Sterilisering og ”Tvangssterilisering”.

Den 11. januar, 2003 i Dagbladet, satte Lars Olle Engaas fokus på en urett som er blitt begått mot et minoritetsfolk i kongeriket Norge.

Det han her skriver er sannheten, i små ord.

Den sosialdemokratiske regjeringen tok avstand fra det som hadde skjedd, og den daværende helseministeren uttalte på direktesendt TV, at det første han skulle gjøre da han kom på arbeidet sitt på mandag, var å ta kontakt med de frivillige organisasjonene, og drøfte en eventuell erstatningsordning.

Som den fremste foreningen for taterne i Norge, så trodde vi på dette, og ventet på innkalling til et slikt møte.

Denne innkallingen kom aldri, og vi følte dette som et svik igjen.

Som forening så opplever vi fremdeles forakten fra enkelte i administrasjonen som er nedsatt av departementet, til å forvalte vår sak, og som vi er underlagt.

Sakens kjerne er forskningsgruppens arbeide, og især rapporten fra Per Haave.

Denne rapporten var sterkt forsinket, og det er grunn til å stille spørsmål med hvorfor den var det.

Hvor mange av vårt folk som ble TVANGSSTERILISERT, det er det i dag ikke noen som vet..

Ser vi på vårt naboland Sverige, der er det antydet at 21000 personer ble sterilisert i perioden mellom 1934 og 1975.

Vi kan anta at tallet er noe større her i Norge.

Det er 2 register som i dag befinner seg på Riksarkivet som kalles for Åndssvakeregisteret, og Taterregisteret.

Selv om det sies at disse registrene legges til grunn for forskningen, så er disse registrene blitt mangelfulle etter hvert som årene har gått, på uforklarlig vis.

Vi Romanifolkets Landsforening arbeider for at alle som led urett under denne loven, skal få oppreisning i form av en pengesum, stor Kr. 250.000,-.

Denne pengesummen kan ikke rettferdiggjøre tvangssterilisering, og frarøvelsen av forplantningsevnen, slik som meningen var med steriliseringsloven fra 1934.

Jeg vil henvise til et svar fra Terje Carlsen, i Dagbladet den 14 januar 2003

Her sier han følgende; Bare 109 tatere ble sterilisert i tidsrommet 1934-1977.

Jeg biter meg merke i ordene ”BARE 109 TATERE”.

Selv om det BARE hadde vært 1, så hadde det vært et stort overgrep.

Her er det snakk om atskillig flere mennesker. (For det er mennesker)

Carlsen mener at Taterne selv fremsatte ønske om å bli sterilisert, noe som for meg og mange andre av taterfamilier er helt uforståelig.

Vi vet hvordan foresatte i ”Norsk misjon blant hjemløse”, som selv hadde gjort seg til verge overfor tvangsinnlagte pasienter, skrev under som verge, for normale oppegående mennesker, og fikk de tvangsterilisert, og andre ganger tvangslobotomert, i kirkens navn.

Det er ganske sjokkerende å se at Carlsen setter spørsmålstegn ved om det var for få kvinner som ble sterilisert i Norge.

I ”Norsk misjon blant hjemløse” var det en tid en prest som var den øverste lederen, navnet hans var ”pastor Carlsen”, om dette er en som tilhører din familie, da forstår jeg ditt innlegg.

Steriliseringsloven fra 1934 ble laget for ikke å forringe befolkningskvaliteten i Norge, den saken er klar.

Det er enkelte som hevder at steriliseringsloven ikke ble laget spesielt for taterne, men det er ikke tilfelle.

Loven ble laget for å få bort ugresset, som saksordfører Erling Bjørnson selv ordla seg da loven ble vedtatt.

Ser vi politisk på det, så var alle daværende Norske partier tatt med på råd, og loven ble vedtatt.

Steriliseringsloven av 1934 kommer i kategorien med det vi kaller for ”Norges mørkeste kapittel” og er en skam for den Norske rettsstaten.

Jeg føler sterk avsky når noen samfunnsforskere i dag blander kortene, og begynner å snakke om at tvangssteriliseringen som ble foretatt, ble gjort i stedet for preventasjonsmiddel.

Vi vet at det mest effektive prevansjonsmiddelet i dagens samfunn, fortsatt er kastrering og sterilisering, men det må ikke foregå med tvang, slik det ble praktisert overfor mitt kjære folk, taterne.

Jeg vil oppfordre stortinget til å se på Steriliseringsloven av 1977, og be om at loven revurderes, slik at fortsatt tvang kan unngåes.

Slik loven i dag virker, så er det fremdeles fullt lovlig å tvangssterilisere mennesker, uten vedkommendes samtykke.

Til sist vil jeg oppfordre dere som har ulike syn på denne loven, ta hensyn til de mennesker som ble tvangssterilisert.

Mennesker som ble underlagt loven, og ble sterilisert mot sin vilje, er fortsatt blant oss, og de føler at ondskapen som de opplevde, fremdeles eksisterer.

Om det nå skulle vise seg at det bare var 109 tatere som ble tvangssterilisert, så er det 109 for mange.


Leder av Romanifolkets Landsforening, Leif Bodin Larsen

Våler den 12 februar 2003