpe til slik at alt flyter som det skal i en hektisk
hverdag.
– Betyr det nye vervet mer arbeid og enda flere sene kvelder på Stortinget? – Nei, jeg håper ikke det. Men det betyr nok at jeg må organisere meg bedre. Jeg har heldigvis flinke støttespillere i mine partikolleger i komiteen, Per Erik Monsen og Gjermund Hagesæter, og ikke minst i politisk rådgiver for FrPs finansfraksjon, Øystein Sjøtveit.
Alvheim forbilde
- John I.
Alvheim ble jo kåret til helsenorges mektigste mann i
forrige periode da han var komitéleder, og han nyter jo stor
respekt langt ut over partiets grenser. Du har litt å leve
opp til? – Det har jeg definitivt, og jeg har tenkt å
snakke mye med John for å få råd og vink på hvordan jeg skal
opptre. Jeg har ikke tenkt å sette meg på en høy og hvit
hest fordi man har fått et viktig verv og tro man er utlært,
for det er jeg definitivt ikke. Jeg er ydmyk i forhold til
oppgaven. Samtaler med andre mennesker som har erfaring og
som kan gi gode råd blir viktig, og det å lytte og lære er
det beste utgangspunktet, sier Jensen ettertenksomt.
Ikke mye fritid
Siv Jensen har selvsagt ikke
mye fritid fra før av, og noe mer blir det vel ikke i
fremtiden heller. Men hva gjør hun når hun har fri?
– Når jeg har tid til det, ler hun, - så varierer det. Jeg er ikke slik at jeg har en hobby som jeg driver med. Jeg er like utålmodig i privatlivet som ellers, jeg liker forandring. Så den ene frikvelden jeg har kan jeg trene, for eksempel. Jeg prøver å trene forholdsvis reglemessig, selv om jeg ikke alltid får det til. En annen kveld synes jeg det kan være like behagelig å bare sløve i sofaen og zappe mellom tv-kanalene. – Og hva ser du helst på? – Jeg må jo innrømme at jeg har sans for Ally McBeal, og Friends synes jeg også er bra, selv om jeg synes de var bedre før. Og så må jeg innrømme at jeg synes Sex og singelliv er ganske morsomt! Det er jo ganske overdrevet, men jeg tror alle jenter i enkelte av episodene kjenner seg selv igjen. Og så synes jeg det er ganske morsomt å se dyre- og naturprogrammer, og reiseprogrammer.
Globetrotter
Reiseprogrammene skaffer Siv
god kunnskap om steder hun kunne tenke seg å besøke. For å
reise, det liker hun. Og gjerne litt offpiste, som det
heter. Å treffe lokalbefolkningen på små, bortgjemte steder
gir mye.
– Jeg liker å få føler hvordan er det på dette stedet, snakke med alt fra gamle bestemødre til småunger på steder utenfor allfarvei. Man er jo så åpne og frimodige utenlands mange steder, man kan fint oppleve å bli inviterte inn til ukjente familier til middagsbordet. Det sjarmerer meg. Hun er slitt mellom trangen til å oppleve nye steder, og trangen til å besøke de stedene som ligger hjertet nært. Går det an å kombinere både sol, strand og storbyliv er det en god kombinasjon. Av favorittsteder fremstår metropolen Paris som hennes yndlingsreisemål, som hun stadig vender tilbake til. - Det er en fantastisk by, hvor jeg har vært mange ganger. Jeg har nok tapt hjertet mitt til den byen, sier hun.
Gourmetkokk
- Blir det mye festing på
deg? – Å ja, er
du gal! Det liker jeg! Men det blir nok ikke like mye som
før, erkjenner hun, - ikke midt i uka, liksom. Det å
arrangere middager med gode venner, og gå ut på byen, det
synes jeg er like moro nå som noen gang før! Og så elsker
jeg jo å lage mat, og jeg har ikke matforgiftet noen ennå,
sier hun ubeskjedent.
Siv bruker ikke kokebøker, hun liker å eksperimentere. Sauser og alt annet blir laget fra bunnen av, av de beste ingredienser. Antall retter varierer hun etter antall gjester, flere gjester betyr færre retter å lage for en travelt opptatt stortingsrepresentant. Som en hver gourmet er hun selvsagt opptatt av hvilken vin som akkompagnerer de kulinariske nytelser. Jensens spesielle favorittrødvin er italienske Chiantiviner, som hun synes er svært gode.
Familiekjær
Siv har et nært forhold til
sin store familie. Hun har en søster, en bror, og tre
halvsøstre. - Våre respektive familier og venner er våre
alles venner, slik at det blir ikke noe skille mellom
familien og vennegjengen, det går over i hverandre, sier
hun. Og mamma er med på all moroa som skjer. – Vi har aldri
skapt kunstige skiller mellom familien og venner, slik har
det vært helt siden jeg var barn, da våre venner ble ønsket
velkommen inn i hjemmet vårt hele tiden.
Tre om Siv
Nina Jensen, søster
- Jeg absolutt
digger maten til Siv, jeg håper hun kan gi meg et kokkekurs
snart, sier Nina, som for tiden er vikar i administrasjons-
og organisasjonsavdelingen ved FrPs servicesekretariat på
Youngstorget. - Siv er sta, og veldig vanskelig å diskutere
med, smiler hun. Hun bekrefter at Jensenfamilien er veldig
tett knyttet til hverandre. – Hun er kul å feste med, og om
hun ikke alltid er festens midtpunkt, er hun alltid til
stede der det skjer. Og hun er ikke den som går hjem først!
Øystein Sjøtveit, politisk rådgiver
- Hun er utrolig
strukturert, ryddig, hyggelig og snill, ramser Øystein
Sjøtveit opp. Sjøtveit har jobbet sammen med Siv i syv år,
først tre år i Oslo rådhus og siden fire år som rådgiver for
FrPs finansfraksjon på Stortinget. – Siv er ekstremt
selvgående, av og til litt for selvgående. Hun er flink til
å be om råd, og god til å lytte, selv om vi rådgivere har
flere råd å gi enn det hun har tid til å ta i mot. Hun er
alltid travel, og har en enorm arbeidskapasitet. I tillegg
har hun noe som ligner på klisterhjerne, som er imponerende,
sier Sjøtveit.
Kenneth Svendsen, stortingskollega
Kenneth Svendsen
satt sammen med Siv i finanskomiteen i forrige periode, og
har bare godt å si om sin forhenværende fraksjonsleder. –
Hun er meget dyktig, strukturert og systematisk. Hun får
ting unna. Som person er hun inkluderende, gir gode råd og
vink og spørs også om råd. Latteren satt løst i
finansfraksjonen i forrige periode, både når vi var samlet
her på huset og når vi var ute på tur. Siv er rett og slett
en veldig hyggelig jente!
Hvor lenge vil Siv være prinsesse?
Siv Jensen (31) ble plutselig
nestformann i vårt største politiske parti. Hun innrømmer at
hun var overrasket. Analysene som viste velgernes vandringer
og registreringen av gryende misnøye med Jens Stoltenberg og
hans flokk var kjent for henne. Men at det gikk så fort med
økningen på meningsmålingene forundret henne.
Det var mye jubel i partiet, men Siv Jensen og formann
Hagen, var forsiktige. Voldsomme utslag får som regel
tilbakeslag, kom det fra Carl I. Hagen, som igjen hadde
feriert i Spania i nyinnkjøpt bolig. Den kvinnelige
nestformann har måttet fronte partiet ved flere anledninger
i forbindelse med sjefens Spania-begeistring. Den andre
nestformannen, Terje Søviknes, hadde nok med ordførervervet
i Os, den eneste kommune med Frp-ledelse. Han fikk erfare at
det ikke er lett å hoppe inn som leder i en forholdsvis stor
kommune, iallfall ikke hvis man føler seg forpliktet til å
gjennomføre noe av partiets program. Raskt oppdaget han at
kommunen ikke hadde nok penger. Det gikk mot konkurs om ikke
alle bremser ble tatt i bruk.
Siv Jensen ledet komiteen som skulle fornye partiprogrammet
og hun la frem komiteens forslag omtrent samtidig som
partiet hadde fått nye bekreftelse på at det var landets
største. Det betydde også at partiledelsen åpent innrømmet
at den ønsket å komme i regjeringsposisjon. Skal det oppnås
må mangt og meget forandres for at partier som Høyre og
Kristelig Folkeparti vil samarbeid.
Hun har laget et nytt program som er rundere i kantene,
skrev flere aviser da partiprogrammet ble lagt frem. Hun
innrømmet det delvis. "Vi har slipt bort noen av de
skarpeste kantene i det gamle programmet", sa hun i et
intervju med Aftenposten, men la raskt til at hvis man leste
det grundig var det ikke store forandringer. "Men våre
politiske motstandere har en tendens til å lese programmene
våre som fanden leser bibelen", sa hun i det samme intervju.
Der hevdet hun også at man ikke hadde vannet ut profilen for
å tilfredsstille og bli lik partiene som de ønsker å
samarbeide med. Vi er ikke regjeringskåte, forsikret hun.
Til tross for ung alder er Siv Jensen allerede etablert som
en av de markante politikere i nasjonalforsamlingen. Det er
godt gjort for i motsetning til de fleste andre politikere
som blir valgt inn i Stortinget i ung alder har hun ingen
bakgrunn fra politiske ungdomsorganisasjoner. AUF og til
dels Unge Høyre, Senterungdommen og Unge Venstre har gjennom
årene sørget for god rekruttering. Siv Jensen brukte
ungdomstiden på Handelshøyskolen i Bergen der hun ble
uteksaminert som diplomøkonom i 1992. Hun kom raskt inn i
salgsavdelingen i Radio 1 i Oslo, en av de få større
nærradioene, og ble der i vel to år før hun ble profesjonell
politiker.
Oppvokset på Oslos Vestkant og med foreldre som begge var
selvstendig næringsdrivende var det kanskje ikke så rart at
det var Fremskrittspartiet som passet henne best. Allerede i
1993 hadde hun gjort seg bemerket i Oslopartiet som førte
henne opp på valglisten. Hun kom inn som vararepresentant
til Stortinget, ble året etter Organisatorisk nestformann i
Oslo og medlem i bystyret. I partiet forsto man tidlig at
hun var et funn, stor arbeidsevne og gode kunnskaper, uredd
og dyktig debattant og ikke minst, i besiddelse av betydelig
politisk teft. I sitt kommunale arbeid fikk hun viktige
oppgaver i Byutviklingskomiteen og i Ligningsnemnda, men hun
fikk ikke den samme beundring der som i sitt eget parti. Hun
var for selvsikker og hadde vanskelig for å høre ordentlig
på hva andre mente, sa mange av politikerne fra de andre
partiene. Det gjentok seg da hun i 1997 fikk Stortinget som
sin nye arbeidsplass. Heller ikke der tok det lang tid før
hun følte seg hjemme og påtok seg vanskelige oppdrag. Hun
likte seg særlig godt i finanskomiteen.
Men alt fikk en brå slutt da sjefen ville rydde opp i
partiet. Han ønsket Siv inn på sikker plass etter seg selv
og forlangte at Dag Danielsen ga fra seg sin 2.plass på
nominasjonslisten for Oslo. Det ønsket ikke Danielsen og
dermed kom et rabalder som måtte virke skremmende selv i
Fremskrittspartiet. Hagen mobiliserte hele partiet i kampen
mot det som ble kalt Oslo-mafiaen og det endte med at de
fleste tillitsmenn i Oslo, 16 i alt, ble foreslått skjøvet
ut i det svarteste mørke ved eksklusjon eller suspensjon.
Siv Jensens grundige programarbeid ble glemt, det samme
gjaldt partiets regjeringsmuligheter som Hagen hadde vært så
opptatt av etter de siste måneders meningsmåling. Den
tidligere snakkesalige Siv ble også overraskende taus. Hun
møtte opp ved siden av formannen, men sa lite. I alt
rabalderet forsto hun at det lønnet seg å være forsiktig.
Prinsesseposisjonen kunne fort syke hen. Hun visste også at
Carl I.Hagen tidligere hadde sagt at den eneste i partiet
han stolte helt på var fru Eli!
