Tvangssteriliseringer og psykiatrien

Klassekampen har den 14. juni en kjempefin artikkel med tittelen ”Lilla sjal rundt steriliseringslova”, skrivi av historiker Svein Ivar Angell og førsteamanuensis Torgeir Skorgen. De trekker gardinene fra vinduene som skjuler motivene bak steriliseringsloven av 1934, og de torpederer argumentene til professor Nils Roll Hansen og forsker Siri Haavie, som undertegnede ble fullstendig oppgitt over av å debattere med i steriliseringsdebatten i Dagbladet i vinter.
Utgangspunktet for min interesse ved å sette meg inn i steriliseringslovens forbannelser, er min interesse for å avsløre det helvete psykiatrien alltid har representert. Det burde mine meningsfeller poengtert bedre i sin artikkel. Når det gjelder tvangsteriliseringene, så nevnes først taterne, så de åndssvake, men sjelden blir de psykiatriske pasientene nevnt. Artikkelforfatterne nevner at Johan Scharffenberg var psykiater, men det var også Johan Vogt, som var Norges første professor i psykiatri. Han var medlem av den straffelovskomitéen som kom med forslag til steriliseringsloven. Han skreiv i boka si ”Arvelighetslære og Racehygiene” at ”Det er racehygienens maal at fremme sunde høiværdige menneskers liv paa de svakere mer lavtstaaende individers bekostning.” Med andre ord: Reinspikka nazisme.
Tar vi en liten harrytur til Sverige, så var det psykiatere også der som sto for den samme faenskapen. Den første sjefen for det svenske, statlige rasebiologiske instituttet var en psykiater som het Herman Lundborg. Han mente at den nordiske rasen var andre overlegne.
I forbindelse med en interpellasjonsdebatt om tvangssterilisering i den svenske riksdagen i 1922, uttalte Alfed Petrén, sosialdemokrat, psykiater og sjef for det svenske sinnsykehusvesen at han hadde overveid muligheten av å avlive utviklingshemmede barn, men han hadde funnet et praktisk hinder, nemlig at disse ”hjälpløsa individer” hadde foreldre som var glad i dem. Ikke en eneste av de andre representantene i den svenske riksdagen reagerte på disse uttalelsene.
Går man til Tyskland, så krydde det av psykiatere bak steriliseringsloven deres. Den tyske journalisten og historikeren Ernst Klee har skrevet to bøker om tvangsteriliseringa av 400 000 psykiatriske pasienter og avlivinga av 250 000 av dem. Dette ble et forprosjekt for jødeutryddelsene som skulle komme. Forskjellige avlivningsmetoder ble forsøkt, og det sto hele tida psykiatere bak grusomhetene. Da den tyske steriliseringsloven ble vedtatt i 1933, var hovedarkitekten Ernst Rüdin, en ledende psykiater som hadde fått Rockefellerprisen for sin innsats til menneskehetens beste!
Professor Walter Schultze, psykiater og helseminister i Bayern, hevda at sterilisering ikke var nok ”til å rense folket”, men at alle ”laverestående mennesker” måtte avlives. Ernst Klee skriver at det var ikke nazistene som trengte psykiatrien; det var psykiatrien som trengte nazismen! For dem som ønsker mer informasjon, kan den glimrende boka ”Dødens leger” av Yngvar Ustvedt anbefales.
Enhver tid er blind for sin egen ondskap. Det er en naturlov! Hva er vi blinde for i dag? Etter min mening er vi i dag totalt blinde for at psykiatrien fortsatt er en orgie i overgrep, men vi har på samme måten som nazismen nedgradert menneskeverdet for mennesker med alvorlig psykiske helseproblemer, og vi har fortsatt den samme forakten for svakhet som nazistene hadde. Når skal gardinene trekkes fra disse vinduene?