|
Statsråd Erna Solberg
Det Kgl. Kommunal- og regionaldepartement
Postboks 8112 Dep.
0032 Oslo
Statsråd Odd Einar Dørum
Det Kgl. Justis- og politidepartement
Postboks 8005 Dep.
0030 Oslo
Vår ref.: SRT09839.DOC/JKT Oslo, 26. juni 2003
Deres ref.:
VEDR. ROMANIFOLKET/TATERNE - OPPREISNING/FONDS/TILSKUDD
Jeg viser til undertegnedes brev på vegne av Stiftelsen romanifolket/taterne av 25. juni 2002 vedrørende ovennevnte forhold.
Bilag 1: Brev av 25. juni 2002 fra Stiftelsen romanifolket/taterne til statsråd Erna Solberg og statsråd Odd Einar Dørum.
I brev av 11. september 2002 meddelte undertegnede at organisasjonene stiftelsen representerer etter hvert var blitt utålmodig idet man ikke hadde fått noen skriftlig tilbakemelding fra de ovennevnte departementer.
Bilag 2: Brev av 11. september 2002 fra Stiftelsen romanifolket/taterne til statsråd Erna Solberg og statsråd Odd Einar Dørum.
I vårt brev av 13. september 2002 henviste vi til muntlig meddelelse fra Kommunal- og regionaldepartementet om at det skulle avholdes møte mellom de to departementer i løpet av to uker for å drøfte saken nærmere slik at svar kunne gis fra departementets side. I samme henvendelse ba vi om et møte med departementet.
Bilag 3: Brev av 13. september 2003 fra Stiftelsen romanifolket/taterne til statsråd Erna Solberg og statsråd Odd Einar Dørum.
Først 22. november 2002 mottok vi brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråd Erna Solberg hvor det ble meddelt at Regjeringen tok sterk avstand fra de overgrep som ble utført som en del av den tidligere fornorskningspolitikken overfor romanifolket og taterne. De ordninger og tiltak som stiftelsen hadde foreslått var, etter det som fremgikk av statsrådens brev, til vurdering i Regjeringen. Det ble meddelt at departementet skulle ta kontakt med stiftelsen på et senere tidspunkt.
Bilag 4: Brev av 22. november 2002 fra statsråd Erna Solberg til Stiftelsen Romanifolket/taterne.
Senere samme måned, den 29. november, skrev undertegnede til Kommunal- og regionaldepartementet med gjenpart til Kirkerådet, Mellomkirkelig råd m.fl.
Bilag 5: Brev av 29. november 2002 fra Stiftelsen romanifolket/taterne til statsråd Erna
Solberg.
I ovennevnte brev ble det sterkt presisert at det hadde gått ti måneder siden vårt første møte med statsråd Odd Einar Dørum og at det nå var ganske sterke krefter blant romanifolket/taterne for å kreve full rettslig prøving av deres krav med mindre vi fikk et tilfredsstillende svar fra Regjeringen.
Det ble tatt forbehold om at et eventuelt fremtidig søksmål ville omfatte beløp av en helt annen størrelsesorden enn det man hadde stilt krav om i henvendelsen av 25. juni 2002.
Det ble imidlertid igjen presisert at man søkte å forhindre en slik langvarig prosess, men at man hvis en slik prosess kom, ville ta opp problematikken i hele sin bredde. Dette med utgangspunkt i den klare erstatningsbetingende skyld som etter romanifolket/taternes oppfatning foreligger, og som er erkjent av myndighetene ved egne uttalelser. På denne bakgrunn ba undertegnede statsråden om å påskynde behandlingen slik at man kunne få Regjeringens svar i løpet av ganske kort tid.
I brev av 18. desember 2002 fra statsråd Erna Solberg ble det meddelt at saken fortsatt var til vurdering i Regjeringen, men at saken var prioritert høyt og at man ville motta svar fra statsråden så snart saken var ferdigbehandlet. Det ble for øvrig invitert til møte i saken hvis vi ønsket å diskutere ulike sider av saken og de videre prosesser. Departementet meddelte at de ville ta nærmere kontakt med stiftelsen om tidspunkt for et eventuelt møte.
Bilag 6: Brev av 18. desember 2002 fra statsråd Erna Solberg til stiftelsen Romanifolket/taterne.
Den 20. januar 2003 purret undertegnede på departementet under henvisning til departementets brev av 18. desember 2002.
Bilag 7: Brev av 20. januar 2003 fra Stiftelsen romanifolket/taterne til statsråd Erna Solberg.
Det ble presisert i brevet at det var stadig sterkere misnøye blant romanifolket/taterne med at saken trakk i langdrag og at det ikke forelå noe signal om hvordan Staten i det hele tatt hadde tenkt å forholde seg til henvendelsen fra stiftelsen. Det ble opplyst i brevet at man umiddelbart skulle avholde styremøte og arbeidsutvalgsmøte med organisasjonene.
Det ble endelig igjen presisert at store deler av romanifolket/taterne var av den oppfatning at deres rettigheter burde prøves rettslig med mindre Staten imøtekom de forholdsvis moderate krav som ble gjort gjeldende.
I brev av 18. februar 2003 purret undertegnede igjen på departementet med de samme presiseringer som tidligere og med ønske om møte slik statsråden hadde bebudet i sitt brev av
18. desember 2002.
Bilag 8: Brev av 18. februar 2003 fra Stiftelsen romanifolket/taterne til statsråd Erna Solberg.
Frem til i nå foreligger det ingen tilbakemelding verken fra Justisdepartementet eller fra Kommunal- og regionaldepartementet.
Det er derfor vedtatt i stiftelsen at saken skal forfølges videre.
Det tas herved forbehold om at søksmål vil bli reist mot Staten i umiddelbar fremtid med mindre romanifolket/taterne omgående presenteres for en løsning.
Organisasjonene og stiftelsen skal delta på generalforsamlingen i Konferansen av europeiske kirker (KEK) i Trondheim i perioden 25. juni til 2. juli 2002. Fredag 27. juni er det avsatt egen tid til høring vedrørende romanifolket/taterne. På dette møtet vil romanifolket/taterne, gjennom organisasjonene og stiftelsen, redegjøre for sin situasjon og for de krav de mener å ha overfor Staten. Dette medfører full offentlighet av den sak som vi inntil nå ikke har kommentert i noen betydelig grad utad.
På møtet i Trondheim deltar 126 medlemskirker fra KEK med 350 delegater, like mange representanter for økumeniske organisasjoner og andre organisasjoner KEK samarbeider med. Store deler av den internasjonale og nasjonale presse vil være til stede. Organisasjonene og stiftelsen vil gjøre det materialet den nå har presentert overfor myndighetene tilgjengelig på engelsk og norsk.
Under møtet er det åpenbart at organisasjonene vil fremheve myndighetenes unnlatenhet og den nåværende regjerings unnfallenhet overfor romanifolket/taterne.
* * *
Med det meget positive utgangspunkt statsråd Odd Einar Dørum ga på møtet 4. april 2002 hvor også Kirkerådet v/Erling Pettersen var til stede, er det forbausende og på grensen til det arrogante at departementene inntil nå har opptrådt slik ovennevnte korrespondanse viser.
Den stevning som nå forberedes vil i vesentlig grad bygge på den argumentasjon som fremgår av vårt brev av 25. juni 2002.
Det er hevet over tvil at både Staten og Kirken klart har erkjent sitt ansvar.
I Stortingsmelding nr. 15 2000-2001 heter det under pkt. 1.1:
”Regjeringa vil gjennom denne meldinga be om årsaking for dei grove overgrepa romanifolket har vore utset for av eller med aktiv støtte frå legale norske myndigheter”.
Dette fremstår som en helt uforbeholden skylderklæring som medfører at Staten må ta ansvar og gi full oppreisning overfor romanifolket/taterne.
Sammenholdt med Kirkens egen erkjennelse er det hevet over tvil at myndighetene både kjente til, deltok i, og la forholdene til rette for at ”overgrepa mot romanifolket var særs grov og ramme ei etnisk gruppe hardt” (Stortingsmelding nr. 15/2001).
* * *
I samme Stortingsmelding har Staten en rekke steder kommet med klare egenerkjennelser og til dels i sterke ordlag beskrevet den systematiske undertrykkelse som fant sted i forhold til romanifolket/taterne gjennom mer enn 150 år.
I motsetning til jødeoppgjøret hvor det, etter Statens eget syn, ble tatt et historisk og moralsk oppgjør med den behandling den jødiske minoriteten har fått, har intet skjedd overfor de flere tusen av romanifolket/taterne som fremdeles er i live.
Romanifolket/taterne stiller seg fullstendig uforstående til en slik forskjellsbehandling.
I den forbindelse vil vi også vise til det oppgjør som har skjedd overfor samene som norsk urbefolkning.
* * *
I en eventuell fremtidig prosess vil søksmålet omfatte en total gjennomgang av romanifolket/taternes situasjon gjennom mer enn 150 år.
For å begrunne den oppreisning som vil bli krevet, vil prosessen bli underbygget av en omfangsrik dokumentasjon for de overgrep som har funnet sted.
Sentrale dokumenter vil være de forskningsrapporter som er nærmere belyst i ”Romanifolket og det norske samfunn” av Bjørn Hvinden, utgitt år 2000. Boken beskriver i detalj den forskning som ble utført gjennom bevilgninger fra Sosial- og Helsedepartementet og som ble avsluttet på slutten av 1990-tallet. I Bjørn Hvindens innledning henvises det til at det er mange innen romanifolket/taterne som fremdeles synes at mye står igjen før en har oppnådd full oppreisning, reell anerkjennelse og likeverd og som derfor er utålmodige og vil videre.
Den stevning som nå bebudes er første skritt til å komme videre.
Som ytterligere dokumentasjon og bevis vil alle sentrale rapporter og utredninger som er utarbeidet og som omhandler romanifolket/taterne bli fremlagt. I den forbindelse vises det blant annet til litteraturlisten i ovennevnte bok.
I tillegg vil det bli redegjort for samtlige av de lovverk som har eksistert og som fortsatt eksisterer og som etter romanifolket/taternes syn bevisst er blitt brukt som middel for å undertrykke og ”utrydde” romanifolket/taterne i Norge.
I søksmålet vil man også gå inn på konsekvensen av den lovgivning som er blitt brukt, herunder blant annet rasehygienelovene, steriliseringsloven, løsgjengerloven, lov om omførselshandel og dyrevernsloven. Det vises i denne forbindelse til hva som er omtalt i ovennevnte brev av 25. juni 2002.
Utgivere av offentliggjorte publikasjoner og forfattere av bøker som omhandler romanifolket/taterne vil bli innstevnet som vitner.
For å underbygge den internasjonale situasjonen for liknende grupperinger vil eksperter fra utlandet få anledning til å belyse hvorledes andre myndigheter har behandlet minoriteter og hvorledes forholdet til disse minoriteter er løst på forskjellig vis i andre land.
Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Europarådets forhold til nasjonale minoriteter vil bli brukt som anførsler og bevis.
I forbindelse med ovennevnte vises det til den Rådgivende Komité for Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteters uttalelse om Norge av 12. september 2002. I pkt. 105 under ”Sluttmerknader” heter det:
”Til tross for en viss rosverdig innsats har ikke gjennomføringen av Rammekonvensjonen vært helt vellykket når det gjelder rom og romanifolket, som fortsatt diskrimineres. Den rådgivende komité er bekymret over at det ikke på en gjennomført måte er tatt hensyn til tradisjonene og kulturene til disse minoriteter i relevante normer og forvaltningspraksis, noe som har ført til visse hindringer, for eksempel når det gjelder å garantere dem lik rett til utdanning og å sikre dem full deltaking i arbeidslivet.”
Regjeringens kommentar til samme rapport av 14. oktober 2002 foreligger det merkelig nok ingen henvisninger til ovennevnte pkt.105 på tross av at en rekke andre punkter er kommentert. Heller ikke Kommunal- og regionaldepartementets informasjon om statlig politikk nr. 1/2003, Nasjonale minoriteter, henvises det til den forholdsvis klare kritikk som fremgår av ovennevnte pkt. 105. Det sies heller ikke noe om Regjeringen har til hensikt å følge romanifolket/taternes henvendelse av 25. juni f.å. eller at det i det hele tatt har skjedd en henvendelse til myndighetene.
Dette underbygger romanifolket/taternes oppfatning av at myndighetene ikke er villige til å følge opp eller har til hensikt å imøtekomme de moderate krav som romanifolket/taterne stilte i brev av 25. juni 2002.
For ytterligere å underbygge dokumentasjonen av at grove overgrep har funnet sted vil mer enn 50 enkeltsaker bli belyst, dels gjennom saksdokumenter og dels gjennom vitneprov for hver enkelt sak.
Representanter for romanifolket/taterne og organisasjonene vil beskrive situasjonen slik de opplever den, har opplevd den og slik de vet den ble opplevde av deres forfedre.
Under en eventuell hovedforhandling vil for øvrig offentlighetspersoner, politikere, forskere og personer som har vært direkte involvert i forholdet til romanifolket/taterne og dets enkelte medlemmer bli innstevnet.
* * *
I søksmålet vil det i likhet med vårt brev av 25. juni f.å. bli krevet oppreisning i form av midler til et fond begrenset oppad til kr 300 mill., hvilket utgjør knapt kr 20.000 – 30.000 pr. person regnet i forhold til nålevende representanter for romanifolket/taterne.
Fortsatt vil det bli krevet opprettelse av et fond i form av en stiftelse med et uavhengig styre. Jeg viser igjen til vårt brev av 25. juni 2002 pkt. 8 og 9.
Som det fremgår av ovennevnte vil saken få et meget betydelig omfang med en langvarig prosess for domstolene.
Stiftelsen hadde i det lengste håpet, med det positive utspill man fikk fra justisminister Odd Einar Dørum, at saken for lengst skulle vært løst til beste for romanifolket/taterne.
Det er hevet over tvil at romanifolket og taterne ikke lenger aksepterer å bli tiet ihjel.
Med vennlig hilsen
for Stiftelsen romanifolket/taterne
Jens Kristian Thune
Gjenpart sendt: Stiftelsens styre
Kirkerådet/Mellomkirkelig råd
Styreleder i Romanifolkets landsforening
Styreleder i Landsorganisasjonen for romanifolket
|