Nr. 4/2004 - Årgang 6
Stiftet 1995
Ungdomsstevne i juni
Arbeidsgruppen til RFL, som arbeider med ungdomsarbeid, vil med dette bekjentgjøre at det blir et stort ungdomsstevne på Haslemoen leir i Våler, og det vil bli heftige aktiviteter for noen og enhver. Sett av 25-26 og 27 juni til dette treffet. Mer informasjon vil følge.
Med hilsen fra Leif
Kjære dere alle.
Våren er den tiden da alt liv starter, og det er for oss den tiden vi ser frem i mot, etter en lang og kald vinter.
Nå går det også mot et oppgjør med den Norske stat for lidelser som er påført vårt folk i generasjoner. Fra RFLs side ser vi nødvendigheten av at det må gjøres opp med hver enkelt, etter overgrepets art. Vi mener at alle har krav på oppreisning, for det var ingen familier som gikk fri. Kriteriene for å komme i betraktning må komme ned på et menneskelig og forståelig nivå, uten alt dette byråkratiske tullet.
Skal vi få gjennomslag for dette, da må så mange som mulig støtte oss i vårt arbeid. Dere skal være klar over at det er andre fraksjoner som
arbeider aktivt med å få til en kollektiv erstatning, uten å ha folket med seg. En kollektiv erstatning kommer vi også til å gå inn for, men ikke før det er gjort opp med hver enkelt.
Året 2005 er ”minoritetenes år”, og dette året vil den sittende regjering bruke for å gjøre opp med de i samfunnet som har lidt overlast, på grunn av systemets uvitenhet, og unnfallenhet.
Det er klart at vi tar i mot den utstrakte hånden, og kommer de i møte. Det er RFLs dilemma at vi ikke kan snakke for andre enn våre medlemmer. Vi forsøker også å gjøre noe med dette problemet, i form av at vi avholder møter rundt i Norge, og informerer de av dere som ikke er medlemmer, men som møter opp på møtene. Vi har holdt et møte på Hamar allerede. Nå vil Kr.Sand bli besøkt den 21 mai, og Stavanger umiddelbart etter.
Den 7 mai er det som sedvanlig minnestunden over våre forfedre på Riis kirke i Oslo, klokken 15oo. Møt opp og støtt oss i dette viktige arbeidet.
Med vennlig hilsen fra Leif
For en tid tilbake ble det diskutert en del angående bruken av ordet ”tater”. Nå, en stund etter har jeg lyst til å skrive noe som er relatert til dette emnet.
Som kjent var ordet ”tater” et ukjent begrep for romanifolk før i tiden. Etter at de første reisende var kommet til norden, var det noen som trodde at disse var av tatar-folket i Russland og deromkring. Derfor ble de kalt tatere, og denne betegnelsen er fortsatt brukt.
Det er slett ikke uvanlig at et folk får et annet navn av andre folk. Her er noen eksempler:
Walisere: Dette var det keltiske folket som levde i Storbritania før romere og anglo-saksere kom dit. Det var anglo-sakserne som begynte å kalle dem walisere, og dette ble betegnet som et skjellsord. Selv kaller de seg ”cymry”.
Germanere: Den romerske historieskriveren Tacitus skrev i sin tid verket ”Germania”, som beskrev stammene i nord. Han, og romerne, kalte disse stammene for germanere. Disse stammene brydde seg ikke om romersk finkultur. De var bønder, nomader, og dyktige, men brutale krigere. Germaner betydde visstnok barbar. Selv kalte de ulike stammene seg ved navn som langobarder, saksere, gother og daner. Tyskland blir fortsatt kalt Germany på engelsk.
Slavere: Øst for germanerne bodde et jordbruksfolk som romerne så litt ned på. Disse ble sidestilt med treller, og romerne kalte dem ”sclava” som betyr slave. På moderne norsk kaller vi dem slavere. Selv kaller de ulike slaviske folkene seg ved navn som polakker, serbere og russere. Russer (rus) var for øvrig opprinnelig et navn på svenske vikinger.
Indianere: Stakkars Colombus trodde i 1492 at han hadde havnet i India, og han kalte derfor folkene han møtte i det nye landet for indiere, en betegnelse som har holdt seg siden, blant annet i norsk, ”indianere”. De ulike ur-stammene i Amerika har andre navn på seg selv, slik som maya, azteker, cherokee, osv.
Eskimoer: Disse har i alle tider levd nord for indianerne, og indianerne kalte dem ”eskimoer” som betyr ”de som eter rått kjøtt”. Selv kaller de seg inuitter som ganske enkelt betyr ”mennesker”.
Dette var bare noen få eksempler, men jeg kjenner til mange andre. Men dette er sannsynligvis svært langt fra alle. Jeg kan bare gjette på at det kanskje finnes like mange slike betegnelser som det finnes folkeslag i verden.
Så blir det opp til hver enkelt som leser dette om han vil kalle seg selv ”tater”, ”romani”, ”reisende”, ”buro” eller hva som helst.
Til neste gang, nyt våren og det som måtte komme av godt varmt vær!
Med vennlig hilsen Ketil
Møte med Glomdalsmuseet, representanter fra kulturdep. fra kommunal og regionaldep. andre instanser og med LORs representant. Bygget er igang og vil stå ferdig i år 2005, med innvielse og stor festivas.
Men, Men, Men. Hva skal stedet hete? Fra RFLs side er det hele tiden gjort oppmerksom på hvem som har lidt overlast i Norge, og hvem som fikk nasjonal minoritetsstatus på lik linje med de andre minoritetene. Det at storsamfunnet har smusset ned navnet "TATER", og gjort dette navnet til et skjelsord, det er ikke vår feil. Myndighetene får selv være med på å vaske dette navnet rent igjen.
Vi er; "Det reisende folket, Taterne". Da RFL kom på banen, da var det offisielle navnet "Omstreifer", dette navnet fikk vi bort ved å påpeke hvor misvisende det var.
Kjære dere alle, vi er et eget folk med en egen identitet. Skal det da være så vanskelig å kunne enes om hva vi skal hete i offentligheten? Kom med forslag.
Med vennlig hilsen fra Leif
På denne oppfordring kom det inn følgende forslag:
Tavring Hispa
Tater-Stuggu
Tater-Heimen
Tater-Huset
De Reisenes Hus
De Reisenes Minnehus
Romanot Låddipa
Romani-Folkets-Hus
Romanifolkets Kultursenter
Tatermuseet
Dette er tittelen på et nytt stykke som i løpet av våren vil bli fremført ved Oslo Nye Teater. Per-Olav Sørensen har skrevet manus til stykket, og fungerer også som regissør.
Stykket handler om Lauritz, spilt av Paul Ottar Haga. Lauritz er en enkemann som blir fratatt sine barn og plassert på Svanviken.
Medvirkende i stykket er også sangerinnen og skuespillerinnen, Yolanda Bavan fra Sri Lanka. Hun spiller ”urmoderen”, en åndelig skikkelse som går igjen som et gjennomgangstema gjennom hele stykket, i form av sang.
(Ketil)
Det er ikke bare i Oslo Nye Teater det blir spilt teaterstykke om tatere. I Drammen Teater et stykke under tittelen ”Fanden I Vold”.
Karl Sundby, senest kjent som Åge i Hotell Cæsar, er multirolleinnehaver i dette stykket. Blant annet spiller han samtlige personligheter, både i taterfølget som kommer til bygda, og blant bygdas bofaste.
Stykket er akkompagnert av Hege Rimestad på fiolin og munnspill.
(Ketil)
Mellom 60 og 70 personer var til stede. Dette var det virkelig interesse for,så dette vil vi fortsette med over hele Norge.
Takk til de av dere som gjorde dette mulig,og som arrangerte dette. Takk til Johansen og Møystad som orienterte om "Taternes informasjonssenter" som endelig er påbegynt. Takk til advokaten som rettledet i juridiske spørsmål. Og takk til de av dere som møtte frem og gjorde møtet til de det ble, med konstruktive og allmenne spørsmål, som berører folket vårt.
Med hilsen fra Leif
Riis, 7. mai 2004
Den 7 mai er det som sedvanlig minnestunden over våre forfedre på Riis kirke i Oslo, klokken 15oo. Møt opp og støtt oss i dette viktige arbeidet.
Hvorfor bruker vi opp krefter og energi på å krangle å trette med hverandre? Det er dette myndighetene ønsker at vi skal holde på med, vi utrydder oss selv. La oss nå i stedet samle kreftene og stå sammen som ett folk, slik at vi kan bli hørt. Det er store ting på gang, og for myndighetene haster det med å komme folkt vårt i møte. I år 2005 så er det "minoritetenesår", og det vil bli behørig markert i alle verden land. Det er dette året som de norske myndigheter vil bruke til å gjøre opp for sin mangeårig trakassering av de norske minoritetene. Dette året er en gylden mulighet for oss som folk, og som vi aldri vil få igjen. Det går an å være enige om at vi er uenige, og har forskjellige meninger og forskjellige metoder i vårt arbeide, men målet burde være det samme uansett.
"Oppreisning og aksept til folket vårt".
Med vennlig hilsen fra Leif
Jan Rudolf Pettersen skriver: Bjørn Granums historie er ikke taternes historie? Neivel! Hvordan skulle den filmen vært? Hvor stort er mangfoldet inne tater- og romanikulturen? Er historien så ensartet at den lar seg beskrive enkelt i en og samme film? Hvorfor kan ikke Bjørn Granums historie,i alle fall deler av den, være vel så god taterhistorie som noen annen?
Greit nok å dra tidslinja tilbake 500 år, da de dokumenterte de første sigøynerfølgene fra Nord India på vandring i Skandinavia.
Men det er da langt mer viktig å si noe om hvordan dette folket har det i dag. Og hvordan de skal ha det i framtida.
Hva Lasse Johansen har gjort og ikke gjort i denne sammenhengen, er ikke det viktigste. Han gjør et formidabelt arbeid på Glomdalsmuseet. Og han er en omreisende musikant som jeg.
Og kan han tjene penger på sin rolle som artist, selv i romaniklær, er det min gamle venn vel undt.
KS skriver: Alt i alt om filmen og folks skuespillerprestasjoner/tolkninger, så satte filmen fokus på taterkulturen, med blandede følelser. Men skittkasting, trusler og bakvaskelser gir bare negative følelser og negativ oppmerksomhet. Det gagner ingen av dere!!! Jeg håper bare folk er voksne nok til å se bort ifra denne episoden og heller tenke framover.
RFL-medlem skriver: Det er en del av oss (ganske mange) som mener at denne filmen er god nok som film om Bjørn, men vi mener at den ikke er representativ som omtale av Tatere i Norge. Dertil er filmen for snever og gir et galt bilde av et folk som omfatter seg sjøl som et stolt folk.
For siste gang. "Tradra" som film, er en film om Bjørn Grannum, og har intet med taternes kultur eller historie å gjøre. Det er når filmen blir annonse som;
1) Dette er en film om taternes historie. Eller;
2) Dette er en film om taternes kultur. Eller nå sist;
3) Dette er en film om taternes musikkkultur.
Dette er feilinformasjon, og det er dette som setter sinnene i kok. Her er det ene og alene Karoline Frogner som er å laste for denne feilinformasjonen, på denne måten så blir folket vårt misbrukt. I fordums-tid så kunne de skrive bøker, lage filmer og teaterstykker, kun for å harselere med folket vårt på en uverdig måte, den tiden er nå forbi, vær klar over det. Det Karoline Frogner nå gjør, det er et nytt overgrep, intet annet. Selvfølgelig ligger det også økonomisk interesse bak, for nettopp Karoline Frogner.
I morgen kveld vises filmen på Vika kino i Oslo, med biskop Gunnar Stålseth som gjest. Elias Akselsen skal synge og gå god for filmen, sammen med Karoline Frogner og hennes venner. Det vil være journalister fra flere aviser til stede, som vil skrive om dette. Skriver de da vårt folks mening, eller blir det den sedvanlige holdningen til Stålseth som skal være utslagsgivende? Det at filmen skal vises i morgen kveld, det er noe som RFL ikke skulle vite noe om. Hvorfor?
Med hilsen fra Leif
Samtidig med alt det andre som foregikk fredag den 26 mars, så flyttet også RFL sitt hovedkvarter inn på Haslemoens nedlagte militærleir. Her er det uante muligheter for all slags aktiviteter, da det er undervisningssaler, eksersersplasser, store møtelokaler, kantine for 450 personer, kinosal med sitteplass til 800 personer, utallige oppstillingsplasser for campingvogner m/strømuttak. I flere av kasernene er det en luksus som ikke alle er forrunt å ha, de er da beregnet på befal av høyre grad. Her er det nå mulighet for å bruke de som hotellværelser. Med kapasitet for 500 gjester. Selvfølgelig er det eget kjøkken som følger med. Det er både fast dekke og store plenområder. Veier på området er selvfølgelig asfalterte. Her kan det holdes treff, seminarer og annen aktivitet.
Med hilsen fra Leif
Hei. Jeg er ei jente på 30 år. Mine slektninger på morsiden er alle rene tatere. På farsiden vet jeg ikke, men jeg vet at oldefaren min kom fra Sverige og heter Karlsen så...
Da jeg fikk konstantert at jeg er av romanifolket, ble jeg stolt og glad. Følte at jeg hørte hjemme ett sted jeg også, kanskje noen som var like sprudlende, rastløs og virrete som meg. Ligger det i blodet? haha.
Jeg har lyst til å bli kjent med folket mitt. Har deltatt aktivt i organisasjonsarbeid mange år.dere har en spennende handlingsplan for 2004. Håper mange deltar. dette er første gang jeg er inne på hjemmesidene deres, fordi jeg er nysjerrig og spent på hva dere driver med og står for.Det er en spennende og informativ side. Det var også med stor ydmykelse og spenning jeg gikk inn i gjesteboken deres for å få ett innblikk hva dere er opptatt av.
Etter ca. 30 min lesing er den nysjerrigheten og spenningen borte. Maken til personhets og baksnakking og negativitet skal man lete lenge etter. Jeg kjenner ikke til saker, men som styreleder i andre organisasjoner så kjenner jeg tegnene.
Ett råd å gi. Vær gjerne uenige dere imellom, ha meninger. det er flott. Men stå sammen utad. Husk at mange leser hjemmesidene deres. Og kanskje enda flere etter filmen. Det er positivt for dere dersom dere bruker det til å markedsføre deres sak. Men husk at det er mange som leser i gjesteboken for det gjenspeiler brukerne i organisasjonen. Tenk på hvilket sluttinntrykk ett søkende medlem av folket deres har etter en halvtimes lesing her. Denne siden er jo noe av den beste markedsføringen dere har til å vise hvem dere er. Håper dere tar imot litt konstruktiv kritikk.
Jeg har også lyst til å si at jeg beundrer det arbeidet dere gjør i organisasjonen for å fremme romanifolkets sak. Det blir vel helst frivillig arbeid for ildsjelene som i andre organisasjoner. Jeg har dyp respekt for leder Leif Bodin etter å ha fulgt med litt på sidenlinjen. Stå på! Så mitt helhetsinntrykk sier at dere nok sikkert snart får ett nytt medlem. Kanskje vi sees i fremtiden?
Mvh. en fra folket deres.
"I min ungdom var det annerledes," ble Svolke-Per ved. "Når vi kom til buroens gård og sa: vi trenger brennevin og tobakk og kaffe, vi har ikke klær og mat, vi skal reise langt, vi må ha niste og reisepenger, - så fikk vi det; han torde ikke annet, han visste vi hadde makta, vi kunne skade feet hans og åkeren, og maktstjele hestene; da var det gode dager for romani. Jeg mins godt at da Lang-Ola var kommet hjem fra Russland, truet 'n engang en lensmann til å danse springdans med mor mi, hu Steffens-Olea, på hans eget tun. Men nå, nå må vi fare over ville fjellet og borti åsbygdene, og de verste avhòl og baklier som fins, og enda våger de å true oss både med bygdevakten og lensmann og tukthus!"