Nr. 1/2002, Årgang 4
Stiftet 1995
Så er julen over og vi har gått over i et nytt år, 2002. året med de
store begivenhetene, kronprinsbryllupet, terrorangrepet mot USA, og mange andre
hendelser som vi var vitne til i året som var. Nå er vi gått inn i et nytt år
med blanke ark. Ingen vet hva det nye året vil bringe, men i likhet med
historiens gang, kan nok det nye året by på mange overraskelser, både gode og
vonde, både i våre personlige liv og i verden for øvrig.
RFL har også gått
igjennom et begivenhetsrikt år, der blant annet Glomdalsprosjektet og
samarbeidet med Den Norske Kirke, og bekjempelse av rasisme har stått sentralt.
Disse, og andre prosjekter, vil RFL fortsette å arbeide videre med i året som
kommer, noe du kan lese om i dette nummeret av Fri Som Fuglen.
Vi ønsker alle
våre medlemmer og lesere alt godt for det nye året!
Med vennlig hilsen Ketil
Søndag den 13 januar holdt Elias Akselsen, sammen med sine 2 døtre og sin sønn, konsert i Våler kirke. På denne konserten deltok også et kor fra Åsnes kommune. Her var bredden på sangerne meget stor, den yngste var 4 år, og den eldste var nærmere 60 år. Kirken var overfylt, og begeistringen stor. Dette er positive tiltak, som kan videreføres til andre deler av landet. Vise det positive, og vise samhold. Den nye CD skiven som Elias har spilt inn, kommer ut denne uken, og heter ”Jamtlandstoner”.
Hilsen fra Leif
Songdalen
kommune står som ansvarlig for etablering av et romanisenter på Birkeli, og
søkte KRD om støtte til prosjektet. Den Norske Kirke v/Kirkerådet sendte KRD en
oppfordring til støtte av prosjektet.
Vedrørende
teaterstykket, ”Tater”, av Olav Sørensen: Teaterstykket ble tatt opp på film av
NRK og sendt som underholdning lille nyttårsaften, søndag 30. desember. Blant
våre folk er det delte meninger om dette stykket. Noen mener det er positivt,
og gir et godt bilde av hva som skjedde. Andre er av den oppfatning at dette
stykket i sin helhet er søppel, og burde forbys fremvist.
Om folk føler det slik, da må det utredes og gjøres noe med det. Sørensen ville ikke ha innblanding av noen da han laget stykket, og satte det opp som teaterstykke på Oslo Nye Teater i Oslo, i år 2000. når det nå er vist på riksdekkende tv over det ganske land, og folk har sett det, og vurdert dette stykket, så er det kommet reaksjoner, som vi må ta på alvor. Derfor dette innlegget.
Vi er i dag i den situasjon at
vi kan si ifra om noe er galt og gjøre noe med det. Det kunne vi ikke i fordums
tid. Vi tåler mye, særlig vi eldre, men hva med vår oppvoksende ungdom og
barna? Det er deres reaksjoner vi nå må, og skal ta på alvor. Det er slutt med
den tiden da folk kunne harselere med andre, svake grupper i samfunnet, og gå
fri for følgene, vi er i dag likemenn med de samme rettigheter som menigmann
flest, vi er norske statsborgere. Vi vil med dette oppfordre folk til å komme
med innspill, så si din mening. Send forslag til RFL eller ring vårt kontor
(kontaktinfo på baksiden).
(Av Leif
B. Larsen)
RFL har
søkt Kommunal- og Regionaldepartementet (KRD) om finansiell støtte til drift og
prosjekter i 2002. I denne anledning har Den Norske Kirke v/Kirkerådet sendt
gjeldende instans en anbefaling av RFL, og viser blant annet tildet viktige
arbeidet RFL gjør overfor medlemmer og romanifolk generelt, samt at RFLs
virksomhet holder et administrativt og faglig fullt forsvarlig nivå. Kirkerådet
peker også på at RFLs prosjekter er gjennomførbare. RFL hadde den 15. januar
ennå ikke mottatt noen svar på søknaden.
I stedet
for å søke om to ukers fri, kan det søkes om hjemme-undervisning. Den kan vare
så lenge dere har behov for det. Alle foreldre i Norge har denne rettig-heten,
noen benytter seg av den.
Retten er slått fast i Opplærings-loven:
§ 2,
punkt 1. Om tilsvarende undervisning.
I denne
sammenhengen er det viktig å vite at det er opplærings-plikt og ikke skoleplikt
i Norge.
I § 13,
punkt 1 slås det fast at kommunen har ansvaret for at alle barn i kommunen får
grunnskoleopplæring.
I § 14,
punkt 2 står det at kommunen skal føre tilsyn med hjemmeundervisningen. Videre
står det at dette skal skje i samråd med foreldrene. Det er ingen grunn til å
godta en tilsynsfører man ikke vil ha. Opplærings-loven har ingen hjemmel for at
en person kan gå inn i et hjem med tvang. Tilsynsfører skal betales av
kommunen.
I § 2,
punkt 1 står det at kommunen skal holde barn som får hjemmeundervisning med
lærebøker og materiell.
Melde fra
til kommunen i brevs form eller ta kontakt pr. telefon. Man behøver ingen
spesiell grunn for å søke. Men det må være skriftlig.
Det kreves ingen formell kompetanse, man
behøver altså ikke være lærerutdannet eller ha gymnaset / videregående skole
for å drive hjemmeundervisning. Departementet har godtatt at foreldre har
tilstrekkelig realkompetanse/ kunnskaper dersom hjemme-undervisningen går bra
og barna oppnår tilstrekkelige resultater.
Dette er
muligens en gledelig nyhet. Dersom det virker vanskelig kan du/dere ta kontakt
med styret i RFL som vil være behjelpelig med brev eller spørsmål.
(Av
Cathrine Tangen)
Da den
nye regjeringen trådte til og overtok styringen av kongeriket Norge, lovet de
og videreføre hovedlinjene i ”stortingsmelding nr 15”,overfor nasjonale
minoriteter.
I tiltredeserklæringen, den såkalt
Sem-erklæringen, av 11 oktober 2001, sier de; Samarbeidsregjeringen ønsker og
være en regjering også for alle landets minoriteter, og alle landets
innbyggere. Ønsker?? Er ikke dette et svakt uttrykk fra en regjering.??
Samarbeidsregjeringen vil føre en kultur- og
kunnskaps-politikk som skal gjøre hver enkelt trygg på egen og andre menneskers
personlige og kulturelle identitet. Samtidig vil de føre en politikk som
styrker våre kulturelle røtter og motvirker kulturell flatning.
Dette ser vi i RFL lite til. Det vi opplever
til daglig er trenering, og at vi ikke lenger blir tatt seriøst. Slik det er nå
så er det uholdbart, og vil bli gjort noe med. Heldigvis så har vi en åpen
forbindelse direkte inn i Europarådets ministerkomité, og den vil vi nå
benytte.
Vi er Norske borgere, og er underlagt dette
landets lover og regler, som vi må følge. Det finnes en del konvensjoner og
rettigheter som er blitt ratifisert, og som skal følges, vi vil nå se til at
disse blir etterfulgt av vertslandet Norge. Dette til orientering.
Med hilsen fra Leif
Det er
blitt levert en rapport, den første, til Ministerådet i Europa-rådet, fra den
Norske regjering. Den ble overlevert den 3 mars 2001.
Nå vil vi komiteen selv ta kontakt med
minoritetsgruppene i landet og høre deres syn på situasjonen innen Norges
grenser.
Ministerrådets
komité har også internett, adressen dit er
”http://www.dep.no/archive/krdvedlegg/01/07/europ023.pdf”.
Minoritetspolitikken i Norge er samlet i en komité, som heter Same-og minoritetsavdeling, med adresse Postboks 8112 Dep. 0032 Oslo. Telefon til deres kontor er 22247175. Lederen navn er Petter J. Drefvelin. Dette til opplysning
Med hilsen fra Leif
Onsdag
den 31 oktober 2001, ringte det en fortvilet mor som bor i Kongsvinger Kommune,
til RFL, og fortalte om kommunens holdning overfor romanifolket, og hvordan hun
og hennes familie følte dette på kroppen.
RFL tok øyeblikkelig kontakt, og ville ha et
møte med kommunens forskjellige sektorer. Møtet ble først en realitet den 10.
januar 2002, kl.13oo på kommunens lokaler i Kongsvinger. Deltakere var
Trygdekontoret, Barnevernskontoret, Sosialkontoret, Skolekontoret, og Barne og
familietjenesten. RFL hadde med 3 stykker fra sitt folk. Møtet skulle vare i Ca
1 time, men vi holdt på i nærmere 3 timer.
Uttalelsene fra kommunen var at dette hadde de
hatt godt av, de var ganske uvitende om hvordan vi oppfatter deres etterstreben
etter og gjøre en god jobb som faller til jorden. Heretter skulle de ta hensyn
til at vi tross alt var en minoritetsgruppe. Dette har storsamfunnet ikke tatt
hensyn til overfor minoritetsgruppene generelt. Med hilsen fra Leif
På
internett-tjenesten Yahoo finnes det noen interessegrupper som omhandler
romanifolket og menneskerettigheter. Disse websidene er på engelsk. Adressene
er som følger:
groups.yahoo.com/group/Djelem_djelem
groups.yahoo.com/grouip/romano_chib
groups.yahoo.com/group/khangiri_church
groups.yahoo.com/group/human_rights_ngo
groups.yahoo.com/group/gitanos
Tilstede var Leif Bodin Larsen og Cathrine Tangen fra RFL, og Erling Pettersen, Stig Utnem og Hans Morten Haugen fra Kirken.
Blant
sakene som ble tatt opp var skolegang og språkopplæring av romanibarn på
grunnskolenivå.
Noen familier tar barna ut av skolen på våren for å reise. Barna mister da skolegang. RFL har forsøkt å finne en løsning. Domsavsigelser og lokal praksis har gitt betydelig rom for hjemmeundervisning.
Vedrørende språk-opplæring er det etablert kontakt med fylkesskolesjefene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Dette arbeidet skal følges opp utover våren.
Det vurderes å fremme en søknad til KUF på for-sommeren der det blir satt av midler til et prosjekt der barn av romanifolket kan lære sitt språk og tradisjonelt håndverk på forsommeren, mot at de for-plikter seg til å være på sine ordinære skoler til en viss dato (medio mai). Dette vil også sikre at Norge bedre kan møte for-pliktelsene i Europarådets Rammekonvensjon om nasjonale minoriteter. Det ble vedtatt å følge saken som avtalt. Departementsråd i KUF, Fevolden, inviteres til vårt møte i juni.
Det ble
blant annet nevnt at det foregår et arbeid med Holocaust-senteret på Villa
Grande. Det er viktig at dette arbeidet følges opp, for å sikre at romanifolket
ikke blir ignorert i dette senteret.
Til slutt ble bokprosjektet om de
nasjonale minoritetene i regi av Verdikommisjonen nevnt. Det ble vist til at
det fortsatt var interesse for å få dette ut, og det blir arbeidet med Julius
Paltier og Dinamo Forlag (Håkon Harket) om dette. Det ble kommentert at den nye
regjeringen kanskje vil være mer positiv til dette tiltaket enn den forrige
regjeringen var. Styreleder/prosjektleder i Holocaustsenteret inviteres til
neste møtet i mars.
Det er bevilget 50 mill kroner over tre år til Glomdalsmuseet, og det
er Statsbygg som er ansvarlig. Ragnhild Sluther starter i februar, og Lasse
Johansen fortsetter. Det er vanskeligheter med å få overført gjenstandene fra
Levanger som Ragnhild S har overlatt til dem.
Neste møte holdes torsdag, 14.
mars 2002.
Nylig har May Elisabeth Pettersen blitt engasjert som pressetalsmann
for RFL. May Elisabeth er en ung dame som ønsker å se rettferdighet for de som
aldri fikk det, samtidig som hun ønsker at yngre generasjoner av romanifolket
vet om og verdsetter sitt opphav.
Vi lar May Elisabeth presentere seg selv:
Jeg heter May-Elisabeth G. Pettersen, og er 27 år gammel. Født og
oppvokst på vestlandet, er av
taterslekt og fikk forespørsel av Leif B. Larsen om jeg eventuelt ville bli
RFLs pressetalsmann. Det tilbudet takket jeg ja til, og jeg vil i tiden fremover
være RFLs styre og medlemmers "mellomledd" til media i aktuelle saker
som de syns samfunnet skal bli gjort kjent med. Grunnen til at jeg takket ja,
er at jeg vil være med å kjempe for at de generasjonene som var før oss, skal
få sin rettmessige oppreisning. Jeg vil også være med å kjempe for at våre barn
og unge skal være stolte av sitt opphav, og for at våre forfedres historie,
kultur og arv skal leve videre i de kommende generasjoner. Jeg vil også være
med å jobbe for at taterne skal bli likestilte på lik linje med andre
minoritetsgrupper i Norge, og ha de samme rettigheter og ytringsmuligheter. Så
jeg håper at mitt bidrag i RFL vil lede til noe positivt og konstruktivt, og at
flere medlemmer vil være med å jobbe for vårt folks sak. For husk: Sammen er vi
sterke!
Mvh May-Elisabeth
Anmeldelse av rasistiske ytringer
I
forbindelse med Gunnar Eidsaas kommentar til Dokumentasjonssenteret på Birkelid
(Budstikka, Sogndalen, 17. oktober, 2001), sendte RFL en politianmeldelse,
datert 10. desember, 2001. Bakgrunnen lå i følgende ytring: ”Lærdommen” dei
fekk låg nok mykje i den meire kriminelle leid. Steling – slåssing – valdtekt
og drap høyrde nok meire til regelen enn til unntaka.”
7. januar kom svaret: Saken er
henlagt. Agder Politidistrikt henviste til Straffeprosessloven §224, 1. ledd,
at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå noe straffbart
forhold. RFL vil vurdere å påklage henleggelsen.
|
VIA MUSIC presenterer: _______________________________________ ny fantastisk CD med religiøse taterviser ! elias akselsen ”hjemlandsklokker” _______________________________________ w w w . v
i a m u s i c . n o |
Hei på
dere alle! Ja nå er julen over og vi går inn i et nytt år. Jeg har fulgt avisen
her i Stavanger angående taterne. Jeg må bare få si at hvis ikke buroene nå får
dårlig samvittighet, så vet ikke jeg. Jeg tror ikke at de får det likevel. De
har nok spist ribba med god samvittighet. Jeg er 52 år. Jeg blir nok aldri
godtatt for den jeg er, men heldigvis, jeg er så stolt over mine flotte og
dyktige forfedre. Noe som jeg vet med hundre prosent sikkerhet, er at de er
misunnelige på oss fordi vi er et så flott folk. Noen av oss reisende er jo
fortsatt ute og reiser og treffer andre reisende. Da blir det liv i leiren. Jeg
er ikke av de som er kommet ut av skapet, heller ikke redd for å ta en tur
innom andre reisende. Fordi jeg er en ekte tater som heldigvis forstår og kan
skikken og språket. Her bor mange reisende, men hvor er de? Ikke vet jeg. Når
det er stevner møter jo en del opp, men det er en gang i året. Slik var ikke
mitt folk. Vi var i sammen alltid, tok en kopp kaffe, pratet og fortalte om
hvor de hadde jobbet og handlet. I dag handler det kun om hvem som har hatt det
verst. Jeg må jo få lov å si det var jo en forferdelse for mange. Men la oss nå
bli et folk. Ta dere en tur ut og treff andre reisende, så forstår dere som
ikke vet hvordan det er å være en tater hvor trivelig det er. Jeg har ikke
reist som liten, kun som voksen. Nå må vi samles skikkelig. Jeg trenger ikke et
svært lokale, heller ikke danseband. Nei, våkn opp, dere som sier dere er
tatere, fordi det er bakkmål å agere tater. Reis rundt litt, så kanskje dere
kan komme inn blant både sigøynere og reisende. Da lærer dere å koke god kaffe
med sukkerbiter til pluss litt av språket. Det nytter ikke å sitte med en
datamaskin, heller ikke med en lærebok, for ingen kan lese seg til taterlivet.
Ja, nå tenker vel mange at hun tror hun er så mye bedre og forstår så godt. Ja det gjør jeg. Så alle som vil, sett dere ned og gi meg et svar. Jeg ønsker at Leif får en god støtte fra oss. Han kan jobben sin, pluss… han kjemper for folket sitt.
Så bli et folk! Takk for all støtte du har gitt alle i RFL. stå på, Leif! Vi trenger deg.
Hilsen
Bjørg Fredriksen
Les
også et dikt av Bjørgs nevø på neste side. (red)
Hvis jeg skulle ha skrevet
et dikt, da ville jeg skrevet om et folk som
Danser under stjernene.
Jeg ville ha skrevet om et folk som reiser langs veiene.
Jeg ville ha skrevet om et
folk som kjemper mot myndighetene.
Jeg ville ha skrevet om et
folk som brenner i hjertene.
Et folk som har sin egen
lov, sitt eget språk.
Et folk som brenner bål og
synger viser til langt på natt.
Jeg ville ha skrevet om et
folk, som kun har fred når de er blant sine egne.
Og hvis du spør meg
hvilket folk det er jeg skriver om? Da ville jeg ha svart
Jeg skriver om et folk som
er fritt, jeg skriver om et folk som gnistrer i øynene.
Jeg skriver om et folk som
lever tett inntil frykten, skammen, latteren og gleden.
Jeg skriver om et folk som
lever tett inntil alle fasetter i livet. Jeg skriver om tateren.
Jeg skriver om folket du
fryktet og hatet, og gjorde vondt mot.
Jeg skriver om folket
ingen ville ha.
Jeg skriver om folket som
lo samfunnet midt opp i ansiktet og sa:
Vi skal leve på vår måte,
vi skal leve fritt.
Vi skal springe på åpne
sletter, vi skal seile på åpent hav.
Vi er det frie folket og
vil ikke leve i takt med samfunnets harde krav.
Så atter en gang, hvis du
spør meg hvem jeg skriver om, da ville jeg skrike høyt
Til deg og si jeg skriver
om det frie folket, Tateren.
Og hvis jeg skulle skrive
om representanter for dette folket.
Da ville jeg ha skrevet om
onkel Per og tante Bjørg.
Dette er diktet av en ekte
romanigutt. 1997.
(Kjetel Foss)
Sangeren,
Elias Akselsen kommer i disse dager med en ny CD med tittelen
”Hjemlandsklokker”. For uten å synge, er han også en mann av taterfolket med et
inderlig ønske om at taterne kan stå samlet som et folk. Slik uttrykte han det
da vi var i kontakt med ham:
- Jeg har et ønske om at vårt folk kan stå samlet som en enhet. Mange drar i hver sin retning, og slik blir folket splittet. Noen, slike som Leif, velger å gjøre noe for folket, mens andre kritiserer disse. La oss heller samle oss rundt dem som tar på seg dette ansvaret.
- Noe annet som splitter er det
som iblant hender med mennesker som ikke vokser opp som tatere, men som
oppdager sitt opphav under ungdommen eller i voksen alder.
- Vi må være inkluderende overfor alle som finner tilbake. Risikoen for slike mennesker er at de blir rotløse og ikke finner tilhørighet noe sted. Vi må møte dem med kjærlighet og la dem få vokse inn i den kulturen som de tross alt har i blodet, avslutter Elias Akselsen.
(av Ketil
Thoreby)
Folk flest hadde bedre allmennvett før i tiden. Man måtte nemlig tenke SELV for å overleve. Sognefjorden var vår og høstarbeide. Sommeren tok vi på kysten. Fra Stavanger til Ålesund. Hvor mange tusen ljåer, klaver, kniver, lykter, lamper og spann vi har solgt gjennom årene er vanskelig å si, men mye blir det. Selve livet var langt annerledes også. Hver dag var en NY GAVE. Ny innsats. Nye forventninger. Tilværelsen hadde FARGE med stor F.
I dag skal jo alt være grått og flatt. Er du
fargerik, blir du sett på som en raring. Og FORVENTNINGEN er fullstendig
utvisket. Folk vet snart ikke hva ordet betyr. En stund før krigen kom kloke
hoder sammen og laget lover. Det ble vanskeligere å reise. Du måtte plutselig
ha papirer på å få selge det du sjøl laget. Ting som før var en naturlighet,
ble nå lovstridig. Alle våre gamle hevdvunne tradisjoner ble nå omkullkastet. Så
ble selve LIVET. Karakterene kan du miste. Men mister du KARAKTEREN, er du ille
ute. Det er den våre politikere ville lokke fra oss. Passe blanding hvitt og
sort gir grått, som livsfarten i dag. Før hadde vi rene farger. Fra svarteste
svart til reneste hvitt med alle nyanser i mellom. skalaen var full. Og som en
eventyrsky over det hele lå FORVENTNINGEN.
Uten
medlemmer, ingen Romanifolkets Landsforening. RFL arbeider for medlemmenes sak.
Leder Leif
Bodin Larsen
Nestleder Maria
Semb
Styremedlemmer: Svein Erik
Hellstrøm (2 år)
Cathrine
Tangen (1 år)
Vivi
Bævre Rosenberg (1 år)
Varamedlemmer: 1. Øistein
Hatlebakk
2.
Frank Wilhelmsen
3.
Jane Gustavsen
Revisor: Framås
Revisjon a/s
Postboks
266
2402
Elverum
regnskapsfører: Kjell
Siljuberg
Våler
Regnskapskontor
Valgkomite: Wilhelm
Holm
Alfred
Johansen
Lasse
Johansen
Kontakt RFL:
Romanifolkets
Landsforening, Postboks 73, 2436 Våler
Tlf: 62 42
35 31, Fax: 62 42 35 41
Email: romanifolket@c2i.net
Webmaster og redaktør:
Ketil Thoreby
Kontakt: Ketil Thoreby, Maugestenveien 501,
1708 Sarpsborg
Email: ketilll-1@netcom.no
Tlf: 69 14 94 45
RFL på Internett: home.c2i.net/romanifolket