| |
- Poenget er
ikke «meningen med livet», men hva som gjør livet meningsfullt, sier
Torgeir Høien.
Yrke: Makroøkonomisk konsulent
Født: 6.mai 1962
Sivilstatus:Samboer
Bosted: Vestre Ring på Bryne
Anledning: Ordførerkandidat for Frp i Time
Fire hyllemeter med bøker i flere høyder fyller den ene kontorveggen. En
41 år gammel mann reiser seg fra skrivebordet og strekker ut hånden.
- Det er noe galt med serveren!
Høien forsvinner inn i nabokontorene til familiefirmaet Logometrica AS
som han inntil nylig ledet. En av flere turer han skal komme til å ta i
løpet av de to neste timene. For å sjekke datoer og navn og andre ting på
mikronivået.
Torgeir Høien holder seg mest i den andre enden av skalaen. «Macropartner»,
er navnet på firmaet han startet i januar i år. Magisteren i
samfunnsøkonomi, for øvrig en gammeldags universitetsgrad han nå trolig er
alene om i Norge, tilbyr kundene «innblikk i norsk økonomi generelt og
pengepolitikken spesielt».
- I desember i fjor forutså jeg at styringsrenta til Norges Bank ville gå
ned til 4,5 prosent innen 25. juni, reklamerer Høien. Alt tyder på at han
får rett i den spådommen.
Torgeir Høien er født og oppvokst på Bryne, som eldst av fire barn og som
eneste gutt. 11 år skiller ham og den yngste søsteren:
- Jeg føler at jeg kjenner søstrene mine godt, men jeg var ingen minifar
for dem.
Høien synker tilbake i stolen og forsøker å trekke fram «sitt første
barndomsminne». Så brer et smil seg. Han husker en gang da han som
fire-femåring spilte fotball med noen eldre gutter, deriblant søskenbarnet
Inge Brigt Aarbakke. Da faren Torleiv Høien kom for å hente ham, utspant
følgende samtale seg:
Torleiv: «Hvordan greier Torgeir seg?»
Inge Brigt: «Uten Torgeir hadde vi ikke greid oss!»
Med denne attesten festet i barnesinnet, startet Torgeir Høien skolegang
med heller ujevn lekselesing. Men én ting var fast:
- Hvert matfriminutt, helt til jeg var ferdig med gymnaset, gikk jeg til
farmor og farfar i Hognestadvegen og spiste middag, forteller Høien, som
skynder seg å legge til at han også spiste middag hjemme senere på dagen.
- Jeg har alltid hatt et godt forhold til min farmor, Laura Høien. Vet
ikke helt hvorfor. Hun mistet sin første gutt tidlig, i en trafikkulykke.
I smia til morfaren, Ingebrigt Aarbakke, arbeidet Torgeir Høien lørdager
og kvelder sammen med blant andre søskenbarnet Inge Brigt. Guttene kappet
stål, boret hull og laget hestesko.
- Oppbakking fra foreldre og besteforeldre var med på å forme en positiv
selvfølelse. Opplevelsen av ubetinget kjærlighet stadfestet identitet og
egenverdi.
Da han begynte å studere i Oslo, og bodde på hybel eid av
Misjonssambandet, tok han et avgjørende veivalg:
- Jeg skiftet standpunkt i mitt forhold til kristendommen, forteller han.
Torgeir Høien vokste opp i et kristent hjem og var aktiv på Saron. Spilte
trompet i bedehusets eget hornorkester og var nestformann i Kristenrussen
på Bryne.
- I starten av studiene leste jeg mye filosofi og historie. Jeg fant ut at
det jeg hadde trodd på nok ikke lot seg begrunne slik jeg hadde ment
tidligere, sier Høien, og fortsetter:
- Jeg har alltid vært opptatt av å prøve å begrunne det jeg tror på. Nå
kunne jeg ikke se at barnetroen kunne begrunnes intellektuelt. Jeg kunne
ikke gripe det med forstanden.
Høien føler ikke at det forsvant noe fundament i livet hans. Det er her
det første sitatet i intervjuet kommer inn:
- Mål, prosjekter og sosiale relasjoner gjør livet meningsfullt. Mer kan
vi ikke forlange, resonnerer 41-åringen.
Det finnes en offentlig side av Torgeir Høien. At han har drevet med
privatskoler og forsøkt å få til private omsorgstjenester. At han har
sittet i hovedstyret for Norges Bank, for å nevne noe. Det skal vi hoppe
bukk over og heller gå inn på hans samfunnssyn. For nylig ble han valgt
inn i sentralstyret i Fremskrittspartiet og han har ambisjoner om å bli
Frp-ordfører i Time.
Høien vokste opp under den kalde krigen med kommunismen som den store
trussel. Leste aviser og diskuterte politikk sammen med resten av gjengen
på biblioteket på Bryne om fredagene. Ble veldig imot «totalitære og
sosialistiske tankeganger».
- Jeg meldte meg inn i Frp som 17-åring og stiftet FpU-lag i Time. Jeg har
stor tro på at mennesket må være fritt, og at fellesskapsverdier
realiseres best når folk velger å leve sammen fritt, på den måten de selv
ønsker, sier Høien.
Torgeir Høien er en av de få i den norske debatten som har forsvart
krigføringen i Irak:
- Jeg ser på felttoget som en humanitær intervensjon med det formål å spre
verdier vi anser som vestlige, men som egentlig er universelle, utdyper
Høien, og tenker blant annet på menneskerettigheter.
Høien mener det går en linje i amerikansk utenrikspolitikk fra
presidentene Carter, via Reagan, til far og sønn Bush:
- Jeg tror George W. Bush er genuint opptatt av å forsvare friheten og
verdigheten, også under andre himmelstrøk.
Magisteren har her i alle fall ett likhetstrekk med kong Sverre, som «fra
dets høie talte Roma midt imod». I klare ordelag har han gått i rette med
Frp-nestformann Siv Jensen (om SFO), formann Carl I. Hagen (om
strukturfond), finansminister Foss og «Blindern-latin» (om lønnshopp,
inflasjon og rente), Norges Bank (om styrets funksjon), for å nevne noe.
- Jeg ser ikke på meg selv som en kranglefant, men jeg er ikke redd for å
si hva jeg mener, konstaterer Høien.
Uten at debatten er åpen, og en tør si sin mening, vil ikke demokratiet
fungere, mener Høien.
- Da blir man en sau, overrasker han.
Torgeir Høien vedstår seg en analytisk legning, men hevder at han også
kan være spontan. Som den dagen i 1999 han bare skulle inn til Fjetland
for å snakke med en kar, og kom ut igjen med en sportsbil av merket Audi
TT.
- Samboeren min har aldri likt den, røper Høien, med en anelse vemod i
stemmen.
|
