Njord

Njord (Njörðr, urnordisk Nerþuz) rår for vindens gang og styrer sjø og ild. Han gir dem som påkaller ham lykke på sjøen og på jakten og ellers rikdom, både land og løsøre. Han var egentlig fra Vanaheim. Da æsene skulle slutte fred, gav de hverandre gisler, æsene Høne og vanene Njord. De spyttet alle i et kar, og av spyttet skapte de en mann, den vise Kvase (Kvasir). Fra den tid ble Njord regnet blant æsene, og det som en av de ypperste.  Hans bolig heter Noatun, tett ved sjøen. Der svømmer svaner utenfor og alskens sjøfugler. 

Njords barn var guden Frøy og gudinnen Frøya. Hans hustru, deres stemor, var Skade, en jotunkvinne. Æsene hadde drept hennes far Tjatse (þjazi), og Skade drog da væpnet til Åsgard og krevde bøter. For å stille henne tilfreds gav æsene henne lov til å velge seg en mann blant dem, men hun skulle bare få se føttene på dem og så velge etter det. Hun så et par vakre føtter og trodde det var Balder og valgte mannen. Men det var bare Njord, og med ham levde hun ikke riktig godt sammen, for Skade ville bo i Trymheim, sitt gamle hjem, men Njord ville være i Noatun. 

De ble da enige om at de skiftevis skulle være ni netter i Trymheim, at han var inderlig lei av fjellet; ulvenes tuting var fæl i sammenligning med svanenes sang. Og med Skade gikk det på samme vis. Da hun hadde vært ni netter i Noatun, var hun likeså lei av fugleskriket og sjøens brus som ikke gav henne nattero. Så måtte de da skilles. Skade drog hjem til Trymheim og gikk på ski og veidet dyr, og derfor heter hun ski-disen eller ski-gudinnen (öndurís) (

Njord kalles vanenes ætling, vaneguden, guden som er uten mén. Som stedsnavnene viser, var han dyrket vidt og bredt i Norden. I de gamle offergilder ble Njords og Frøys skål drukket nest etter Odins, og av et gammelt edsformular vet vi at det ble svoret eder ved Njord og Frøy og ”den allmektige ås” (sannsynligvis Tor).

Tilbake til startside