|
Karin S.
Woldseth er Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet og saksordfører
for endringer i Lotteriloven.
 Fortvilede
mail, brev og telefoner kommer fra hele frivillighetens Norge om
bekymringer for hva som skjer med inntektene deres når gevinstautomatene
blir overtatt av Norsk Tipping. Jeg er helt enig i at det er grunn til
bekymring. Spesielt betenkelig blir det når Valgerd Svarstad Haugland både
er generalforsamling for Norsk Tipping og er den som både skal bestemme
spillereglene, toppgevinst utbetaling og fordelingen av overskuddet av
gevistautomatene til Norsk Tipping.
Jeg tviler ikke på at intensjonene hennes om å få bukt
med spillavhengigheten er gode, og en del av virkemidlene er også det, som
for eksempel bedre kontroll med 18-årsgrensen, og et nytt mønster i
oppstillingeplasser for automater, men målet hennes om at Norsk Tipping og
den norske stat i 2003 skal innføre et monopol det begriper jeg ikke.
Ikke bare raserer
hun en bransje og 900 arbeidstageres liv, og husk at mange av disse har
sitt arbeid ute i distriktene, og det gjør det svært vanskelig å skaffe
seg nye jobber i nærmiljøet. Men det som er enda mer tragisk er at hele
det frivillige Norge vil tape store penger, og lokale idrettslag og
organisasjoner som driver frivillig arbeid til det gode formål, må nå
tilbake til tombola og kakelotteri, det vil si hvis man får det godkjent
og har regnskap, revisor og konsesjon for å drive med sånt. Man bør som
frivillig lokal lag ikke tjene mer enn 100.000 kr på slikt, for da bør man
faktisk ansette et menneske på heltid, bare for å fylle ut skjemaer og
føre regnskap.
Jeg føler med det
frivillige Norge, som gjør en fantastisk jobb uten å ta seg betalt. De tar
seg av ungene våre, våre handicappede, våre eldre og gir livet mening for
en rekke mennesker, som staten og det offentlige verken har tid eller
penger eller prioriteringer til å gjøre. Nå forsvinner deres inntekter med
et pennestrøk, fordi ” hu Valgerd” vil ha kontroll!
En omsetning på
15 milliarder på spillmarkedet trenger staten, og da er det pussig nok
ikke lenger snakk om spillavhengige, snusk og annet uhumske når staten
gjennom Norsk Tipping tjener seg søkkrike. Noen humanitære organisasjoner,
de 10 store med Redningsselskapet og Røde Kors i spissen skal dele 82 %
av overskuddet av gevinstautomatene når Norsk Tipping overtar, men de 2-
3000 andre må søke hvert år på de 18 % som er igjen. Og det blir ikke mye
på hver er jeg redd.
Men moralen til
Svarstad Haugland er det jeg kanskje undrer meg mest over. For hvordan kan
pengene forandre karakter, når det er de samme menneskene som står foran
maskinene og bruker de samme pengene og spiller seg fra gård og grunn.
Hvordan er det mer moralsk at staten tjener
” blodpenger” enn
at en bransje som sysselsetter 900 mennesker gjør det ?
Jeg bare spør?
|
