Brunbarket og opplagt etter forlenget juleferie i Spania og sprudlende blid etter at det for et øyeblikk siden ble klart at lagmannsretten avviste anken til de suspenderte partimedlemmene, møter Carl I. Hagen meg i resepsjonen i Stortinget. Noen minutter for sen fordi Dagsnytt ville ha en direktekommentar til saken. Vi har fått 45 minutter av hans tid, og dukker inn i hulen hans. Han er 56 år gammel, opprinnelig fra Røa i Oslo og har det rotete på kontoret. Men det hadde jeg for så vidt ventet meg av en så dynamisk og karismatisk partileder som Carl I. Hagen. Han har jo mye ballast å dra på etter rundt 25 år i politikken. Han har knapt gjort noe annet i sitt liv, bortsett fra en "Higher National Diploma in Business Studies" fra Newcastle, Diplom i Marketing fra London og direktør i Tate & Lyle Norge, fra 1970-74. Derfra og ut har det vært et eneste politisk maratonløp med en stort sett alltid opplagt Carl I. Hagen i tetskiktet. Og denne vinteren har han nok en gang stått fram som en meget sterk leder. Men til tross for dette og for at han har ledet Fremskrittspartiet i 23 år, hevder han at han ikke har særlig god greie på ledelse og at hans uttalelser i Avisen Ledelse er hans meget personlige oppfatninger av begrepet ledelsesfilosofi. - Så vidt jeg vet har jeg passert Oscar Torp og er nå den i Norge som har vært partileder lengst. Så jeg har i hvert fall én rekord! Likevel - jeg har ingen ledelsesfilosofi. Jeg bare praktiserer. Men etter min mening er en god leder en som er meget bevisst på at det han gjør akkurat nå, er det viktigste. En som til enhver tid og i en hver situasjon er seg bevisst at dette er det viktigste akkurat nå. Enten det er et vedtak som skal fattes eller menneskelige relasjoner som skal oppnås. Er det et vedtak som skal fattes, så er det vedtaket som betyr noe og da spiller det ingen rolle om enkelte blir hoppende sinna. Andre ganger kan det være viktig at en god stemning skapes og da er det dét som teller. Den gang det ble hevdet at jeg var god på TV-skjermen, på 80-tallet, sa alle produsentene: "Ikke bry deg om kamera - bare snakk til programleder, så går det bra!" Men etter min oppfatning var det feil. Det var nettopp kamera som var det avgjørende. Det var gjennom det jeg kunne få kontakt med seerne og dermed formidle partiets politikk. Med andre ord - en leder må til en hver tid tenke gjennom og være bevisst på hva som er viktig akkurat nå, sier Carl I. Hagen. Hva er forskjellen på å lede en bedrift og et politisk parti? - Det er en enorm forskjell. I en bedrift har du et klart skille mellom en administrerende og de underordnede. I et parti er dette mer flytende i den forstand at det er dem jeg skal lede som faktisk velger meg som leder. Med andre ord - oppfører jeg meg for jævlig kan de sparke meg og velge en annen. I en bedrift spiller ikke dette så stor rolle bare styret og eierne er fornøyde. Den andre forskjellen er at alle medlemmene du velges av, er med på frivillig basis ved siden av andre inntektsbringende jobber. Alt dette betyr at jeg som leder må være meget fokusert på å ha et stort flertall i ryggen hvis jeg skal få gjennom saker jeg mener er viktige. Det er stadig turbulente situasjoner i FrP, så jeg må være trygg på at det store flertallet i partiet er på min side. Det er en meget spesiell situasjon for en leder både å skulle lede og samtidig sørge for å ha partimedlemmene i ryggen. En meget vanskelig balansegang som en bedriftsleder for en stor del slipper å tenke på. Jeg mener at det er en mye større utfordring å lede et politisk parti enn en bedrift. En bedrift har gjerne ett hovedformål - å tjene penger, og noen spredte underformål, mens et parti har som hovedformål å fremme partiets politiske standpunkter. Men innenfor dette hovedformålet ligger det en mengde utfordringer - alt fra konjunktur i landet, håndtering av media, tillit, troverdighet, mot til å stå løpet ut og kortsiktig og langsiktig arbeid. Her må man også huske på at en politisk leder ikke har anledning til å velge sine folk slik en bedriftsleder har. Han er med andre ord prisgitt de menneskene medlemmene mener han skal ha rundt seg og må gjøre det beste ut av det – noe som kan være en stor utfordring. Det er ikke som i det engelske systemet hvor medlemmene velger en leder, og lederen har mandat til å velge sine folk. Og det er tider hvor jeg har ønsket meg dette engelske systemet, sier Hagen med et smil, i det han slipper NTB inn på kontoret for en rask kommentar til lagmannsrettens ankeavslag. Er du en leder med åpen dør? - Min dør er svært åpen. Men om alle tør å komme inn, er en annen sak. Her i partiet er nok alle synspunkter på meg representert. Fremskrittspartiet består i langt større grad enn andre partier av et tverrsnitt av folket. Her finner vi alt fra administrerende direktører til kassadamer på Rimi, vogntogsjåfører og fiskere. Dette er partiets styrke og dets svakhet. Og det hender jeg føler meg som en tamburmajor som skal få alle disse kulturene og individualistene i Fremskrittspartiet til å gå i takt. Det er ikke lett. I tillegg avstedkommer det nokså kraftige kulturkollisjoner og vidt forskjellige synspunkter på meg som leder. Noen mener at jeg er for sterk og dominerende, andre at jeg er mottakelig og inkluderende, noen mener at jeg er brysk og ekskluderende og andre at jeg er hyggelig og omgjengelig. Du finner hele spekteret. Selv mener jeg at jeg har evnen til å lytte og at jeg stort sett tåler kritikk. Og gjør jeg en feil, så har jeg også evnen til å innrømme det. Jeg aksepterer et nederlag. Men jeg må innrømme at når jeg er 100% sikker på at jeg har rett, men andre vinner med vikarierende motiver, blir jeg sur og gretten, smiler Carl I. Hagen, som tydeligvis ikke har tapt en sak denne dagen. Tvert imot, for inn på kontoret kommer et filmteam fra Dagsrevyen og skal ha sin kommentar. Carl I. Hagen vet hva som er viktig og slipper dem til midt i vår avtale. Han har sine klart gjennomtenkte og prioriterte oppgaver. På med jakken og han er klar til å møte en million seere. Fem minutter tar intervjuet og han er min igjen. Med så mye juling som du har fått gjennom årene, har du vel temmelig tykk hud? - Ja, jeg tåler en smell etter hvert, særlig når jeg i mitt indre vet at jeg har rett. Likevel hender det at jeg får noen slag under beltestedet, og det sårer. Men det er som Håkon Lie sa i sin tid - partiarbeid er ingen søndagsskole, og det er det heller ikke å lede Fremskrittspartiet med 14000 medlemmer og 300 lokallag, med andre partier som slåss for sine saker, ofte med nokså tøffe argumenter og virkemidler. Alt stygt som kan sies, er sagt om meg. Og nå er jeg til og med blitt sammenlignet med både Stalin og Hitler. Men så lenge jeg kan se meg selv i speilet og stå oppreist med rak rygg, er jeg fornøyd med tilværelsen. Det er bare å riste det vonde av seg og gå videre. Det gjør jeg ved å gå og nynne litt for meg selv en stund. Du må ikke stirre deg blind på negative saker. Da blir du fort med spiralen nedover. Du må hele tiden se etter det positive i situasjonen. Det er faktisk ikke slik alle tror, at jeg trives best når det blåser rundt meg. Men ofte er det tvingende nødvendig for en leder å ta en kamp mot konkurrentene. Da er det viktig at jeg har partiet i ryggen. Men når jeg har det, og kjemper for noe jeg tror på, så trives jeg i stormen. Det finnes neppe en bransje hvor du blir veid og målt så mye og så ofte som i min. Vi må stå skolerett for 4-5 meningsmålinger i måneden. Og du kan være brennsikker på at når meningsmålingene har vært positive en stund, så kommer det en smell. Kommentarene i media er som oftest nådeløse og noen ganger skal det en sterk rygg til for å bære kritikken. Men jeg trøster meg med at jeg har vært med på en kjempesuksess. Det er ikke mange politikere forunt, heller ikke i andre land, å ha vært med på å bygge opp et parti som har overlevd, og som attpå til er vokst til å bli dette landets nest største politiske parti - slik Fremskrittspartiet er i Norge i dag, sier Hagen og lener seg godt fornøyd tilbake i stolen. Stort sett er han en godt fornøyd partileder, en partileder med godt humør og selvironi. Men han er en relativt makelig anlagt mann, Carl I. Hagen. Ikke går han turer i skog og mark slik andre hevder at de gjør og ikke frekventerer han helsestudioer. Derimot sluker han aviser og alt som har med nyheter å gjøre. Han følger godt med og er alltid oppdatert. - Jeg har en leveregel som jeg etterstreber. Når jeg er rundt 70 år og pensjonist og ting fortsatt er vanskelige i Norge, for eksempel innen helsevesenet eller i eldreomsorgen, skal jeg kunne si til meg selv at jeg gjorde hva jeg kunne for å forhindre problemene. Da skal jeg kunne ha god samvittighet. Er det stuerent å ha en sekretær som også er din kone? - Eli er ikke bare min sekretær og kone - hun er også min elskerinne, medierådgiver og støttespiller. Nei, det er kanskje ikke helt stuerent. Og hadde det vært i det private næringsliv hadde det neppe gått. Men jeg er en type leder som av og til går mot alt som finnes av ledelsesprinsipper. Og enkelte er ordentlig gærne på at jeg har min kone som sekretær. De mener jeg blander roller. Og selvfølgelig, jeg kan se at det av og til er galt å blande privatliv med jobb. Når vi f.eks. har hatt en krangel hjemme og kommer sure og gretne på jobb, eller jeg opplever at folk kvier seg for å si noe stygt om meg eller diskutere meg når Eli er tilstede. Men likevel ser jeg absolutt mest positivt i denne konstellasjonen. Eli og jeg er et godt team. Vi påvirker hverandre positivt. Hun holder orden på meg både på jobb og hjemme og vi diskuterer politikk uten å måtte oppdatere hverandre. Jeg ser ingen problemer med dette - bare en rekke fordeler Jeg er ikke medlem av noen annen organisasjon enn Fremskrittspartiet. Riktignok var jeg medlem av Rotary, men hadde ikke tid til møtene. Og jeg har heller ikke noe eget nettverk som jeg bruker aktivt. Eli er mitt nettverk, sier Carl I. Hagen i det hun melder seg på callingen og sier at TV 2 står utenfor døren og vil ha sin kommentar. På med jakken igjen og nye fem minutter til det norske folk. Sjelden har jeg møtt et mer effektivt menneske. Hvordan oppmuntrer og motiverer du dine folk? - Der er jeg dessverre ikke flink nok. Men jeg prøver. Når det er sagt, så er det nok en gang forskjell på en privat bedrift og et politisk parti. Hvis jeg oppmuntrer og støtter enkeltpersoner slik en bedriftsleder bør gjøre, så blir øyeblikkelig konklusjonen trukket at disse personene er Hagens folk i partiet. I et parti som ofte består av medlemmer med ambisjoner eksisterer det gjerne en indre konkurranse og da må jeg være varsom med å forfordele oppmerksomhet og støtte. Men jeg gir min fulle støtte til generell etterutdanning og kursing. I det hele tatt legger jeg stor vekt på å utvikle og styrke den intellektuelle kapitalen i partiet. I FrP har vi satset mye på kursing og utviklingen av et studieforbund. Jeg ser det som uhyre viktig at den intellektuelle kapitalen heves. Jeg mener at den er høy allerede, men det skader aldri å heve den ytterligere. Intelligens er alltid er sterkt og godt våpen, sier Carl I. Hagen. Personalia: Født 6.5.1944 i Oslo. Sønn av disponent Ragnar Hagen (1908-1969) og bokholder Gerd Gamborg (1914- ). Utdanning og yrke: Examen artium 1963. Higher National Diploma in Business Studies 1968. Diplom i markedsføring ved Institute of Marketing, London 1968. Direktør Tate & Lyle Norge A/S 1970-1974. Konsulent Finansanalyse A/S 1977-1979. Næringspolitisk konsulent 1979-1981. Kommunalpolitisk aktivitet: Medlem Oslo formannskap 1979-1982, varamedlem bystyre 1983-1987, medlem 1987-1991, 1995-1999, varamedlem 1999-. Offentlige verv: Medlem Helse- og sosialkomiteen i Oslo 1988-1991. Medlem Finanskomiteen i Oslo 1995-1999. Medlem Bedriftsforsamlingen ved Nationaltheatret 1988-1989. Medlem Sysselsettingsutvalget 1991-1992. Tillitsverv i partier: Sekretær Anders Langes Parti 1973-1974. Formann FrP fra 1978. Tillitsverv i organisasjoner: Medlem Styret i British Business Forum 1972. Medlem Styret i Norske Agenters landsforbund 1972-1974. Andre administrative verv: Medlem Representantskapet for Oslo Handelsbank 1980-1981. Medlem Representantskapet for Kjøbmandsbanken 1984, 1986-1987. Litteratur: Hagen, Carl I.: Ærlighet varer lengst, Oslo 1984. Bækkelund, Kjell (red.): Det Norge vi vil ha, Cappelen Oslo 1989 (bidragsyter). Eriksson, Rolf: "Fremskrittspartiet och Carl I Hagen", i Politisk tidskrift nr. 5-6, 1989. Jønsson, Bjørg: Bak masken: seks politiker-portetter, Gyldendal Oslo 1993. Publisert i Avisen Ledelse nr 1, 2001 redaksjon@avisenled _______________________________________________ I VG 21.desember 2002, kunne de publisere Norges 10 mektigste menn gjennom åpret som gikk. Vår partileder tronet på en tredjeplass på denne listen, med Kjell Magne Bondevik langt nede på en syvende plass. 3. Carl I. Hagen (58) Frp-leder Frp-formannen har vært solkongen i norsk politikk i 2002. Den politiske påvirkningskraften økte markant da han og de øvrige opposisjonspartiene begynte å herje med Regjeringen, mot Bondeviks vilje. Barnehageforliket er bare ett eksempel på hvordan opposisjonen har diktert Regjeringens politikk i år. Og så bestemmer Carl I. Hagen suverent hvem som skal styre Norge. Etter 14 måneders Bondevik-styre ser Hagen seg best tjent med at den såkalte samarbeidsregjeringen fortsetter. Å være Norges suverent største parti på meningsmålingene gjennom store deler av året har gitt Hagen og hans flokk forsterket selvtillit, om enn ikke full politisk uttelling. Ennå. Les mer om saken på følgende side: VGs artikkel. _______________________________________________ "Med sviktende autoritet, fallende popularitet og minimal oppslutning er Kjell Magne Bondevik på vei ut av politikkens toppdivisjon. Nå er Carl I. Hagen sjefen." Slik innleder Dagbladets resultat i Maktbørsen, en oversikt over Norges 50 mektigste menn. Her kommer vår partileder carl I Hagen ut som nr. 1 på listen. Les mer om saken på følgende side: Dagbladets artikkel.