Nr. 3/2004 - Årgang 6
Stiftet 1995
Ludvig Karlsen er død
Etter den triste beskjeden kom om Ludvig Karlsens bortgang den 21. mars, ønsker redaktøren å vise medfølelse med hans familie, venner og alle dem som sto ham nær.
Når han talte på møter og stevner, var det med varme og kjærlighet. Hans gode vesen kom til uttrykk gjennom den innsatsen han gjorde for landets rusmisbrukere. Derfor ble han høyt elsket, også langt ut over de kristne rekker.
Ludvig Karlsen ble begravet ved Trefoldighetskirken i Oslo fredag den 26. mars.
Redaktøren lyser fred over hans minne.
Minneord om en stor personlighet.
Da han ble født inn i en fra før av stor familie, så var det naturlig å sette på han dette navnet, ”Lillegutt”, og det ble han hetende blant oss som sto han nær. Hans mor var av familien ”Torp”, og hans far av den store slekta ”Trondhjemerane”. Gutten vokste opp til å bli litt av en rabbagast, og lærte fort i livets harde skole hva livet egentlig var for noe. Lillegutt var også ett av familiens ”Torp” s mange bønnebarn, for dere som vet hva et bønnebarn betyr. Sin kjære Lise traff han i ung alder, på en noe forunderlig måte, som jeg ikke vil gå inn på her. Man kan si at han var godt kjent i Oslo i slutten av 50 årene, og i 60 årene. Som grunnlegger av Evangeliesenteret sammen med sin Lise, ble han landskjent. Ikke bare på gateplan og blant menigmann, men også i de høyere sirkler. Kongens fortjenestemedalje i gull fikk han i 1997 for sin virksomhet blant Norges utstøtte. Han var en kapasitet i sin tro og styrke, som vi ikke vil greie å finne maken til. For meg personlig så var han ikke bare mitt søskenbarn, han var som en bror. Jeg vil lyse fred over ditt minne, og takke for alt du var for ditt kjære folk, og alt du gav til ditt kjære folk. Hvil i fred ”Lillegutt”.
Med siste hilsen fra Leif
Du gamle trebåt er dratt opp på land,
Nå ligger du der grå og ensom.
Du gjorde før nytte i fiskerens vann,
De pleiet deg flittig og skånsom.
Du bærte dem igjennom stormenes brus,
Og gjorde for fiskeren nytte.
I seilene hørtes det herlige sus,
Du hadde ikke motor og hytte.
Nå har de sluttet å bruke deg mer,
Du ligger der nå for å visne.
Men, jeg med full respekt på deg ser,
Å- glassfiberbåt om du visste.
Du er så fin med kahytt og motor,
Din fører er kledd i sportsklær.
Du skaffer ei føde til unger og mor,
Men, kjører deg vild mellom småskjær.
Jeg vil ikke klandre deg likevel,
For tiden er blitt så forandret.
Den trebåten vekker et minne i kveld,
Fra den tid de trekte opp garnet.
Havets sliter har gått i sin grav,
Så nå er det tid for andre.
Men, tenk på alt det slit og det kav,
Så slutter vi snart å jamre.
Diktet av Dagfinn Olsen
Evige og barmhjertige Gud,
Du som er fredens,
Kjærlighetens og enhetens Gud,
Deg bønnfaller vi, hellige Fader.
La din Hellige Ånd samle alt som er skapt og spredt,
Og forene og gjenskape alt som er splittet,
Søke din eneste og evige sannhet,
Og forsake all strid.
Slik vil vi være et hjerte, en vilje,
En kunnskap, en ånd og en erkjennelse.
Og la oss så i full åpenhet,
For Jesu Kristi åsyn,
Lovprise og takke deg med en munn,
Ved Ham, vår Herre Jesus Kristus,
I Den Hellige Ånd.
(Martin Luther)
De neste sidene vil være viet årsmøtet, årsrapporten og den nye arbeidsplanen.
Inviterte gjester var rådgiver Erik Moslie (Kommunal- og regionaldepartementet), Allan Schwartz, Tuula Schwartz, Merija Saarinen, Børje Schwartz (Riksförbundet Roma International) og Steinar Kristiansen.
Stemmesedler til stemmeberettigede medlemmer ble utdelt. Opptellingen viste 13 stemmeberettigede medlemmer ved årsmøtets start kl 1300.
Sak 05/04 Budsjett for 2004
Det framlagte budsjettet var basert på RFLs søknad til KRD. I tillegg var det lagt fram en oversikt over i alt 14 prosjekter som det var søkt om midler til fra KRD.
Bevilgningen fra KRD er den viktigste inntektsposten i budsjettet. Møtelederen gjorde oppmerksom på at dersom bevilgningen fra KRD blir lavere enn det RFL har søkt om, må utgiftsbudsjettet reduseres tilsvarende. Blant de mest aktuelle postene for reduksjoner er lønn og seminarer.
Når opplysninger om årets bevilgning fra KRD foreligger, må styret i RFL utarbeide et reelt arbeidsbudsjett.
Erik Moslie opplyste at departementet hadde bevilget 130 000 kroner til prosjektet «RFL 10 år», som styret hadde prioritert først blant prosjektene.
Det framkom ellers at senere prosjektsøknader bør sendes direkte til relevante departementer, avhengig av prosjektenes tema, med kopi til KRD. RFL bør dessuten kontakte politiske miljøer for å fremme sin sak med sikte på økte statlige bevilgninger.
VEDTAK: Budsjett for 2004 godkjennes. Styret gis fullmakt til å fastsette arbeidsbudsjett for 2004 ut fra bevilgningen fra KRD.
Sak 07/04 Vedtektsendringer
Det var innkommet et forslag til vedtektsendring. Styret var enig i forslaget, som hadde følgende ordlyd: For å bli valgt inn i styret, må personen ha vært medlem i minst ett år.
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
VEDTAK: I vedtektenes §3 første ledd tilføyes en ny andre setning: For å bli valgt inn i styret, må personen ha vært medlem i minst ett år.
Vedrørende nytt valgt styre
Dette står å lese på baksiden av medlemsbladet. (Red)
Årsmøtet ble avsluttet kl 1745.
Det er i år niende gangen jeg ønsker dere velkommet til RFL årsmøte, og velkommen skal dere være.
I året som har gått har det også skjedd utrolig mye spennende.
Vi ser at det nytter, og det er stimulerende i seg selv.
Mange ting er blitt satt på sin rette plass, takket være RFLs beslutsomhet.
For utenforstående kan det kanskje virke som om det er store og uovervinnelige motsetninger blant vårt folk, det er ikke slik i virkeligheten, det bare virker slik.
At vi sliter med å få en reell godkjennelse for RFLs politikk hos de styrende organer, det er ikke RFLs feil.
Feilen ligger ene og alene på styresmaktene som lytter til enkeltstående personer, som kun taler for seg selv, og ikke for noen gruppe.
Vi vet, og styresmaktene vet at vi vet.
Av slikt så må det bli forvirring.
På møter med departementer og statsråder så har RFL påpekt nettopp dette, og de har innrømmet at det er slik.
Det er heldigvis ikke total forvirring, men totalt sett så skaper dette likevel en usikkerhet blant de som er på utsiden og ikke er informert.
RFL blir av styresmaktene, hvor det enn er, behandlet som likemenn med respekt og som likeverdige samarbeidspartnere.
RFL har som målsetning å fortsette med å være den ledende foreningen i Norge som taler ”det reisende folket” taternes sak.
Vi er fremdeles ikke blitt noe flinkere til å samles i organisasjoner, det har aldri ligget til oss å være organisert, vi er for selvstendige til nettopp det.
Men, skal vi komme noen vei, så må vi bare innse at nåtiden har innhentet også oss.
Foreningen RFL ble startet for at folket vårt skulle få aksept som mennesker, og oppreisning for trakassering gjennom flere generasjoner, og for å kunne hjelpe hverandre til et liv i verdighet.
Vi må stå sammen.
Som minoritetsgruppe så har vi rettigheter, som det påhviler myndighetene å følge opp, men vi har også plikter, glem ikke det.
Mulighetene er i dag hos oss selv, det er oss selv det kommer an på.
Kan vi greie å bli like flink med det skriftlige ordet, som vi er med det muntlige, det ville styresmaktene satt stor pris på.
Fremdeles er vi dårlige til å skrive skriftlige rapporter og referater, men vi blir bedre og bedre der også.
Taterne har en egen evne til omstilling og overlevelse som andre folk bare kan misunne oss.
Etter som årene har gått, så har også arbeidsmengden blitt tilsvarende stor.
Henvendelser og oppdrag fra medlemmene bare øker og øker.
Vi trenger nå å få en fast ansatt med noe kunnskap, til å betjene vårt kontor daglig.
Dette er vel den eneste foreningen i Norge som virkelig kan kalle seg for en human organisasjon, lederen arbeider hver dag vederlagsfritt på RFLs kontor).
Av ”Årsrapporten” fremgår det hva RFL har gjort det siste året, og saker som fremdeles pågår.
Flere av prosjektene som RFL har satt i gang, strekker seg nemlig over flere år.
I ”Aktivitetsplanen” er det 5 hovedpunkter.
Alle disse punktene henger sammen, og alle er like viktige.
Aktivitetsplanen blir hvert år satt opp på RFLs dagsorden til ”Årsmøtet”.
Avslutningsvis vil jeg takke medlemmene for tilliten dere har vist styret, gjennom året som har gått.
Personlig vil jeg takke for deres toleranse, tolmodighet og overbærenhet.
Vi er bare mennesker, men vi er verdifulle mennesker, tross alt, husk det.
Med ønske om et godt møte, erklærer jeg herved ”årsmøtet” for åpnet.
Leif
6. RFLs lokallag I år 2003 har det vært svært liten aktivitet blant lokallaget medlemmer, og det er ikke blitt avholdt noen treff.
Et lokallag på Sørlandet, med 70 RFL-medlemmer, ligger nede av forskjellige årsaker. I begynnelsen var det stor entusiasme og glede, og på et møte her var det mer enn 40 til stede. Dette lokallaget ble ødelagt av indre stridigheter, maktkamp og infiltrasjon fra uønskede elementer blant vårt eget folk. Vi arbeider for å få det på bena igjen.
7. Birkelid-prosjektet Det har tidligere vært møter og dialog mellom RFL og Songdalen kommune om Birkelid-prosjektet, tidligere Greipstad barnehjem. Det var meningen at RFL skulle være representert der med et eget kontor. På grunn av interne stridigheter, med elementer som RFL ikke kunne samarbeide sammen med, så trakk RFL seg fra dette prosjektet.
RFL stilte krav til kommunen om at RFL sammen med LOR skulle overta hele huset vederlagsfritt, og kunne bruke det til det de selv ønsket. Dette ble ikke akseptert av Songdalen kommune etter det vi forstår. RFL fikk aldri tilbakemelding på dette kravet.
Lederen har i år 2003 hatt samtale med Songdalen kommune v/ordfører Øystein Olsen. Prosjektet er fra deres side lagt på is inntil RFL bestemmer seg for å komme på banen igjen.
8. «Milla»-huset RFL har arbeidet med planer om å ivareta huset etter «Milla» (Tatermilla). Det er for tiden stillstand i dette prosjektet på grunn av eierens urimelige krav for overtakelse. Våler kommune har betalt for å holde takst på eiendommen. Det har vært en befaring med representanter fra RFL, Våler kommune, Hedmark fylke, Glomdalsmuseet og eierne.
Taksten på huset ble satt til tomtepris kr 15 000. Eieren forlanger kr 125 000. Huset er verdt kr 0 i penger, men som historisk affeksjonsverdi er det uerstattelig som et minne over folket vårt.
26. november 2003 fikk vi besøk fra 4 representanter fra Riksantikvaren. Vi hadde en felles befaring på stedet av huset. Det var klare meninger fra Riksantikvaren om at dette var et verneverdig hus, men ikke på dette stedet. Her gikk de faktisk inn for å bevare huset på et annet sted. De går vanligvis konsekvent inn for bevaring på stedet. Dette er en sak som er høyt prioritert både i Våler kommune, Hedmark fylke og i RFL.
9. Nordisk samarbeid og internasjonal kontakt RFL har etablert samarbeid med nordiske foreninger. Sveriges største forening (FFR) var invitert til RFL årsmøte i 2002, og var tilstede med nesten hele sitt styre. Grunnlaget for det Nordiske samarbeidet ble lagt på et møte i Skellefteå i Sverige i 2001.
17. oktober 2003 deltok RFL med fire representanter på et møte i Skellefteå. Der ble det dannet et helt nytt styre med en ny struktur for det nordiske samarbeidet. RFL er representert ved Holger Gustavsen, Tom Grønnerud og Kent Karlsen.
RFL har ellers hatt jevnlig dialog og informasjonsutveksling med romani-organisasjoner i flere land utenfor Norden.
10. Skoleprosjekt RFL har inngått et samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag/Dronning Mauds Minne om et prosjekt som ventes å starte i løpet av 2003. Prosjektets tittel er «Oppreisning for et folk, Romanifolket, fra barn til voksen». Prosjektet inneholder utviklingsarbeid og bruk av forskning, rettet i første fase mot barnehager og grunnskolen. Målet er å gi romanifolket sin rettmessige plass og verdighet i samspill med den norske majoritetskulturen. På et senere tidspunkt vil det bli utviklet konkrete tiltak, slik at alle barn av vårt folk skal få oppleve en verdig tilhørighet til sin nasjonale og lokale kultur, med Romanifolkets kultur som sin spesifikke forankring.
Det har vært flere møtet om dette prosjektet, hvor Anna Gustavsen er RFLs representant, sammen med Svein Erik Hellstrøm, som er utpekt av styret. Det har vært møter i Trondheim og i Oslo med departementet.
11. Formidling og kurs I samarbeid med Solungen nærradio i Solør er det holdt fire kurs i å lage radioprogrammer. RFL drøfter med nærradioen spørsmål om ukentlige programmer på en time. Om dette blir en realitet, ønsker RFL at dette videreføres over hele landet.
Alle radioprogrammene er ferdigstilt og overlevert til nærradioen for redigering. Sendestart vil bli i februar 2004.
12. Dialog med Kirken
På grunnlag av samarbeidsavtalen som RFL har med Kirken, har RFL videreført
dialogmøtene. Det er holdt fire møter i 2003.
25. juni 2003 deltok en delegasjon på åtte personer fra RFL på det internasjonale kirkemøtet (KEKS) store samling i Trondheim. Vi hadde en utstilling på 16 meter lengde. Her knyttet vi forbindelser til så å si alle land i Europa. Sammen med Sverige og Finland, leverte RFL en uttalelse til kirkens høyeste ledere om at vi nå vil ha den aksept og oppreisning som folket vårt har krav på i alle land. Dialogen med kirken er viktig å beholde. Fra RFLs side har en arbeidsgruppe tatt seg av dette arbeidet.
På RFLs nettside er talen som RFLs leder holdt på møtet i Trondheim lagt ut.
13. Hjelp til medlemmer RFL har bistått en del medlemmer, bl.a. med søknader og møter med kommuner og medlemmer. Sakene har vært av forskjellig art. RFL ser dette arbeidet som svært viktig og vil prioritere dette arbeidet. Videreføring av dette arbeidet vil være en utfordring til RFLs ressursgruppe.
14. Ungdomsarbeid Når det gjelder arbeidet med å få ungdommen engasjert, har det vært gjort mye i året som har gått. RFL har hatt dialog med ungdommer fra Norge og Sverige, og på dette grunnlag inviterte RFL til et treff på Morokulien ved grensen mellom Sverige og Norge i november 2003. RFL stilte med lokaler, mat, gratis buss fra Oslo etc. Men ingen ungdommer møtte opp. Entusiasmen var upåklagelig i startfasen, men tok en brå slutt. Til ungdomsarbeidet er det fra RFLs side avsatt i første omgang kr. 50000 til dette arbeidet. Det er ikke ressursene det skorter på.
15. Glomdalsmuseet RFL har videreført samarbeidet med Glomdalsmuseet, basert på en skriftlig avtale. Det har i 2003 vært avholdt flere møter med museet. RFL blir tatt med på råd om ansettelser og andre lignende ting som berører «Tatermuseet». Lasse Johansen er ansatt på museet. I tillegg er det en arbeidsgruppe, bestående av Alvin E. Viborg, Holger Gustavsen og May-Britt Lundstad. Det har vært mange og lange møter med Statsbygg og Glomdalsmuseet i 2003, men nå er alt på plass, og bygget vil bli ferdigstilt i 2005.
16. Stiftelsen Romanifolket/Taterne RFL tok i 2000 initiativet til etableringen av stiftelsen. Meningen var at dette skulle være en nøytral institusjon som skulle gå til søksmål mot Staten på vegne av taterne. 11. august 2003 ble det oversendt et skriv til stiftelsen, hvor RFL meldte at RFL trakk seg ut av alt arbeidet med stiftelsen. Vi forsøkte å få stiftelsen til å møte oss sammen med Kommunal- og regionaldepartementet, men stiftelsen besvarte ikke henvendelsen.
Grunnen til at styret i RFL besluttet å opphøre samarbeidet med stiftelsen, var særlig manglende dialog og informasjon, samt kritikk av stiftelsens styreleder.
17. Forskning og romanispråket I RFLs årsrapporter er forskning om romanifolket omtalt, spesielt prosjektene i regi av Norges forskningsråd, som ble avsluttet i 2000. RFL vil aktivt bruke denne forskningen i kontakten med ulike offentlige instanser og i prosjektet nevnt under punkt 10, for å vise Romanifolkets historie i Norge. Språkforskeren Rolf Theil var invitert til et treff som RFL avholdt på Kongsvinger camping i august, og Theil fortalte om språket på en forståelig og grei måte. Theil holdt et foredrag om samme tema på årsmøtet i 2003. Ellers er det ikke gjort noe særlig med språket i år 2003.
På treffet på Morokulien nevnt under punkt 14 og 18, orienterte Steinar Kristiansen, Norges forskningsråd, om muligheten for at ny forskning kan bli igangsatt fra 2004, med fokus på taternes historie, kultur og språk. Kristiansen orienterte også om det nye tre-bindsverket om norsk innvandringshistorie som ble utgitt høsten 2003. Her er taternes historie omtalt i flere kapitler, og dette kan brukes i RFLs informasjonsarbeid og i prosjektet omtalt under punkt 10.
18. RFL-treff RFL avholdt et treff på Kongsvinger camping 1.- 3. august 2003. Her var det full aktivitet hele dagen, med spill og leker, sang og musikk om kveldene, og med grilling og felles bespisning. Et alle tiders vellykket treff, som ga mersmak. Dette vil videreføres, slik at det kan bli en tradisjon å avholde dette hvert år. Vi hadde besøk av inviterte medlemmer fra LOR, blant annet nestlederen. Vi hadde et 40 talls svensker der, og alle overnattet gratis.
I tillegg ble det arrangert et treff på Morokulien, med god deltakelse, dog uten at ungdommen møtte opp, se punkt 14.
19. Annet Det er tatt kontakt med et forlag for å få laget en lydbok av boken til Tor Gothaas. Dette arbeidet pågår fremdeles.
7. mai hvert år holdes den årlige høytiden på Ris kirke i Oslo til minne om våre forfedre.
RFL har hatt flere møter med KRD, både om søknader, budsjett og om Glomdalsmuseet. RFL har deltatt på et høringsmøte og avgitt uttalelser til granskningskommisjonen som avleverte sin rapport i desember 2003 (NOU 2003: 33).
Våler xx. februar 2004
Leif Bodin Larsen (styreleder), Holger Gustavsen, Mai-Britt Lundstad, Ludvig Fredriksen, Anna Gustavsen
1. Formål Romanifolkets Landsforening (RFL) har som formål å fremme forståelse for tatere som minoritet å bedre Taternes kår i det norske samfunn. RFL vil motarbeide rasisme, overtramp og diskriminering fra offentlige myndigheter og fastboendes side. RFL vil motarbeide forsøk på assimilering og undertrykking. RFL skal formidle opplysninger om sin virksomhet og taternes erfaringer og synspunkter til offentlige myndigheter og medlemmer av RFL.
RFL har 5 hovedpunkter i sin aktivitetsplan for 2004.
1) Arbeide generelt for holdnings skapende arbeid.
2) Synliggjøring av Taterne, deres kultur og historie.
3) Prioritere selvhjelpsarbeidet.
4) Organisasjonsutvikling.
5) Ungdomsarbeidet
I disse hovedpunktene inngår følgende;
a) sosialinformasjon.
b) Folket, bevaring av kulturen.
c) Motvirke interessemotsetninger.
d) Selvhjelpsstrategi, kriseteam.
e) Holdnings skapende arbeid.
Disse fem punktene er en rød tråd i RFLs arbeid for taterne.
2. Aktiviteter Nedenfor omtales sentrale aktiviteter som RFL arbeider med og som videreføres i år 2004.
Undervisning
Det er lagt ned et stort arbeid med å lage et undervisningsopplegg for grunnskolen, som skal motarbeide all form for diskriminering og undertrykkelse av en minoritetsgruppe i Norge. Mye av dette arbeidet er delegert til Dronning Mauds Minne i Trondheim, men det er delegater fra RFL som styrer det.
RFL vil være med på å spre positiv og riktig informasjon til en ny generasjon.
For å få laget et undervisningsopplegg, er vi avhengig av forskningsrapportene. Sang og spill skal også legges inn i opplegget.
Undervisningsopplegget skal vise motsetningsforhold som har oppstått i vårt samfunn, gi informasjon, avlive gamle myter og gi taterne anerkjennelse som vil føre til en positiv rett til å kunne leve som tatere på egne premisser.
Forskningsrapportene fra Norges Forskningsråd skal vi bruke aktivt i årene som kommer til sosialvitenskapelig opplysning i skoleverket og til andre nøkkelpersoner i kommunen og det offentlige.
I 2003 ble det utgitt et tre-bindsverk om norsk innvandringshistorie. Her omtales taternes historie i flere kapitler. Dette verket må brukes aktivt i informasjonen om taterne i Norge.
For å kunne gjøre dette må vi bruke egne krefter og egen informasjon som RFL allerede besitter.
Museumsarbeide, utstillinger og foredrag
Siden mars 1997 har det vært arbeidet med planer om å etablere et dokumentasjons- og formidlingssenter for taternes kultur i Norge ved Glomdalsmuseet i Elverum. Nå er dette endelig blitt en realitet, ved at det er igangsatt byggingen av dette stedet. RFL har en egen arbeidsgruppe som er engasjert i samarbeid med museet, Hedmark fylkeskommune og Norsk museumsutvikling. Arbeidsgruppen har vært med på å utarbeide en utbyggingsplan som skal inneholde en utstillings-, informasjons-, seminar- og kurssenter. Dette er et prosjekt som vil gå videre til bygget står ferdig i år 2005.
RFL har fått et stort påtrykk fra skoler og andre organisasjoner om å holde foredrag. RFL har flere faste foredragsholdere som reiser rundt i hele landet, etter forespørsel. Foredragene er tilpasset de aldersgruppene som det skal holdes foredrag for. Det blir også holdt foredrag for konfirmanter både i kirken og i Humanetisk forbund.
Vandreutstillingen skal brukes aktivt i skoleverket. Det skal også holdes visekvelder og utstillinger i egne lokaler som er basert på å bruke egne krefter. Dette igjen for å få større forståelse for taternes kultur.
RFL har laget 2 forskjellige informasjonsbrosjyrer som blir lagt ut på informasjonskontorer i de forskjellige kommunene.
Språk
RFL og medlemmene arbeider i dag med å innhente ord og uttrykk på Romanispråket. Romani er navnet på språket og er en viktig del av kulturen.
Romanispråket er ifølge språkforskere beslektet med det gamle indiske språket sanskrit. Språket ble muntlig overlevert og lever fortsatt videre i muntlig tradisjon. Myndighetenes politikk fikk alvorlige følger, misjonen og kirken ga et forbud om å praktisere sitt språk på sine institusjoner. Dette har gjort at språket og noe av kulturen er på vei til å forsvinne helt. De ”gamle” blir borte, så dette er et arbeid som det haster å få fullført. For å få dette store prosjektet til, må folk samarbeide, også over landegrensene.
Slektsgranskning
RFL har kontakt med flere slektsforskere som har laget database for den informasjonen som har vært tilgjengelig. RFL arbeider med å få en slektsgransker til å bruke denne databasen til videre granskning. Som følge av myndighetenes tidligere politikk, har mange blitt isolerte uten kontakt med andre tatere. Et ukjent antall er gravlagt i anonyme graver, atter andre er blitt adoptert bort med tvang.
Riksarkivet og datatilsynet har, med myndighetenes hjelp, hemmeligstemplet mye informasjon som gjelder taterne, slik at det er umulig å få klarhet i mange slekts- og familieforhold.
Selvhjelpsarbeide og krisehjelp
En arbeidsgruppe arbeider med å få opprettet et kriseteam som kan ta seg av nødstilfeller og krise. Pr. i dag er det lederen som reiser rundt og har åpen telefonlinje døgnet rundt for å kunne hjelpe sitt folk i krisesituasjoner. Dette er en nødvendighet fordi taterne har liten tiltro til det offentlige. RFL har i dag fått til et samarbeid med psykolog, prest og kirken i kommuner rundt om i landet. Det er et stort ønske om å få et eget senter som skal være et ”mottak” for de som trenger hjelp og komme vekk fra sine vante omgivelser, slik at de kan få fagkyndig hjelp og veiledning. Dette er et prosjekt som det vil bli arbeidet videre med. Det er et stort behov for krisehjelp i blant unge og eldre tatere i dag.
Ungdomsarbeid
Det har vist seg vanskelig å styrke arbeidet blant barn og unge. I den grad budsjettet gir rom for det, vil RFL prioritere dette arbeidet. Vi arbeider med å finne ungdommer som kan videreføre dette arbeidet, blant ungdommen selv.
RFLs lokallag
RFL er delaktig i lokallag som er dannet rundt i Norge. RFL vil støtte lokallagenes arbeid. Dette arbeidet vil nå bli videreført gjennom ungdommens eget arbeide.
Andre aktiviteter
RFL avholder årlig 7 mai minnestunden på Riis kirke i Oslo, over våre forfedre.
RFL har vært pådriver for å få nedsatt granskningskommisjonen som gjennomgår påstander om eksperiment på mennesker uten samtykke. RFL har vært innkalt til møte med kommisjonen. Rapporten fra kommisjonens ble levert i desember 2003 som NOU 2003:33.
RFL har kontakt med Senter for studier av Holocaust og livssynsminoritetenes stilling.
RFL avholder nå et årlig et treff for tatere på Kongsvinger camping den første helgen i august måned hvert år.
Samarbeid
RFL har et nært samarbeid med kirken og kirkens sosialtjeneste, Universitetet i Trondheim, Glomdalsmuseet, Dronning Mauds Minne og flere andre institusjoner. RFL har hatt et samarbeide med den Norske kirke, og dette samarbeidet vil fortsette. RFL og kirken skal arbeide aktivt videre med de punktene i ”Samarbeidsavtalen” som ble underskrevet i 1999.
Medlemsblad og webside
Medlemsbladet har i dag egen redaktør. Det er 10 utgivelser i året. Redaktøren ønsker å få lønn for sitt arbeid. Redaktøren vil da kunne arbeide for å få bedre kvalitet på medlemsbladet (innhold, bilder etc). RFLs webside har egen webmaster som tar seg av RFLs hjemmeside, med oppdateringer etc.
Organisasjonsutvikling
Knut Fossestøl og Aslak Lesland har vært engasjert av RFL for å holde seminarer i organisasjonsutvikling blant styremedlemmer og nye medlemmer. Dette er viktige seminarer, siden styret og folket ellers har mangelfull erfaring
med organisasjonsarbeid og regler som gjelder for å drive en landsforening. Dette arbeidet må videreføres, og det vil ta noen år.
Det blir avholdt minst 8 styremøter, samt et årsmøte for foreningen.
Lovverket
Det arbeides med å få en advokat til å avholde et seminar for å lære om lovverket (tolking og juridiske rettigheter). Seminarene skal handle om skatteregler, skole/utdanning, økonomi/lån etc. RFL har et tomrom å fylle.
Nordisk samarbeid
I 2002 innledet RFL et samarbeide over landegrensene med organisasjoner i Sverige, Finland og Danmark. RFL legger stor vekt på dette samarbeidet som videreføres i 2004. Det er nå opprettet et eget styre i dette nordiske samarbeidets ånd.
Avslutning
Romanifolkets Landsforening har fått til mye på kort tid. RFL gjør en viktig jobb som kontaktledd overfor offentlige myndigheter og media, til beste for medlemmene.
RFL håper at både medlemmene og myndighetene verdsetter dette arbeidet.
Våler den 9 januar 2004