Fra "Lauvtre er miljø" etter avtale med Foreningen Norske Lauvtrebruk og NISK ã

Kirsebær

Vekstkrav og utbredelse

Kirsebær (Prunus avium) finner både vill og forvillet fra Østfold til Trøndelag, for det meste i kyststrøkene. Den hører til de varmekjære lauvtrærne, og kan være utsatt for vår- og høstfrost. Kirsebær ønsker dyp, næringsrik, gjerne kalkholdig og godt drenert jord. Den kan imidlertid vokse godt på flere typer jord, også leirjord. Kirsebær er skyggetålende som ung, og blir lyskrevende som eldre. Kirsebær kan lett beskjæres og formes. Kirsebærtrær kan bli 20-25 m høye.

Høvlet materiale av kirsebær får en blank overflate med silkeaktig glans. Spiker- og skruefastheten er god. Det tåler all form for overflatebehandling godt. Veden er lett å forme etter dampbehandling. Ved hurtig tørking oppstår lett sprekkdannelser i virket. Veden vrir seg om den ikke belastes under tørkeprosessen.

Veden er mørk, med klare tegninger av årringsgrenser og synlige margståler. Fargen varierer fra gulhvit til lys rød i yteveden og fra gulrød til rødbrun i kjernen. Virkesegenskapene er mye lik eikas. Seighet og kløyvfasthet er imidlertid større hos kirsebær. Ubehandlet virke har middels varighet (10-15 år i kontakt med jord). Kirsebær hører til de halvringporete treslagene.

Egenskaper	Kirsebær	Gran	Furu
Bøyefasthet, Mpa	95	78	87
Trykkfasthet, Mpa	50	43	80
Slagbruddarbeid, kJ/m2	-	40	40
Hardhet (radielt), Mpa	51	12	19
Densitet (basis), kg/m3	490	380	440
Krymping (volum), %	14,0	11,7	12,1

Bruk

Kirsebærvirke er velegnet til møbelvirke, både som finér og heltre. Det brukes til gulv, kjøkkeninnredninger, musikkinstrumenter, leketøy, dreiearbeider, kunsthåndverk, galanteri, geværkolber og eksklusive intarsier. Veden egner seg godt til brensel, den brenner med en behagelig duft. Kirsebær kan også nyttes i treforedlingsindustrien. Virket egner seg godt til røyking av matvarer.