En seilbåt må ha ballastkjøl både for å stabilisere båten og å bære seilarealet. Det er like mange meninger om hvordan en kjøl skal være, som det finnes båter. Imidlertid, for havgående seilfartøy er det enighet om at ca 45 % av båtens totalvekt skal ligge i kjølen.

Njord har en 6,3 tonn tung ballastkjøl, kjøltypen kalles langkjøl. Noe forenklet kan man kalle kjøl-konstruksjonen en jernkasse med innvendige skott. Som fyll er det brukt betong, jern og lecakuler. Betong er sterkt alkalisk. I praksis fører dette til at betong hindrer rust der den kommer i kontakt med jern. Er sveisene til kjølen tette, vil rustangrep fra innsiden være umulig siden betongen hindrer dette. Ballastkjølen er montert på båten med 20 stk 16 mm syrefaste bolter som er festet ned i lommer på kjølen.

Skulle jeg ha laget ballastkjølen av massivt støpejern eller bly, ville det ha kostet en formue. Min løsning kom på ca. kr. 10.000.- inkl. maling, men da måtte jeg bruke en smule oppfinnsomhet. For en selvbyggere er denne kjøltypen, tegnet av Jan Knutsen, en utmerket løsning og relativt enkel å lage. Vågen Båtbyggeri har gode erfaringer med denne kjølkonstruksjonen. Den eldste kjølen er nå over 20 år gammel, og like god. En av kjølene hadde en kraftig grunnstøting, men ble ikke påført noe skade av betydning. 

Stålet må være av marine kvalitet og minst ST 37. Jeg var heldig og fikk kjøpt kapp av marinestål beregnet på plattformer til vrakpris. Fasthet og marineegenskaper var langt over kravene. Siden jeg hadde tilgang på stål til god pris, øket jeg tykkelsene med 2 mm. Topp og bunnplate ble laget av 12 mm plater, og sidene av 10 mm tykke plater. Byggingen av kjølen forgikk etter arbeidstid i ett hjørne av armeringsverkstedet til Norsk Stål i Stavanger. Jeg er stor takk skyldig dem som arbeider på verkstedet. De hjalp meg både med tilskjæring og løft med kran. De fikk også veid monsteret da det var klart. Vekten stanset like under 6300 kg.

For å hindre slag i sjøgang er kjølvekten konsentrert på midten. Forut og akterut i kjølen (i ca 1,5 m lengde) er det fylt med betong og Leca-kuler. På midten er det fylt med armeringsjern og betong. Du må sveise på avstivere på utsiden av kjølen før du fyller i betong og jern. Hvis ikke vil platene bule ut pga. trykk fra innsiden. Når betongen har herdet, fjernes avstivningen.

Jeg hadde god tilgang på kapp av armeringsjern, og kunne velge og vrake blant alle dimensjoner. Til sammen brukte jeg ca 3,5 tonn med tykkelse fra 40 - 8 mm. Først la jeg et tynt lag betong. Opp på dette la jeg armering og trykket den ned i betongmassen. På denne måten ble kjølen fylt lag for lag.

Kjølen ble bygd med bunnen i været fordi den senere skulle fylles med betong. Dessuten er det lettere å sveise på bunnplaten som lokk. Selve sveising bør du overlate til fagfolk, med mindre du ikke er sveiser av yrke. Jeg skar til platene selv, slipte fuger og punktet delene sammen, men overlot sveisingen til en proff. Når alt er klargjort og satt opp, er det ikke så mange timene en sveiser bruker. Kostnaden med en sveiser betaler seg selv i form av sikkerhet og økt verdi på den ferdige båten.