Nr. 5/2003 - Årgang 5
Stiftet 1995
Den
8. til 10. august holdes det treff i RFLs regi på Kongsvinger camping plass.
RFL har leid hele campingen samt 10 små hytter denne helgen. Det vil bli
aktiviteter for store og små. Sang og musikk. Konkurranser av forskjellige slag,
pilkasting, tursti, fiskekonkuranse, hesteskokasting, spørreleker etc.
Grilling. Reise må bekostes selv, det samme må frokost. Ellers vil RFL stå for
grillmat, og grillingen med tilbehør. Det vil bli sendt ut invitasjoner, med
program, og vi håper på stort oppmøte. Det er muligheter til å komme med
innspill til treffet fremdeles, så vær kreative og kom med tilbakemelding. Alle
ønskes velkommen. Det blir ankomst fredag, og avreise søndag.
Da er mai
så godt som over. Og månedsslutt som betyr at enda et nytt nummer av Fri Som
Fuglen er klart og ute. Stadig forsøker jeg å forbedre medlemsbladet, som også
nevnt i forrige måned.
For å
levendegjøre bladet et lite grann, søkte jeg etter grafikk på nettet, og tok i
bruk noe av det jeg fant på free-clipart.net, og jeg håper det jeg fant ikke
var helt upassende.
Fortsatt
går oppfordringen ut til alle om å være med å bidra til medlems-bladet.
Jeg
ønsker dere alle en riktig god sommer!
Ketil J
Det kommer stadig henvendelser til kontoret om
billighetserstatning følger en person personlig. Det vil si: Det har skjedd at
vi har sendt inn en søknad om billighetserstatning og har jobbet med å skaffe
tilveie informasjon over en lang periode. I mellomtiden dør denne personen.
Søknaden har i slike tilfeller blitt stoppet selv om det finnes etterlatte
etter avdøde.
Denne problemsstillingen ønsket RFL å finne
svaret på. Derfor ble et brev sendt fra RFLs leder Leif B. Larsen til
Sivilavdelingen ved Justisdepartementet.
Brevet tok opp problemet, med spørsmål om
hvilken lov som ble lagt til grunn for å stoppe avdødes søknad om
billighetserstatning.
Red. har ennå ikke kjennskap til om noe svar
fra Justisdepartementet har ankommet RFL.
(Ketil)
(Minneord fra mannen til Hjørdis).
Det er
om morran det er verst, -savnet.
Det er
om morran våre sinn var som mjukast og vi kom nærmest hverandre.
Om det
så er lyden av trappeheisen din når den kom ned om morran, -det stod til liv,
til og med den savnes.
Det
var om morran, ved frokosten, ditt sinn kunne åpne seg og vi kunne prate om
gleder,sorger.
Til og
med på slutten, har det vert mange av og sorgene, som livet har gitt oss en del
av, og spesielt da.
Når vi
mennesker blir eldre trer fortidens spøkelser tydeligere frem og vi får bedre
tid til ettertanke.
Plutselig
uten varsel kunne der komme en tåre på ditt kinn.
Da var det ditt vare sinn som tok frem fortidens hendelser, gang på gang.
Da
fikk du se for deg mor og far, som du ikke hadde sett siden du var liten og
heller ikke fikk lov å kjenne siden, enda så godt du kjente dem.
De
harde livsvilkår som myndighetene hadde pålagt dem, kjente du ikke noe til
da,og dine minner om dem var entydig lyse.
En
far, -lang og tynn og i godt humør, glad i den minste jenta, som var deg.
Mor
som alltid hadde deg ved sin side.
Du
fortalte mange ganger hvor glad du var i de.
Den
hendelsen som lettest fikk tårene fram hos deg og som du bare ugjerne talte om,
var da du var med mor i Kristiansand.
Det må
ha vært i 1941.
Best
som dere går på gata stopper en bil ved siden av dere, ut kom to svartkledde
menn og en kvinne, som umiddelbart grep fatt i deg, og under gråt og skrik
trykte deg inn i bilen og kjørte av gårde.
Du
snudde deg å så ut av vinduet bak.
Bildet
av en gråtende mor ensom igjen på gata er det bildet som har fulgt deg i alle
år.
En
gjenforening ble aldri mulig, slik att dette minnet kunne mildnes.
Gripstad
barnehjem ble ditt hjem en tid fremover.
Det
var en tøff tid, men der har alltid vert tæl i deg, derfor klarte du deg også.
Du
fant en bror der, Jørgen som du til da ikke viste noe om.
Han
hadde vært der en tid, og dere tok på en måte vare på hverandre.
Du
fikk aldri treffe han siden.
Det
første som hendte på barnehjemmet var at skoene deres ble tatt fra dere.
Barbent
skulle dere gå fra telen gikk til den kom igjen om høsten.
Guttene
arbeidet på nabogården og jentene vasket klær i kjelleren.
Maten
var et kapittel for seg.
Dere
var bestandig sultne, stadig på leit etter noe å putte i magen.
Bær
pakket i syreblader var slett ikke verst.
At en
bestemt sort myk stein lot seg spise, tyder på at det var så som så med
mineraler i kosten.
Høsten
var en velsignet tid, da kunne man knabbe kålrot, gulrøtter og annet på jordene
omkring.
Du har
fortalt at tyskerne hadde sin gang på kjøkkenet om kveldene når dere hadde lagt
dere.
Der
ble skramlet med kjøkkenredskaper og duften av mat bredte seg til de mange
sultne mager på sovesalen.
Du ble
satt bort til en bonde som trengte arbeidskraft og som attpå til fikk betaling
for å ha deg.
På
nytt blant fremmede på en helt annen kant av landet hvor du knapt kjente
språket.
Snille
folk på sin måte, du fikk opplev å spise deg mett ,og kom hurtig til krefter.
Men du
fikk aldri lov til å glemme, hva folk du var fra, heller ikke på skolen ikke av
læreren engang.
Det
var vist gildere å være av bondeætt enn å være deg.
Dette
innvirket selvsagt på skolekameratene, men du klarte å sette deg i respekt og
klarte deg nogenlunde.
En
unnskyldning fra læreren i ettertid var stort gjort, å kom godt med.
Du kom
hurtig i arbeid.
Først
i huset.
Alt
vann til huset,fjøs og stall måtte bæres fra vannposten i gården og så
snart
hendene dine var store nok til å fatte om kuspenene, var det fjøsarbeide og
stell av hestene, som stefar din stadig kom hjem med.
Han
var hestehandler og sjeldent hjemme.
Mye
arbeide falt på deg og samvær med kamerater var sjeldent og for det meste
forbudt, så hverdagen din var nok mye preget av ensomhet.
Dette
livet sammen med en syk og til tider ustabil stemor må ha vært en tung bør å
legge på ett barns skuldre.
Fosterforeldrene
hadde forpliktet seg til å gi deg ett opphold på en folkehøyskole.
Du
fikk det, men noe opphold i egentlig forstand ble det ikke.
Du
fikk følge undervisningen om dagen,men måtte gå de 10 kilometrene hjem om kvelden
til fjøsstellet og tilbake igjen neste morgen.
Du
hadde vel ikke stort med hud på beine dine denne tiden.
Dette
livet gjorde deg tross alt sterk, både fysisk og psykisk, og samværet med andre
mennesker på skolen ga deg innsyn i at livet nok kunne arte seg på en langt
lysere måte.
På
eget iniativ brøt du over tvert med dine fosterforeldre og fant deg en jobb som
tjenestejente hos en familie i Drammen.
For
første gang i livet fikk du oppleve å ha tid til eget bruk og å leve hos
mennesker som verdsatte deg som den person du var, i menneskelig forstand.
Livet
gikk sin gang på ett mer vanlig sett på den tiden.
Du og
jeg traff hverandre i 1956.
Som
årene gikk fikk vi lov til å oppdra 5 barn i ett relativt trygt familieforhold.
I 1976
kom ett brev til deg fra ”Generalsekretæren” (for en tittel) i Norsk misjon
blant hjemløse.
En
søster til deg ønsket å komme i kontakt med deg.
I
brevet ble du advart mot å ta kontakt du måtte tenke deg godt om.
Du
hadde ingen anelse om at du hadde søsken, bortsett fra broren du møtte på
barnehjemmet.
Gamle
sår ble brutt opp, men du valgte å ta kontakt på tross av misjonens advarsler.
Plutselig
fikk du ikke bare en ny søster men hele 6 søsken spredt for alle vinder og med
hver sin helt spesielle historie i tilknytning til misjonens fremferd.
En
gedigen familietragedie var det du fikk del i.
Dine
søsken var alle i godt voksen alder sterkt preget av den tragedien misjonen
hadde stelt i stand.
Tynnslitte
nerver og lukkede sinn som kun sjelden eller aldri åpnet seg.
Din
mor var gått bort før du rakk å få kontakt.
Din
far fikk du aldri treffe.
Misjonen
hadde sendt ham på Svanviken.
En
livsglad mann skulle lære å arbeide.
Mon
tro om ikke resultatet var tapt livslyst.
Dømt
uten skyld.
Hvilken
bør misjonens folk må bære.
Samtlige
av dine søsken som du rakk å bli kjent med var lite til å åpne seg om sine
personlige liv.
Dette
var for tungt å snakke om men med tårene kom også historiene.
For
oss godt voksne er det slik att fortidens hendelser trer tydeligere frem
ettersom tiden går, og tynnslitte nerver kommer frem i dagen.
Det
kan være tungt men også befriende til tider.
Jeg er
blitt så forunderlig følsom i løpt av det siste året.
Samfunnet
står i stor gjeld til deg og mange med deg.
En
gjeld som ikke kan godtgjøres med bare penger.
For
manges vedkommende er det for sent.
Det
går atter en gang mot vår.
Denne
gang uten deg Hjørdis.
Der
står påskelabber på mitt bord og du er alltid med oss alle.
Mars 2003 Jørgen
Thorup
“Healing of memories:
an ongoing task”
Dette er
navnet på en høring som skal finne sted den 27 juni, og hvor RFL er invitert
til å være deltaker.
Høringen
innledes av biskop Filo fra Slovakia. Norge, Sverige og Finland får deretter
15-20 minutter hver til å disposisjon, for å fortelle om hvordan situasjoner er
i de respektive land. Deretter blir det anledning til en felles uttalelse fra
samtlige land før høringen avsluttes. RFL vil være tilstede med en egen stand
den 25-26-27 og 28 juni, inne i Olavshallen. På RFLs stand vil det bli utstilling
av forskjellige gjen-stander, slik at folk kan se mang-foldet i taternes
kultur. Videre vil det være oppdaterte, og oversatte hefter på engelsk, gratis.
På denne
kongressen vil det være så mange som 128 forskjellige land tilstede. Det vil
være 130 forskjel-lige trossamfunn samlet i Trond-heim disse junidagene, etter
som jeg forstår.
Leif
Innlegg fra en av RFL medlemmer.
For en tid siden fikk jeg besøk av en venn.
Praten gikk livlig og stem-ningen var god. Etter hvert tenkte jeg at jeg ville
”tone flagg”, så jeg fortalte med både glede og stolthet at jeg har romani i
slekta.
-”Romani”??
-Ja, du vet vel om taterne?
-Åh ja! Du mener de som stjeler så mye?
Min gjest er en godt voksen person og lærer i
grunnskolen!! Var det noen som sa det trengs holdningsendringer?
Heldigvis kunne jeg henvise til
dokumentasjoner fra Thor Gootaas utmerkede bok om taterne. Jeg be-høver vel
ikke si at stemningen ble noe underlig. Jeg beholdt fatningen (med Guds hjelp)
selv om følelsene sa noe helt annet.
Hva lærte så jeg av dette? Jo, å være
forberedt til enhver tid.
Vennlig hilsen en like stolt og glad P.O.V.
Ser vi på
minnestunden som RFL holder hver 7 mai, så er det nærmest en skam at folket
vårt ikke møter frem der, (personlig). Slik det blir sagt i ettertid, ”vi var
der i ånden og tankene”, det holder ikke.
For enkelte er det
umulig å komme, det er forståelse for det. Men for de som har mulighet til å
møte, og ikke gjør det, så er det ingen unnskyldning.
Her må vi gjøre noe
radikalt, og tenke nytt. Hva er det som er galt? Og om det er noe galt, hvorfor
er det slik?
Minnestunden er ikke
noe personlig, det er en minnestund for VÅRE FORFEDRE, de som ikke overlevde
trakasseringen og forfølgelsen, men døde. De døde for å få FRIHETEN.
Mange av de som døde
på syke-husene, eller i andre institusjoner, var ofte forsøks-objekter i
medi-sinsk øyemed. De ville ikke dette selv, de ville ha sin frihet, men ble
tatt med tvang, og overlevde ikke forsøkene, det var en tragedie som utspant
seg. Hva med om vi nå KREVER at de ansvarlige myndig-heter avsetter denne
stunden fra klokken 15oo den 7 mai, hvert år, og at de prioriterer den, og
pålegger dem til å overvære samværet sammen med oss, RFL har makt til å gjøre
nettopp det. Seriøse forslag mottas.
Leif
Jeg personlig kan
ikke tenke meg noe mer ydmykende en å måtte krype på knærne for
urettferdig-heten. Da vil nok døden være en befrielse.
Ser vi på hvordan
myndighetene fremdeles behandler folket vårt, i noen tilfeller, så er ikke
aparteid-tiden i Norge over. Skal vi komme noen vei, så må vi bli behandlet som
likeverdige, og som mennesker. Dette må være det første bud, og som
styresmaktene må lære seg, snarest. Ekspertene på vårt eget folk, det er oss
selv. Man kan gå på alle de skoler, og få all den utdannelse som finnes, men
eksperter blir de aldri på vårt folk, selv om de ender opp med en
”professortittel”. Å lese seg til viten er en ting, men å være født med viten,
det er noe helt annet.
RFL er under konstant
oppsikt, og blir passet på. Myndighetene har stor hjelp av en liten gruppe av
vårt folk. RFL er blitt en stor kvise i ”rompa” på enkelte innen
departementene, og det skal vi fortsette med å være.
I et nyhetsbrev,
utsendt fra Kom-munal og regionaldepartementet, med tittel; ”Nasjonale
Minoriteter”, en informasjon om statlig politikk, nr.1-2003. Jeg vil gjengi små
utdrag;
1) Politikkutvikling
overfor nasjonale minoriteter er fortsatt i en startfase. Derfor er det viktig
med velfungerende organisasjoner som kan uttrykke gruppenes krav.
2) For
samarbeidsregjeringen er det derfor viktig at frivillige organi-sasjoner gis
gode og stabile øko-nomiske betingelser. Med dette som utgangspunkt ser jeg
frem til en god dialog og videreutvikling av for-holdet mellom sentrale
myndigheter og organisasjoner som representerer de nasjonale minoritetene.
3) I
politikkutviklingen overfor de nasjonale minoritetene er det viktig å ha en nær
dialog med organisas-jonene til gruppene for å sikre at synspunkter blir hørt.
4) Arbeidet skal
skje i kontakt med romanifolkets organisasjoner. Kom-munal og
regionaldepartementet har henvendt seg til de organisasjoner som har gått
aktivt inn i et samarbeid med Stiftelsen Romani-folket/Taterne.
5) Videreføring av
arbeidet mot etnisk diskriminering med særlig vekt på situasjonen til rom og
romani, herunder bedring av erstat-ningsordninger. Økt forskning mht. gruppenes
bakgrunn og språk.
6) Prioriterte saker
er forskning, spørsmål om fond og erstatnings-former overfor romanifolket og
museums-utvikling.
7) Kommunal og
Regionaldeparte-mentet har på bakgrunn av årets søknader besluttet å invitere
organisasjoner til et seminar om søknadsprosessen, rapporteringer og formelle
krav son stilles i forbin-delse med tildeling av statlige tilskudd.
8) Norske
myndigheter følger med i hva som foregår både i Sverige og Finland. Spesielt
Sverige er interes-sant i denne sammenhengen fordi mange rom (og romani) har
mye kontakt og familiebånd over lande-grensen. Vi tror derfor alle parter,
myndigheter så vel som gruppene selv vil ha mye å hente i et mer aktivt
samarbeid både formelt og uformelt. Et slikt samarbeid vil vi forsøke å starte
opp i løpet av 2003.
9) Romanifolket;
Gruppa har fleire navn og utnavn; reisande, vandriar, romanifolket, tater,
fant, splint, omstreifar. Fleire av nemningane er aldri blitt brukte av gruppa
sjølv, og fleire har ein negativ klang. Ordet ”omstreifar” blei tidlegare nytta
i offentlege dokument, men må i dag seiast å vere negativ ladd. ”Dei reisande”,
”Romanifolket”, og ”Vandriar” blir opplevd som meir positive av gruppa sjølv.
Romani-folket viser til opphav og språk, medan reisande eller vandriar i større
grad viser til framferd og levemåte. Ordet ”TATER” har vore negativt ladd.
Deler av gruppa ønskjer no å ”ta nemninga tilbake” som eit ledd i å merkere at
ein verdset sitt eige opphav. Andre er ikkje samde i dette. Det er på bakgrunn
av slik intern usemje at denne meldinga bruker den kom-pliserte nemninga
”romanifolket (taterane / dei reisande”.
10) Kommunal og
Regionaldeparte-mentet deltok på embetsnivå som observatør under landsmøtet til
Romanifolkets Landsforening i Orkanger 22. februar 2003. P.S. Dette er kun et
utdrag av hva som egentlig står i skrivet. Med hilsen fra Leif
Som vi ser av
skrivet fra Departe-mentet, så er det vanskelig for de også å vite hva de skal
bruke for navn på gruppa vår. RFL har her klare meninger, og holdninger. Skal
vi vinne frem med arbeidet vårt, da må vi ikke være vinglete, men ta et
standpunkt og stå for det. Viser det seg i ettertid at vi gjør feil, så får vi
be ydmykt om unnskyldning for det. Slik det er i dag, så er det ingen annen
mulighet enn å bruke ordet TATER som betegnelse på vår eminente gruppe. Ordet
stammer i fordums tid fra våre forfedre, som vi er etterkommere etter. Det er
heller ikke navnet som er skjemmende.
Med hilsen fra Leif
Fra
en av våre trofaste medlemmer som bor i Skien har vi mottett følgende historie,
som er selvopplevd.
En gutt som
vedkommende er onkel til, er blitt en ivrig skattejeger. Og i den forbindelse
så er det blitt innkjøpt ”Geigerteller”, som blir flittig brukt. Da den en dag
slo ut igjen, og gravingen var unnagjort, på en halv meters dyp, dukket det
frem en slirekniv i nysølv. Noen år tidligere hadde RFL sendt ut kort til sine
medlemmer til jul, et kort med forskjellige kniver på. Kniven som ble funnet
var identisk med en av knivene på bildet. Graveringene og utførelsen var
likedan. Hvordan kniven har havnet under jorden, det blir bare ”synsing” og
gjetninger, og alle teorier blir like troverdige.
Jeg
etterlyser om noen kan være meg behjelpelig med opplys-ninger om min ukjente
familie. Johan Johansen født på Ring-saker i 1831, og gift med Berte som var
født på Toten i 1838. Det var en del barn i ekteskapet, og er som følger;
Polla, Mina, Bertrand, Albert, Otto, Carl, Alfred og Minna.
Ring
til meg på mob; 93053017, eller send opplysningene via RFLs kontor.
På
forhånd takk.
Er du blitt fornærmet på noen som helst
måte nå igjen? Det var ikke meningen, ”Jau Du Gut”.
Når jeg bastant går ut med at det var
TATERNE om var forfulgt og trakassert i Norge, så har det sin riktighet. Det er
nok å nevne navnet Norsk Misjon Blant Hjemløse, og se på deres arkiver, så vil
man se hvilken gruppe som var deres mål. Det er dette vi i RFL forholder oss
til, pluss noen hundrede år med skriverier og til dels forskning.
Jeg er enig med din gamle far, ”Man er
aldri for gammel til å lære noe nytt”, og dette uttrykket bruker jeg omtrent
daglig selv også.
Hva medlemmene mener om navnet på
foreningen, så virker det som om det er det riktige navnet vi bruker, jeg har
aldri hørt noe annet på ÅRSMØTENE. Inntil det motsatte er bevist, så vil navnet
på foreningen være slik det er i dag, Romanifolkets Landsforening.
I Norge er det ikke tvang om man vil være
organisert eller ikke, det er et frivillig valg. Du snakker om andre foreninger
(organisasjoner), hvilken foreninger er det, navn og adresse? Foreningen LOR
kjenner vi godt til, og deres holdninger. Det vi ikke vet, det er hva de
arbeider konkret med, bortsett fra slektsforskning.
Skal RFL ta andre foreninger seriøst og
alvorlig, da må de ikke motarbeide sitt eget folk, det må være §1. De må
arbeide for folket sitt, ikke mot dem. At misunnelsen og maktbegjæret tar
overhånd hos enkelte, for at andre har fremgang, det er noe vi i RFL ikke kan
gjøre noe med.
Johan Johansen er like reell som Oskar, la
det være med det. Angående feighet, har du sett deg selv i speilet? Et spørsmål
til deg ”Fantomas”, hvorfor interesserer RFLs gjestebok deg til de grader at du
må komme hit med din kritikk, vil du være med oss i vår fremgang, eller er det
for å skape splid, og strid?
Medlemmene i RFL er blitt opp-fordret til
ikke å snakke nedsettende om sin eminente forening, men være med å fremheve den
til å bli den største og beste foreningen for TATERNE i Norge , noe jeg vet
blir gjort. Medlemmene er også med på å verve nye medlemmer, noe de også gjør,
daglig. Skal jeg da som leder av foreningen gå ut med et dementi, og en løgn,
og si at det ikke nytter? Sannheten er at med-lemmene har gjort RFL til den
største, og eneste foreningen for TATERE i Norge!
RFL skiller ikke mellom mennesker, for oss
er alle mennesker likeverdige individer, og verdifulle. Vedrørende heftet
”Nasjonale Minoriteter”, så er det ordrett fra heftet det som er gjengitt. Uten
å være ekspert i matematikk, slik du sannsynligvis er, så blir to og to
fremdeles fire ho oss. Dette er bare en realitet. Det er du som får to og to
til å bli tre. Det er mange ganger det kan være feil med øynene, og at de kan
spille vedkommende ett pek, men dette har du selvfølgelig sjekket. Det er
ingenting galt med dine øyne, bare med andres øyne. Se i fasiten, to og to blir
fire. Så lær av din gamle far, ”Det er aldri for sent til å lære noe nytt”,
”Man blir aldri for gammel til å lære noe nytt”, så sett i gang og lær.
Diskusjonen om ekthet er ikke akseptabel på
RFLs gjestebok, her er vi alle like, og likeverdige. Du kjenner godt til hvem
det er som har satt i gang den debatten, det er deg og dine likemenn. Som du
selv sier, en unødig og bortkastet diskusjon, som er satt i gang for å splitte
folket enda mer. Det som ikke storsam-funnet greide, det er det noen av vårt
folk som fortsetter med, split-telse og fornedring. Det som May-Elisabeth sier,
det slutter jeg meg til.
En gang til; Hos RFL er alle menne-sker
verdifulle, likeverdige og vel-kommen. Gå nå og se deg selv i speilet.
Med hilsen fra Leif
Ø Aktiviteter
for store og små.
Ø Sang og
musikk.
Ø Konkurranser
av forskjellige slag
Ø Pilkasting
Ø Tursti
Ø Fiskekonkuranse
Ø Hesteskokastingspørreleker
Ø Grilling
Til de av
våre medlemmer som vil vite hvilken § i lovverket de skal henvise til ved bortvisning
fra campingplasser, så er det flere. Den mest anvendelige er rasismeparagrafen
135.
Og her er hele paragrafen gjengitt:
Straffeloven
§ 135a. ”Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved uttalelse
eller annen meddelelse, herunder ved bruk av symboler, som framsettes offentlig
eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter
for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller en gruppe av personer på
grunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske
opprinnelse. Tilsvarende gjelder slike krenkelser overfor en person eller en
gruppe på grunn av deres homofile legning, leveform eller orientering.
På samme måte straffes den som
tilskynder eller på annen måte medvirker til en handling som nevnt i første
ledd.” (kilde: lovdata.no)
Å
bortvise noen fra campingplasser pga. deres rase er en form for ringeakt, og er
altså straffbart. Et utested ble for en tid siden dømt for å ha avvist folk
pga. deres innvandrerbakgrunn.
Dette er
hva dere kan argumentere med hvis dere blir bortvist fra en campingplass. Lykke
til!
(Ketil)
Romanifolkets
Landsforening (RFL) ble stiftet våren 1995. Foreningen har nå stor oppslutning.
RFL samarbeider med tilsvarende foreninger i andre nordiske land. Mottoet til
foreningen er ”Fri som fuglen”. RFL arbeider mot all form for rasisme og vil
arbeide for at det skal bli lettere å leve som tater i Norge. RFL vil arbeide
for å ta vare på bredden i taternes kulturarv. Ordet tater har blitt brukt som
skjellsord av ”fastboende”, og fremdeles forbinder mange noe negativt med
betegnelsen og kan virke støtende. RFL ønsker å ta ordet tilbake, gi det
positivt innhold og gjøre det til et hedersbetegnelse.
Bruken
av ordet tater krever at utenforstående samtidig signaliserer at det ikke er
ment noe negativt med det. Romani er navnet på språket og er derfor en viktig
del av kulturen. Andre er mer vant til å bli kalt tater, og andre foretrekker
derfor å bruke det om seg selv. Begge betegnelsene brukes av folket selv.
Romanispråket
er ifølge språkforskere beslektet med det gamle indiske språket sanskrit. Nye
markedsforhold har bidratt til at mange er blitt mindre synlige og skiller seg
lite ut fra den øvrige befolkningen. Familie- og slektsbåndene er bevart, men
det er fortsatt mange som selv ikke er klar over at de er av taterslekt. Dette
er knyttet til storsamfunnets mørke historie.
RFL
arbeider først og fremst for at taterne skal få moralsk oppreisning og bli
anerkjent som et folk. Taterne er i dag blitt godkjent som en nasjonal
minoritet, på lik linje med samene, jødene, sigøynere, kvener og skogsfinner.
Anerkjennelsen er positiv for taterne, da det gis anerkjennelse for at taterne kan leve som tatere på egne
premisser og vil bli beskyttet mot diskriminering.
Økt
åpenhet og bedre kunnskap er en forutsetning for å bekjempe diskrimi-nering og
mistenkeliggjøring. RFL vil arbeide for at skoleverket bidrar i det holdnings-
skapende arbeider ved å formidle kunnskap om taterne som en del av det norske
samfunnet. Siden januar 2000 har RFL arbeidet med å lage et opplegg for
skoleverket. RFL har tatere som selv har opplevd kulturen på godt og vondt. I
samarbeid med disse har RFL utviklet et seminarer opplegg for de forskjellige
aldrene i skolen. Seminarets lengde kan avpasses etter behov. RFL har egnet
materiell som kan sendes ut i forkant. Elevene kan være aktive og lage spørsmål
til foredrags-holderen. Prosjektet er ut prøvet på 5 skoler på Østlandet med
stor suksess. 2 av skolene hadde et for- prosjekt med foredragsholderne som
avslutning, en skole hadde arbeidet med forskjellige minoriteter frem til å
avslutte med egne ”stand” og foredrag som avslutning, her var bygda invitert
til kulturkveld på skolen. Dette er en oppfordring til skolene/lærere og andre
interesserte til å ta kontakt med RFL slik at vi kan få fortalt om den grusomme
historien som den Norske Stat utøvet
mot taterne (den bortglemte rase, som Staten ville utrydde).
Ønskes
det mer informasjon ta kontakt med RFL.
Vervetips til medlemmer av
RFL
1.
Ha alltid medlemsslipper med
deg, sammen med din muntlige informasjon.
2.
Fortell hvorfor du selv er
medlem av RFL.
3.
Fortell at RFL arbeider
aktivt for deg og ditt (vårt) folk, overfor styresmakter og myndigheter.
4.
Fortell om treff, om møter,
og om din egen erfaring.
5.
Som medlem av RFL, så er vi
alle med på å gjøre RFL sterk som organisasjon, og vi er med på å styrke
arbeidet.
6.
Medlemmene behøver ikke å
være aktive, selv om det hadde vært og foretrukket. Dette kan gjerne være
passive medlemmer som mottar medlemsbladet, samt annen informasjon fra
foreningen.
7.
Snakk alltid positivt om
foreningen, om arbeidet, og om fremgangen. Dette styrker styret I deres arbeid.
8.
Hør om ikke vedkommende har
noe og bidra med, og kunne tenke seg å være med I arbeidet.
Uten medlemmer, ingen Romanifolkets Landsforening. RFL arbeider for
medlemmenes sak.
Den
9 mai ble det holdt et telefonmøte mellom Finland, Sverige, Danmark og Norge.
Til
sammen var vi 11 stykker som snakket sammen, på hver vår linje. Teknikken er
kommet for å bli, og er til for å brukes. Det er bare i Norge at taterne har
egen status som nasjonal minoritet, på lik linje med andre minoriteter, som kan
vise til lang tilhørighet til riket.
I
Sverige og Finland søker folket vårt hjelp til å bli skilt fra gruppen Rrom, og
få en egen minoritetsstatus. Våre brødre og søstre ønsker vår hjelp til dette,
noe vi har sagt oss villig til.
Det
blir et vanskelig arbeid, og bearbeide de Svenske og Finske myndigheter. RFL
vil nedsette en arbeidsgruppe til kun å arbeide med dette spørsmålet.
Så
som dere forstår kjære medlemmer, så har RFL et tett og nært samarbeid over
grensene med forskjellige andre foreninger. Det vil bli et nytt møte allerede
den 26 mai igjen.