Nr. 10/2001 ; Årgang 3

Fri Som Fuglen

Kjære medlemmer.

Når det nye året nå kommer oss i møte, da er det mange tanker som raser gjennom hodet vårt. Bak oss ligger det et år med mange dramatiske hendelser, hendelser som har preget nyhetsbildet verden over. Tre stikkord er New York, Afghanistan og Midtøsten (Israel og Palestinerne). Folket vårt er opplært til å søke Rettferd i Livet. Men med så mye urettferdighet, har vi lett for å føle redsel, skuffelse og sinne. Men å lete etter rettferdige forhold i virkelighetens verden, er like problematisk som å lete etter den sagnomsuste ungdomskilden. Loddet vårt er at vi kan velge fritt om vi vil være lykkelige eller ulykkelige, men det har heller ingen sammenheng med mangelen på rettferdighet. Alle kan være med på å bidra til å avskaffe urettferdigheten. Det er ikke rettferdig at folk undertrykkes for sitt opphav, tro, rase eller kjønn. Alle er vi mennesker, med rett til livet og menneskeverd. Hilsen Leif

Ny redaktør

Kjære lesere! Siden forrige nummer av ”Fri som Fuglen”, har det skjedd noen forandringer innen RFL. I november sluttet Per Arne Löhr Meek som redaktør for ”Fri Som Fuglen” etter å ha fullført dette årets niende utgave. Per Arne arbeidet som redaktør og webmaster for RFL i tre år. I løpet av denne tiden samlet og presenterte han en enorm mengde informasjon om RFL og taterne på Internett. I tillegg sto han som ansvarlig for samtlige utgaver av ”Fri Som Fuglen”, som han også la ut på Internett. Dette har vært av uvurderlig verdi for RFL. Takk skal du ha, Per Arne for det arbeidet du la ned i RFL!

”Fri Som Fuglen” og RFLs web-sider lever likevel videre. I november fikk jeg min spede begynnelse med å fortsette det arbeidet som Per Arne avsluttet. Søndag, 25. november ble noen grunnleggende nettsider lagt ut som en begynnelse på min stilling som web-master. Denne gangen har jeg min ilddåp med ”Fri Som Fuglen”.

Mitt navn er Ketil Thoreby, jeg er 34 år og kommer fra Sarpsborg. For tiden er jeg i ferd med å avslutte Nettverkskandidat-studiet ved IT-Akademiet i Oslo. Dette er mitt andre av to svært utbytterike studieår.

I tillegg til å være data-nerd, er jeg svært interessert i språkvitenskap, kultur og historie. Flere sivilisasjoner, kulturer og språk har opp gjennom århundrene gått tapt. Igjen finnes kun historiske etterlevninger som forskere arbeider med. Det samme hadde skjedd med taterne i Norge også dersom myndighetene hadde lykkes. Håper derfor jeg kan være med å bidra til at taterkulturen blir styrket.

Med til romanifolkets historie hører blant annet at reisende her til lands, og i flere andre land, har blitt offer for grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Svært lite opprører meg mer enn å høre om mennesker som blir utsatt for diskriminering, trakassering og annen grusom behandling fra myndighetenes side. Jeg er derfor svært glad for at jeg ble betrodd disse oppgavene for RFL.

Taternes verdighet er blitt forsøkt knekket av myndighetene. Mange lot seg knekke og undertrykte sin identitet. De siste årene har yngre generasjoner av romanifolket valgt å stå ved sin nyoppdagede identitet. RFL har som et av målene å gjøre ordet ”tater” til et hedersord. Taterne er ærlig verdt denne oppreisningen.

Til sist vil jeg takke Leif Bodin Larsen og RFLs styre som gav meg den tillit å arbeide med ”Fri Som Fuglen” og hjemmesiden. Ønsker dere alle en God Jul! Vennlig hilsen Ketil

En hilsen til Maria Semb

Vår nestleder Maria Semb er blitt rammet av kreft. Hun venter nå på å bli operert. På grunn av sykdommen, så sier deg seg selv at hun er noe redusert. Styrets leder holder jevnlig kontakt med Maria. Derfor vil sykdommen ikke ha noen innvirkning på det videre arbeid innen RFL.

Kjære Maria! Vi vil med dette ønske deg alt godt for julen og det nye året. God bedring, Maria!

Hjertelig hilsen RFL

Informasjon frå det Kongelege Kulturdepartement:

Frå underdirektør Tore Aas-Hanssen i Kulturdepartementet fekk vi følgjande brev som omhandlar minoritetsspråk:

Europeisk pakt om regions- eller minoritetsspråk – ekspertkomiteen sin granskingsrapport

Europeisk pakt om regions- eller minoritetsspråk (Minoritetsspråkpakta) er frå 5. november 1992, men tok først til å gjelde 1. mars 1998. eitt år etter la norske styresmakter fram sin første rapport om Norges oppfølging og gjennomføring av dei pliktene pakta inneber. Ein ekspertkomite frå Europarådet har undersøkt rapporten, og hadde samtalar med representantar for dei ulike minoritetane, Sametinget og styresmaktene. Resultata frå undersøkinga er omtala i ein granskingsrapport datert 1. juni 2001. Norge har i samsvar med artikkel 15 nr. 3 i pakta kome med kommentarar til rapporten, og desse kommentarane blei lagt fram for Ministerkomiteen saman med Ekspertkomiteen sin rapport på møtet i Ministerkomiteen 21. november i år. På møtet fatta Ministerkomiteen vedtak i samsvar med ekspertkomiteen sitt forslag til vedtak, jf. Rapporten s. 24.

På sørlandstur

På slutten av november var styreformann Leif Bodin Larsen på sørlandet, hvor han representerte RFL. Her er et lite sammendrag om hva som skjedde under turen.

Jeg reiste nedover til sørlandet onsdag den 28. november, Kl . 05:00. Kom hjem igjen fredag den 30 november, Kl.1945. Utkjørt distanse var da 146 mil. Denne turen var positiv på flere måter. Jeg vil komme tilbake til dette senere. Onsdag Kl.18:00 fikk vi være tilstede under kommunestyremøte i Songdalen. Der behandlet de Birkeli, (tidligere Greipstad barnehjem). I pausene fikk vi snakke med styremedlemmene, og fikk på den måten fortalt om vårt syn. Det var gledelig at representanter fra en annen forening også var tilstede. På dette prosjektet med "Birkeli" er det RFLs lokagruppe som holder i trådene. Det er opprettet en lokal arbeidsgruppe som holder kontakt med kommunen. Lederen av den lokale gruppen er Odd J.Ljosdal. Øystein Hatlebakk, er talsmann for prosjektet og oppnevnt av lokalgruppen. sammen med. Søknader og innstillinger er oversendt til de rette instanser, fra RFLs lokalgruppe, og kommunen i fellesskap.

Torsdag 29 november var det treff på lokalt plan, i RFLs regi. Treffet var satt til Finnland nye bedehus. Oppmøtet kunne vært noe bedre, da det denne gangen var Ca. 20 personer tilstede. Her var det musikk og sang av søskenparet Aarflot, Erling og Edit. Kaffe og kaker, informasjon og litt til.Den landskjente trådarbeideren, (vispesnekker) Karl Ivar Grundeland var der og demonstrert sitt arbeid. Han er meget dyktig. Redaktøren av avisen "Budstikka"var tilstede. Jeg som representant for RFL, og Trygve Johs. Andreassen som representerte LOR, snakket med han, og kom med våre innsigelser mot det nedverdigende innlegget som Gunnar Eidså Lien hadde skrevet. Saken fra avisens side var et avsluttet kapittel, mente redaktøren. Etter samtale med meg og Trygve, ville han igjen seriøst lese innleggene, og selv komme med et skriv, hvor han som redaktør selv tar avstand fra slikt. Ta vel vare på Dere alle sammen. Med vennlig hilsen fra Leif

(Leif Bodin Larsen, 3.12.2001)

Trådarbeid – gammelt taterhåndtverk

Etterlysninger

Spjellstuggu og Sleggveien I Røros

Spjellstuggu (øverst) og nabohuset Bokk-stuggu eller Ola-Mæla-stuggu

Vi fikk følgende etterlysning pr. brev fra Mary Barhelemy ved Rørosmuseet:

Til RFL medlemsbladet Fri som fuglen, v/redaktøren Ketil Thoreby

Det var med stor interesse jeg leste i medlemsbladet nr. 8 om Tater Milla-stugu. Jeg har hørt at det også i Levanger er et hus som hørte til reisende, og som man arbeider med å ta vare på.

Slike kulturminner bør bevares!

Her på Røros har det gjennom årene bodd mange tatere, over kortere eller lengre tid. Noen små tømmerhus som de har eid eller leid står ennå. Enkelte er fremdeles i bruk, men mange har blitt borte med tiden, revet eller flyttet. Et hus, som til og med er fredet, hører til Røros Museums- og Historielag og er kalt ”Spjellstuggu”, ettersom det står i Spjellet, øvre delen av Sleggveien ved Slegghaugene.

Rørosmuseet har ansvar for å ta vare på dette lille huset og de fire nabohusene. Restaurerings arbeidet pågår. Nå kan husene i Sleggveien brukes om sommeren og ellers i spesielle anledninger. Museet kjenner delvis til husenes historie, men vil gjerne kompletere dette.

Det var håndverker og dyrlege Karl Fredriksen Mo/Moen med kone og barn som flyttet Spjellstuggu dit i 1850-åra. De bodde der i ca. 15-20 år. Karl var av tater slekt, -sønn til hesteskjærer Fredrik Karlsen (sønn av Karl Johansen Rosenberg og Magdalena Børresdatter) og Katrine Henriksdatter (datter til Henrik Danielsen og Anniken Børresdatter). Etter deres tid har huset periodevis vært bebodd av andre, også av taterfamilier. Men vi mangler opplysninger om hvem de var og når de bodde der.

Kan det være noen blant leserne som vet mer og vil hjelpe Rørosmuseet med å samle flere opplysninger om familier og folk som har bodd i Spjellstuggu eller andre hus i Sleggveien?

Kontakt:

Mary Barthelemy

Folkemusikkarkivet for Røros-området

Rørosmuseet

Postboks 224

7361 Røros

Eller:

RFL

Postboks 73

2436 Våler

Telefon: 62 42 35 31

Wilmelmina og liten pike

En dame ringte oss angående et bilde som ble presentert i nr. 5, 2000. bildet viser Wilhelmina med ei lita jente på fanget. Wilhelmina er damens tippoldemor. Nylig ble vi kontaktet av en annen dame som visstnok var barnebarn av jenta på bildet. Vi søker nå ny kontakt med denne damen for å formidle kontakt med Wilhelminas tippoldebarn.

Songdalen kjøper Birkelid

I artikkelen på forrige side fortalte vi om Birkelid-prosjektet. Noen dager senere, 6. desember fikk vi tilsendt følgende historie fra et medlem i distriktet.

Kommunestyret i Songdalen vedtok torsdag mot syv stemmer å kjøpe Birkelid mottak for 3,5 millioner kroner. Johnny Greibesland (Sp) var i mot kjøpet og fremmet motforslag. Han begrunnet sin motstand med at Songdalen er i en vanskelig økonomisk situasjon og at omkringliggende kommuner har vist en manglende interesse for å være med og videreutvikle Birkelid. I sitt forslag poengterte Greibesland at han var positiv til opprettelsen av et dokumentasjonssenter for overgrep mot taterne på Birkelid. Til saken la ordfører Øystein Olsen fram et tilleggsforslag om å forskuttere 4,2 million for å kjøpe Birkelid ved bruk av fond. Dette ble vedtatt mot syv stemmer etter at det ble satt opp mot Greibeslands forslag. I vedtaket heter det at etterbruken av Birkelid skal være avklart innen 31. oktober 2003. Til den tid har Utlendingsdirektoratet sagt at de ønsker drift av asylmottaket.

(kilde: Budstikka)

Et julebrev fra Kirken

Det har vært et langt og ikke alltid like godt fellesskap mellom kirken og taterne. Etter det som er kommet fram de siste årene er det ikke tvil om at kirken har hært med på overgrep i forhold til taterne. Meget alvorlig overgrep, sterke overgrep både psykisk og i kjølvannet av det også fysiske overgrep.

Det er ikke lenger grunn til, om det noen ganger har vært grunn til, å stikke under en stol hvordan forholdene har vært. Og jeg er svært glad for den interesse som taterne har hatt for å komme kirken i møte ved at de har søkt etter kirkens ord om unnskyldning og tilgivelse. Det er ikke sikkert dette har kommet opp på to kirkemøter om ikke taterne selv og deres organisasjoner har stått på for å få realisert de vedtak som nå er fattet av Kirkemøte enstemmig, med akklamasjon.

Man kan jo spørre seg hva som var grunnen til at kirken og andre behandlet taterne på den måten de gjorde. Jeg tror det er viktig at det blir spurt om det, fordi svaret kanskje kan hjelpe oss til å unngå slike overgrep i fortsettelsen, og mot andre grupper.

Barn av sin tid har kirken alltid vært. En har forholdt seg til de strømninger som tiden opererte med. Slik også i forhold til taterne. Og så var det ivrige sjeler i tillegg som mente de hadde retten og myndighetene på sin side, og så hadde de samtidig ikke restriksjoner i sin egen utøvelse av tjenesten. Omsorg, velvillighet, troen på det beste, kan også føre galt av sted når de kommer i hendene på mennesker som ikke skjønner at den gode hensikt ikke er tilstrekkelig for etisk handling og bevissthet. Konsekvensene betyr så utrolig mye mer når det gjelder forhold som har med mennesker og menneskelige relasjoner å gjøre.

Jeg har lest uttalelse fra leger i dag som skriker over seg hvor forferdelig det er at en skal omskjære pikebarn i Norge. Og det er ikke vanskelig å være enig med dem om det. Men det er ikke så lenge siden en steriliserte norske kvinner og menn uten at pasientene selv var klar over det bare for noen tiår siden.

Det er viktig å huske historien og huske den slik at det får konsekvenser for dagens etikk og handling. Det har både kirke og helsevesen grunn til å ta ad notam.

Men samtidig er det slik at etter en forsoning, etter at en har gjort opp, etter at unnskyldninger er gitt og tilgivelse er mottatt. Da er det viktig at en kan begynne på et konstruktivt samarbeid. Også et samarbeid mellom taterne og kirken.

Og det samarbeidet har sin basis i dette at taterne er et stolt og verdig folk, med en selvbevissthet som er viktig å ta vare på. De ønsker å leve i samarbeid og fellesskap med alle andre innbyggere i landet vårt. Og de ønsker også å leve i kirken på lik linje med alle andre som er dø på og har medlemskap der. Men samarbeidet har også, dersom det skal bli konstruktivt og fruktbart, en forutsetning i dette at når ting er gjort opp, så godt som dette lar seg gjøre, da må en forsøke å legge ting bak seg.

For taternes verdighet er noe mer enn en bitterhet over det som historien har brakt. Verdigheten og stoltheten, storheten henger i dette at en er noe verdt som medarbeider og medvandrer på lik linje med alle andre.

Og her er en kanskje også ved noe av det mest sentrale ved julens budskap.

Gud sendte sin sønn Jesus Kristus til alle. Ikke til noen spesiell gruppe. Det nye er at Jesus ikke lenger er noe bare for jødene, eller bare for prestene eller bare for europeerne. Han kom til alle. ”Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.”

Men samtidig kom han til menneskene med en bakgrunn som var mørk. ”Det folk som vandrer i mørke skal se et stort lys, de som sitter i dødsskyggens land over dem skal lyset stråle.” Jes.9,2. når jeg leser jesusberetningen kan jeg ikke unngå å legge merke til at det var til de som ikke ellers ble godtatt av samfunnet han kom. De syke, de utstøtte, de spedalske, røverne og kvinne. De fattige. Det var på et vis disse som fikk oppreisning og nytt mot og liv gjennom kontakten og fellesskapet med Jesus.

Slik er det, tror jeg, også i dag. De som surfer gjennom livet. Det som har alt sitt på det tørre. De som har fremgang og lykke. De vil sjeldnere spørre etter Jesu håp og liv enn de som ser sitt sanne jeg og trenger nåde og oppreisning.

Taterne er sikkert like forskjellige som alle andre.

Men mange av oss har et liv som ikke er noe særlig å skryte av dersom du kommer oss helt nær. For oss er Jesus kommet til oppreisning og håp.

Det var ikke plass for dem på Betlehemsmarken. Og mange andre steder er det også smått med plass for Jesus. Men ikke hos de menneskene som savner håpet og troen. Som savner tilgivelsen og gleden. Der er han velkommen inn, tror jeg.

Det har vært et langt løp og mange møter og år før det kom til en forsoning mellom taterne og kirken. Det har vært vanskelige år. Og alle har heller ikke vært klar over den belastning som kirken har gitt taterne.

Nå håper jeg at vi er kommet i et bedre spor. Og det som nå har skjedd kan være en beskjed også til taterne at de er velkommen inn i våre menigheter. Være medarbeider i kirken på lik linje med alle andre. Og jeg håper taterne vil oppleve at menigheten tar imot dem med åpne armer. Vi trenger alle menn og kvinner i tjeneste dersom evangeliet skal nå lengre ut.

En riktig god og velsignet juletid og et godt nyttår ønsker jeg leserne

Sverre Jansen

Prost i Ytre Nordmøre Prosti

Stjernen

En natt, for lenge, lenge side, fikk en liten stjerne en stor og viktig beskjed. Den lille stjernen skinte ikke så kraftig og den visste at nesten ingen la merke til den. Den lille stjernen ble svært forvirret da meldingen kom:

«Du skal vise veien for tre vise menn som leter etter et barn!»

«Jeg er alt for liten. Ingen legger merke til meg. Jeg passer ikke til å være veiviser. Du må spørre en annen.» Svarte den lille stjernen.

«Vær deg selv og skinn det beste du kan. Ikke vær bekymret for at du er liten!» Var svaret den fikk.

«Ja, vel da, jeg får prøve. Jeg vet hvor barnet er, men jeg tror ikke de tre vise menn vil legge merke til meg. De kommer ikke til å se meg i det hele tatt!»

Så forsøkte den lille stjernen å finne en plass på himmelen hvor det ikke var så mange andre og store stjerner. Den håpet i det stille at de tre vise menn ville legge merke til den. Men, det gjorde de ikke. De lette og lette , dag og natt. Men så ikke i den retningen hvor den lille stjernen hadde funnet en plass og skinte så mye den maktet.

«Vi finner aldri det barnet» Sa de tre vise menn til hverandre en kveld. Da den lille stjernen hørte det, ble den så fortvilet at den begynte å hoppe opp og ned, opp og ned.

«Se på den lille stjernen der! Det ser ut som om den hopper.» Sa den ene av de vise menn til de to andre.

«Kanskje den prøver å vise seg frem? Den er jo så liten. Eller kanskje den vet noe?»

De tre vise menn så opp mot himmelen. Og, plutselig skinte den lille stjernen mye mer og mye kraftigere enn den noen gang hadde gjort. Den ble dobbelt så stor. Den lille stjernen ble ganske forskrekket da den merket hvordan den vokste og skinte. Den skjønte ingenting. Men, den skyndte seg å flytte seg bortover himmelen i retning av der den visste det lille barnet var. Og, de tre vise menn fulgte etter.

Da den lille stjerne kom frem dit barnet var, var det nesten som om den eksploderte. Den ble kjempestor og stanset opp. Den stod helt stille og kastet alle strålene sine ned mot stallen og inn til det lille barnet. Den kunne se at de tre vise menn gav barnet mange gaver. Den ble så lykkelig, så lykkelig.

«Jeg klarte det! Og, jeg som er så liten. Tenk at jeg klarte oppgaven.»

Alltid senere har denne lille stjernen blitt husket som en stor, lysende, mektig stjerne. Og, som et tegn på håp.

(Cathrine Tangen)

Horta Romani

Hvem er du lille erle, som på grenen sitter?

Kan du ikke fly, der du ned på meg titter?

Hvem har gjort deg urett og brukket dine vinger,

hvem har kneblet ditt vakre nebb, med tunge ringer?

Mennesket har gjort meg en urett så stor,

de ville ha meg bort fra denne jord.

De bandt meg til seg, så jeg skulle se,

at de ville hjelpe meg til å få fred.

Men, du, lille erle, skal se at en dag,

vil retten skje fyllest og ditt velbehag,

vil fylle din munn og dine vinger

Slik at du igjen ditt budskap bringer.

Ja, en dag vil jeg reise meg opp og stå.

Med ryggen rak, og blikket på skrå.

Jeg vil atter ta språket i min munn,

og kreve tilbake min grunn.

Stå samlet, små erler, på denne livets vei,

og vis hele verden at dette er deg.

Vis deres styrke og stolthet og makt,

tving samfunnet til å godta deres pakt.

En dag skal alle sammen forstå,

at Romanifolket har en egen vei å gå.

Kan du ei godta, så se en annen vei,

for nå er tiden inne til at jeg får være meg.

Dette fine diktet har vi fått tilsendt av et medlem. Vedkommende ønsker å gjøre en sang ut av det. Dersom noen føler seg inspirert til å sette toner til diktet, kan de sende oss notene.

En julehilsen fra Halden

Takk gode Gud,

For at du med oss var,

Når ingen andre,

Hjelpen til oss gav,

Ja, når vår nød,

Var størst på livets vei,

Vi ba vår bønn,

I ydmykhet til deg.

ò

Ja, du sendte hjelp,

Fra himmelens skjønne land,

Og førte oss,

Til frelsens trygge havn,

Og i ditt ord,

Fortalte du at vi,

I blodets kraft,

Kan vandre glad og fri.

Nei, ingen kan,

Gi hjelp som frelseren,

Som han av nåde,

Gir fra himmelen,

Så i hans navn,

Skal vi nå vandre frem,

Ja, mot det som blir,

Og er vårt rette hjem.

Med disse linjene vil vi ønske alle en velsignet god jul, og et velsignet godt nytt år. Husk å ta med Jesus i alt. Samtidig vil vi takke for et flott blad. En spesiell takk til deg Leif.

Varme hilsener fra Anette og Jan S. Halvorsen

Kontaktutvalget mellom Innvandrere og Myndigheter

KIM er en forkortelse for ”Kontaktutvalget mellom Innvandrere og Myudigheter”. Dette organet er opnevnt av regjeringen.

Et seminar i regi av KIM ble arrangert 2.-4. november. RFL var her representert med to delegater.

Regjeringens ambisjoner er å øke toleransen og minske rasisme og diskriminering.

Justisminister Dørum laget for en stund siden et forslag som nå vil bli viderebehandlet i Kommunal og Regionaldep., om etnisk diskriminering.

Her vil KIM og RFL bli brukt som rådgivere for KRD.

KRD ønsker bredde i søkelyset på denne saken, for å skape politiske regler.

European Commission against Racism and Intolerance

ECRI ønsker at det skal bli en samlet lovgivning som de kan være vaktbikkje for. Statens lovgivning er i dag ikke tilfredsstillende, og det er fremdeles mange land hvor lovgivningen ikke er inkorporert i landets lovverk.

ECRI har laget et eget program for Rom gruppen, da denne gruppen ble spesielt utsatt, med forfølgelse og hets i flere land.

Arbeid mot rasisme krever ulike metoder i ulike land. Man trenger i dag ikke mer dokumentasjon for hva det er man skal motarbeide, dokumentasjonen er overveldende. Fenomenet ”rasisme” er uttrykt i utallige former over hele verden. Det er av største viktighet at det klargjøres for hvem som har det reelle ansvaret, og hva de har ansvar for. Det trengs ikke økte bevilgninger for å endre holdningene. Økte bevilgninger til politi og påtalemyndigheter vil ikke være med på å skape holdningsendringer innen disse etater. Det er holdningsendringer som er alfa og omega.

(Med hilsen Leif)

Et lite forsøk på å løse et stort problem

I løpet av den tiden jeg har sittet i RFL s styre, har jeg fått erfare at det svirrer en del rykter rundt i «luften». Det er til særdeles stor skade for romanifolket og det er til like stor skade for det arbeidet RFL forsøker å gjøre. Et folk som har lidd så mye p.g.a. myndighetens mange forsøk på utrensing får store skader. Hver enkelt person blir lidende i flere generasjoner. Dette vet vi alle. Når vi nå endelig prøver å gjøre noe med fremtiden, hadde det vært mer fruktbart om vi hadde trukket lasset sammen. Er det noe myndighetene ser positivt på så er det at vi er splittet.

Uenighet må vi tåle og uenighet må vi leve med. Å dolke hverandre i ryggen med rykter er ingen god løsning, snarere tvert i mot.

Derfor denne lille oppfordring:

DERE ER ALLE VELKOMNE PÅ RFLs KONTOR. DER HAR VI PROTOKOLLFØRTE REFERATER FRA ALLE MØTER OG ÅRSREGNSKAP SOM ER KONTROLLERT OG UNDERSKREVET AV REVISOR.

(Cathrine Tangen)

Kommentar til Stortingsmelding om nasjonale minoriteter

En ny Stortingsmelding om nasjonale minoriteter er under utarbeidelse. I denne bør det også belyses hvilke opplysninger om nasjonale minoriteter, deriblant romanifolket, som finnes i skoleverkets lærebøker. Stortingsmeldingen bør legge opp til at det gjøres en gjennomgang av dette, at diskriminerende tekster og ord blir tatt ut der dette forekommer, og at lærebøker i for eksempel norsk historie og andre aktuelle samfunnsfag inneholder en beskrivelse av de nasjonale minoritetene, deres historie og kultur, samt hvordan det norske storsamfunnet har behandlet disse. Det bør også være et krav at nasjonale minoriteter tas med i læreplanene, og at dette blir gjort obligatorisk. Styreformann Leif B. Larsen ønsker at et slikt innspill kommer fra RFL ved dets styre.

(Ketil Thoreby)

RFL Gullring Ringen er produsert i Tyrkia og er ca 10mm bred. Ørnen i RFL-logoen er inngravert. I tillegg står det RFL på hver side av ringen. F-en er i hvitt gull. Vekt: 12-18 gram Pris: kr 1800,-		Ny sjanse i Solør Grue, Åsnes og Våler kommuner har igangsatt et interkommunalt prosjekt som tar sikte på voksenopplæring Har du mangelfull grunnskoleutdannelse og ønsker du og gjøre noe med det? Vi ønsker å hjelpe deg. Ta kontakt med RFL for mer opplysninger. Dere kan også kontakte prosjektleder Liv Bonsak på telefon 48 00 75 53.
RFLs lokallag i Østfold Vi samles på Skjeberg Rådhus 24. januar, 2002, kl 18:00. Vi ønsker alle hjertelig velkommen!
www.antirasistisk-senter.no	Veiledning for NGO’er Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter er det første juridisk bindende instrument til beskyttelse av minoriteter. Vi har laget en veiledning til hjelp for frivillige organisasjoner i å utforme strategier rundt konvensjonen, stimulere til diskusjon om minoritets-saker og å fremme minoriteters rettigheter i eget land. Bestill gratis, mottaker belastes bare med porto. Tlf: 22 11 60 00 Email: bestilling@antirasistisk-senter.no
Våler Kirke Søndag 13. januar, 2002: den kjente tradisjonsbærer av gamle tater og læsersanger, Elias Akselsen. Han vil synge og spille, og med seg har han sine døtre. Vi garanterer en flott opplevelse!

”Splint”

Norsk kultur har mye fint å by på. Likevel finnes det elementer som vi kan styre vår begeistring over. Slik som teaterstykket ”Splint”...

Fra en lokalavis på Nord Møre, som heter "Driva" reklameres det i dag den 5 desember for dette forhatte stykket "SPLINT" av forfatteren Norvald Tveit. Stykket skal nå i år igjen settes opp. Dette stykket er ikke representativt, og er med på og opprettholde ordommene, og det er en hån mot vårt folk at det fremdeles fremvises. Det ble satt opp og vist i fjor, av samme instruktør, Steinar Meisingset. RFL forsøkte da også å få stanset oppsettet, men forgjeves. Må vi nå reise opp dit og vise i handling at vi mener alvor, er det det dem vil? Forstår de ikke at de er med på og spotter og håner en egen folkegruppe innen landets grenser? Dette stykket må bort fra plakatene, ikke vises, men lagres som dokumentasjon for ettertiden. Dette stykket er hverken en komedie eller tragedie, stykket er rett og slett søppel. Det er harselas men nålevende mennesker. Så stopp dette.

(Leif Bodin Larsen, 5.12.2001)

Mer harselering

Dette eksemplet er dessverre ikke et unikt tilfelle på taterhets. Her er et par andre hendelser som nylig utspant seg.

Søndag, 9. desember skjedde det igjen. Denne gang på Grasham-museet i Birkenes kommune.

Leif Bodin Larsen kommenterer det slik: ”Dette er harselering med en folkegruppe, til stor forlystelse for allmenheten. NÅ MÅ DET BLI SLUTT MED SLIKT DRITT FRA BUROENS SIDE, NOK ER NOK! Vi vil ikke bli fremstillt som søppel, uten menneskeverd, uten at det skal få konsekvenser for vedkommende som gjør slikt. Vedkommende må ta ansvar for det han gjør. Vi er ikke hårsåre på noen som helst måte, det er bare det at vi nå SKAL bli akseptert som det vi er, mennesker, med menneskerettigheter og likeverd.”

(Leif Bodin Larsen)

Rasistiske Ytringer

Til videre informasjon til medlemmene, så er det innlevert politi-anmeldelse på Gunnar Eidsaa, for hans uttalelser til media, for rasistiske ytringer. Slik som dette, sitert fra hans innlegg: ”Lærdomen dei fekk låg nok mykje i den meire kriminelle leia. Steling, slåssing, Valdtekt og drap høyrde nok meire til regelen enn til unntaka".

En takk fra RFLs styre

Vi retter en takk til alle våre støttespillere og samarbeidspartnere som vi har vært i kontakt med i året som har gått. Alt har ikke bare vært glede, det har også vært mye sorg. Styret i RFL vil yte hjelp og støtte til folk som henvender seg til oss med bønn om det. Det er i dag samarbeide innen styret og styret står nå sammen i vedtak som er fattet. Det er ikke alt arbeidet vårt som har lykkes, men vi er tross alt fornøyd likevel. RFL blir sterkere og sterkere. RFL er kommet for å bli, og vil arbeide ufortrødent videre for folkets sak.

(Styret v/Leif)

En hilsen fra Cathrine Tangen

Jeg takker for den tilliten det er å bli valgt inn i RFLs styre. Det har vært et spennende halvår med mye å sette seg inn i og mye å gjøre. Vi har mange og store oppgaver foran oss. Jeg for min del har arbeidet en del med skolespørsmål. Vært på to konferanser og et møte med Kirken. Så langt jeg har erfart har vi hatt et fruktbart halvår. Styremøtene har vært effektive, vi har fått unna mange saker.

Spørsmålet om skolegang og fri fra skolen er et viktig og komplisert spørsmål. Utdanning er nøkkelen til mange dører i samfunnet. Utdanning gir selvtillit, innsikt og makt. Samtidig er det et faktum at noen barn av romanifolket erfarer skolen som et lite hyggelig sted å være. I flere generasjoner har det vært slik. Mistilliten er både begrunnet og reell. At det har vært slik behøver ikke å bety at det fortsatt skal være slik.

Hjemmeundervisning et mulig alternativ. Jeg har skrevet litt om Hjemmeundervisning i dette nummeret av Fri som Fuglen. Jeg er imidlertid klar over at alle de paragrafene jeg henviser til kan gjøre at saken virker komplisert. I dette spørsmålet som i mange andre er det viktig å få med seg en som har innsikt og oversikt. Det kan og være en fordel å slå seg sammen med andre. Jo flere man er jo bedre. Det har i løpet av de siste ti årene blitt stadig flere rundt om i Norge som velger å benytte seg av Opplæringsloven og Hjemmeundervisningen. Det er høstet en del erfaringer som romanifolket kan dra nytte av.

(Cathrine Tangen)

Skoleprosjekt

RFL har søkt om støtte til et prosjekt for å presentere taternes kultur i skoler. Målet er å presentere taternes kultur og føre et åpent forhold til befolkningen ellers i landet.

I et forsøk fra samfunnets side på å assimilere taterne i det norske samfunnet, opplevde taterne år med brutale overgrep. Fordommer eksisterer fortsatt. En del foreldre frykter for hva deres barn kan bli utsatt for pga sitt opphav. For å ta livet av fordommer som kan føre til diskriminering og mobbing, er det svært viktig å få satt lys på denne minoriteten og dens kultur i det flerkulturelle Norge.

Uvitenhet er den beste grobunn for fordommer og rasisme. For å komme uvitenheten om taterne til livs, er dette informasjonsprosjektet planlagt .Det er derfor planlagt seminarvirksomhet, spesielt rettet mot skoler. Kirken har også forespurt et tilsvarende opplegg for konfirmanter. I tillegg kan festivaler og markeder, f.eks. Markeds dager i Hamar og Glåmdalsmuseets festival, kunne fungere som plattform for informativ virksomhet.

Våren 2000 hadde RFL et prøveprosjekt ved skoler på Østlandet. Fire seminar ble holdt med stor suksess. Personlige historier ble fortalt av representanter fra romanifolket. Det ble undervist om taternes mørke historie, kultur før og i dag, og om framtidshåp. Taterviser ble også sunget.

Nye seminar er planlagt fra og med høsten 2002. Disse vil tilpasses de ulike alderstrinn i skolen.

(Ketil Thoreby)

Produkter for distribusjon og salg

Bøker

”Romanifolkets Ordbok” av Ludvik Karlsen m/flere

”Ordbok” av Hermann Karlsen m/flere

”Kampen om barna”. Av Berit Sandvik

”Erfaringer fra tvangssterilisering”. Av Hjørdis Fodstad

”En kreativ studie av tiltak, rettet mot barn av tatere i perioden 1914-1986”

”Forholdet mellom Norsk Misjon Blant Hjemløse og sentrale myndigheter”.

”Romanifolket og det norske samfunnet” Av Bjørn Hvinden

”Taterne/ Livskampen og eventyret”, Av Thor Gotaas

”Folket som reiste og forsvant” Av Agnar Austvik

”Sterilisering av tatere 1934-1977” Av Per Haave

”Den Norske Kirke og Taterne” Av Hedda Giertsen

Menneskerettsloven. Lov av 21 mai 1999 om styrking av menneskerettigheter

Stortingsmelding Nr.15 ”Om nasjonale minoriteter”

”Kirke og Kultur” Av Inge Lønning og Kjetil Hafstad

”Sterilisering på medisinsk grunnlag”. Norges Forskningsråd

”Storsamfunn og minoritet” Av Bjørn Hvinden

CDer:

”Et folk på vandring” Av Lasse Johansen

”Gia” Av Laila Yrvum

”Høstdrømmer” Av Elias Akselsen

”Barn av den bortglemte rase” Av Elias Akselsen

“Trin romanoa giar” Svensk” av Birger Rosengren m/ flere.

Grålemerte T.Skjorter med ”FRI SOM FUGLEN”-logo. Vi har alle størrelser

Våre egne hefter:

”Oppreisning for et folk” som er beregnet for informasjon og opplysning. Det ene heftet er også oversatt til Engelsk.

Sekretariatet er behjelpelig med å hjelpe våre medlemmer, med søknader, familiegjennforening, eller hva det måtte være, prøv oss, og se hva vi greier å utretter.

Bestill fra: RFL, Postboks 73, 2436 Våler

Tlf: 62 42 35 31, Fax: 62 42 35 41

Email: romanifolket@c2i.net

Støtt opp om RFL. og stå sammen, sammen er vi sterke, og uovervinnelige.

RFL Styre:

Leder Leif Bodin Larsen

Nestleder Maria Semb

Styremedlemmer: Svein Erik Hellstrøm (2 år)

Cathrine Tangen (1 år)

Vivi Bævre Rosenberg (1 år)

Varamedlemmer: 1. Øistein Hatlebakk

2. Frank Wilhelmsen

3. Jane Gustavsen

Revisor: Framås Revisjon a/s

Postboks 266

2402 Elverum

regnskapsfører: Kjell Siljuberg

Våler Regnskapskontor

Valgkomite: Wilhelm Holm

Alfred Johansen

Lasse Johansen

Kontakt RFL:

Romanifolkets Landsforening, Postboks 73, 2436 Våler

Tlf: 62 42 35 31, Fax: 62 42 35 41

Email: romanifolket@c2i.net

Webmaster og redaktør:

Ketil Thoreby

Email: ketilll-1@netcom.no

Tlf: 69 14 94 45

RFL på Internett: home.c2i.net/romanifolket