Nr. 1/2004 Årgang 6
Stiftet 1995
Hallo kjære medlemmer.
Godt nytt år. Nå nærmer det seg til RFLs ”Årsmøte”. Årsmøte er alfa og omega for RFLs eksistens. Det er der det blir valgt medlemmer
til styre, det er der som kursen for RFL blir satt. Det er viktig at så mange
medlemmene som mulig møter frem og gjør sin plikt. Årsmøtet vil i år bli i Oslo
i Ullevålsveien 117. Innkalling og
dagsorden vil bli sendt til alle medlemmer i god tid før møtet. Det er viktig
at medlemmene sender tilbakemelding til RFLs styre, om det er noe de vil ta opp på årsmøtet.
Ellers så er RFL i fremgang og vi ser at det nytter. Til forskjellige oppdrag
så er vi avhengig av kvalifiserte ressurspersoner, og der trenger vi medlemmers
hjelp. I dag så er det slik at arbeidet blir fordelt mellom styremedlemmer og
andre pålitelige personer, fra høyskoler og universitet. Ungdomsgrupper, og
arbeidet blant ungdommen er vanskelig å få til. Årsakene her kan være mange.
RFL vil ikke gi opp arbeidet blant ungdommene, men arbeide hardere for å få
dette til. Her trenger vi gode medhjelpere over hele landet. Skal man arbeide
med ungdomsarbeidet, så må man for det første ha interesse for dette arbeidet,
og man må i tillegg ha utrolig mye tålmodighet. Til sist så er det ungdommen
selv det kommer an på, de må på ingen som helst måte føle seg overkjørt med
styring, eller tilsidesettelse. Nå må vi også snart begynne å forberede oss til
åpningen av ”Tatermuseet” på Elverum. Som dere vil bli gjort kjent med, så blir
byggingen igangsatt umiddelbart, og bygget vil bli overlevert i år 2005. Et
bygg uten innhold er lite å trakte etter. Her må vi alle være med å bidra til
at dette kan bli et ”informasjons og kompetansesenter” som folket vårt kan være
stolt over å eie. I dag har RFL en arbeidsgruppe som er med i planleggingen og
fremdriften av senteret. Denne arbeidsgruppen bør utvides til en
kompetansegruppe på flere personer fra ulike deler av landet. Her må kulturen
fra kyst og innland gå hånd i hånd. Jeg kommer tilbake med informasjon om
skoleprosjektet, og andre aktiviteter som RFL er involvert i, i neste nummer av
”Fri Som Fuglen”.
Med vennlig hilsen fra Leif
Våler den 7 januar 2004
Først av alt vil jeg ønske å takke for det gamle året og ønske dere
alle et riktig godt nytt år.
Siden sist har det blitt foreslått at redaktøren skal ha en fast side
kalt ”Redaktørens side”. Dette vil derfor være min side, der jeg, som redaktør,
skriver et eget fast innlegg til hvert nummer av medlemsbladet. Dette vil jeg
så godt som mulig forsøke å leve opp til. Det er likevel ikke alltid like lett
å alltid skrive et eget fast innlegg til den 20. hver måned. Som forfatteren
Jean M. Auel har uttrykt det: ”Kreativitet kan ikke settes inn i en tidsplan”.
Likevel, til tross for at jeg ikke tidligere har fått oppfordringen
tidligere om å ha en fast ”Redaktørens Side”, har det som regel alltid dukket
opp noe som har kunnet brukes til en slik side. Derfor har denne siden stort
sett ikke manglet.
Det har tatt tid å få noen idé til hva jeg skal skrive om denne gangen,
og flere idéer har blitt lagt på is da det ikke er rette tiden for dem ennå.
Dette er da i alle fall her jeg vil forsøke å uttrykke litt av mine
egne tanker, idéer og meninger i medlemsbladet.
2003 var et år da mye skjedde. I løpet av dette året pågikk blant annet
kampen for Glomdalsmuseet, som til slutt endte godt. Dette var også året da RFL
deltok på KEKs konferanse i Trondheim. Andre fikk det også til. Jone Pedersen
tok initiativet til Romani-Posten, en internett-avis som allerede har blitt ganske
bra, og som lover godt for framtida. Dette pluss mye annet gjorde 2003 til et
begivenhetsrikt år for RFL og taterne.
Nå er vi altså i 2004, et nytt år, nye muligheter til å ta ytterligere
skritt framover. Her beror det ikke bare på de som leder RFL og de andre
foreningene og prosjektene, men på alle som kan ha noe å bidra med. Som
redaktør for ”Fri Som Fuglen” forsøker jeg alltid å gjøre medlemsbladet så godt
som mulig. Alle som har noe å bidra med her er velkommen til å skrive. Dette
kan være personlige erfaringer og opplevelser, meninger, eller idéer og forslag
som kan komme foreningen til nytte.
Noen av innleggene på RFLs gjestebok på internett blir også brukt i
medlemsbladet. Gjesteboka har i aller høyeste grad vært en viktig kilde for
redaktøren.
Til sist ønsker jeg igjen å takke for det gamle året og ønske dere alle
et godt nytt år.
Med vennlig hilsen
Ketil
I dag, onsdag den 17 desember var det innkalt til møte i Oslo, vedrørende
granskningsrapporten som endelig er ferdigstillet,og skal overrekkes og
offentliggjøres klokken 1300. Det var heller tynt med fremmøtte,så interessen
er ikke merkbar fra de som har påtatt seg arbeidet med å følge opp hva
regjering og storting arbeider med,når det gjelder vår minoritetsgruppe.RFL var
der. Rapporten som rapport er grei nok, men i sammenheng så er den ikke
holdbar.Her er det overgriperne som har gransket seg selv. Objektene som det er
forsket på er ikke tatt med i kommisjonen, og da er hele rapporten et
"bestillingsverk". Dette vil ikke RFL sitte rolig å se på,så vi
kommer til å arbeide for at sannheten skal frem. Det er trist at om det er
andre organisasjoner i Norge som også arbeider for vårt folk,at de ikke da står
sammen med RFL i dette viktige arbeidet. Dette inntil videre. Med hilsen fra
Leif
Glomdalsmuseet. I dag kom meldingen om at bygget vårt på Glomdalsmuseet
blir igangsatt umiddelbart over nyår, og at det vil bli ferdig til innvielse i
begynnelsen av mai 2005. En fin julepresang til oss alle sammen. Gratulerer til
dere alle. Med hilsen fra Leif
RFLs "Årsmøte". Årsmøtet vil i år bli avholdt lørdag den 28
februar i Ullevålsveien 117. Dagen før, fredag den 27 februar blir det som
sedvanlig allmennamøte, med informasjon og debatter. Til de av dere som har
saker til årsmøtet,send de inn,slik at vi kan få de med. Alle medlemmer vil som
vanlig få innkalling med dagsorden i god tid før møtet. Dette til midlertidig
informasjon. Med hilsen fra Leif
I et innlegg antydes det at foreningene i Norge har enes. Til det er
bare en ting å si, vi har alltid vært enige om at vi er uenige. Fra RFLs side
hadde det vært et ønske om de 2 foreningene som er i Norge var enige og
samarbeidet.RFL har et mål som går ut på å samle folket i en gruppe.I dag
spriker gruppen noe både til høyre og venstre, og opp og ned.Vi ser fremgangen
som RFL har hatt, og arbeider ufortrødent videre for aksept og oppreisning for
folket vårt.Hemmeligheter og urettferdigheter vil vi ikke tolerere. Dette til
informasjon. Med hilsen fra Leif
Den gamle grå stua har en gang vært så hvit,
Men, det var den gang, da jeg var så liten.
Jeg sitter her i gresset, og minnes det så
fint,
Tenk – nå er jeg så gammel og så sliten.
Her var det en gang have med fine epletrær,
Nå er her bare mosegrodde kvister.
Her rullet vi og lekte i hjemmelagde klær,
Som omsydd var av klær fra gamle kister.
Der borte, der sto fjøset med alle dyra i.
Nå er der bare brennesle og steiner.
Den gode tid jeg minnes, den er nå gått forbi,
Mitt barndomshjem er overvokst med einer.
Å du som bor i blokka, du skulle bare visst,
Her beitet det før sau, og fine kuer,
Nå er her bare blokker det er for meg så
trist,
Se – byggelaga over oss de ruver.
Men, en gang blir det mangel på melk, mel og
kjøtt,
Da spør de selv hvor småbruket har blitt av.
Jeg orker ei forklare, jeg er gammel og trøtt,
Men, tro meg de vil angre alt de har tatt av.
Diktet av:
Dagfinn Olsen
På RFLs internett forum har
det i det siste blitt diskutert en del om taternes klesdrakt. Her følger noen
innlegg som vi synes er verdt å ta med i medlemsbladet.
Innlegg 1
Noen beviser her sin
uerfarenhet sin kunnskapsbrist ved at de ikke vet hvordan vandriane var bekledd
i 1950 tallet.
Det er utrolig at
kunskapsbristen er så stor om det folk en hevder og tilhøre.
Til opplysning kan
jeg fortelle at det ikke var noen forskjell mellom den fastboende og den
omreisende folkegruppe.
Riktignok var det en
hviss forskjell i levesett og holdning men utover dette var det svært liten
forskjell.
Slengbukser og
vidbremmede hatter var en slags mote som også de omreisende folkegruppene tok
til seg.
Sigøynerene hadde en
helt annen variant de har beholdt sitt særpreg,vandriane har som sigønerene
hatt (og har) en forkjærlighet til materielle "skatter" så som
gullsmykkar av ulike varianter som ikke den "vanlige" Norske borger
har.
Det og hevde at
vandriane gikk slurvete og fattigslig kledd er også en stor overdrivelse av
sannheten, de var mere opptatt av kvalitet enn hva den vanlige normann var.
Jeg tror at den
forandring som har vært alle tildel er av det gode slik at den nedverdige
holdning som samfunnet har vist ovenfor de reisende er utdøende.
De flotte ungdommer
som vekser opp foeretrekker en solid utdannelse som de vil nyttiggjøre seg til
fordel for sitt folk og landet.
(Anonym)
Innlegg 2
Jeg er selv en aldrende
Vandri, det er ikke alle som er av vandriar på begge sider uten at det skal ha
noen innvirkning.
Mine foreldre var
begge av det som kan karatiseres som "djupe romanoe horta vandriar av
kjente slekter" på begge sider og videre bakover.
Så det er ikke
usannsynlig at vi som diskuterer på denne gjestebokeben er i slekt av en eller
anne variant.
Det som alle burde
vite er at de Norske og Svenske reisende/vandriar/tater ikke på noe tidspunkt
hadde/brukte noen egenartet klesdrakt.
De finske vandriane
hadde en annen "stil" de kledde seg mere slik som sigøynerene,noen
gjør det faktisk enda.
Om en ser til dagens
bekledning så er det slik som det var i "gamle dager" variasjonene er
store det er en fri smak til image.
Slik var det den gang
som våre forfedre også levde, fritt til å kle seg til sin egen smak og stil.
At vandriane hadde en
egen holdning er ikke å komme forbi, kvinnene likte gjerne lange vide skjørt
gjerne farvrikt, men dette gir dem altså ingen egenartet"nasjonal"
klesdrakt.
At det var store
søljer og "loddringer" er helt korreekt,dette var også for og vise
sin "rikdom" om en var rikt behengt med det edle metall.
Det at det nå
etterlyses en "kopi" av klesdrakt er vel å tilegne folkegruppen noe
som den ikke hadde.
De som bodde i
Østlandsregionen hadde en stil, de som holdt seg til byene var en annen, osv.
Det er med andre ord
ikke mulig og finne noen ensartet plagg som var alle til del.
Samme hva så er det
like gjerne ei "kjærring" i setersdalen som gikk i samme til hverdags
eller ett annet sted i landet og da blir det vanskelig å fremheve egenarten.
(Anonym 2)
Innlegg 3
Hei igjen.
Det er fint at det
kommer fram så mange historiske ting ad klesfrakt. Sjøl så er jeg ikke så
veldig gammal, kun 44 år, men husker godt mine besteforeldre og endel fra deres
generasjon. Det er ju et meget stolt folk vi har med å gjøre (alle slekter) Men
kan ikke huske at det var en felles klesdrakt, men som bl.a. karl har vært
innom, så er det noen elementer som går igjen, som var ganske likt uavhengig av
hvor de kom fra, eller hva slags slekt de tilhørte. (ringar- hattar-
klokkkjeder-skaut/tørkle-osv) Dette er jo et kulturelt rikdom, som jeg er enig
i at det bør taes vare på. og jeg vet og tror at det finnes veldig mye av det
originale og ekte "tilbehøret" rundt om i hjemmene.
Tror ikke at det er
så veldig mange igjen av dagens reisandes som kan bruke dette
"utstyret" uten at det vil virke dumt og kanskje litt feil. Det er
selvføgelig noen, men desverre ikke så mange. De fleste har idag blitt altfor
urban som det heter(bymennesker) Og det behøver ikke være noe feil i det. Det
blir nesten som en gårdbruker som kjører traktor i smoking.
Ha en fin dag alle
sammen, og ikke stress for mye nå i førjula, og tenk på julens budskap - hva
jula har og si for deg :O)
Hilsen Palm
I dette
innlegget forteller en mann som sine egne jule-opplevelser og om behovet for
enhet og samarbeid. Les videre, dette er interessant!
Som relativt nytt medlem, vil jeg komme med noen personlige ytringer.
Først vil jeg takke for greit gjennomført ”treff” på Morokulien, selv om det
dessverre var få fremmøtte. Bare 68.
Vel, julestria kan jo ha litt av skylda. Vi sier det. Det var i alle
fall hyggelig å treffe kjente og kjentes kjente etter mange år, men det første
som slo meg var at det er en form for splittelse i RFL. Til det spør jeg meg
selv om, hvorfor? Er ikke landsmøter rette fora, og hvorfor skal det hviskes og
tiskes.? Jeg har alltid ment, etter alle de flotte folka jeg er oppvokst med,
at ”reisendes” er et stolt folkeferd, kalt en spade en spade, koste hva det
vil, og det har det gjerne gjort.
Sitter her opå lille julaften, greit nok, det er den verste tida for
meg. For da kommer tankene på ”normale” familiefeiringer i jula. Hvordan har
andre det? Men jeg vet jo såpass at det er ikke slik det skal være, slik jeg
har hatt det.
Jeg leste et intervju et eller annet sted med Elias Akselsen, hvor han
fortalte om jula slik han opplevde den. Jævlig nok, men de hadde hverandre. Det
må vi ikke glemme. Vi som ikke hadde noen, vokste opp på ”kristent” barnehjem,
og å være utstøtt var ikke noe stas. Har jo selv spesielt en jul som jeg husker
spesielt godt. Etter at jeg hadde spist, måtte jeg ut og sitte i hønsehuset med
høner kaklende rundt ørene i 3-4 timer, eller sitte i stummende mørke i en
potetkjeller. Nei, det var noe dritt. Nei, jeg trøster meg med at det er alltid
noen som har det verre enn meg. Mager trøst, men dog. Så at det går ”skeis”
senere er vel ikke så rart. Vi hadde jo ikke det rette startsporet, jeg ville
kalle det 50 meter tillegg.
Åra har jo gått, er forhåpentligvis blitt noget klokere (håper jeg da).
Jeg er egentlig tilghenger av ”forsoningslinjen”. Alle er jo enig om at
det er skjedd veldig mye urett mot oss. Når jeg nevner litt av min oppvekst,
nei folk nekter å tro det. Blant annet tok det fagfolk nesten 3 år å finne ut
at jeg ikke hadde noe på åndssvakehjem å gjøre. Godt jobba!!
Med forsoningslinjen mener jeg man bør enes. Vi må gi og ta, og heller
bygge opp en sterk forening som kan hjelpe til at overgrep ikke forekommer
igjen.
Det som undrer meg mest er at det er så forferdelig vanskelig for de
statlige organer å si unnskyld. Da
ville mye vært gjort. Er de redd for at en unnskyldning er det samme som
innrømmelse av skyld? Det behøver de ikke være redd for, for vi vet alle at det
opp gjennom tiden har vært mye kritikkverdig. Det er spikra fast.
Jeg er overbevist om at det ikke hjelper ”vår” sak med flere
grupperinger. ETT FOLK, EI FORENING.
Ville håpe på at andre kanskje hadde noen synspunkter å de samme
problemstillingene. Hvor ellers kan man utveksle ytringer om det ikke er i ”Fri
Som Fuglen”. Det er lov å være uenig. Skulle bare mangle.
For øvrig så takker jeg styret for et brukbart gjennomført år. Samtidig
ønskes alle en forsinket god jul og et godt nytt år.
Med hilsen Lille
Greven