Nr. 5/2002 - Årgang 4

Fri Som Fuglen

Medlemsblad for

Romanifolkets Landsforening

Stiftet 1995

~Årsmøtet ~

Kjære medlemmer av RFL!

Årsmøtet står for døren igjen, og dette vil bli det 7 Årsmøtet i RFLs. historie.

Årsmøtet vil i år bli den 3 August. Adressen er; Folkets Hus, Øvre Torggate nr. 9. Drammen. Møtet starter klokken 12oo, og vi forventer å skulle være ferdig til Kl. 17oo.

Styret etterlyser innspill fra medlemmene i RFL til saker som kan settes på dagsordenen til Årsmøtet. Vi kan ta utgangspunkt i spørsmålene fra forrige Årsmøte.

Hva forventer du/dine av RFL? Hvorfor? Hva kan du/dine, selv bidra med i RFLs arbeide? Hvordan.?

Vi må ha tilbakemelding i HENDE, senest den 6 Juli 2002. Vær med og si Deres mening, og støtt opp styret i deres arbeide.

Medlemmer av RFL. vil motta innkalling og dagsorden, samt saksdokumenter til Årsmøtet, senest den 12 Juli 2002.

Det vil bli servert smørbrød, kaker og kaffe, under en av pausene som blir innlagt.

Velkommen til Årsmøte den 3 August. Vi sees i Drammen.

Med hilsen fra styret i RFL. ved Leif B. Larsen

PRESSRELEASE - Ny bok om svenska tattare

I 500 år har de funnits i Sverige. I 500 år har de förföljts trakasserats och förföljts av myndigheter och enskilda. Kyrkan förbjöd dem att döpas, vigas och begravas inom Svenska kyrkans ram. Samhället tog deras barn, tvingade dem sterilisera sig och förbjöd dem bli bofasta. Det gäller "tattarna" en numera bortglömd grupp. Men "tattarna" finns än i dag. De kallas resande och för sedan slutet av 1990-talet en kamp mot kyrka och stat för att få upprättelse.

Under tio år har radiojournalisten Bo Hazell åkt runt i Sverige, Norge, Frankrike, Holland, England och Irland, och intervjuat och bott hos resande (och även romer).

Hazell har pratat med både äldre resande om livet förr i tiden och om språket - Svensk rommani. Med yngre om hur det är att vara ung och resande idag. Och med familjer hur många lever ett dubbelliv. Hemma som sig själva - som resande. Ute i samhället som "vanliga svenskar". Allt har är nu sammanställt i en bok utgiven av Ordfront Förlag.

RESANDEFOLKET - FRÅN TATTARE TILL TRAVELLER av Bo Hazell.

Boken når bokhandelsdiskarna senast vecka 19 och det finns nyhetsmässiga kapitel om hur även vi i Sverige bidragit till etnisk rensning på flera platser bl.a. i Snarsmon i Bohuslän och Finnerödja i Västergötland kring sekelskiftet 1800-1900-talet samt i Jönköping 1948 då "tattarna" drevs ut ur från sina bostäder runt Östra Torget och östra stadsdelen. Hundratals jönköpingsbor samlades i "tattarstadsdelen" och hade olika tillhyggen. Man misshandlade män, kvinnor och barn. Slog sönder hemmen i de enkla husen. Det förekom t.o.m. mordbrand mot hus där resande bodde. Raskravallerna pågick flera tiår och till slut lyckades mobben driva bort "tattarna" från Jönköping. Om detta står intet i våra historieböcker idag.

Honnør til…

Jeg vil på denne måte gi min honnør til Bjørg og Per Fredriksen og Kjetil Lassen som reagerte så spontant da de fikk høre hvilken urettferdig behandling som sigøynerfamilien Jansen fikk da de ble nektet adgang til 2 campingplasser i Stavanger. På en brutal og rasistisk måte ble de utvist fra 2 campingpalasser uten grunn, og henvist til en parkeringsplass utenfor Stavanger. Ovennevnte personer grep da inn og kontaktet Teknisk Etat og fikk på plass sanitæranlegg, aggregat og annet. På denne måten viste disse at det nytter å handle. Skulle bare ønske at flere fulgte deres eksempel.

Med vennlig hilsen Alvin Eilertsen Viborg

Ordet Tater

Som RFL har skrevet i sin brosjyre fra 1997, ”Oppreisning for et folk – Tatere før og nå”, har dette ordet blitt brukt som et skjellsord av fastboende, og fremdeles legger mange noe negativt i betegnelsen og oppfatter den som støtende.

I 1998 fikk vi på lik linje med Rom (sigøynerne), status som egen nasjonal minoritet. Betegnelsen fra Dep. var Romanifolket / Tater / de Reisende. Her ville ikke Dep. ta stilling, men overlot det til folket å definere seg selv. Av den grunn ble det blant RFLs medlemmer en høring, og den gikk ut på at vi skulle bruke ordet Tater.

Skal vi se på alle navn som har vært brukt om folket vårt, det er mange. Kjært barn har mange navn.

Folket vårt kom til Norden tidlig på 1500-tallet, og ble omtalt som tatere / tattare i både Danmark, Norge og Sverige.

Olaus Petri (1493-1552) forteller i ”En Svensk Crönika” at ”en part aff thet folket som fara omkring ifrån thet ena landet til thet andra, them man kallar Tattare, för första gång kom til Stockholm i 1512.”

Navnet ”tater” er en vanlig betegnelse på mange forskjellige nomadefolk i Russland og Sentral-Asia. Er det da merkelig at også ”romanifolket” fikk dette navnet, de var jo et nomadefolk som kom østfra.

Ordet tater kom fra det gamle folkenavnet ”Tatar” som har vært brukt om mange forskjellige folkeslag i Europa og Asia.

Ordet ”tater” eller ”tatar” har neppe i utgangspunktet vært et nedsettende ord, sjøl om fastboende har brukt det slik. Ordet ”reisende” er en rett og nøyaktig oversettelse av ordet ”tater”, som betyr nomade.

Vi vet at noen av vårt folk tar avstand fra ordet tater, og vi respekterer at andre har et annet syn enn oss i RFL. Oppfatningen er at benevnelsen tater er noe storsamfunnet har satt på oss for å plassere oss i en bås.

Vi i RFL vet, og vi forholder oss til hva som er blitt dokumentert opp gjennom tidene. Vi forholder oss også til majoriteten av våre medlemmer, som sier at slik skal det være. I RFL er det demokratiet som rår.

(Leif B. Larsen)

Riis, 7. mai 2002

I år, for 7. gang på rad, ble det avholdt minnestund på Riis kirkegård ved Gaustad. Dette er taternes årlige minnestund til minne om de grusomheter som taterne og andre grupper i samfunnet ble offer for ved norske sykehus og institusjoner.

Blant talerne var fungerende biskop, Olav Dag Hauge, Tor Brandacher fra Krigsbarnsforbundet Lebensborn, RFLs Leif B. Larsen, og Thore Lie.

Tale ved minnestunden på Ris 7 mai 2002 av Fungerende biskop i Oslo, Olav Dag Haug

Kjære venner!

Jeg våger å kalle dere det, selv om jeg som kirkens mann representerer en institusjon som i alt for mange år forvaltet, godtok og lukket øynene for den fornedrelse og mishandling taterne ble utsatt for her i landet.

Kjære venner!

Dere hører det kommer bevende og usikkert - ikke fordi jeg tviler på deres vennskap, dere har jo invitert meg hit - Men fordi vi som kirke- når vi endelig hadde forstått og innrømmet lidelsene - uretten og volden mot dere - at vi da i første omgang ødela muligheten til å tale tydelig og klart og direkte om vår del av skylden.

At det måtte et kirkemøte to til - å si den unnskyldningen vi skyldte dere: "Tilgi oss den urett og de overgrep som fra kirkens side er begått mot deres folk"!

Er det ikke nettopp det som gjør kirken til Jesu Kristi kirke - at vi evner å be om tilgivelse - først overfor hverandre - også overfor Gud!

Kjære venner!

Takk for at dere lar meg på vegne av kirken - stå her foran steinen over de mange tatere som døde under sitt opphold på Gaustad sykehus. Noen vet at de har en av sine kjære her, men de fleste er navnløse - gjemt men ikke glemt!

Derfor er vi her i dag. For disse må ikke glemmes. Bare slik kan dere hedre deres minne og vi andre ta et oppgjør med vår fortid!

For oppreisning for Taterne kommer fra Taterne selv. Fra deres egen stolthet bygget på de verdier dere bringer med dere fra fortiden. Og jeg kjenner hvordan disse verdier ligner mine verdier - ikke fordi dere har dem fra kirken men fordi dere har dem deres eget møte med han som også er kirkens herre og menneskenes håp! Jesus Kristus!

HÅP? For et håpløst ord å bruke på et slikt sted! Og allikevel jeg har lyst til å prate om håp! Selv om det vi er samlet om uttrykkes best i håpløshet!

Jeg husker en gang en tur på vestlandet. Jeg kjørte en svær bil og veien førte meg inn i en trang dal. Til slutt var den så trang at jeg hadde lyst til å stoppe og snu - for jeg tenkte med meg selv: Her kan ingen vei føre oss igjennom. Men da, rundt neste sving hvor veien gikk under bratthenget, bredte landskapet seg ut for mine øyne, og jeg så oppover en grønn, frodig, vid og vakker dal! Jo her gikk veien videre. Akkurat her og nå, ved dette minnesmerke og de skjebnene det representerer, står vi på en måte ved en slik sving i vårt kunne få lov å se slik på livet kaller gud håp! For i dette som ikke fornekter, ikke gjemmer eller glemmer det onde, men lar det bli en tydelig del av våre liv, i dette finner vi Guds kjærlighet i Jesus Kristus. Denne vissheten og dette håp bar Paulus i sitt hjerte - hør hva han sier som et vitnesbyrd til menigheten i Rom: "for jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår herre!" (rom 8,38-39)

Håp! Kanskje det er derfor det er så mye tro blant taterne - så mye respekt for Jesus? Fordi mange kjenner ham som den som var med på veien under bratthenget. Hans kjærlighet var der - selv om kirken og samfunnets kjærlighet sviktet! Men da vet dere at veien går videre. Sammen med han som døde på korset går veien videre til frihet og frelse. Det er det som knytter oss sammen vi som møtes her i dag. Han som døde for oss er den samme som sto opp og går foran oss til Galilea - til det fellesskap vi er som kristne!

Leif Bodin Larsens tale

Den verste tenkelige sykdom man kunne ha før, det var å være født til, Tater/Reisene. Hadde man den statusen, (sykdommen) da skulle man utryddes, slettes fra jordens overflate. Det var opprettet institusjoner, og sykehus til slikt. Vi var rettsløse, vi var underlagt et system utenfor storsamfunnet, men som storsamfunnet styrte, gjennom kirken og misjonen.

Vi er igjen samlet, for å minnes de av våre forfedre som ikke overlevde dette systemet, og overgrepene de ble utsatt for, i fra storsamfunnet sin side.

Disse overgrepene hører til norgeshistoriens mørkeste kapittel. Et kapittel som er forsøkt skjult, og holdt hemmelig for allmennheten. Her var det ingen pasientforeninger som grep inn, eller andre som ropte et varsku, da urett ble begått mot mennesker, medmennesker. Tragedien utspant seg helt opp til 1990 årene, og fremdeles ser vi tendenser til ar det ikke er slutt.

Her var det ikke snakk om folkets ve og vel, heller ikke deres rettigheter. Folket vårt var rettsløse, og det i sitt eget fedreland. Her var det inngrep, så ufattelige og umenneskelige, at det for ettertiden er helt uforståelig, for menigmenn å forstå. Vi var rettsløse, og ble behandlet deretter. I flere tilfeller var folket vårt levende forsøksobjekter, i medisinens, og psykiatriens tjeneste, og det i et betydelig omfang.

I mitt hjerte ligger også en del av meg begravet her, sammen med mine forfedre, her i denne massegraven. Av storsamfunnet ble vi karakterisert som sjelelige abnorme. I denne prosessen var ingenting overlatt til tilfeldigheten, det var en ren og ryddig maktdemonstrasjon fra myndighetenes sin side, satt i system. Det finurlige var at de kalte det et redningsarbeide i den kristne kjærlighetens tjeneste, de brukte kirken og Guds ord som våpen. På denne måten ble de troverdige, og kunne fortsette med tragedien, og utryddelsen av folket vårt. Det skjedde med loven i hånd, og i stillhet, mange ganger.

Folket vårt skulle assimileres inn i storsamfunnet, og metoden var splitt og hersk. Splittelse av familier, frarøving av barn, tvangssterilisering, tvangskastrering, lobotomi og tvangsinnleggelse på institusjoner, plassering på tvangsarbeidsleirer og lignende ting. Utenfor Norges grenser var det ingen som visste hva som foregikk i dette såkalte mønsterlandet, som for andre sto som et foregangsland i mang en henseende. Fremdeles er det mange land som ser opp til Norge som et folkekjært og snilt land, de skulle bare vist. Norge blir i dag regnet blant de fremste landene i verden når det gjelder menneskerettigheter, men vi vet bedre. For mange er det vanskelig å forstå hva som egentlig har skjedd, men enkelt sagt så var det ett folkemord, intet mindre enn det. Storsamfunnet prøvde å utrydde sine egne borgere. Det var utrenskning på høyeste plan, systematisk satt i verk. Slikt er utilgivelig.

Vi som vet, og som kjenner til hva som har skjedd, har ikke vanskeligheter med å forså de Norske myndighetenes iherdige forsøk på å skjule tragedien., det ville enhver prøvd på. Om Norge nå kunne komme til et punkt, hvor de ville innse at slaget om fortielse er tapt, og ta kontakt med oss, og drøfte sakene, det ville alle tjent på. Norge vil i alle fall tape anseelse og aksept, og vil ikke lenger være det landet i verden som gjør mest for å ivareta menneskerettighetene, nå når sannheten kommer frem, og i dagens lys. Sannheten skal frem, og til det så har vi krefter med oss.

Forskningsrapporten fra Norges Forskningsråd, som ble fremlagt i år 2000, dokumenterer tydelig at overgrep har funnet sted i Norge. Det som er gjort, det er gjort. Nå krever vi at de ansvarlige myndighetene tar sitt reelle ansvar, og gjør noe med dette. Vi krever at vi blir vist aksept, på lik linje med resten av den norske befolkningen. Vi krever hjelp til oppreisningen. Vi krever at de som var utsatt for forfølgelsen og trakasseringen får en klekkelig erstatning. Vi krever at folket vårt får reell likebehandling i alle offentlige instanser. Vi krever at sannferdig informasjon, og historiske fakta kommer frem til allmennheten. Vi krever at det blir gitt mulighet til å opprettholde vårt folks egenartede kultur, og levesett i dag. Vi krever at som Norske statsborgere, å bli akseptert som det.

Det Norske storsamfunn, sammen med kirken, har forbrutt seg på det groveste, og må da selvfølgelig stå til ansvar for sine handlinger. Dere tok fra oss alt, våre familiebånd, vår verdighet, og ikke minst retten til å være menneske.

I denne massegraven ligger det et ukjent antall av våre forfedre, som ikke ble tilgodesett med menneskerettigheter. Mange av dem ble påført grusomme lidelser, i psykiatriens, rasehygienens og vitenskapens navn. Som vi ser her, flere av de døde.

Denne tragedien må vi aldri glemme, og den må aldri bli gjentatt. Totalt avvæpnet, hadde de ikke en sjanse, de satte friheten og kjærligheten til familien foran alt, og mistet sine egne liv.

Folket vårt er i dag kommet dit hen, at vi står på egne ben, og vi vil i fremtiden arbeide mot alle særlover og snikforsøk på assimilering fra storsamfunnets side.

Takk for at dere tok dere tid til å møte frem til denne årlige minnestunden her på Riis kirkegård. Takk for at dere er med på å hedre minnet til de av våre forfedre som ikke overlevde tragedien. Denne minnestunden er nå blitt en årlig tradisjon, og vil bli avholdt til neste år, til samme tid og på samme sted, og vil fortsette år etter år. Takk for at dere hørte på. ò

Bevaring av Millas hus i Våler

Hedmark fylkeskommune har foreslått at Millas hus i Våler bevares som et viktig kulturminne tilknyttet taternes historie i Hedmark. Forslaget vurderes fulgt opp med en fredning etter Kulturminneloven for å gi eiendommen et formelt vern.

Våler kommune, RFL og Glomdalsmuseet har uttrykt ønske om bevaring. Nåværende grunneier er interessert i å avhende eiendommen.

Det er blitt foretatt en befaring av eiendommen. Til stede var grunneierne, Våler kommune med takstmann fra Elverum Takstforretning, RFL, Glomdalsmuseet og Hedmark fylkeskommune, kulturvernseksjonen. Befaringsrapporten fra Elverum Takstforretning viser at bygningen er i framskredet forfall, slik at snarlige bevaringstiltak er påkrevd. Det haster dermed å komme til en løsning, både i forhold til kjøp og istandsetting av eiendommen.

Fylkeskommunen vil kunne stille midler til rådighet, men dette vil ikke være nok til restaurering og framtidig vedlikehold. De oppfordrer derfor at det søkes om eksterne midler til prosjektet.

(Ketil)

Internasjonalt kirkemøte

17. mai reiste Leif B. Larsen til Trondheim for å delta i et inter-nasjonalt kirkemøte med delegater fra 19 nasjoner. Møtet var et av en serie møter i forberedelsen til den internasjonale kirke-konferansen i 2003. Larsen fikk her 90 minutter. Her følger et utdrag av Larsens egen rapport fra Trondheim:

Referat fra Trondheim, 17 mai 2002

På kvelden, 17. mai var vi samlet hos presten i Trondheim. Nå var vi blitt til en broket forsamling, med 19 nasjoner tilstede.

Hjemme hos Berit Lanke og mannen Ole, ble vi serveren mer varm og god mat. Kaffe og kake, is og desserter i mange varianter. Interessen for mitt folk var til å ta å føle på, nå hadde de en av dette utstøtte folket blant seg, og måtte akseptere det.

Jeg ba de vente til dagen etter, til den 18 mai, da jeg skulle holde et innlegg om folket vårt, og om Norges og kirkens medvirkning i tragedien som mitt folk fikk oppleve i landet. Men, jeg kunne selvfølgelig heller ikke holde meg, og hadde snart en gruppe på rundt 10 personer rundt et bord, som lyttet, og som var meget opptatt av dette.

Seminaret den 18 mai, startet allerede Kl. 09oo. Den første gruppen mennesker som det ble fokusert på, var katolikkene og protestantene i Nord Irland. Det ble fokusert på Stor-Britannias rolle opp i denne konflikten.

Mitt innlegg begynte først Kl. 1130, og vi skulle holde på til lunsj, kl. 13oo. I lunsjpausen ble det over bordet også fokusert på seminaret, og følgene av det. Det ble snakket om videreføringen. Dette møtet og seminaret er en opptakt til det internasjonale kirkemøtet som skal finne sted i Trondheim i år 2003. Vi, RFL er nå med på det videre arbeidet.

Det internasjonale kirkerådet vil sørge for at vår historie i Norge vil bli gjort kjent verden over, og det er ikke noe for tidlig. Jeg åpnet mitt innlegg med å fortelle om meg selv, hvordan jeg selv ble kidnappet fra mine foreldre, sammen med 3 stykker av mine søsken. Jeg kom inn på splittelsen til mange hundrede familier i Norge, og kirkens bidrag til at dette ble gjort mulig. Jeg fortalte om organisasjonen, og at vi nå endelig våget å stå frem med vår egenidentitet, i år 2002. Jeg kom inn på holdningene til folk generelt, holdningene i skoleverket, hos stat og kommuner. Jeg fortalte om Norges lover, som forbød mitt folk å kunne praktisere som lege. Jeg kom inn på regjeringens unnskyldning, og regjeringens nåværende holdning til folket vårt. Jeg snakket om at vi hadde blitt skilt fra sigøynerne, ved at vi ble tildelt egen nasjonal minoritetsstatus i Norge. Jeg snakket om kirkens mislykkede forsøk på bønn om tilgivelse, som fant sted 1998, på Kirkemøtet i Bergen. Jeg tok med meg Kirkens uforbeholdne unnskyldning fra år 2000, som fant sted i Trondheim. Jeg snakket om samarbeidsavtalen som RFL gjorde med kirken, i oktober 1999, og verdien av den. Jeg snakket om navnet ”TATER”, hva det i praksis betydde, og hvorfor RFL vil gjøre det til et hedersord. Jeg snakket om skoleverket, om ordbøker med negativ omtale av vårt folk. Om ordbøker som nylig er trykket opp i tusenvis av eksemplarer og er spredt ut til skoleverket igjen, og senest i 1998. Jeg fortalte om sterilisering, lobotomering, kastrering og om Norges bidrag til forskning på internasjonalt plan. Jeg gjorde det kjent hva Norge tilbakebetalte Marshallhjelpen med, levende forsøksobjekter, i form av mennesker, minusvarianter som de kalte oss. Jeg kom inn på Misjonen, og deres virksomhet, og om kirkens nære samarbeide med den. Jeg fortalte om nåtid, og om regjeringens trenering og trakassering av organisasjonene. Jeg fortalte om den avsluttede forskningen, og om den nylig nedsatte granskningskommisjonen, som vi nå endelig får være en del av. Jeg var noe inne på vår gamle religion og kristendommen, med solen, månen og stjernene.

(av Leif B. Larsen)

Samarbeide mellom LOR og RFL

På et møte mellom RFL og LOR i Oslo, den 24. april ble det drøftet muligheten for et samarbeide, til beste for folket vårt. Vi ble der enige om å samarbeide om 2 konkrete prosjekter.

Det ene var ”Birkelid” i Songdalen kommune, tidligere ”Greipstad barnehjem”. Dette stedet er tenkt som et formidling- og rekreasjonssenter for folket vårt.

Det andre prosjektet som vi fattet enighet om, var Glomdalsmuseet, og vårt prosjekt der.

På ”Birkelid” ble det Trygve Johs. Andresen som skulle være LORs representant, og han har vi stor tillit til. På Glomdalsmuseet er det Arvid Ellertsen som blir LORs representant, og han har vi også stor tillit til. Han vet også hva han går til, da han en gang i tiden var RFLs representant i arbeidsgruppen.

Dette er de 2 prosjekter som vi reelt samarbeider om. Vi i RFL og LORs representanter ser fram til at folket vårt skal samles i en felles gruppe, og arbeide mot felles mål. Slik har det dessverre ikke vært til dags dato, men vi kan håpe.

(Av Leif B. Larsen)

Seminar med Norsk Forskningsråd

Et utdrag fra Cathrines referat følger:

13 mai var jeg på seminar i regi av Norges Forskningsråd.

I samarbeid med Kommunal og regionaldepartementet hadde Norges Forskningsråd invitert de berørte grupper, deriblant RFL. Hensikten var å diskutere med de ulike minoritetene videre aktuelle spørsmål som kan bli belyst via forskning.

Seminaret ble åpnet av Steinar Kristiansen som la frem noen tanker om den videre forskningen. Han refererte til Stortingsmelding 15, (2000-2001) og Innstilling S. Nr. 145 (2000-2002) fra kommunalkomiteen i Stortinget hvor aktuelle spørsmål knyttet til forskningsbehov blir tatt opp.

Politisk rådgiver, Roger Iversen, Kommunal og regionaldepartementet snakket bl.a. om viktigheten av et nordisk samarbeid for å samle kunnskap. Han understreket at nasjonale minoriteter ikke skal være en eksotisk gruppe som blir forsket på, men viktige medspillere/samarbeidspartnere. Forholdet mellom minoritetskulturer og majoritetskuturen er viktig å få belyst, i tillegg til at forskningen skal dokumentere de ulike minoritetsgruppers levevilkår, kultur etc.

Professor Bjørn Hvinden holdt et fremragende foredrag om den forskningen som har funnet sted. Han understreket bl.a. at forskningen så langt har gitt en meget god analyse av Misjonens nøkkelrolle i den politikken som har vært ført overfor Romanifolket. Den har og satt et skarpt lys på Norsk etterkrigspolitikk overfor Romanifolket som viser seg å ha vært verre enn i andre vestlige land. Ved hjelp av Misjonen ble assimilerings/utryddelsesforsøkene mer standhaftig over en lengre periode enn i andre land og med sterkere midler. Videre forskning som kan belyse/dokumentere hva som gjorde denne politikken mulig er meget viktig å få frem.

Den dokumentasjon som er gjort er i følge ham tilstrekkelig for å stoppe et hvert nytt forsøk på assimilering og undertrykking. Han hevdet at videre forskning nok kan fortsette å fokusere på overgrep i fortiden, men at en forskning som fokuserer på dagens situasjon, Romanifolkets kultur, språk og historie muligens er av større viktighet for å kunne se fremover og for å kunne skape politiske strategier til hjelp for Romanifolket.

Seminaret ble oppsummert av alle parter som informativt og givende. Minoritetene fikk stor forståelse for ønsket om å medvirke mer aktivt i videre forskning, samt ønsket om å være med på å sette dagsorden for hva som var viktig fremover.

Fra Cathrine

Glomdalsmuseet

Romani-helg med foredrag, litteratur, musikk og utstillinger:

Fredag 7. juni kl. 19: Bokbad med Britt Karin Larsen og Liv Borge. Samarbeid med Hedmark AOF

Lørdag 8. juni kl. 14: Musikk fra landeveien: Elias Akselsen, Laila Yvrum og Lasse Johansen synger.

Søndag 9. juni kl. 12: De reisende – historie og kultur: Lysbildeforedrag ved Ragnhild Schlüter. Omvisning i utstillingen ved Lasse Johansen.

RFL Agder Sommertreff

Kilefjorden Camping, Kilefjorden

Fredag 31.5 – 2. 6

Bestill plass / hytter sjøl direkte til innehaver Ola, tlf. 37 93 32 85.

Program

Fredag: Innkvartering, grilling ved bålet. Ta med grillmat, grillkull og gjerne musikk.

Lørdag: Fiskekonkurranse for voksne og barn, pilkastkonkurranse, natursti, hesteskokasting, grilling rundt bålet, ta med grillmat, grillkull, fiskestang og makk.

Søndag: Leker for barna, avslappingsdag, sosialt samvær, utveksle ideer og erfaringer. Hjemreise

Vi gjør oppmerksom på at RFLs vedtekter gjelder, altså på fra kl. 09.00 til ca. kl 20.00, så er treffet alkoholfritt, samme på søndag fra kl 09.00 til hjemreise ca. kl 12.00.

De som bestiller hytter må ha med seg putevar, dynetrekk og laken. Hyttene ligger på kr 200,- til 450,- pr. stk. dusj er gratis.

Egen lekeplass for barn med lavvo, trampoline, elektrisk gravemaskin, osv.

Pr. 1. mai er hele campingplassen ledig, unntatt 2 hytter, så vær rask å bestille plass.

Alle medlemmer i RFL avd. Agder blir innbudt, også styret sentralt, også de andre lokallagene rundt i Norge. Det blir også sendt en invitasjon til LOR.

Ta med god mat og drikke.

Og husk det gode humøret.

For RFL Avd. Agder

Styret.

SOMMERDAG I ORD OG TONER Herefoss – Sørlandet LØRDAG 1. JUNI 2002 – KLOKKEN 12.00 – 24.00
KLOKKEN 21.30 Andre artister på Herefoss: ERIK BYE Willy Andresen OTTO FURHOLT Halvdan Furholt Ragnhild Furholt Gunhild Tømmerås ANNBJØRG LIEN Med band ÅSNE VALLAND NORDLI Sigbjørn Apeland KJELL FUGLEHAUG Veslemøy Solberg Svenn Ohrvik YNGVAR USTVEDT En rekke stands og salg av mat, Alt med kulturhistorisk forankring Arr: Birkenes kommune Infotelefon: 37 28 15 92 – 97 15 62 25 Velkommen til Herefoss - !!!!!! ”bygda med det store hjertet”	Når solen går ned… ”JEG ER PÅ VANDRING GJENNOM LIVET” ELIAS AKSELSEN Framfører taterviser ved bålet Nils Økland og Vidar Lande Spiller slåtter etter Fredrikane Og Strømsingene
	Egen stand med utstilling av ”taterhåndverk”

RFL avd. Østfold

vil samles i Skjeberg Rådhus

på Borgenhaugen,

ca. 4 km fra Sarpsborg sentrum i retning mot Rakkestad.

Torsdag 13. juni, kl. 19:00

Valg av nytt styre!

RFL Rogaland

RFL Avd. Rogaland hadde en kosekveld denne måneden. Dette var siste samling før sommeren, og vi var 23 personer samlet. Jeg ønsker å takke de tilstedeværende for hyggelig samvær. Mer vil komme i neste nr. av Fri Som Fuglen. Neste samling vil være 21. august.

Med vennlig hilsen Alvin

RFLs Styre:

Leder Leif Bodin Larsen

Nestleder Maria Semb

Styremedlemmer: Svein Erik Hellstrøm (2 år)

Cathrine Tangen (1 år)

Vivi Bævre Rosenberg (1 år)

Varamedlemmer: 1. Øistein Hatlebakk

2. Frank Wilhelmsen

3. Jane Gustavsen

Revisor: Framås Revisjon a/s

Postboks 266

2402 Elverum

regnskapsfører: Kjell Siljuberg

Våler Regnskapskontor

Valgkomite: Wilhelm Holm

Alfred Johansen

Lasse Johansen

Kontakt RFL:

Romanifolkets Landsforening, Postboks 73, 2436 Våler

Tlf: 62 42 35 31, Fax: 62 42 35 41

Email: romanifolket@c2i.net

Webmaster og redaktør:

Ketil Thoreby

Kontakt: Ketil Thoreby, Maugestenveien 501, 1708 Sarpsborg

Email: ketilll-1@netcom.no

RFL på Internett: home.c2i.net/romanifolket