Til Det Kgl. Kommunal- og Regionaldepartement
Postboks 8112 Dep
0032 Oslo

Att: Statsråd Erna Solberg

Oslo den 14 juli 2003.
Vår ref: SRT10421.DOC/JKT

ROMANIFOLKET-TATERNE-OPPREISNING-FOND/TILSKUDD

Jeg viser til statsrådens brev av 7 juli d.å.
Jeg beklager at jeg på vegne av romanifolket/taternes organisasjoner og stiftelsen ikke kan akseptere Deres svar og den argumentasjon svaret inneholder.Brevet virker sterkt provoserende overfor den nasjonale minoritet undertegnede representerer.
At statsråden ikke har "glemt" de mange henvendelser som er gjort,ville vært mer enn oppsiktsvekkende.At statsråden har unnlatt i det hele tatt å ta stilling til saken inntil nå (jfr. statsrådens brev av 07.07.d.å.) er mer enn uforståelig.Statsrådens holdning til denne sak står for Romanifolket i en uforståelig kontrast til det engasjement statsråden for øvrig viser innenfor deler av sitt ansvarsfelt.
På bakgrunn av oppgjøret med jødene og samefondet er det oppsiktsvekkende at statsråden i forhold til romanifolket som en nasjonal minoritet har den innstilling som må tolkes ut fra statsrådens brev.I motsetning til den tilsynelatende positive holdningen fra deres kollega justisminister Einar Dørum hadde i april i fjor er den nåværende innstillingen en ren oppfordring til en langvarig rettslig prosess.
Vi har i det lengste søkt å unngå dette ved tålmodig å vente på svar og med en meget lav mediaprofil.Deres ikke- holdning virker på ovenfor Romanifolket sterkt sårende.
Romanifolket/taterne er en nasjonal minoritet uten ressurser til å kjempe sin sak.Slik denne minoritet er blitt forfulgt i mer enn 150 år har de mer eller mindre både lært og blitt tvunget til "å holde kjeft" om sine lidelser.
Det hersker ingen tvil om at denne minoritet helt frem til vår tid har vært utsatt for grove brudd på menneskerettighetene fra norske myndigheter med loven i hånd.Dette er brudd som mangler sidestykke i norsk historie og står i en grell kontrast til det Staten i dag yter nasjonalt og internationalt i menneskerettighetenes navn.Myndighetene bør innse at det er viktig også å "feie for egen dør".At romanifolket/taterne ikke har hatt styrke nok til å stå frem og kreve sine rettigheter burde gitt myndighetene ekstra grunn til å på eget iniativ å støtte opp overfor denne forfulgte nasjonale minorite.Det at denne minoritet har vært norske statsborgere i mer enn 100 år skulle neppe virke diskriminerende.
Det opprinnelige forslag på 60 millioner er knapt en dråpe i havet i forhold til det som i dag bevilges til enkeltpersoner og svake grupper enten de bor i landet eller kommer utenfra.På tross av stortingets og Kirkens "knefall" synes departementets samvittighet fortsatt å være like god i forhold til romanifolket/taterne.
Statsråden kan ikke som hun gjør i sitt brev av 07.07.d.å. blande enkeltpersoners krav på erstatning,tvangssterilisering,overgrep overfor enkeltpersoner eller tapere i samfunnet med en oppreisning for en folkegruppe og som har vært utsatt for de groveste overgrep i mer enn 150 år.
Romanifolkets sak har fått oppmerksomhet langt utenfor landets grenser.Jeg gjentar mine bemerkninger i mitt brev av 26.06.d.å. side 5 om hvorledes departementet har forholdt seg til den Rådgivende Komite for Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriter.Romanifolket/taternes situasjon er ikke lenger mulig å tie i hjel.
Det kan synes som om myndighetene er redd for å møte fortiden i stedet for å akseptere nåtiden og gi romanifolket/taterne en verdig fremtid.
Vi er fortsatt interessert i et snarlig møte,jfr. tidligere henvendelser, for å se om det er mulig i samarbeid å komme frem til en endelig løsning mellom romanifolket/taterne,deres organisasjoner og Staten.
Det er grunn til å presisere at den nasjonale minoritets situasjon er utredet nok.Noen ytterligere utredning kan vi ikke akseptere.
En rettslig prosess vil- med mindre noe omgående skjer- gå sin gang.Prosessen vil bli en manifest av romaqnifolket/taternes liv og levnet og den undertrykkelse denne nasjonale minoritet er blitt utsatt for.

Med vennlig hilsen for Stiftelsen romanifolket/taterne.
Jens Kristian Thune