Nr. 3+4, April 2003 - Årgang 5

Fri Som Fuglen

Medlemsblad for

Romanifolkets Landsforening

Stiftet 1995

Minnestunden den 7 mai

Det er bare noen dager igjen til den 7 mai, og minnestunden.

RFL har ikke tenkt noe videre på en eventuelt videreutvikling av dette prosjektet. Men det burde bli noe mer enn det som i dag er tilfelle.

Hva med en større samling etter minnestunden?

Minnestunden vil bli holdt på Riis den 7. mai, kl. 15:00.

Stig Utnem vil holde talen fra kirken. Justisminister Odd Einar Dørum har sagt at han skal være tilstede. Det blir kaffe og kaker etterpå, på det sosiale samværet i menighetshuset.

Bytte av redaktør

I august i fjor ble Fri Som Fuglen’s redaktør, Ketil Thoreby erstattet av May-Elisabeth G. Pettersen. Nå er imidlertid Ketil tilbake igjen, og dette er den første utgivelsen siden i fjor. Målet mitt er å opprettholde en god kvalitet på medlemsbladet, slik det etter min mening hele tiden har hatt..

Blant anet ønsker jeg å levendegjøre medlemsbladet med bilder og liknende. Da jeg selv har begrenset med bildemateriell, forsøker jeg på denne måten å motta bidrag, f.eks via epost på adresse: ketilth@tiscali.no. Artikler, leserinnlegg og annet materiell er selvfølgelig også av stor interesse.

Med vennlig hilsen Ketil

Filmen til Caroline Frogner

Det viser seg nå at Caroline, etter at vi har sett filmen, har vært sammen med Linda Aleksandersen, og filmet henne, både i Oslo området og i Kr.Sands området.

Det er ikke RFL eller Leif B.Larsen som har noen som helst monopol på dette med denne filmen, la det være klart.

Det jeg som privatperson har i mot filmen er ikke vesentlig heller i sammenheng.

Men som leder av en forening som er bygget opp med det formål å ivareta taternes interesser i samfunnet, så har jeg mye å si.

Her vil RFL slå ned på alt som ikke gagner folket vårt, noe denne filmen er en del av.

Filmen er bra som film, det er det hele.

Det er i denne filmen ikke tatt hensyn til historie, eller til vanlig kotyme.

Filmen er en ren overkjøring av filmskaperen og hennes stab.

RFL vil ikke nedlegge noe som kan oppfattes som boykott av filmen, da dette er et åndsverk fra Frogners hånd.

Men som leder av RFL vil jeg sterkt påvirke til at denne filmen ikke skal bli vist på KEK i Trondheim i år 2003.

Om kirken tillater det, da vil det bli oppfattet som et svik fra deres side.

Etter RFLs skriftlige avtale med Den Norske Kirke, så forventer jeg at dette blir respektert, og tatt til følge.

(Leif Bodin Larsen)

Kjære styre- og varamedlemmer

Våler den 26 februar 2003

Dette er vårt første ordinære styremøte etter årsmøtet.

Det er ikke alltid like lett for alle å kunne komme til innkalte styremøter.

Er det noen av de valgte styremedlemmene som er forhindret i å møte opp, så er det viktig at ledelsen får beskjed om dette før møtet skal finne sted.

Både styremedlemmer og varamedlemmer får alltid tilsendt likelydende sakspapirer.

Dette blir gjort på grunn av at alle skal være oppdatert, til enhver tid.

Styremedlemmer og varamedlemmer er underlagt taushetslovens krav om taushet, og må undertegne på at tausheten skal overholdes.

Styremedlemmer er pålagt møteplikt.

Varamedlemmer har møterett, men ikke møteplikt.

Når styret er fulltallig på styremøter, da har varamedlemmer kun talerett, men ikke stemmerett.

Varamenn er oppnevnt i rekkefølge, og etter den rangordningen må styret forholde seg.

På grunn av økonomien, så er det slik at bare styremedlemmer får dekket reise til styremøter, om ikke annet er blitt bestemt.

Til dette vårt første møte, så vil alle få dekket reiseutgiftene.

Reiseutgiftene dekkes etter statens satser, på billigste måte.

Til de av dere som blir delegert til spesielle oppgaver, det være seg styremedlemmer, varamedlemmer eller vanlige medlemmer, da er det deres ansvar at oppgavene blir utført på en tilfredstillende måte, til beste for folket vårt.

Styret står samlet om RFLs ansvar, både økonomisk, juridisk og på det menneskelige plan.

Vær alltid positiv i din omtale av foreningen, og støtt opp om hverandre.

Med vennlig hilsen fra Leif

Innlegg til ”Medlemsbladet” fra Wilhelm Holm

Fornorskningspolitikken er et navn statsminister og prest i Kristelig Folkeparti setter som et uttrykk på utryddelsespolitikken overfor minoritets gruppen taterne/romani folket.

Det kristne synet på sterilisering/kastrering og andre måter å utrydde minoritetene på var lovlig i den tids myndigheters øyne om ikke romani folket som en minoritet ville la seg assimilere med press, skulle de ryddes med tvang. Da var sterilisering/kastrering en grei måte for myndighetene å få vekk det omreisende folket. De norske myndigheter var/er redd for sin sosiale økonomi, og brukte kirkens tjenere, misjoner, menigheter, leger samt psykriatrien til å sette i verk sin assimilerings/ut ryddelse politikk. Alle nordiske land drev med kastrering/sterilisering men ingen andre land enn Norge brukte tvang og kristendommen som brekkmiddel for å assimilisere eller utrydde en minoritet. I dag vil staten yte erstatning til de som ennå lever etter sterilisering/kastrering og vil bygge på den svenske erstatnings ordningen som gir de steriliserte kr 170.000. Sveriges sterilisering-politikk ble ikke brukt slik som i norge, der skjedde det i det store og hele med press. Presset kunne være at de fikk valget mellom å bli fri fra institusjon, ville de bli fri måtte de la seg sterilisere. De ble ikke tatt med tvang men presset var svært sterkt.de fleste som er på institusjon vil ut av helvete og lot seg presse til sterilisering. Den svenske erstatningen er muligens godtatt av reisende i Sverige, men her i Norge kan ikke politikken sammenlignes. Jeg vil her komme med eksempler på tvang: En familie ble med tvang kjørt på sykehus, de ante ikke hvorfor, familiens leder var den første som kom på operasjonsbenken, han ble kastrert og døde under operasjonen. Da skulle en tro legene stoppet, nei da de steriliserte resten av hans familie som om ingen ting hadde skjedd med mann og far. Neste eksempel:En familie som vare på kristenfolkets tvangsarbeidskoloni Svanviken, der ble en mor fratatt fortsatt forplantningsevne. Hun var gravid og på sykehuet foretok de tvangsabort og samtidig steriliserte de henne, så forplantningsevnen var det da satt en effektiv stopper for. Når hun kom tilbake til leiren var alle barna fjernet, mor og far fikk vite av bestyrer at barna var de fratatt uten begrunnelse. Det tok mange tiår før de fant igjen barna, den yngste tok det 40 år før de fant igjen. Ingen av de var vokst opp i sammen, men de ble spredd som kattunger. Hvor stor skal erstatningen være for slike over grep fra staten, kan det sammenlignes med andre erstatninger? I 2002 fikk en dame i Bergen, ikke av taterslekt av kommunen en erstatning på kr 750.000 for sexovergrep som skjedde på et barnehjem av en bestyrer på hjemmet. Når norske legale statlige myndigheter med press eller tvang kunne frata folk forplantningsevnen må dette erstattes nedad til minimum 2 millioner kr. Dette er undertegnes syn og meninger.

Styreleder Wilhelm Holm Stiftelsen Romanifolket/Taterne.

Berger den 3 april 2003.

Svanviken arbeidskoloni

Vel talt, Leif Bodin Larsen!

Var ute på landeveien i går. Kjørte kjærra mi, da en kjent røst plutselig presset seg gjennom høytaleren. RFL-leder Leif Bodin Larsen kommenterte over eteren det faktum at et offentlig nedsatt utvalg nå skal vurdere å gi erstatning til tatere som ufrivillig er blitt sterilisert.
Jeg spisset ørene mine, og fulgte ekstra nøye med - fordi jeg vet at dette også er ei sak RFL har vært engasjert i gjennom flere år. Da innslaget var ferdig, kunne jeg usedvanlig tilfreds konstatere:
Vel talt, Leif Bodin Larsen! Her var det klarhet, stringens og kraft. Ikke ett eneste ord for mye, men heller ikke et eneste ord for lite. Med tydelighet og engasjement fikk Larsen både hengt bjella der den rettelig hører hjemme - og tegnet et så til de grader bunnsolid bilde av forholdene slik de en gang var, at jeg tørket både en og to tårer.
Kjempestor takk til deg, Leif Bodin Larsen, for hva du har gjort og stadig gjør for folket vårt. Den aura av soliditet og trygghet du omgir deg med, er det bare du som makter å fremvise. Mens andre skriker, jobber du. Det er ditt eget folk deg stor takk skyldig for.
Takk, lykke til og alt godt!

Johan Johnsen

Referat fra Glomdalsmuseet den 10 mars 2003

Referansegruppen var innkalt til møte på Glomdalsmuseet, i forbindelse med ”skoleprosjektet” som Glomdalsmuseet har igangsatt på eget iniativ.

Referansegruppen består av Holger Gustavsen og Alvin Eilertsen Viborg.

I tillegg var også Leif B.Larsen innkalt, da det var han som hadde bebudet møtet.

Jan Hoff Jørgensen ønsket velkommen, og overlot ordet til meg.

Jeg leste opp noen papirer som jeg på forhånd hadde gjort i stand til dette møtet

Det var en del kritikk, og en del spørsmål, vedrørende prosjektet.

Tore Lahn skulle svare på en del av denne kritikken og spørsmålene.

Han ordla seg noe feil med en gang, da han sa følgende.

”Dette er Glomdalsmuseets prosjekt,og dette er det jeg som står for, her er det ikke diskusjonsgrunnlag, det er punktum”.

Stemningen var fra vår side oppgitthet og til dels frustrasjon over Glomdalsmuseets fremgangsmåte i denne saken.

Det jeg poengterte, vi var ikke kommet dit for å bli holdt for narr, vi var kommet dit for å hjelpe dem med prosjektet, det var de som var kommet i uføret.

Etter uttalelsen til Tore Lahn, så nevnte Holger Gustavsen i forbifarten, at det var punktum, vi ville ikke bli hørt.

Dette provoserte Tore Lahn til de grader at han slo i bordet og opptrådte noe ubalansert i forhold til sin stilling.

Tore Lahn forlot møtet i vrede over å ha blitt irettesatt, og før diskusjonen var skikkelig kommet i gang.

Glomdalsmuseet innrømmet at de hadde handlet noe impulsivt i denne saken, og at de ikke hadde innsett konsekvensene av det de hadde satt i gang.

Som forening, og som Glomdalsmuseets eneste samarbeidspartner i taterprosjektet, så ville det vært naturlig om vi var blitt holdt oppdatert, og hadde vært med i denne prosessen.

Det er ikke første gangen at Glomdalsmuseet går over sine begrensninger, og at vi må ha møte med de.

Det har vært andre episoder, og alle føyer seg inn i hverandre, da det hele tiden er snakk om vårt folk.

Når skal Glomdalsmuseets ledelse lære, og forstå at vi må være med?

Jan Hoff Jørgensen opptrer mange ganger i overlykke over forskjellige ting, som han tror at han er alene om å vite, og det gjorde han i går også.

I sin entusiasme ville han uten spørsmål lage en pakke, og sende med Alvin E.Viborg til vestlandet, og gjøre han ansvarlig for å reise rundt på skolene der, å formidle taternes kultur.

Alvin E. Viborg er rett mann på rett plass.

Nå snakket vi om kompetanse, og om utdannelse, og om kjennskap til å formidle i skolene, med en pedagogisk bakgrunnsutdannelse.

Skal Alvin E. Viborg bli utpekt til en slik jobb, da er det ikke Glomdalsmuseet som skal gjøre det, men derimot Romanifolkets Landsforening.

Dette fikk vi satt en effektiv stopper for øyeblikkelig, der og da.

Men i og med at dette teamet var på banen, og fremsatt av ledelsen på museet, så vil RFL få slite med følgende av denne uttalelsen i lang tid, og det kan i verste fall resultere i en ny og dyp splittelse internt hos oss.

Entusiasmen til Jan Hoff Jørgensen er uforutsigbar, og i mange tilfeller skadelig for arbeidet.

Lasse Johansen mente at han ble overkjørt av museet, og ikke ble tatt med på råd i dette prosjektet.

Grunnen var at Lasse Johansen hadde vært sykemeldt i det aktuelle tidsrommet, og at tidspresset gjorde at prosjektet måtte forseres, for å bli ferdig i tide.

Ragnhild Schluter var ikke delaktig på møtet på Glomdalsmuseet.

I min innledning etterlyste jeg hennes kommentarer på mine spørsmål og kritikk.

Dette håper jeg at museet tar opp med henne, og at vi får svar på spørsmålene og kritikken.

Arbeidet og forberedelsen til dette skoleprosjektet er svært platt gjort, og ikke noe pedagogisk bak i det hele tatt.

Det er noen kopier av et skriv som i sin tid er lagt for en høyskole, og som nå er ment å kunne brukes i barneskolen.

Dette arbeidet står til kritikk, og etter mitt ringe syn så er det lagt opp til det også, hastverksarbeide og lite gjennomtenkt.

Tiltaket med å spre informasjon er godt, og det må vi bare støtte, men opplegget med hvordan det utføres, og materiellet, er det mye å si på, og det er det vi kritiserer.

Forts. neste side

Referat fra Glomdalsmuseet den 10 mars 2003

(forts. fra foregående side)

Det kan i verste fall sette gruppen i en ny bås, med påfølgende ny stigmatisering, noe vi ikke er tjent med.

Det kom antydninger fra Lasse Johansen om at det var en stor gruppe som nå ville engasjere seg sterkt, og gå i mot dette prosjektet med alle midler.

Vi kunne forvente å få innkalling til et møte i nærmeste fremtid, om dette.

Til sist vil jeg presisere at RFL har ikke vært med på dette prosjektet, og at det er et rent prosjekt direkte underlagt Glomdalsmuseets ledelse.

RFL har blitt holdt oppdatert gjennom avisene ”Østlendingen” og ”Hamar Arbeiderblad”.

Våler den 11 mars 2003. Leif Bodin Larsen

Glomdalsmuseet og skolene.

Romanifolket Landsforening tok initiativ til å få til et møte med Glomdalsmuseet om dette skoleprosjektet som nå pågår i skolene på Hedmarken.

Møtet fant sted mandag den 10 mars på Glomdalsmuseet.

Den eneste kjennskapen vi som forening hadde til dette prosjektet, hadde vi fått via avisene ”Østlendingen” og ”Hamar Arbeiderblad”.

Som forening så følte vi ikke frustrasjon over fremgangsmåten dette opplegget var lagt opp på, men vi følte sterk oppgitthet over museets ensidige fremstilling av prosjektet, og måten det var blitt gjort på.

Det toppet seg noe under møtets gang, men til slutt fikk vi sterk forståelse fra ledelsen på Glomdalsmuseet for vårt syn på denne saken.

Man kan saktens stille spørsmål med hvorfor et skoleprosjekt skal ha utspring fra et etablert museum.

Intensjonene fra museets side har hele tiden vært de beste, dette er ikke gjort for å sette gruppen i et feilaktig lys, men være med på å spre informasjon om denne minoritetsgruppen, og skape større forståelse for vårt folk på en positiv måte.

Det jeg vil frem til, og som er kjernen i dette innlegget er følgende; Romanifokets Landsforening var aldri med på dette opplegget, og hadde heller ikke kjennskap til dette opplegget.

Med hilsen fra Leif Bodin Larsen

Dementi

Våler den 25 mars 2003

Artikkel i ”Østlendingen” den 21 mars 2003, skrevet av Knut Fjeld.

Artikkelens navn; ”Vi trenger ikke tatermuseum”.

Romanifolkets Landsforening vil nå kunne komme med et innspill til denne artikkelen, og håper dere tar den inn i avisen i nærmeste fremtid. Overskriften skal være; ”Tatermuseet”.

”Tatermuseet”

Siden 1996 har Romanifolkets Landsforening (RFL) arbeidet med å få til et senter for å bevare og ivareta taternes særegne kultur.

Dette arbeidet foregår for fullt, og er ikke på noen som helst måte skrinlagt. RFL har vært en pådriver for å få anerkjennelse og oppreisning for taterne i Norge.

Vi har fått bort ”særlover”, og satt søkelys på lover og regler som er negative for oss som gruppe.

RFL er den største foreningen som arbeider aktivt for taterne, og som forening har vi oppnådd utrolig mye.

Vi har vært med og offentlig mottatt regjeringens unnskyldning, fremført av daværende kommunalminister Ragnhild Quseth Hårstad.

Det var RFL som tvang kirken til å komme med en uforbeholden unnskyldning for hva de hadde vært med på, det skjedde på Kirkemøtet i Trondheim i år 2000.

RFL forholder seg til avtaler, og skrevne kontrakter, med forskjellige innstanser.

Det er ikke noe kupp fra RFLs side, at det er RFL som samarbeider med Glomdalsmuseet om dette taterprosjektet.

Det var RFL som i sin tid startet dette arbeidet, og som siden har vært med.

Vi har i dag samarbeide med en annen forening i noen prosjekter, prosjekter som har utspring fra RFL.

I artikkelen som fremkom i avisen den 21 mars, er det tydelig at vedkommende intervjuobjekt, Robert Rydberg er frustrert og misunnelig på RFL, det går tydelig frem av artikkelen.

Hvordan han kan uttale seg om RFL, og at alt som blir gjort på Glomdalsmuseet foregår på storsamfunnets premisser, det får stå for han selv og journalisten som ikke har sjekket sin kilde.

Styret i RFL

Brev til KRD:

Kommunal og Regionaldep

Same- og minoritetspolitisk avdeling

P.B. 8112 Dep

0032 Oslo Våler den 21 mars 2003

Statsbudsjettet 2003 post 70 tilskudd til nasjonale minoriteter.

Grunnstøtte til Romanifolkets Landsforening

Tilsagn nr. 1/2003

Tilsagnet for drift er på totalt Kr. 440 000,- for år 2003.

Romanifolkets Landsforening mener at de oppfyller alle krav og kriterier som Departementet stiller, til å kunne motta støtte.

Formålet med støtten er jo for frivillige organisasjoner, med basis i nasjonale minoriteter, som aktivt arbeider for å fremme dialog og samarbeide mellom andre organisasjoner, andre minoriteter og offentlige myndigheter.

Romanifolkets Landsforening har år etter år dokumentert sin virksomhet, og synliggjort resultatene, i form av rapporter, regnskaper, revisorberetninger og budsjetter.

I tillegg har Romanifolkets Landsforening planlagte aktiviteter for det videre arbeide, synliggjort i egen aktivitetsplan. (vedlagt)

Styret i Romanifolkets Landsforening står samlet ansvarlig for at midlene brukes etter forutsetningene, som er stilt fra departementet.

Størrelsen på årets støtte er minimal.

Men ut fra de bevilgede midler, så må styret begrense hva som kan og skal gjøres.

(Se vedlagt revidert budsjett)

Romanifolkets Landsforening vil etter beste evne følge opp de målene som søknaden om støtten er basert på.

Alle styremedlemmer er innforstått med at alt arbeidet deres i foreningen er basert på frivillig og ideell idealisme.

Romanifolkets Landsforening vil over tid finne muligheter for egne inntekter.

Romanifolkets Landsforenings styre bekrefter at vilkårene i tilsagnsbrevet fra departementet, datert den 14 mars 2003 aksepteres.

Kontonummer for utbetalingen er; 1822 06 58178 i Hedmark Sparebank.

Romanifolkets Landsforenings organisasjonsnummer er som følger; 975 910 067

Organisasjonsnummeret vårt er obligatorisk på alle våre brevark, nederst.

Styret i Romanifolkets Landsforening ville satt pris på om Dere kunne avsette tid til å ha et møte med oss, om nettopp økonomien.

Vi vil selvfølgelig være åpne for innspill fra dere, og tar gjerne imot gode råd.

Møtet kunne med fordel blitt holdt på Romanifolkets Landsforenings eget kontor i Våler, da vi har eget møterom her.

Med hilsen fra styret i Romanifolkets Landsforening

Årsmøtet 2003 i Orkanger

Igjen har jeg fornøyelsen av å ønske dere alle sammen velkommen til RFLs årlige årsmøte.

Velkommen skal dere være.

Nå er det bare knappe 7 måneder siden RFL holdt årsmøte sist, det var i Drammen den 3 august 2002.

På dette årsmøtet ble det vedtatt at årsmøtet skulle flyttes til februar måned.

Dette årsmøtet er det åttende årsmøte i RFLs historie.

I og med at RFL er en landsdekkende organisasjon, så er det viktig, og riktig, at årsmøtet flyttes rundt i Norge, slik at det ikke blir noen som blir favorisert.

På disse 8 årene som RFL har eksistert, så har det blitt gjort utrolig mye, og det er blitt satt fokus på mange viktige spørsmål, og mange viktige saker er blitt satt på dagsordenen, og gjort noe med.

RFL har vært drivkraften bak mange vellykkede prosesser, som kommer folket vårt til gode.

Av regjering og storting blir vi i dag behandlet som likemenn, med respekt og som likeverdige samarbeidspartnere.

Hvordan vår videre fremtid skal bli, det er i dag mye opp til oss selv.

Er det i dag ting vi ikke kan enes om, så kan det være en kime til splittelse, og det er ikke RFLs målsetning.

Om slike ting dukker opp, så la oss alle i fellesskap prøve å finne løsninger på en demokratisk måte, som er til beste for alle parter, og som vi kan enes om.

Jeg vet at det mange ganger kan være vanskelig, men ved å vise fleksibilitet, og også en smule tålmodighet, og samtidig en forståelse for andres syn, så går det an å løse store konflikter internt.

Mulighetene ligger i dag hos oss, så det er oss selv det står på.

Det vi ikke er flinke til, det er å være samlet i en organisasjon, og vi har ikke det som heter for organisasjonskultur.

Det er ikke vanskelig å forstå dette, for vi har aldri vært organisert før, og til dels så er vi livredd for registrering og organisering.

Vi er heller ikke så forferdelig flinke med skriftlige ord, der er vi atskillig mye bedre i muntlig.

Rapporteringer og referater i skriftlig form er noe vi må bli flinkere til, da det er slikt materiell myndighetene etterlyser.

Dette vil det ta noen år å lære, men vi er på bedringens vei her også.

Foreningen er som før nevnt 8 år gammel, og vi er over de verste barnesykdommene, vil jeg tro.

Vi er nå i en ungdomstid, og som alle vet, ungdomstiden kan være svært langtekkelig mange ganger, med rastløshet og trang til raske avgjørelser.

Som forening så skal vi sikker greie denne tiden også.

Som det ligger an i dag, så ser myndighetene med velvillighet på RFL som organisasjon, og vi blir tatt seriøst.

2) RFL holder en god dialog med de statlige og kommunale myndigheter, og andre innstanser som vi kommer i berøring med.

De første statlige midler fikk vi først i 1999, etter 4 års drift av foreningen.

I dag ser myndighetene med andre øyne på oss, og vi blir tildelt midler på lik linje med andre organisasjoner, etter kriterier nedsatt av stortinget.

Vi er selvfølgelig underlagt streng kontroll og ettersyn, av avdelingen som vi sorterer under i Kommunal og regionaldep.

Midlene vi mottar er øremerket, og kan bare brukes til de formål de er tiltenkt.

Ser vi på foreningen vår, og hvorfor den er dannet, så er det slik at foreningen hadde ikke eksistert, om storsamfunnet hadde vært menneskelige med vårt folk opp gjennom tidene.

Foreningen er dannet for at folket vårt skal kunne få oppreisning, og aksept som mennesker, og for å kunne hjelpe hverandre til et liv i verdighet.

Det er ikke alt arbeidet vi gjør som er like akseptert innen departementet.

Men for RFL og for de det gjelder er det livsviktig.

Etter hvert som foreningen blir mer og mer akseptert i vårt eget miljø, så vokser tilgangen på henvendelser og oppdrag, og det er i dag behov for en full stilling ved vårt kontor.

Vi fikk midler til en halv stilling i 2 år, men så falt det bort, og det er i dag en forringelse av RFL som forening, og dette kan vi ikke finne oss i.

Vi går da vitterlig ikke tilbake, eller stagnerer, vi skal da fremover.

Da misjonen herjet, da var det ikke mangel på offentlige midler, men det var et annet formål med de midlene, de var øremerket for å utrydde oss som egenart.

Vi søker om midler for å reise opp det folket som misjonen trykket ned.

Støtt opp om RFL som taternes forening, og vær med i arbeidet.

Vi er i dag anerkjent som en egen nasjonal minoritetsgruppe, ikke bare i Norge, men over hele verden.

Som minoritetsgruppe så har vi rettigheter i vårt fedreland, men vi har også plikter, det må vi aldri glemme.

Og det beste av alt, vi er verdifulle som mennesker.

(Leif B. Larsen)

Våler den 14-02-03

Erstatningsordninger

I dag så er det ikke ordninger som er akseptable for gruppen av vårt folk.

Billighetserstatningsordningen slik den er lagt opp, er helt unik i Norge, og må ikke forringes på noen som helst måte.

MEN, denne ordningen er ikke god når det gjelder å søke erstatninger for tragediene vårt folk har fått føle på kroppen opp gjennom hundrevis av år.

RFL har sett dette, og har i den forbindelse holdt 2 store seminarer om denne ordningen.

Til disse seminarene var det flere departementer som var invitert, i tillegg til billighetserstatningsutvalget, ledet av høyesterettsdommer Kristensen.

Det var flere advokater delaktig i disse seminarene.

Det som er beklagelig er at ingen fra departementenes side har vært handlekraftige nok, og tatt tak i dette, det er sterkt beklagelig.

RFL vil formode at innkallingen til dette møtet den 18 februar 2003, har forbindelse med krav som RFL har sendt ut til forskjellige innstanser.

Disse kravene begynte vi å sende ut allerede i 1997.

Dette ønsker vi velkommen, selv om det har tatt lang tid for styresmaktene å innse at noe må gjøres, og at foreningene som taler folket sin sak må være med.

Det etterlyses innspill fra oss, på hva som kan gjøres.

Fra RFLs side så er det mye vi kan, og vil bidra med, men ikke under alle omstendigheter.

Vi vil summere opp RFLs innstilling for hva vi kan akseptere, og hva vi ikke vil akseptere.

1) Som dere er blitt gjort kjent med tidligere, både pr. brev, og muntlig, så er det helt utelukket for RFL å delta på møter hvor også familien Rydberg deltar.

Det samme gjelder også dette nordiske romanirådet til Linda Aleksandersen, Sissel Daabous, og hvor også en fra familien Rydberg er delaktig.

2) RFL mener det hadde vært på sin plass om vi hadde fått en representant inn i arbeidsgruppen som skal vurdere eventuelle erstatningsordninger til vårt folk.

RFLs synspunkter på samarbeidspartnere er også blitt kunngjort for ”Stiftelsen Romanifolket/Taterne”, ved lederen Wilhelm Holm.

Etter deres anmodning på den utsendte invitasjonen har RFL følgende innspill å komme med.

1) Denne erstatningsordningen som det nå skal snakkes om, er en helt ny form for erstatning, og må selvfølgelig gjelde alle som har vært underlagt noen form for tvang fra det offentliges side. Når det gjelde de fastboende som har vært underlagt systemet og vært utsatt for de samme overgrepene som taterne har vært, så er det et problem som ikke vi kan ta stilling til.

2) I RFLs regi har det vært utallige høringer på om hvordan en rettferdig ordning skulle kunne bli praktisert. Det har vært mange interessante og fornuftige innspill. Et av gjennomgangstemaene har vært om fritak på en del av momsen og skatten. Det er i dag mange som arbeider som selvstendig næringsdrivende, med til dels variable inntekter. Det er handverkere som arbeider med bygninger, det er antikvitetshandlere,det er ambulerende butikker, og det er andre beskjeftigelser som tradisjonelt går igjen blant vårt folk. Alle disse menneskene arbeider ”i sitt ansikts sved” som det kalles, og er en ressurs, enten man vil det eller ikke. Antikvitetshandlerne kan med rette kalles for samfunnskunstnere, og de gjør et utrolig fint handtverk ved å restaurere å ivareta gamle ting, så de er i høyeste grad for kunstnere å regne. Kunstnere har jo et visst fritak i dagens samfunn.

Forts. neste side

Erstatningsordninger

(forts. fra foregående side)

3) Det er i denne omgang snakk om erstatninger for ”tvangssterilisering”. Hvorfor skal man dele opp tragedien som vårt folk var underlagt i storsamfunnet, i forskjellige kategorier? Dette blir helt feil, og vil aldri ta slutt. Man må ta alt under en og samme behandling. Departementene kan ikke være ukjent med hvilke overgrep det vil bli snakk om. I denne omgang så tar de for seg forsker Per Haaves rapport, som var en delrapport i sammenheng. Denne rapporten inngikk i den forskningen som ble avsluttet i 2000, og som Bjørn Hvinden var leder for. Nå er det endelig noen som har våknet og som ser problemene, men det er ikke nok, dessverre.

4) Som leder av RFL vil jeg fremsette andre ting som også burde blitt gjenstand for erstatninger fra det offentlige;

a) Splittelse av familier, b) Svik fra det offentlige og andre foresatte, c) Tap av skolegang med mobbing både fra lærere og medelever, d) Tap av barndom, e) Feilplassering, f) Tvangsintergrering, g) Misbruk på institusjonene av foresatte, h) Mishandling av barna på de utplasserte stedene, i) Kidnapping, j) Lobotomering, frivillig og med tvang, k) Bortvisning av hele familier fra kommunene, l) Registreing i Taterregisteret og politiets arkiver som samfunnsfiender.

Som vi ser så er det flere kategorier som det vil bli søkt erstatning for, og som må taes med, om det skal bli et rettferdig oppgjør.

Alle de fremsatte påstandene ovenfor vil RFL arbeide aktivt for å fremme, slik at de som har følt urettferdigheten på kroppen skal få en oppreisning.

Penger kan selvfølgelig ikke erstatte et tapt liv, men kan være en form for oppreisning.

Dette er et foreløpig svar fra RFL på deres brev datert den 11-02-03

I neste nr. av Fri Som Fuglen:

Bl.a. ”Deler av et liv” (minneord fra Jørgen Thorup)

Utkommer mai 2003

Ungdomsarbeide

RFL mener at barn av nasjonale minoriteter, på lik linje med barn av majoritets-samfunnet, må få tilgang til å kunne ivareta den gjenværende kulturen, og må gies mulighet til å kunne lære sitt eget språk.

Det lokale oppvekstmiljøet for barn av nasjonale minoriteter, må styrkes ved at det gies sannferdig informasjon ut til skolene, og til de bemyndigede myndigheter.

Følelsen av likeverd, solidaritet og medvirkning er viktige stikkord i denne sammenheng, spesielt når det gjelder ungdomsarbeidet.

RFL som er frivillig organisasjon, er et viktig talerør for ungdomsarbeide.

Under RFL må det dannes en egen ungdomsorganisasjon, med styre av ungdommen selv.

Det kan søkes støtte til slikt arbeide fra det offentlige.

Det er tross alt ungdommen som skal overta etter oss, og det er jo de vi tross alt i hovedsak arbeider for.

(Leif B. Larsen)

RFLs Styre:

Leder Leif Bodin Larsen

Nestleder Cathrine Tangen (2 år)

Styremedlemmer: Holger Gustavsen (2 år)

Mai.-Britt Lundstad (2 år)

Ludvig Fredriksen (1 år)

Varamedlemmer: 1. Anna Gustavsen

2. Hjalmar Borge

3. Vivi Rosenberg

Revisor: Framås Revisjon a/s

Postboks 266

2402 Elverum

regnskapsfører: Kjell Siljuberg

Våler Regnskapskontor

Valgkomite: Tom Grønnerud (Leder)

Julian Andreassen

Alf Ringdal

Kontakt RFL:

Romanifolkets Landsforening, Postboks 73, 2436 Våler

Tlf: 62 42 35 31, Fax: 62 42 35 41

Email: romanifolket@c2i.net

Webmaster og redaktør:

Ketil Thoreby

Email: ketilth@tiscali.no

RFL på Internett: home.c2i.net/romanifolket