Avisen "Glomdalen" i dag, tirsdag 15 juli.

Krever økonomisk oppreising.

VÅLER: Staten har erkjent skyld i grove overgrep mot romanifolket/taterne, men økonomiske kompensasjoner er ikke blitt gitt. Nå er tålmodigheten over.
NOK ER NOK: - Vi er norske borgere og har krav på anstendig oppreisning. Og vi kommer ingen vei som «snille gutter», sier Leif Bodin Larsen, leder i Romanifolkets Landsforening. Her foran en type skilt som fortsatt finnes i bruk to steder i Hedmark.
Et søksmål mot Staten med krav om 300 millioner kroner i oppreisning forberedes.
- Romanifolkets Landsforening (RFL) har arbeidet med dette siden etableringen i 1995, men vi sliter med å få regjering og departement til å forstå at det vil lønne seg å komme oss i møte før en rettssak, sier leder i RFL, Leif Bodin Larsen, og fortsetter:
- Det er en skam for Norge å måtte bringe dette til rettssalen. Dette burde vært løst uten rettslig prøving.
Oppreisningen tenkes brukt som fundament i et fond for romanifolket, der rentene skal nyttes til fondets formål mens grunnkapitalen skal stå i fred.
- Penger kan ikke erstatte et tapt liv, men de kan hjelpe dem som har det vanskelig. For eksempel er det mange som ikke tør å gå ut og derfor finner trøst i telefonen. Da blir telefonregningene deretter.
Til å forvalte fondet ser Larsen for seg et styre bestående av fire representanter fra romanifolket, en fra næringslivet, en fra media og en fra regjering/Storting.

Purringer uten nytte
Det første brevet til justisministeren og kommunalministeren fra stiftelsen romanifolket/taternes advokat Jens Kristian Thune, ble sendt 25. juni 2002. Etter sju purringer har ikke stiftelsen fått tilfredsstillende svar. Det opprinnelige kravet lød på 60 millioner kroner, men sendrektigheten har gjort at kravet nå,ett år senere, har økt til 300 millioner kroner.
- I brev og møter er vi blitt møtt med utsagn som «dette har høyeste prioritet», men det er bare ord, forteller Larsen.
I et svarbrev fra kommunalminister Erna Solberg i juli i år vises det til at også andre grupper «med stor styrke hevder at de har krav på oppreisning og erstatning i ulike former. Regjeringen har derfor nå besluttet at det skal gjennomføres en vurdering på tvers av departementsstrukturen av hvordan man kan håndtere disse mange ulike krav på en helhetlig og ryddig måte.»
- Men kravene fra blant annet urbefolkning og tyskerbarn er helt andre saker, og de kan ikke uten videre sammenlignes med våre krav, poengterer Larsen.

Grove overgrep
Stiftelsen krever granskning av de overgrep som romanifolket ble utsatt for, som blant annet lobotomi, familiesplittelse, sterilisering og tap av skolegang.
- I 1953 fikk vi ikke lenger lov til å ha hester, og dermed forsvant næringsgrunnlaget da vi ikke kunne ta oss fram. Og som en løsning på « omstreiferproblemet» ble det i Odalen i 1921 foreslått skuddpremie på romanifolk. Forslaget ble avvist med 21 mot 16 stemmer. Vi var rettsløse. Selv om vi var norske, var vi ikke en del av samfunnet, sier Larsen.
I Stortingsmelding nummer 15, 2000-2001, utdyper Staten sin erkjennelse av skyld overfor romanifolket: «Regjeringen vil gjennom denne meldingen be om unnskyldning for de grove overgrepene romanifolket har vært utsatt for av eller med aktiv støtte fra legale norske myndigheter.»
Larsen karakteriserer imidlertid forholdet til Staten i dag som godt.
- Vi har opplevd en forbedring siden slutten av 80-tallet. I dag blir vi hørt på, tatt hensyn til og respektert.