Nr. 2/2004 - Årgang 6

Fri Som Fuglen

Medlemsblad for

Romanifolkets Landsforening

Stiftet 1995

Lederens side

Hallo kjære medlemmer. Man kan undres over hvordan, og hvorfor våre forfedre (bosatte) kom opp til dette landet langt mot nord. Kaldt om vinteren, og korte varmeperioder om sommeren. Hver årstid har riktignok sin egen sjarm. Og naturen i Norge er vakker. Dette var neppe årsaken til at våre forfedre kom hit. Var det krig og ufred som drev forfedrene våre på flukt.? Var folket vårt selv krigere.? For 1000 år siden og mer, så var folk organisert i stammesamfunn, familieklaner. Det har alltid vært forskjellige rangordninger, og forskjellige kaster. De med lavest status var mer eller mindre slaver for de med høyere status. Det var en persisk konge ved navn Darius som i sin tid erobret Punjab, Ganges og Indusbassenget. Men Darius ble senere nedkjempet av Alexander den Store som invaderte landet. Inderne startet en bevegelse mot inntrengerne, og fordrev dem fra landet. Det ble etter hvert en mektig sammenslutning av nord India, til et mektig samvelde. De laverestående kastene ble utnyttet på det grusomste av sine hensynsløse voktere. Det var ofte opprør som brutalt ble slått ned. Den Buddhismiske religionen vokste frem i dette miljøet. Buddhismen godtok ikke kastesystem. Denne religionen samlet ikke folket til en revolusjonær kamp mot undertrykkerne, den forkynte passivitet og utholdelse av alle lidelser. Denne religionen var ingen trussel mot systemet, og fikk lov til å utbre seg. Grupta-Samveldet som var navnet på landet en periode, har også senere vært inntatt av andre land igjen. Sultanen av Afganistan, Mahmud av Ghazna var hersker en stund. Det Mongolske Dynastiet ble grunnlagt i nord India, av Baber, og de regjerte lenge. Er disse stridighetene og stadige skiftende herskere en av grunnene til at folket vårt forlot landet.? Den legendariske helten Rama, er sterkt fremhevet i mange legendariske eposer. ”Baro-Than” som betyr ”Det Store Landet”, dukker stadig opp i flere legender og fortellinger. ”Romane Thave” er først nevnt når folket vårt dukket opp i europeiske land. Nå er ikke jeg noen forsker, eller vitenskapsmann, men historien burde bli belyst, slik at vårt opphavsland kan stadfestes. Jeg skulle i dette nummeret av medlemsbladet kommet med mer informasjon om aktiviteter som RFL arbeider med. Nå er det snart årsmøte, og enda har vi ikke hørt fra Departementet angående våre søknader. Har vi ikke midler til prosjektene våre, så vil det jo ikke bli noe å fortelle om. Det er vanskelig å planlegge fremtiden med denne uvissheten, og treneringen fra det offentlige.

Med vennlig hilsen fra Leif Våler den 14 februar 2004

Redaktørens side

Hallo alle lesere! Vi nærmer oss nå slutten av februar, og vinteren er snart i ferd med å helle mot vår. Allerede nå merker vi, i alle fall her sørpå, at det blir mildere i været. Veiene begynner å bli bare, og det er stort sett kun snøhaugene som står igjen. Og forhåpentligvis kan man snart bevege seg mer utendørs uten å måtte pakke seg inn i et hav av klær for ikke å fryse...

I dette nummeret av Fri Som Fuglen har vi fått samlet en del interessant stoff. Blant annet kan dere lese om romanifolkets opprinnelse, hvem forfedrene var, hvor de kom fra, under hvilke forhold de en gang levde, og om hva som kan ha forårsaket at de en gang la ut på vandring, en vandring som ennå ikke er avsluttet.

Mye forskning er blitt gjort på dette området, og jeg tror artikkelen du finner i bladet forklarer en god del. Å lese kildemateriellet var i alle fall svært interessant og lærerikt.

Som et folk på vandring i Europa, hadde man behov for et transportmiddel som var tilpasset europeiske forhold på en tid da bilen ennå ikke var oppfunnet. Det krevdes styrke til å dra tunge lass, utholdenhet til å reise langt, og det måtte være vennligsinnet mot mennesker. Og hva var ikke da bedre enn et sterkt, utholdende og godlynt vesen, hesten. Og nettopp romanihestene kan dere lese om i denne utgaven av Fri Som Fuglen. Så for dere hesteinteresserte, her er gaven til dere!

En del mer stoff er det også. Blant annet er det et utdrag av en artikkel om barn og ungdom av romanislekt i Storbritania, i tillegg til dikt og andre bidrag fra dere som leser medlemsbladet. Jeg håper dere alle kan ha glede av alt lesestoffet som dette medlemsbladet byr på.

Håper til sist at dere alle må ha en fin senvinter. Og ta godt vare på hverandre! Vi ses igjen i mars!

Med vennlig hilsen Ketil

Romanifolkets Opprinnelse

Inntil det 18. århundre, visste man svært lite om romanifolkets opprinnelse. På den tiden begynte man å forske på romanifolkets opprinnelse. Fysiske trekk, skikker og språk ble gjenstand for forskning, og ble sammenlignet med andre folkeslag.

Den tyske vitenskapsmannen, Grelman, som forsket på dette, konkluderte med at romanifolket kom fra India. Dette ble sendere bekreftet av Pott, Paspati og Miklosic, som også studerte emnet.

Da vi nå har fått bekreftet romanifolkets indiske opprinnelse, vil det være naturlig å spørre om hva som forårsaket at folket utvandret fra India og spredte seg ut over Asia og Europa.

Det eldste folkeslaget i India som vi kjenner til er dravidene. Allerede for 6-8000 år siden hadde de etablert et bondesamfunn med byer, handel og håndtverk. Noen mener at de kom til India fra middelhavsområdet, rundt Hellas. De var også svært tidlig ute i å ta i bruk skriftspråket. Det er også sagt at de er tamilenes forfedre.

Ca år 2000 f.Kr. ble de angrepet av arierne fra landområdene nord for India. Dette førte til stridigheter mellom de to folkene i over tusen år, fram til ca. År 900 f.Kr. Da ble dravidene beseiret og fordrevet til det sydlige India og Sri Lanka.

Freden varte en stund, men i år 516 f.Kr. erobret perserne Punjab, Ganges og Indus. Mellom 327-325 f.Kr. var det Alexander Den Store’s tur. Han erobret India helt til Gangesbassenget.

For å etablere et forsvar mot inntrengerne, organiserte de indiske folk seg i det 4. århundre f.Kr. Dermed var den første indiske staten grunnlagt, med navnet Magadha. Kastesystemet, som på denne tiden allerede var vel etablert helt siden krigen mot arierne, førte til slaveri. De lavere slavekastene gjorde ofte opprør, men samtidig vokste buddhismen, som forkynte fred og utholdenhet i lidelse.

Det indiske riket ble så oppløst i 232 f.Kr., og landet forfalt til passivitet. Det var likevel stort sett fred, men ca. år 1000 ble landet igjen erobret, denne gangen av Afghanistan. Landet ble underlagt Islam, og kastesystemet opphørte. Deretter fulgte hunernes herjinger på slutten av 1300-tallet, og Nord-India ble underlagt the Mongolske riket.

De stadige krigsherjingene i India er sannsynligvis en av årsakene til at romanifolket valgte å flykte. Andre årsaker kan ha vært hungersnød. En hungersnød kan lett oppstå i dette området, da den årlige monsunsyklusen kan feile, om så med liten margin, kan dette ødelegge avlingene og dermed forårsake hungersnød.

Vedrørende navnet Romani, finnes det teorier om at navnet stammer fra helten Rama i eposet Ramayana, og at hans folk ble kalt ”Ramas Barn”, eller ”Romane Thave”.

Romanifolket oppsto sannsynligvis som et resultat av en integrering av flere stammer, dialekter og raser. Innledningsvis nevntes dravidene. Det er sannsynlig at romanifolket er beslektet med disse. Dravidene var det opprinnelige folket i India, og deres kultur er svært lik romanifolkets. En del av dravidene ble assimilert med det øvrige hindu-ariske samfunnet, og disse ble lagt under det indiske kastesystemet. En del av dravidene ble ikke assimilert. Disse sto utenfor kastesystemet, og ble brukt som slaver. De er av lav rang, men er ressurssterke og fryktsomme, og svært lik romanifolket.

En indisk stamme som heter Banjara har også mange likhetstrekk med romanifolket. Språkene de taler inneholder mange like ord. Begge folkene er nomader. Begge holder seg uavhengig og adskilt fra samfunnet. Dansen og sangen er likt hos romanifolket og banjarafolket. De har mange skikker og tradisjoner til felles.

Banjarafolket forble i India og har siden levd som nomader der. Romanifolket utvandret og har siden spredt seg over store deler av Europa og mange andre steder.

Blant romanifolket finnes det mange som har jobbet som smeder eller musikere. Dette er en annen sterk likhetstrekk med indiske folk som har tradisjoner innen dette flere tusen år tilbake.

Mye forskning er blitt gjort på romanifolkets opprinnelse. Arkeologien har bidratt til kunnskap om det gamle India. I tillegg er eldgamle skrifter blitt studert, språk og språkhistorie er blitt studert, fysiske trekk og kultur er blitt studert. Og summen av alt er at romanifokets opprinnelige hjemland er ”Baro Than”, ”Det Store Land”, India.

(Ketil)

Drømmen om et trekkspill

Det er nå lenge siden

knapt fire år jeg var,

Da inn av stuedøra

det steg en stilig kar.

Han bar en sekk på ryggen

Han tok min hånd så mildt

Kom sett deg her du vesla,

Han sa så stilt og fint.

Men opp av sekken tok han

det vakreste av alt,

Et spill med blanke knapper,

med bokstaver og med tall

De myke toner bar meg,

Mot himmelhvelven blå,

Å mor, å kjære mor mi

et trekkspill jeg må få.

Men mor hun ble forskrekket,

På stolen hun sank ned,

Å hør du kjære vesla,

vi har ei råd til det.

De penger far din tjener,

De strekker knapt til mat,

Da noe i meg blusset

kan hende det var hat

jeg sturet mange dager,

ja uker, måneder, år.

Men allting har sin ende,

Og atter var det vår.

Jeg sa så stilt jeg kunne,

Det jublet i mitt sinn.

Jeg vil bli sangerinne,

Til scenen jeg går inn.

Å hør du kjære vesla,

Forstå meg om du kan.

Her er så mye arbeid,

Å hjelp meg lite grann.

Kan hende det du ønsker,

En dag vil kunne få.

Å vær så snill å hjelp meg litt,

Så blir det vel en råd.

Jeg jobbet hele dagen,

Jeg bar masse vann.

I kopper og i bøtter,

i boller og i spann.

Jeg vugget minste gutten,

Mens strikkepinner gikk.

Men bakom alt det her,

Lå det jeg aldri fikk.

Nu er det lenge siden,

Og allting bleknet har.

Men drømmen om et trekkspill,

Den drømmen den er kvar.

Lykken finnes i deg selv

Av alle krefter i verden kan bare en eneste gjøre deg lykkelig: Hjertets kraft. Lykken har sin begynnelse i dypet av ditt hjerte, og du gir det videre når mennesker gjerne kommer til deg, når de føler seg vel hos deg, når du møter den med vennlighet der andre snur seg bort, når du hjelper hvor ingen andre vil hjelpe, når du er tilfreds der andre møter med krav, når du ler der andre viser sure miner, når du kan tilgi hvor andre mennesker gjør onde ting. Lykken finnes i seg selv. La dem så bare si: for en drømer! Fordi du ennå har tro på menneskene, på livet og på at alt kan bli annerledes. Lykken ligger i deg selv.

Hei på dere!

I det siste nummeret av ”FRI SOM FUGLEN” ble det oppfordret å gi bidrag. Jeg trodde at det var ment på bare meg. Etterhvert så fant jeg ut at det selvfølgelig var ment for alle leserne.

Nå er det rundt 4 mnd. Siden jeg fikk vite at min hittil ukjente far var en ”tater”. Altså er jeg av Taterblod!

”Gull og grønne skoger” er et ordtak som ikke har rot i virkeligheten for oss alle! Jeg sitter nå på min dom nr. 30, jeg har rundt 20 år i fengsler for min manglende opplevelse av identitet.

Takk Leif, for etter at jeg fikk snakke med deg så har jeg fått en ny og hittil ukjent holdning til frihet!

Nå kommer jeg snart.

Hjertelig hilsen fra

Arve

Hva er det

Hva er det for lange skygger

Som faller over min dag

Hva er det for svarte kronblad

Som åpner seg i mitt blod

Hva er det for glupske rovdyr

Som glefser etter mitt blod

Hva er det for bitre dråper

Som fyller mitt hverdagsglass

Hva er det for vonde drømmer

Som myldrer på puten min

Hva er det for skjebnetråder

Som snører seg om min fot

Hva er det Hva er det Hva er det

Hvor lenge Hvor lenge Hvor lenge

Kan jeg late som jeg ikke vet

Sannheten

Dryppende,

Sildrende regn

Strømmer ned.

Vått og duftende

Gir det oss liv

Det er sant.

Tankene forsvinner

Bak tv og avis.

Sannheten gjemmer seg –

For siden

Å bli tatt opp.

Sannheten spoler –

Som en video

Elverumssangen

Hvor Glommen bred seg baner

sin vei mot havet frem,

Blandt furu og blandt graner

der har vi fått vårt hjem.

Og Glommens trygge styrke

har merket ferd og sinn,

/og skogens sus har sunget

sitt vemod i oss inn./

Ja fager er vel Glommen

når vintrens is er brudt,

og sol og gjøk er kommen,

og heggen blomst har skutt.

Da står du svale kvelden

og ser på tømrets gang,

/og lytter til den brusen

som var din barndomssang./

Når vestenhimlen gløder

i solnedgangens prakt,

og liens løvtrær møter

i sin septemberdrakt,

Da er vel bygden vakker,

dens skjønnhet gjør deg stum

/da vet vi at vi elsker

vårt fagre Elverum./

Barriærer brytes ned i Skottland

I den engelske avisen The Independent, mandag 8. desember 2003, var det en artikkel som beskrev sigøynernes situasjon i Skottland. Her følger et utdrag av denne artikkelen.

Med et hint av overraskelse hvisket en tenåringsgutt bakerst i klasserommet til vennene rundt seg: ”De ser ut akkurat som oss.” Disse ordene gjorde ende på fordommer og diskriminering i det minste i en ungdoms sinn.

For fem sigøynere i tenåringsalderen var dette en seier over rasisme som hadde forfulgt deres familier i generasjoner. ”Det var viktig for oss å få gitt uttrykk for at folk ikke skulle behandle oss som dyr”, sa Noah, 14. ”De skulle heller dømme seg selv enn å dømme oss.”

Med en kort video og bilder som demonstrerte deres nomadiske livsstil, forklarte ungeommene hvordan det var å bli mobbet og trakassert på grunn av kulturen. ”Folk tror at alle reisende er like,” sa Mhairi, 14. ”Hvis en reisende flytter inn på en campingplass og forsøpler plassen, tror folk at alle reisende er slik, og det er vi ikke.”

John William, 14, la til: ”Min mor bruker å be meg om å rydde rundt campingvogna, men noen mennesker bryr seg ikke. Og vi blir skåret over samme kam.”

Forelesningen som disse sigøynerbarna har skrevet og presenterer, blir støttet av den britiske avdelingen av Redd Barna.

”Dette er en av de siste typer diskriminering som fortsatt er akseptert, og dette utgjør et stort problem for sigøynerbarn idag,” sier Michelle Lloyd i det skotske Redd Barna.

Sigøynere i Skottland opplever diskriminering på mange ulike områder, blant annet med helse, utdanning og boliger. Blant får mange boliger i dårlig forfatning på avsidesliggende steder, og til en pris langt over det vanlige for boliger av normal standard.

Mindre enn 20% av sigøynerbarna i Skottland går fast på secondary school (ungdomskolen – Red.).

”Denne type diskriminering kan ha en sterk innvirkning på unge mennesker,” sier Lloyd.” I Redd Barna apellerer til skotske ledere for å gå foran i å gjøre ende på denne diskrimineringen.”

I den siste folketellingen i Skottland ble sigøynerne utelatt. Det beregnes at det er rundt 15000 reisende i Skottland.

Det begynner å skje forandringer i Skottland, sier Janet McPhee som hadde med sin sønn i seminaret. ”De forsøker å finne ut hva vi trenger, og å forbedre ting, men det er fortsatt et langt stykke igjen”.

(Redigert av Ketil, kilde: The Independent)

Romanihester

Hesten har i århundrer hatt en sentral plass i romanikulturen. Romanifolket har derfor vært et folk med særlig interesse for og håndlag med hester.

Vanligvis blir disse hestene kalt tinkerhester, men da tinkerfolket i Irland og Storbritania ikke er beslkektet med romanifolket, blir denne benevningen feilaktig. Dessuten blir ordet ”tinker” regnet som et skjellsord.

Romanihestene kan i hovedsak deles i fire raser: Romany Vanner cob, Romani Grai cob, Romany Cob, og Romany Scudder.

Romany Vanner Cob er tung, grovbygd og muskuløs, men likevel smidig, og velproporsjonert. Mankehøyden er 150-165cm.

Romani Grai Cob er kompakt og muskuløs, men mer smidig enn vanneren. Mankehøyden er 135-155cm.

Romany Cob har samme kroppsbygning som vanneren, men er mindre av vekst og mer lik en ponni. Mankehøyden er 132-145cm.

Romany Scudder er den letteste av disse fire hesterasene. Mankehøyden er 132-155cm.

Felles for alle disse fire hesterasene er at de er harmoniske og vennlig-sinnede og overfor mennesker og dyr. De har mørke, vennlige øyne. Alle disse hesterasene er av europeisk avstamning.

(Ketil)

(Kilde: Susanne Karlson og Grant Garswoo)