Nr. 8/2002 - Årgang 4

Fri Som Fuglen

Medlemsblad for

Romanifolkets Landsforening

Stiftet 1995

“Sander’en”

Dette bildet er av min oldefar,som ble født i 1889.Han reiste med bero på Vestlandet,og var på folkemunne kjent som ”Sander’en”.

Er det noen av dere medlemmer som har gamle bilder dere har lyst å ha med i ”Fri som Fuglen”,er dere hjertelig velkomne til å bidra med det.

Tatere jaget fra campingplass.

(utklipp fra VG 7/8-1995)

-Jeg er lut lei dem.Derfor skal de vekk,sier Ragnar Sollien,daglig leder av Dokka Camping.For tredje gang i sommer jagde campingsjefen i helgen et vognfølge med omreisende fra teltplassen midt i Dokka sentrum.-De forsøpler og plager våre fastboende gjester.Denne helgen fyrte de til og med opp bål på campingplassen.Det omreisende følget med syv vogner fikk frist til kl.21 lørdag med å forsvinne,og en vaktmann var tilstede da de dro.

-De får ikke komme tilbake før de begynner å oppføre seg som folk,sier campingsjefen.Men taterne som ble jaget,har en helt annen versjon av saken.De nekter for å ha søplet til eller plaget noen av de fastboende.Tvert imot fikk de støtte av andre campinggjester da vakten kom for å jage dem,hevder en av kvinnene i følget.-Dette smaker av diskriminering.Vi godtar ikke å bli kastet ut uten videre,sier hun.

Hei!

Jeg lovet i forrige nummer av ”Fris som fuglen” at jeg skulle ha en fast,månedlig spalte hvor dere medlemmer og andre der ute,skulle få si deres meninger og komme med innspill og tanker vedrørende ulike temaer og problemstillinger.Jeg la ut et spørsmål på RFL sin gjestebok,og det er trist å si at det ikke har kommet inn et eneste svar.Så derfor må vi hoppe over spalten i denne utgaven av medlemsbladet,men jeg legger ut et nytt spørsmål i begynnelsen av neste måned i gjesteboka,og vi får håpe at responsen er noe bedre da?Det er leit at vi istedenfor å kunne føre en konstruktiv og seriøs debatt inne på RFL sin gjestebok,er langt mer opptatt av å krangle og kverulere over saker og ting som kanskje egentlig bare er bagateller.Grunnen til at jeg startet ”lesernes spalte”,er at jeg som styremedlem i RFL synes det er viktig å få vite hva dere medlemmer tror og mener om ulike temaer og spørsmål.Det er DERE vi jobber for,og vi kommer ikke langt uten deres innspill og meninger…

Ønsker dere alle en god høst!J

Mvh May-Elisabeth

Møte med Glomdalsmuseet.

(torsdag 17/10-02)

Det har vært mye skriverier om dette ”tater-prosjektet” ved Glomdalsmuseet den senere tid,og det toppet seg vel da RFL trakk seg i protest fra et møte som fant sted tidligere i høst.Grunnen til at RFL trakk seg fra dette møtet,var at de følte seg overkjørt og at samarbeidsavtalen ikke ble overhørt.Det er under oppbygning en avdeling for de reisendes/taternes historie og kultur ved Glomdalsmuseet,og dette prosjektet kan ses på som en del-kompensasjon iden oppreisningen vi har krav på som en etnisk minoritet i Norge.Meningene har vært mange og kraftfulle om dette bygget,særlig innad i folket noe som til tider har ført til svært høy ”temperatur.”…

RFL har vært med i dette arbeidet siden begynnelsen (1996-1997),og det var Alvin Eilertsen Viborg og Leif Bodin Larsen som stod i spissen den gang og kjempet.Alvin er nå tilbake som RFL sin representant i referansegruppa ved museet,sammen med Holger Gustavsen.RFL skal også samarbeide med LOR i dette prosjektet,og det kan kanskje være begynnelsen på flere samarbeidsmuligheter?

Det vil i løpet av nærmeste framtid komme et fyldig referat fra dette møtet,men det jeg kan si nå,var at det var et særdeles positivt og konstruktivt møte.Vil også rette en honnør til Alvin Eilertsen Viborg,som ledet ”forhandlingene” på en glimrende måte!J

I mørket jeg vandret

sørgmodig og lei,

for alt hva jeg gjorde

gikk galt på min vei.

Så flaska ble trøsten

og verre det ble.

Nei,gleden ved livet

Jeg ei kunne se.

Årene gikk

og utfor det bar.

Hver morgen jeg våknet

stod flaska der klar.

Men dagen den kom

hvor jeg tenkte at nå,

tar jeg mitt liv

så freden jeg kan få.

Da hørtes en røst

som sa nei,kjære venn.

Jeg vil gi deg min trøst

uten spørsmål og men.

Så åpne ditt hjerte

for meg kjære barn,

jeg vil løse deg ut

ifra djevelens garn.

Da bøyde jeg kne

med mitt blikk vendt mot ham,

og sendte min bønn

opp mot himmelens land.

Jesus han gav meg

sin glede og fred

så jeg nå med fryd

mot hver dag kan se.

Så hør kjære venn

som er tynget av sorg.

Send din bønn

opp mot himmelens borg,

for Jesus han svarer

og gir deg sin fred

så du slik som jeg

lyst på livet kan se.

Denne teksten er innsendt av Anette og Jan S.Halvorsen som hilser til alle RFL sine medlemmer med Jesaja 41,vers 13.”Fri som Fuglen” takker for det fine bidraget og oppfordrer flere av dere der ute til å bidra med noe til medlemsbladet!J

Vervetips til medlemmer av RFL

1. Ha alltid medlemsslipper med deg, sammen med din muntlige informasjon.

2. Fortell hvorfor du selv er medlem av RFL.

3. Fortell at RFL arbeider aktivt for deg og ditt (vårt) folk, overfor styresmakter og myndigheter.

4. Fortell om treff, om møter, og om din egen erfaring.

5. Som medlem av RFL, så er vi alle med på å gjøre RFL sterk som organisasjon, og vi er med på å styrke arbeidet.

6. Medlemmene behøver ikke å være aktive, selv om det hadde vært og foretrukket. Dette kan gjerne være passive medlemmer som mottar medlemsbladet, samt annen informasjon fra foreningen.

7. Snakk alltid positivt om foreningen, om arbeidet, og om fremgangen. Dette styrker styret I deres arbeid.

8. Hør om ikke vedkommende har noe og bidra med, og kunne tenke seg å være med I arbeidet.

Uten medlemmer, ingen Romanifolkets Landsforening. RFL arbeider for medlemmenes sak.

Produkter for distribusjon og salg

Produkt	Pris
Bøker
”Romanifolkets Ordbok” av Ludvik Karlsen m/flere ”Ordbok” av Hermann Karlsen m/flere ”Kampen om barna”. Av Berit Sandvik ”Erfaringer fra tvangssterilisering”. Av Hjørdis Fodstad ”En kvalitativ studie av tiltak, rettet mot barn av tatere i perioden 1914-1986” ”Forholdet mellom Norsk Misjon Blant Hjemløse og sentrale myndigheter”. ”Romanifolket og det norske samfunnet” Av Bjørn Hvinden ”Taterne/ Livskampen og eventyret”, Av Thor Gotaas ”Folket som reiste og forsvant” Av Agnar Austvik ”Sterilisering av tatere 1934-1977” Av Per Haave ”Den Norske Kirke og Taterne” Av Hedda Giertsen Menneskerettsloven. Lov av 21 mai 1999 om styrking av menneskerettigheter Stortingsmelding Nr.15 ”Om nasjonale minoriteter” ”Kirke og Kultur” Av Inge Lønning og Kjetil Hafstad ”Sterilisering på medisinsk grunnlag”. Norges Forskningsråd ”Storsamfunn og minoritet” Av Bjørn Hvinden NY! ”Vandriar” – Enkelt Innføringskurs i romani med hefte/CD, utarbeidet av Hermann Karlsen NY! ”Kjerkloane – Fuglene” Vakkert illustrert barnebok på norsk/romani av Hermann Karlsen Sett bestående av ”Vandriar” og ”Kjerkloane - Fuglene” NY! ”Resandefolket - Från Tattare Till Traveller” av Bo Hazell	85,00 85,00 225,00 180,00 85,00 65,00 318,00 348,00 185,00 400,00 65,00 100,00 50,00 50,00 185,00 85,00 200,00 60,00 260,00 389,00
CDer:
”Et folk på vandring” Av Lasse Johansen ”Gia” Av Laila Yrvum ”Høstdrømmer” Av Elias Akselsen ”Barn av den bortglemte rase” Av Elias Akselsen ”Hjemlandsklokker” Av Elias Akselsen “Trin romanoa giar” Svensk” av Birger Rosengren m/ flere.	Alle Cder: 170,00 pr. stk.

Diverse:
GråmelerteT-Shirts med ”FRI SOM FUGLEN”-logo. Vi har alle størrelser	85,00
Våre egne hefter:
”Oppreisning for et folk”, som to hefter er beregnet for informasjon og opplysning: 1) ”En tater forteller” 2) ”Tatere – før og nå” 3) ”Tattare – before and now” (ovennevnte i engelsk versjon)	Kun Porto
Sekretariatet er behjelpelig med å hjelpe våre medlemmer med søknader, familiegjenforening eller andre saker.Prøv oss, og se hva vi kan utrette! Bestill fra: RFL, Postboks 73, 2436 Våler Tlf: 62 42 35 31, Fax: 62 42 35 41 Email: romanifolket@c2i.net Porto og oppkrav kommer i tillegg. Støtt opp om RFL! og stå sammen, sammen er vi sterke og uovervinnelige.

RFL sitt styre:

Leder: Leif Bodin Larsen

P.B.80,2439 Våler

Tlf.62423039 eller 95947427

Nestleder: Cathrine Tangen

Ole Jacob Brochsgate 1,0454 Oslo

Tlf.22460783

Styremedlemmer: Svein Erik Hellstrøm

Stenbergsveien 9,6640 Kvanne

Tlf.71660211 eller 98600641

May-Britt Lundstad

P.B.1544,1505 Moss

Tlf.97155286

May-Elisabeth G.Pettersen

Foreløpig addr.:may_elisabeth_g@hotmail.com

Tlf.41574130

Varamedlemmer: Frode Hansen

Fred B.Wallemsvei 15,7053 Trondheim

Tlf.73913384 eller 95263101

Vivi Rosenberg

Skjebergsveien 182,1743 Klavestadhaugen

Tlf.98405130

Holger Gustavsen

Mokkalenga 20,2240 Magnor

Kontakt RFL:

Romanifolkets Landsforening

P.B. 73,2346 Våler

Tlf: 62 42 35 31, Fax: 62 42 35 41

Email: romanifolket@c2i.net

Retten til å være annerledes.

Samer og tatere i Norge,regnskogsfolk i Sør-Øst-Asia og Brasil,indianere i Nord-Amerika,sigøynere i Øst-Europa,kurdere i Midt-Østen,tibetanere i Kina.Over hele verden har menneskene til alle tider stått i fare for å bli undertrykket,forfulgt og fratatt sine rettigheter fordi de tilhører en bestemt folkegruppe,en minoritet,et mindretall.”Hvordan vet menn og kvinner at de tilhører et felleskap?”,spør historikeren Erik J.Hobsbawn,”Ved å definere de andre som ikke tilhører det,som ikke burde tilhøre det,som aldri kan høre til det.”

Fortsatt blir stater dannet og fortsatt holdes de sammen ved at flertallets,”felleskapets”,verdier fremheves på bekostning av et nasjonalt mindretall.Fortsatt får politikere stor oppslutning ved å kreve at mindretallet og dem som er annerledes innordner seg.

Spesielt er minoriteter utsatt når det gjelder spørsmål om ressurser og land.Hvem eier en elv?De som alltid har fisket der,landets myndigheter,eller den som har kjøpt et skjøte på området den ligger i?

Hva er en minoritet?

Minoritet betyr “en gruppe som utgjør et mindretall”.En etnisk minoritet er en folkegruppe som er i mindretall innenfor en stat som domineres av en eller flere flertallsgrupper.Minoritetene kan være innvandret eller de kan være nasjonale minoriteter.Nasjonale minoriteter omtales ofte som urfolk,eller urbefolkning,fordi det dreier seg om folkegrupper som har levd i landet lenge-før det ble en stat,et land,en moderne nasjon.

Hva slags lovfestede rettigheter har minoriteter?

Både i menneskerettighetene,internasjonal rett og urbefolkningsrett er rettighetene til verdens urfolk slått grundig fast.De har rett til land og til selvbestemmelse.Men i praksis er det ikke så enkelt.

Skal urbefolkningen overleve må de få muligheten til å kjempe sin egen kamp,på egne premisser,for egne mål.Det betyr at kunnskap om egne rettigheter er enormt viktig.Uten denne kunnskapen blir urbefolkningen lett bytte for alle som er ute etter landet de bor på eller ressursene de råder over.Alle mennesker har en grunnleggende oppfatning av hvem de er,hvor de kommer fra og hvor de hører hjemme.Dette er en del av menneskets identitet.Å ta fra folk muligheten til å leve det livet de ønsker er det samme som å si at måten de lever på er dårligere enn en annen.Retten til å være forskjellig fra hvordan flertallet i et land lever og tenker er derfor et utrykk for hvor åpent og inkluderende et samfunn er.

Hvorfor er det viktig å opprettholde mangfoldet av kulturer?

I forbindelse med vern av regnskog og miljø snakker mange om artsmangfold:Det er viktig å opprettholde et økosystem som er variert og komplekst,fordi alle artene utfyller hverandre.De har forskjellige funksjoner i naturen og forskjellige måter å bidra til at systemet fungerer.Denne variasjonen er minst like viktig når det er snakk om mennesker.

Alle urfolk har en enorm kunnskap om områdene de lever på og alt det rommer.Denne kunnskapen er forskjellig fra folk til folk,og overlevert muntlig og praktisk fra generasjon til generasjon.Derfor er det umulig å finne tilbake til den hvis den først er gått tapt.Visdom om planter,dyr og landområder og deres funksjoner og muligheter er uerstattelig i det menneskene en gang forvaltet den,er borte...

(Hentet fra www.od.no)

Romanifolket-fra barn til voksen.

Jeg er 56 år gammel og er vokst opp i Trondheim sammen med en delvis ufør mor i en fargerik storfamilie.Siden 1980 har jeg vært bosatt i Trondheim,men jeg har også bodd i Tyskland,Hammerfest,Lillehammer og Oslo.Som person er jeg utadvendt,utholdende og utålmodig,ryddig,strukturert og kreativ.Jeg har (litt for) lett får å engasjere meg og har siden 1975 vært medlem av Norsk Homøopatisk Pasientforening,de siste 10 årene som leder.

I mange år har jeg arbeidet med praktisk pedagogisk utdanning av yrkesskolelærere.Da virksomheten i Trondheim ble lagt ned for 10 år siden valgte jeg å bli værende i Trondheim for å kunne fortsette den gode kontakten jeg hadde med mine barn som da gikk i barnehage og småskole.Siden den gangen har jeg arbeidet med utdanning av allmennlærere,helse-og sosialpersonell samt ledere.I tillegg har vært freelancer,skrevet en lærebok og vært arbeidsløs i perioder.I inneværende år er jeg ansatt som vikar i hel stilling ved Dronning Mauds minne.I tillegg til underviser har jeg arbeidet som forkerassistent,butikkekspeditør,kaiarbeider,kontoransatt og reiseleder.

Siden jeg selv er tyskerbarn og har representert minoritetsgrupper som homøopater og naturister har jeg vel en viss erfaring med hva det vil si og ikke være innlemmet i det gode selskap.

Det prosjektet som jeg er tiltenkt ledelsen av,går ut på å sette Romanifolket,først og fremst gjennom deres barn,på dagsordenen.Vi ser for oss et prosjekt over 3 år fra neste høst hvor inneværende år brukes til forarbeid.Prosjektet har som mål å undersøke hvordan situasjonen både er og å bedre den for barn og unge blant Romanifolket i dagens barnehager og skoler.Vi ønsker gjennom dette å skape mer kunnskap om Romanifolkets kultur og tradisjoner.På den måten vil Romani som minoritetskultur kunne få den plass og verdighet den fortjener i samspill med majoritetskulturen her i landet.

Den informasjonen vi får om Romani som minoritetskultur i dag,vil vi følge opp med å sette i gang med konkrete utviklingsprosjekter i barnehage og grunnskole i noen kommuner i Trøndelag og Hedmark hvor det er mange representanter for Romanifolket.

Prosjektet vil være et samarbeidsprosjekt mellom representanter for Romanifolket,allmennlærerutdanningen i Trondheim og Dronning Mauds Minne og Høgskolen for førskolelærerutdanning.Selve utførelsen av arbeidet i praksis vil skje i et nært samarbeid mellom førskolelærere og lærere i skolen.

Mvh

Thore K.Aalberg

(Høgskolelektor)