Nr. 6/2003 Årgang 5

Fri Som Fuglen

Medlemsblad for

Romanifolkets Landsforening

Stiftet 1995

Fortsatt God Sommer!

Tema: Konferansen av Europeiske Kirker

Denne utgaven av medlemsbladet er spesielt viet til RFLs deltakelse på generalforsamlingen for Konferansen av Europeiske Kirker (KEK) i Trondheim.

I en høringsuttalelse ble det fokusert på kirkenes aktive rolle i undertrykkelsen av taterne.

I løpet av de siste årene har en forsoningsprosess mellom kirken og taterne gradvis begynt. Forskning har blitt gjort for å belyse saken, og uavhengige forskningsrapporter dokumenterer kirkens forfølgelse av taterne.

Kirken måtte komme med innrømmelser, og det var første skritt på veien i denne prosessen. I neste omgang startet en prosess der kirken gradvis måtte venne seg ved tanken om offentlig å be taterne om tilgivelse for overgrepene som har funnet sted. Til sist kom denne beklagelsen fra kirken.

En samarbeidsavtale mellom kirken og RFL ble utarbeidet, noe som også var et viktig skritt i forsoningsprosessen.

Ingen kan noensinne forvente full tilgivelse fra taterne som folk. En skade er allerede gjort som ikke kan gjenopprettes. De døde kan ikke komme tilbake. De fysiske og psykiske sårene er vanskelig å lege, for ikke å si umulig.

Likevel er det viktig at prosessen med forsoning og helbredelse av minner fortsetter. Kirken må være aktive og seriøse i å motarbeide rasisme og diskriminering, og legge til rette for at taterne i framtida kan leve som folk, fri fra undertrykkelse, og i fred med sine omgivelser, og for at minner kan bli helbredet.

Et annet viktig skritt i prosessen er økonomisk oppreisning. RFL har rettet erstatningskrav mot den norske staten. Her må staten ta sitt ansvar og gi økonomisk kompensasjon for skadene som storsamfunnet har påført en liten minoritet.

Historien kan ingen gjøre noe med. Derimot må den ikke glemmes, men være et eksempel for framtida slik at den aldri blir gjentatt.

(Ketil)

Kjære medlemmer

Over mange år arbeidet vi med planleggingen av dette store kirkemøtet i Trondheim, hvor vi (folket vårt) var en del av innslaget. Torsdag den 27 juni vil også bli en merkedag, etter det som skjedde i Trondheim. Vi hadde forfattet en lang tale på Ca. 25 minutter. Avtalen var at innslaget (talen) kun skulle være på 15 minutter. Dette fikk jeg beskjed om.

Det er utrolig vanskelig å redusere noe, som i utgangspunktet allerede er for kort. Storsamfunnet brukte over 500 år på å knekke oss, og på å utrydde oss som mennesker, noe de ikke greide. Og så skal vi få 15 minutter til å synliggjøre dette, det er ikke lett.

Innslaget gjorde uansett sterkt inntrykk på tilhørerne. Biskop Wagle kom egenhendig og bad om unnskyldning igjen, på vegne av regionen han er biskop for. Det var flere som gråt.

I fellesskap med våre Svenske og Finske venner, og samarbeids-partnere, kalte vi opp den øverste leder for det Europeiske kirkesamfunnet, (KEK) og overrakte han et skriv, med et krav om å bli tatt seriøst. Skrivet ble lest opp for forsamlingen, og var på forhånd oversatt til 5 språk, slik at alle skulle forstå dette. Lederen av KEK lovet at dette skulle bli en prioritert sak, og skulle bli tatt alvorlig.

Anna Gustavsen åpnet denne høringen med en sang. På avslutningen på lørdag, så var det også Anna som avsluttet det hele, med en ny sang.

Et av de mange store høydepunktene var at kongen fikk overrakt RFLs brosjyrer, med innlagt innbetalingsslipp for medlemskap. Overrekkelsen var ved datteren til Tom og Mariann Grønnerud.

Det var mange på utsiden av Norge som ikke hadde hørt om andre enn samene, og viste ikke at det fantes andre minoriteter innen landet. Nå vet de bedre.

I tillegg til høringen, og talen vår, så ble det delt ut utrolig mye informasjonsmateriell, både på Norsk og Engelsk.

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke de av dere som var med på RFLs torg, og som på den måten synliggjorde folket vårt på en respektabel og verdig måte.

Med vennlig hilsen fra Leif

Uttalelse til KEKs generalforsamling – tematisk høring 27. juni:

Healing of Memories - an ongoing task – Roma/Tater and the Nordic Churches

I kampen mot rasisme og fremmedfrykt i Europa, er spørsmålet om behandlingen av romas/sigøynere/tatere av ytterste viktighet. Rapporter fra internasjonale overvåkings-insitusjoner, EU Monitoring Center on Racism and Xenophobia eller European Commision against Racism and Intolerance, har klargjort at romas/sigøynere/tatere er blant de gruppene som har vært mest utsatt for rasisme, fremmedfrykt, diskriminering og alle former for sosial og kulturell utestengelse. Roma/Tater er en minoritet i nesten alle europeiske land.

I løpet av de siste årene har en rekke kirker blitt oppmerksom på ekskluderingen og diskrimineringog av romas/sigøynere/tatere. De har i økende grad blitt klar sine aktive roller i ekskluderingen og undertrykkelsen av disse grupper – gjennom deres forkynnelse, handlinger og til dels deres teologi. Denne erkjennelsen viste seg å være en smertefull prosess, ofte akkompagnert med beskyldninger om at kirkenes engasjement bare var halvhjertet. Andre kirker er mindre villige til å engasjere seg i saken. En ærlig analyse av kirkenes bidrag til den rasistiske ekskluderingen, en bønn om tilgivelse, og en begynnende prosess som helbreder minnene er derfor av den største viktighet for alle kirker i Europa.

På slutten av 90-årene var de nordiske kirkene særlig aktive i denne prosessen. Kirkene gikk ut med bønn om tilgivelse og engasjerte seg i diakonisk arbeid og menneskerettigheter til beste for romas/sigøynere/tatere. Ved flere tilfeller har arrangementer blitt organisert i samarbeid med disse gruppenes organisasjoner. Disse organisasjonene har på sin side prøvd å gi respons på kirkenes utvikling, og en interessant prosess har utviklet seg. Likevel, har uttalelser fra nordiske kirker vist at mange av deres medlemmer tror at forsoning og helbredelse av minner har en lang vei å gå.

Under høringen “Healing of Memories – an ongoig task – Roma/Tater and the Nordic Churches on 27 June 2003”, redegjorde romas/sigøynere/tatere fra Finland, Norge og Sverige for sitt syn på forsoningsprosessen. Mange av dem har vært en del av disse prosessene over flere år. Prosessen er ikke enkel for noen av partene, den krever tålmodighet, toleranse og respekt.

Minner fra fortida, fra sår, og fordommer er viktig for å være i stand til å leve sammen, til å overvinne barrierer, ja for å lege de verkende sårene.

Vi ønsker derfor å anbefale generalforsamlingen om å ta beslutninger for KEK og dets medlemskirker,

· Å assistere og tilrettelegge prosessen for at minner kan bli helbredet gjennom å oppmuntre til forskning og møter

· Å oppmuntre kirkene til fullt ut å anerkjenne sin rolle i grensesettingen og undertrykkelsen av romas/sigøynere/tatere og be om tilgivelse,

· Å takle fordommer og bekjempe isolering, som fortsatt en et vanlig fenomen i mange europeiske samfunn, innen felt som utdannelse, helse, bolig og sosial velferd;

· Å legge til rette for deltagelse fra representanter for romas/sigøynere/ tatere i relevante arbeidsgrupper og komiteer som arbeider med menneskerettigheter, inkludert sosiale rettigheter;

· Å gå sammen om en mellomkirkelig gruppe for å besøke land og kirker i mellom- og øst-Europa, for å se på situasjonen for

· romas/sigøynere/tatere, kirkenes respons og relevante prosjekter og prosesser.

· Å annonsere en kampanje for “Integrering av romas/sigøynere/tatere” i de europeiske kirker.

· Å oppmuntre Teologisk Institutt eller de styrende organer i KEK og CCME om å ha et særskilt plass for romas/sigøynere/tatere.

·

Vårt oppriktige håp, er at vi med slike aktiviteter kan bidra til det bibelske kallet om “at de alle må være ett”.

Med vennlig hilsen

Henry Hedman Forsker Finnland

Lars Dimitri Pastor Sverige

Leif Bodin Larsen Norge

Samarbeidsavtalen

For de av dere som ikke kjenner samarbeidsavtalen mellom kirken og RFL, her vi her gjengitt denne:

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM
ROMANIFOLKETS LANDSFORENING
OG
DEN NORSKE KIRKE

Basert på en erkjennelse av at

· Den norske kirke er medskyldig i at taternes kultur har vært truet av utslettelse, gjennom overgrep som har krenket enkeltmenneskers verdighet.

· Romanifolkets Landsforening utfører et omfattende arbeid for individuell og kollektiv oppreisning for taterne, og Den norske kirke anerkjenner og aksepterer dette arbeidet;

· Den norske kirkes medlemmer har behov for mer kjennskap til taternes liv, og mulighet for å ta del i en prosess for å rette opp den uretten som er begått;

· Et samarbeid som gir konkrete resultater knyttet til ydmyk erkjennelse, forsoning og respekt, er i tråd med vedtakene til de to organisasjonene;

· Vi kommer som likeverdige samarbeidspartnere og likeverdige mennesker i dette samarbeidet for å sikre et tillitsfullt og helhjertet samarbeid;

Ønsker Romanifolkets Landsforening og Den norske kirke å inngå en samarbeidsavtale for å arbeide med det følgende:

1. Informasjonsspredning og formidling av et mest mulig korrekt bilde av taternes kultur, liv og levned før og nå.

2. Individuell oppreisning gjennom enklere adgang til raske erstatningsordninger etter dokumenterte overgrep, uten at dette skal føre til nye sår.

3. Kollektiv oppreisning gjennom synliggjøring av taternes liv og kultur, gjennom ressurssentra viet taterne og deres kultur, gjort mulig gjennom offentlige tildelinger.

4. Helbredelse av plager som skyldes fortidige overgrep ved å bruke kompetent personell som bistår taterne som ber om dette, og sikre informasjon om dette tilbudet.

5. Bruk av kirkerommet og kirkens språk til å skape lokale forsoningsprosesser, gjennom tilrettelagt materiale delt ut til menighetene i kirken i håp om at flest mulig tatere er i stand til å tilgi kirken.

6. Minnesmerker for overgrep mot taterne på en måte som skaper verdighet for taterne og kunnskap og innlevelse hos befolkningen for øvrig, samt minnehøytidligheter med det samme formål.

I alt dette arbeidet er det viktig at det også tas hensyn til og skapes solidaritet med andre grupper både blant tatere og de som tilhører det norske storsamfunnet, slik at denne prosessen ikke skaper nye sår. Det er viktig at den gjensidige informasjonen er så god og åpen som mulig, og at viktige spørsmål legges fram for respektive styrer/råd for en vurdering. Videre er det viktig at det blir lagt til rette for at arbeidet får den nødvendige framdriften.

Samarbeidsavtalen kan sies opp av begge partene i samarbeidet med en rimelig frist, men ikke før det er gjort vesentlige framskritt i alle de seks nevnte punktene. Selv om Samarbeidsavtalen har opphørt å gjelde, kan det være naturlig å søke kontakt for gjennomføring av konkrete arrangementer og prosjekter. Partene erkjenner at tilgivelse og forsoning verken kan forventes eller forlanges, og vil ta lang tid

Gunvor Kongsvik

Leder for Kirkerådet for Den norske kirke

Leif Bodin Larsen

Leder Romanifolkets Landsforening

Krav overfor myndighetene

Det er beklagelig at vi ikke har den tiden vi egentlig trenger, for å kunne legge frem vår sak på en anstendig måte. Storsamfunnet brukte 500 år på å utrydde oss som folk, mens vi nå bare får knappe 15 minutter til å synliggjøre for vårt syn på dette. Det er helt utrolig!

Forskningsrapporten avdekket helt uavehgig av taterne, det taterne har visst i lang tid. Taterne hadde fortalt dette utallige ganger før, men ble ikke trodd. Avdekking av overgrep, grove overgrep, utført av staten, gjennom misjonen, vedtatt av stortinget i lovhjemmel, ved særlover.

Forskningsmateriellet som er ferdig-stillet og offentliggjort, gir taterne som gruppe rett til å gå videre med krav overfor myndighetene. For at folket mitt skal kunne slå seg til ro, og finne fred, så krever vi opp-reisning fra den Norske stat, ikke bare en tom unnskyldning. Stortingsmelding nr. 15 er intet-sigende om den ikke blir fulgt opp i handling.

For over ett år siden henvendte ”Stiftelsen Romanifolket/Taterne” seg til justisminister Odd Einar Dørum og til kommunalminister Erna Solberg, med krav om oppreisning og erstatning for minoritetsgruppen Taterne. Svar på brevet sier at dette skal gis høyeste prioritet, og det er alt som har skjedd i denne saken.

I et nytt skriv er det nå krevd omgående handling. I motsatt fall vil foreningene RFL og LOR i fellesskap reise sak mot den Norske staten med betydelige erstatnings-krav. En slik sak vil ikke bli noen hyggelig lesning, når forholdene til den nasjonale minoriteten legges frem til allmenn beskuelse.

Det hadde vært å ønske at myndig-hetene innser alvoret i dette, og kommer oss i møte, som likeverdige partnere, og som mennesker.

Til prosjektet på Glomdalsmuseet har vi store forhåpninger, selv om vi synes at arbeidet med dette drar noe ut i tid. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. RFL som forening har utrettet utrolig mye på den korte tiden den har vært aktiv. Men, vi har ikke fått noe gratis, det har kostet.

Leif Bodin Larsen

En skjebne på skyggesiden

Jeg har ingen klokke, ingen gods eller gull,
du kaller meg for boms og uteligger.

Å gå rundt slik som meg, det synes du er tull,
du jager meg når jeg for maten tigger.

Men, en gang har jeg også vært like bra som deg,
jeg arbeidet, til hjemmet vårt jeg sparte.

Og Anne det het hun som da var gift med meg,
så lykkelig vi var mens det varte.

Hun døde sent en høstkveld, av sykdommen så stor,
fra da av raste alt det fine sammen.

Men, i mitt hjerte vet jeg at min Anne bor,
og derfor fra meg aldri kommer jammer.

Så¨tenk deg om du fine mann, at det kan hende deg,
at drømmen din blir blåst bort i sorgen.

Da vil du også begynne på vandringsmannens vei,
og sove i den sorte kalde skogen.

Diktet av:

Dagfinn Olsen

LORs styre

På LORs styremøte den 31 mars 2000, ble det fattet et vedtak som vi i RFL stiller spørsmål ved.

1) I sak nr 1 i referatet står følgende; En av hovedårsakene til oppstart av LOR var RFLs sin undertegnelse av samarbeidsavtalen med den Norske kirke.

2) I sak nr 12 i referatet; Et enstemmig styre vedtok, at LOR vil avholde seg for all form for dialog og samarbeide, så lenge RFL har nåværende leder, grunnen er at styret i LOR på ingen måte har tillit til han.

Dette er jo klare og greie ord, og lett og forstå.

Da er spørsmålet, er dette den generelle holdningen til LOR i dag også?

Med hilsen fra RFLs styre, ved leder Leif Bodin Larsen

Til det nåværende styret i LOR

På den tiden LOR har eksistert, hva er det dere har gjort for folket vårt?

Ser man på styreprotokoller og andre papirer, så er det mest med slektsforskning, og det er bra, men vær forsiktig, det er mange følsomme sjeler blant oss fremdeles.

LOR har ingen egne prosjekter, alt er utspring fra RFL.

Skal vi ha samarbeide, og en dialog, så må den være toveis, ellers er det dødfødt.

Som vi har sagt til Departementene og andre instanser, RFL respekterer LOR som en selvstendig forening.

Med hilsen fra Leif

Taternes dokumentasjons- og formidlingssenter på Glomdalsmuseet!

Det var innkommet fra interesserte, og kvalifiserte entrepenører, 4 stykker som var prekvalifiserte. Alle 4 hadde utarbeidet og levert tilbud, innen fristen, og med margin innenfor rammen av kostnadene. (bevilgede midler) 3 av disse ble det kontraktforhandlinger med. Idag er det 2 stykker som skiller seg ekstra ut.

Slik det ligger an pr. dags dato, så forventer vi at det vil bli skrevet kontrakt allerede i august måned. Dette forventer vi oss mye av.

Nå har RFL vært engasjert i dette prosjektet helt siden 1997. det har ikke alltid vært like lett å delta på møter med autoritære mennesker som ikke har forståelse for hva det er vi arbeider med, og hvordan vi arbeider. Tonen har mange ganger vært svært amper. Det har slik sett også skjedd at RFL har forlatt møter, da overkjørselen fra enkelte har vært til å ta og føle på. Det vil ikke si at vi trekker oss fra dette prosjektet, men det er noe som heter å reorganisere, og få tingene på plass igjen.

Det har vært motsetninger som ikke er akseptable, og som jeg ikke vil kommentere (det får bli historie). Det vil bli intense og harde for-handlinger, både under byggingen, og under ferdigstillelsen.

Ved åpningen, og senere ved visninger, så mangler vi i dag de kvalifiserte personene som kan gjøre denne jobben. Nå haster det virkelig med å finne dem.

Ikke la alt dette arbeidet være forgjeves. Se utfordringene, og grip dem. Dette er TATERNES eget sted, og det er TATERNE som skal være fremvisere (taterne skal ikke fremvises).

Våler, 24. juni 2003, Leif

INNBYDELSE

Rfl innbyr til hyggelig samvær med grilling, sang, musikk, lek med mer.

Det hele skjer på Kongsvinger Camping den 1,2 og 3 august 2003. Hele campingen står til vår disposisjon. Det er 10 hytter med 4 sengeplasser i hver. Det er ikke sengetøy i hyttene, så dette må dere ha med selv. Alt opphold på campingen er gratis.

FREDAG den 1 august er det ankomst.

Felles grilling med sang og musikk fra ca kl. 18.00

LØRDAG den 2 august.

Fiskekonkurranse for barn og voksne ca. kl.12.00 -14.00

Kniv og øksekasting for voksne ca. kl. 15.00 -17.00

”Natursti” for barn og voksne ca. kl.15.00 – 17.00

Diverse leker for barn.

Hesteskokasting.

Felles grilling med sang og musikk ca. kl. 19.00

Det vil bli premie i hesteskokasting og fisking for herrer og kvinner.

Til barn vil det bli premiering i hesteskokasting, fisking og natursti.

SØNDAG den 3 august.

Avslutning.

RFL vil stå for grillmat og drikke.

Vil påminne om at samværet er rusfritt.

VELKOMMEN

Campingplasser!

I et møte med departementet den 1 juli, tok vi opp diskrimineringen av vårt folk på Norske campingplasser. Nå må vi ikke skjære alle over en kam, som det heter. Men de campingplassene som praktiserer diskriminering, vil nå bli tiltalt, og i den utstrekning det er mulig, også straffet.

I den forbindelse vil vi ha tilbakemelding på konkrete saker, av dere som har vært utsatt for dette. Det er i første omgang problemets omfang og form vi vil vite, samt når trakasseringen ble gjort, og navnet på plassen. Vær med å hjelp til, slik at vi kan komme denne diskrimineringen til livs.

Med sommerlig hilsen fra Leif