Institusjoner i Norge, som har tilknytning til barn og barnevern

Norsk Misjon Blant Hjemløse var på en eller annen måte involvert her.

1) Godthåp Barnehjem i Bærum
2) Våk guttehjem i Østfold
3) Orkerød barnehjem på Jeløya ved Moss
4) Solheim off. skole i Hedmark
5) Lundstad skole for evneveike
6) Emma Hjorts hjem i Bærum
7) Helgøya spesialskole i Hedmark (Toftes gave)
8) Røstad skole. Trøndelag
9) Øvre Enger barneby
10) Fossestua sykehjem
11) Kleivan off. yrkesskole. Trøndelag
12) Åsgård spesialskole for jenter. Telemark
13) Svanviken leif for tatere. Møre og Romsdal
14) Moldegård barnehjem. Hordaland
15) Rikshospitalet. Oslo
16) Ullevål sykehus. Oslo
17) Ekne videregående skole for evneveike. Trøndelag
18) Vinger barnehjem. Hedmark
19) Havika off. skole
20) Gjøvik barnehjem. Oppland
21) Solgården, frelsesarmeens barnehjem i Bergen
22) Søster Julies spebarnshjem i Asker
23) Bastøy skolehjem for vanskelige gutter. Vestfold
24) Modum bad
25) Dr.Holms Hotell
26) Moldegård
27) Stalheim
28) Hunn skole for evneveike. Oppland
29) Oppdøl asyl. Møre og Romsdal
30) Nittedals barnehjem. Akershus
31) Oslo kommunes eget barnehjem. Oslo
32) Vår frues kirke, katolsk barnehjem i Oslo
33) Bestum barnehjem. Hordaland
34) Mølnhaug hjem for vanskeligstilte barn. Hedmark
35) EC Dahls stiftelse. Trøndelag
36) Torshov spesialskole. Oslo
37) Klæbu pleiehjem. Trøndelag
38) Faret sykehus. Telemark
39) Solhaug off. skole. Hordaland
40) Eikeland off. Skole
41) Bergen kommunale spesialskole
42) Halsnøy off. skole
43) Røstad off. Skole
44) Lunde off. Skole
45) Alm off. Skole
46) Austjord off. Skole
47) Greipstad barnehjen. Aust Agder
48) Borre off. skole
49) Bærum skolehjem
50) Dalen off. skole
51) Eikelund off. Skole
52) Elvemo off. Skole
53) Granhaug off. Skole
54) Holmestrand off. Skole
55) Huseby off. Skole
56) Leira off. Skole
57) Lillegården barnehjem
58) Lindøy off. skole
59) Nordstumoen off. skole
60) Skådalen off. skole
61) Strømpehjemmet. Rogaland
62) Vaisenhuset. Rogaland
63) Toten off. skole
64) Trogstad off. skole
65) Ulvsnesøy skole. Hordaland
66) Varna skole for vanskeligstillte
67) Vikhoff skole for vanskeligstillte
68) Øyer off. skole
69) Åsgård off. skole
70) Askviknes barnehjem
71) Bergfløtt hjem for vanskeligstillte jenter
72) Eilert Sundts barnehjem
73) Furuheim hjem for jenter
74) Lillegården guttehjem
75) Dr. Dedikens klinikk. Oslo
76) Gaustad sykehus. Oslo
77) Bjerketun hjem for jenter
78) Solbakken pikehjem. Hedmark
79) Trysil barnehjem
80) Wøyen gård
81) Alines spebarnshjem
82) Sarpsborg kommunale barnehjem
83) Jacob Walnums barnehjem
84) Kjelle off. skole
85) Lutkens private barnehjen i Gjøvik
86) Elpen barnehjem i Oslo
87) Ramsvik spebarnshjem i Stavanger
88) Bellevue barnehjem i Arendal
89) Hamna pikepensjonat i Oslo
90) Pikepensjonat i Prof. Dahlsgt 26 i Oslo

På Godthåp i Bærum, som ble lagt ned i 1946 ble barn stort sett erklært som åndssvake og overført til Emma Hjorts hjem. Det finnes noe materiell tilgjengelig i det såkalte ”Åndssvake registeret” som i dag er oppbevart på Riksarkivet i Oslo, eller intet.

Hele arkivet etter Våk guttehjem i Østfold, som ble lagt ned i 1946, her er alle arkiver dokumentert makulert, alt er borte.

Fra Orkerød barnehjem er det ingen som vet noe, eller hvor arkivene er.

Fra Solheim finnes arkivene ved statsarkivet på Hamar, men det er blitt makulert mye i den senere tid.

Fra Lundstad skole er det ingen dokumenter igjen, alt er makulert.

Emma Hjorts hjem. Her er arkivet spredt over flere steder, noe er på Riksarkivet i Oslo, noe ved Akershus fylkeskommunes arkiver i habiliteringstjenesten for Asker og Bærum, noe er lagt til Bærum rådhus hos fylkeslegen, noe er blitt overført til statens helsetilsyn. Forhåpningen er å få alt samlet på Riksarkivet.

Helgøya spesialskole, her finnes elevkartotek fra 1928 til 1949, og ellers anmerkningsprotokoller og straffeprotokoller ved statsarkivet i Hamar. På Riksarkivet finnes det elevfortegnelse frem til 31 desember 1945. Etter 1949 var det offisielt Oslo kommune som sto for driften, så det finnes muligens noe arkivmateriell ved Oslos bys arkiv.

Røstads arkiver er på statsarkivet i Trondheim.

Øvre Engers barnebys arkiver er borte, det er heller ingen andre opplysninger tilgjengelig noen steder.

Fossestuas sykehjem er også slettet i alle arkiver.

Kleivan skole, her er det elevmapper fra 1960 til 1991 oppbevart på statsarkivet i Trondheim.

Åsgård spesialskole, her er noe materiell oppbevart i statsarkivet på Kongsberg, så som elevprotokoller og register for årene 1942 til 1992. På riksarkivet i Oslo er det elevfortegnelse fra 1942 til 1946.

Fra Svanviken er store deler av arkivet borte. Resterende arkiv er i dag oppbevart på statsarkivet i Trondheim. Hele klient-arkivet er makulert.

Moldegård barnehjem, her er restene av arkivet oppbevart i statsarkivet, og i by-arkivet i Bergen.

Rikshospitalet. Det som er igjen etter arkiv som har interesse for oss, befinner seg her. Sjefen her hette Johan Riis, og var sterkt engasjert i vår utryddelsesprosess.

Ullevål sykehus, her er arkivene oppbevart ved Oslo bys arkiv. Elsa Voght som var sterkt opptatt av rasebiologi var ansatt her, og det merkes. Hun var med i forskjellige utvalg og komiteer, og gjorde ubotelig stor skade for vårt folk.

Fra Ekne skole er det oppbevart elevmapper på statsarkivet i Trondheim fra 1950 og frem til 1991.

Vinger hjem for barn har ingen arkiver etter seg, her er alt slettet.

Det samme er tilfelle med Havika skole, ingen dokumenter.

Gjøvik barnehjem, som gikk under navnet ”Belsen-Belsen” på folkemunne, dette på grunn av den groteske og brutale behandlingen som barna ble utsatt for. Det er minimalt med arkiver tilbake, men noe de kaller for ”inspeksjonsrapporter” finnes ivaretatt av Sosialdepartementets barnevernskontor og blir oppbevart på Riksarkivet i Oslo.

Frelsesarmeens barnehjem Solgården, samme groteske behandlingen som nevnt ovenfor, og arkivet oppbevart etter samme instruks som nevnt ovenfor.

Søster Julies spebarnshjem, her er en del av arkivet oppbevart etter samme instruks som ovenfor, og er å finne på Riksarkivet. Her er det dessuten også i tillegg til arkivene, en del avisutklipp, og utførlige rapporter om de dårlige forhold ved hjemmet, noe som resulterte i nedleggelsen.

Bastøy. Her er arkivet som er tilgjengelig, og som er tilbake oppbevart ved Riksarkivet i Oslo. Det er blant annet fyldige elevmapper.

Modum Bad var et skrekkens hus. Her var det død og fordervelse, og stor fornedring. Det var ingen som gikk klar fornedringen, men enkelte steder var verre enn andre. Her er selvfølgelig store deler av arkivet borte. Men av alle ting, noe av arkivet er blitt oppbevart i ”Pentagon” av alle steder. Hvorfor.? I arkivet etter Sosialdepartementets 3 sosialkontor finnes det et fyldig arkiv oppbevart ved Riksarkivet i Oslo, men det er fra gjennomgangshjemmets virksomhet for krigsbarnas tilstand og utvikling.

Dr.Holms hotell, arkiv som ovenfor, og etter de samme retningslinjer.

Moldegård, samme som ovenfor.

Stalheim, samme prosedyre som ovenfor.

Hunn skole, arkivene ble brent og tilintetgjort, det er dokumentert.

Oppdøl asyl, Her er det totalt umulig og oppdrive noen opplysninger.

Oslo kommunes eget barnehjem, ingen dokumentasjon oppbevart.

Katolskes barnehjem, Vår frues kirke, arkivene består av noe de kaller for inspeksjonsrapporter.

Bestum barnehjem, ingen arkiver eller dokumentasjon.

Mølnhaug i Sør-Odal, ingen arkiver oppbevart.

EC Dahls stiftelse, alle arkiver er overført til statsarkivet i Trondheim.

Torshov spesialskole. En beryktet og fryktet spesialskole, her er det bare elevopplysninger som er ivaretatt og oppbevart på statsarkivet i Oslo.

Klæbu spesialhjem, her er arkivet overført til statsarkivet i Trondheim.

Faret sykehus i Skien. Hvor er det blitt av pasientrapportene, og arkivet.? Alt er borte.

Solhaug skole, spesialskole får åndssvake og evneveike barn. Denne skolen ble benyttet av mange andre institusjoner til å få barn feilplassert. Her ble barna utsatt for eksperimenter og terapi, som de kalte det. Hvorfor de da samtidig brukte barna seksuelt som terapi, er for meg uforståelig.

Alm offentlige skole er det arkiver over personalet, eiendom, utskrevne elever og div. Dette arkivet strekker seg over en periode fra 1947 til 1957.

Fra Birkeli er det arkiver bevart fra 1957, da misjonen la ned sin drift der, og staten overtok.

Det kan virke som 1957 var et år med mange revolusjonerende trekk fra det offentlig, med nedleggelser og ommøblering av institusjoner. Flere av institusjonene har blitt opprettet etter frigjøringen i 1945, og lagt ned i 1957. Arkivet etter Norsk misjon blant hjemløse har betegnelsen privatarkiv nr. 793 i riksarkivet i Oslo.

Arkivet etter Askviknes ble tilintetgjort midt på 1950 tallet.

Fra Lillegården er det ingen arkiver etter driften som barnevernet har funnet verneverdige å ta vare på. Med det finnes bevart noe av arkivet på riksarkivet i Oslo. Etter at Lillegården ble omgjort til guttehjem er det bevart elevslister fra 1957 og til 1988, på statsarkivet i Kongsberg. Dette er merket ”Sosialdepartementet nytt 1 sosialkontor, boks 447”.

Greipstad barnehjem, som også ble kalt for Sørlandets barnehjem ligger i Songdalens kommune, ca. 1 mil syd for Kristiansand. Dette ble av staten exprioritert i 1957, og som erstatning fikk misjonen et nytt sted som het Furuheimen i Kristiansand, her er arkivet merket med ”Sosialdep. Nytt 1 sosialkontor, boks 302”. Mye av arkivet er blitt borte på uforklarlig vis, som vanlig. Eller er restene etter arkivet oppbevart på statsarkivet i Kristiansand.

Bergfløtt arbeidskoloni, arkivet som omhandler den tiden vi er interessert i er på uforklarlig vis også her blitt borte. Merkelig.

Dr.Dedichens klikk i Oslo var mer en forsøksstasjon enn en klinikk. Denne var i drift fra 1901 og frem til 1966, hvoretter den ble lagt ned.
Dette arkivet befinner seg noe redusert på riksarkivet, og er merket med privatarkiv nr. 347. I tillegg er det ca 5 og en halv hyllemeter med pasientjournaler som blir oppbevart på Gaustad sykehus. Det var et nært samarbeid disse 2 institusjonene imellom.

Lindøy skolehjem var et offentlig skolehjem for vanskeligstilte gutter, hovedsakelig fra Rogaland. Klientmappene er oppbevart ved statsarkivet i Stavanger. I tillegg er det elevopplysninger fra 1941 til 1957, dette materiellet er i Riksarkivets mapper i Oslo under ”Direktoratet for spesialskolene.

Ulvsnesøy var en annen spesialskole som var i Vaksdal i Hordaland. Her er mye av arkivet blitt borte, mens resten er oppbevart i statsarkivet i Bergen og ved byarkivet i samme by. Det finnes dessuten også noe oppbevart på Riksarkivet i Oslo fra tiden 1942 til 1957.

Røstad skole. Denne blir sammenfattet med 2 andre institusjoner, nemlig Rastad og Rostad, det råder en viss usikkerhet med dette. Her er jeg takknemlig for hjelp til oppklaring. Røstad skole var i Levanger kommune, og det er oppbevart noe materiell i statsarkivet i Trondheim, hovedsakelig elevmapper. Vi vil anta at det også er noe i arkivet merket ”Direktoratet for spesialskoler”, på riksarkivet i Oslo.

Bjerketun skole var i Bærum kommune, i Akershus fylke. Dette var en spesialskole for vanskeligstilte piker, og var i drift fra 1900 til 1962. På området var det mange navn på de forskjellige bygningene, men totalt sett så var det en enhet. Styrt av en bestyrer, og under samme forvaltning. Noen deler av arkivet er på Statsarkivet i Oslo, blant annet elevprotokoller fra 1900 til 1961, elevmapper fra 1904 til 1961, straffeprotokoller fra 1901 til 1948, testresultater fra 1952 til 1961, rømningsprotokoller fra 1945 til 1961. Ellers er arkivet blitt brent, det er dokumentert. Professor i kriminologi og forfatter Kjersti Ericsson har skrevet en bok, og der er elevmappene benyttet som bakgrunnsstoff til boken.

Solbakken pikehjem. Under navnet ”Solbakken” var det flere institusjoner i Norge. Vi kjenner til et i Fredrikstad, i drift fra ca. 1960, og ett i Odalen. Det var også et i Ramnes ved Tønsberg som ble drevet mer som en feriekoloni, fra ca. 1950 tallet og utover en kort periode. Papirer oppbevart i riksarkivet under ”Sosialdepartementet nytt 1 sosialkontor boks 447!. Så var det stiftelsen ”Solbakken” på Ringsaker i Hedmark fylke. Spesielt beregnet på unge piker, som var falt utenfor skolesystemet. Her er det sparsomt med papirer, de er blitt brent av forskjellige årsaker. Dog finnes det noe bevart fra 1973 og frem til 1960 tallet. Arkivet om selve hjemmet er borte. Det kan finnes noe mer i boks 284 merket ”Sosialdepartementet nytt 1 sosialkontor” på riksarkivet.

Saksmappene på samtlige elever som ble utskrevet fra spesialskoler fra slutten av 1950 årene og fremover er fortsatt oppbevart i ”Kirke-,utdannings- og forskningsdepartementet” arkiver i Oslo.

Sarpsborgs kommunale hjem for vanskeligstilte barn ble opprettet i 1912 av Sarpsborgs menighetspleie, og ble drevet som et privat hjem for piker frem til 1951, da det ble overlatt til kommunen, og skiftet da navn til kommunalt barnehjem. I år 1948 var det 22 barn ved dette hjemmet. Barnas alder varierte fra nyfødte til 14 år gamle. Under okkupasjonen av Norge var belegget fast på 17 barn ved hjemmet. Helt frem til 1951 var hjemmet primært kun for piker. De kunne bo på hjemmet inntil 1 år etter konfirmasjon. Det var mange gutter som var ved dette hjemmet, selv om det kun var for piker. Guttene måtte forlate hjemmet når de ble skolepliktige, ved 7 års alderen. I 1961 flyttet hjemmet til et nytt sted som ble kalt for Kurland.

Trysil barnehjem, arkiv oppbevart under ”Sos. dep 1. Sos. Ktr. Boks 447 og 3, Sos. Ktr. Boks 206”. Hjemmet startet drift i år 1926 av Trysils tuberkolose og sykepleierforening, som drev hjemmet frem til 1948 da det ble lagt ned. Barna som var på hjemmet ved nedleggelsen, ble uten vedtak ”anbrakt i private hjem”, som det ble sagt til sosialdep. sommeren 1948. Grunnen til nedleggelsen var helt andre årsaker. Økonomien var en viktig del av dette. Driverne greide ikke å oppfylle myndighetenes krav til drift. Det var trekkfullt og meget kalt om vintrene, på grunn av dårlig oppvarming, og på grunn av økonomien. Argumentasjon fra driverne var at barna var fra fattige kår, og måtte ikke bli bortskjemte på dette ”luksusstedet” stedet.

Wøyen gård i Bærum, arkiv merket; ”Sos. Dep. 1 Sos. Ktr. Boks 269”, befinner seg på riksarkivet i Oslo, og ved sosialdepartementets arkiv. Hjemmet ble opprettet som ett av de første i landet i 1896 i Oslo, og flyttet til Vøyen i Bærum i 1916. Under okkupasjonen var Vøyen inntatt som kommandosentral for okkupasjonsstyrkene. Etter frigjøringen var det en tid hovedkvarter for ”Hjemmefronten”. Avviklingen av hjemmet skjedde sommeren 1956, og det var da iverksatt inntaksstopp i april måned året før. Det var et privat styre som forvaltet eiendommen frem til år 1979. Hjemmet ble brukt som flyktningleir fra nedleggelsen. Allerede i 1956 var hjemmet fylt opp av Ungarske flyktninger. Cecilie og John Murphy var de siste lønnede bestyrerne på hjemmet, som var lønnet av misjonen. Sosialdepartementet var flittige brukere av dette ekteparet til forskjellige oppdrag, når det gjaldt barn. Etter sigende så var dette ekteparet virkelige mennesker, det er bare godord å høre etter de.

Alines spebarnshjem i Oslo ble etablert i 1907 av en privat forening, men med 1 representant fra Oslo kommune i styret. I år 1950 var det et belegg av 37 gutter og 49 piker i alderen fra o til 2 år her. Hele staben til å ta seg av disse barna var, 1 bestyrerinne, 1 assistent, 1 kokke, 1 vaskehjelp og 3 barnepleiersker. Det finnes noe dokumentasjon fra dette stedet oppbevart fra 1907 og frem til 1943. Det er fyldige omtaler av hvert enkelt barn, men i anonymisert form, det blir kun henvist til løpenummer. Alines spedbarnsenter er fortsatt i drift i Oslo. Arkivet er merket; ”Sos. Dep. 1 Sos.ktr. boks 278”. Det vil vel også finnes et arkiv oppbevart på stedet, vil jeg formode.

Kopervik barnehjem opprettet av misjonen, har flere navn. Solstrand barnehjem et att av dem. Best kjent er det vel under navnet; ”Jacob Walnums barnehjem”. Noe av arkivene er blitt borte på uforklarlig vis, som sedvanlig når det gjelder arkiver etter misjonen. I ”Sosialdep. nytt 1 sosialkontor boks 312”, finnes det noe oppbevart fra 1950 og frem til 1975. Her er det rapporter fra sosialdepartementets inspektør, tilleggssaker for bestyrerne, søknader om driftstilskudd, årsrapporter m.v. Her finnes ikke noe om enkeltindivider, bare om forholdene ved hjemmet generelt. Det finnes også noen papirer oppbevart på riksarkivet i Oslo, i privatarkiv nr. 793, merket Norsk Misjon blant hjemløse. Det kan også finnes noe oppbevart ved Karmøy kommunearkiv.

Haugesund barnehjem er det oppbevart arkiver fra 1947 og frem til 1974, i boks nr 310, ved riksarkivet i Oslo. Arkivet over klienteller er borte, brent.

Arkivene etter Eikelund spesialskole er oppbevart på statsarkivet i Bergen, det som fremdeles er inntakt.

Fra Kjelle spesialskole er rester av arkivet oppbevart ved statsarkivet i Oslo. Her innrømmer myndighetene selv at arkivet er blitt makulert ned til dagens volum. Arkivet er makulert.

Et spedbarnshjem som var i Oslo, og som hette for ”Elpen”, er totalt borte fra alle arkiver, bare levende personer som kan huske, erindrer dette navnet. Hjemmet var i drift i perioden fra 1948 til 1957. Det er enkelte som erindrer at Norges Røde Kors var en av driverne av dette hjemmet.

Elsa Lutkens barnepensjonat ved Vardal ved Gjøvik i Oppland fylke, er det oppbevart noe dokumentasjon. Åpnet den 1 juli 1952 som et sommerpensjonat. Har søkt departementet om helårsdrift. Den samme Elsa Lutken hadde god erfaring med slik drift, da hun hadde vært bestyrer på flere andre hjem også. Arkiv oppbevart i ”Sos.sos. ktr. 1 sosialkontor boks 286, mappe for Oppland fylke”.

Pikepensjonat i Prof. Dahlsgt 26 i Oslo, ble drevet av ”Humanitær hjelpeforening Vår Neste” som et rent pensjonat for vanskeligstilte piker fra 1946 og frem til år 1969. Arkiv finnes mappen på riksarkivet i Oslo, under Sosialnytt 1 sosialkontor boks 274 og i boks 279. Det er i hovedsak bare om personalet, økonomien etc. I 1954 var det 21 piker på hjemmet, mellom 16 og 21 år gamle. Her er alt om klientellet borte, det kan muligens finnes et privatarkiv, men hvor.?

Bellevue i Arendal ble opprettet i 1923, og ble lagt ned i år 1951. Dette hjemmet var spesielt beregnet på barn som var utsatt for å kunne bli smittet av tub. Hjemmet hadde plass til ca. 50 barn om gangen. I 1942 hadde tyske myndigheter inspeksjon ved hjemmet, og fant det i så dårlig forfarning, og dårlig vedrørende stell, at de ikke anbefalte dette til sine ”lebensborn”. I riksarkivets arkiv, ”boks merket nr. 97, legg VI”, og i ”boks 255 fra tiden 1946 til 1948”

Til sammen har det trolig eksistert opp mot 200 såkalte barnehjem, spesialskoler, skolehjem eller lignende institusjoner, både innen psykisk helsevern, eller som rene oppbevaringsanstalter. Se spesielt på Svanviken, en konsentrasjonsleir av dimensjoner. Det har vært mye omorganisering og nedleggelse av institusjoner, for så å dukke opp med et annet navn. Dette vanskeliggjør registreringen, og finne de rette institusjonene det gjelder. Kartleggingen av dette er svært tidkrevende, og vil ta lang tid. Staten sitter på materiell som har betydning for å få dette arbeidet gjennomført korrekt. Fra statens side er det blitt ført landsomfattende registrering over personell, elever, både i åndsvakeomsorgen og i de såkalte spesialskolene, som alle institusjonene til Norsk Misjon Blant Hjemløse egentlig var. Det finnes også noen privat-arkiver som omhandler dette. Tenker da spesielt på helseminister Karl Evangs arkiv, Dr. Gisholdt arkiv fra Porsgrunn, Chaffenbergs privatarkiv, Dr. Dedichens private arkiv. Vi vet at disse arkivene finnes, og de er i familienes sin eie.

Til de gjenlevende som har vært på noen av disse institusjoner, og som har videre opplysninger, ta kontakt med RFL sitt hovedkontor, vi trenger deres hjelp for å få dette komplett. Vi kjenner også til at noen av institusjonene ikke er blitt nevnt her, og det kommer av at vi ikke kjenner til dem, eller vet om de hadde noen betydning for vårt folk.

Med hilsen fra Leif