Fra "Lauvtre er miljø" etter avtale med Foreningen Norske Lauvtrebruk og NISK ã

Eik

Vekstkrav og utbredelse

Det er to eikearter i Norge, sommereik (Quercus robur) og vintereik (Qercu petraea). Sommereik finnes i et belte lans kysten til Rogaland, med spredte forekomster videre nordover til Normøre og inn i landet til Hedmark. Vintereika forekommer spredt i et smalere belte langs kysten. Eika setter store krav til sommervarme og veksttidens lengde. Veksten blir best på dyp, næringsrik, frisk og moldrik jord. Den egner seg også på stiv leirjord, men ikke på sur jord eller torvmark.

Eikeartene er skyggetålende som unge, men blir lyskrevende om eldre. Fordi eik lett setter vannris, er det nødvendig å sørge for et skyggende underbestand av for eksempel hassel, lind, lønn eller gran. Men som nevnt tidligere er eika lyskrevende, og må ha store deler av krona fri. Eika kan bli et meget gammelt tre og kan nå høyder på mellom 20 og 30 m.

Rettfibret virke uten kvist kan bearbeides relativt lett både for hand og maskinelt. Tettvokst virke med stor kvist krever skarpe verktøy av beste kvalitetsstål. Erfaringene viser klart at ukantet trelast er mer stabil enn kantet. En bør ikke skjære tykkere dimensjon enn 50 med mer på grunn av indre spenninger som frigjøres etter skjæring når materialene tørker.

Rettvokst eik gir fin overflate, men i ubehandlet tilstand har veden en forholdsvis grov tekstur. Den lar seg lett høvle, pusse og sandblåse, og egner seg godt til lakkering og behandling med f.eks olje. Den er velegnet til dampbøying, og lar seg lett lime. (Obs! liming av eik med epoksy er noe vanskelig, se West System® liming av eik) Ved luting må man være påpasselig slik at trevirket ikke blir helt svart pga garvestoffer. Ved spikring må virket forbores.

Egenskaper	Eik	Gran	Furu
Bøyefasthet, MPa	88	78	87
Trykkfasthet, MPa	61	43	80
Slagbruddarbeid, kJ/m2	75	40	40
Hardhet (radielt), MPa	56	12	19
Densitet (basis), kg/m3	550	380	440
Krymping (volum), %	12,2	11,7	12,1

Eik er et middels tungt tresalg med meget gode styrke-egenskaper. Virket er seigt og slitesterkt. Fargen varierer fra gulaktig til grå i yteveden, mens kjerneveden har fargenyanser fra gulbrun til grå- eller rødbrun. Årringene er vært markerte. Dette gir virket fine tegninger og en grov tekstur. Veden har fin glans, og den krymper relativt lite. Ubehandlet kjerneved av eik har meget god varighet (15-25 år i kontakt med jord). Yteveden til eik er ikke varig. Spiker og skruer holder godt i veden. I kontakt med jern kan det oppstå korrosjon, og man bør benytte galvaniserte nagler og spiker. Eik hører med blant de ringporete treslagene.

Eikas gode styrkeegenskaper gjør at den kan brukes til alle innvendige bærekonstruksjoner om man ønsker trevirke som både er sterkt og dekorativt, f eks stolper og dragere. Den gode slitestyrken gjør eikematerialer velegnet til golv, dørstokker og trapper. Eikevirke har i lang tid vært brukt til ulike typer vannkonstruksjoner, da det har stor holdbarhet i vann. Norge har lang tradisjon på bygging av båter i eik. Fordi eikevirket er dekorativ, er det også fint til paneler, kjøkkeninnredninger, finér, listverk og møbler. I Sør-Europa blir eik brukt til innredninger i jernbanevogner. Flis av eik kan anvendes som reduksjonsflis til smelteverkene.