vcd 386: elias akselsen / hjemlandsklokker – religiøse taterviser

utgiver / VIA MUSIC / www.viamusic.no

noen klipp fra anmeldelsene:

VG (terning 6):

Ingen i hele verden synger som Elias Akselsen. Fra første tone tar han kontroll

over tårekanalene. Elias Akselsen er evangelist og sanger av Guds nåde. I innlevelse

og intensitet kan han måle seg med bluesmusikeren Blind Willie Johnson, en annen

stor fortolker av åndelige viser.

AFTENPOSTEN (terning 6):

Fabelaktig sterkt. Aldri har vel verden vært mer skjønn enn da jeg satte Elias Akselsens

”Hjemlandsklokker” i spilleren. For den ga meg en leksjon i kunstens innerste vesen. Fra

første tone suges man inn i en verden av følelser sterkere enn sinnet kan forstå. Slik gamle

bluesmusikere tolket sine åndelige viser tolker Akselsen taternes musikalske arv så finstemt

følsomt at den fremkaller gåsehud. En oversett kultur har fått et verdig musikalsk monument.

VÅRT LAND:

Tekstene bærer evighetslengselen i seg. Stemmen er her og nå – rett fra sjelen.

Hans sang er friluft og fri luft. Stian Carstensen akkompagnerer slik bare den gjør som vet

å skjønne det meste om musikk. Når musikken er så sterk etter at den har vært spilt inn,

digitalisert og sendt gjennom høyttalere, hvordan vil den da være ved bålet?

Jeg gir mye for å sitte ved bålet sammen med Elias Akselsen.

KLASSEKAMPEN:

Elias Akselsen skakar norske hjarte med songen sin. Dei religiøse melodiene på plata er såre

og sterke, samstundes. Taterane er skampletten på det norske samvitet. Kanskje er det alle

svimerka frå det norske raseskiljet som har gjort tatersongen sår, sorgfull, men samstundes

ukueleg sterk.

SPOT.NO (terning 5/6):

Noe av det mest sjelfulle jeg har hørt. Så mye trøkk og sjel at det til tider går kaldt nedover ryggen.

DAGBLADET (terning 5):

Triumf. Knallsterkt møte med Norges fremste tatersanger – synger taternes gospel og blues

fra sørstatstraktene i Solør. Undertrykking og nedverdigelse med påfølgende religiøs søken

og trøst går som en rød tråd gjennom populærkulturen; fra bomullsslavenes gospel via blues og

soul til hip hop og r&b. Elias Akselsen og hans religiøse taterviser er en annen side av samme sak.

Gir assosiasjoner til Tom Waits, og Nick Cave i hans mer religiøse øyeblikk. Carstensens smakfulle,

minimalistiske innslag av trekkspill, fele og klimprende strengeinstrumenter omgir og støtter

Akselsens ”så hårene reiser seg” – vokalprestasjoner på utsøkt vis. Litt lettvint oppsummert er

”Hjemlandsklokker” the missing link mellom Kaizer´s Orchestra og Berlevåg Mannskor. Den

skandaleombruste Spellemannkomitéen får enda et forklaringsproblem hvis Elias Akselsen

ikke får nominasjon neste år.

ØSTLENDINGEN (terning 5):

Tateren fra Skarnes klarer i løpet av tre kvarter å tolke flere generasjoners lidelser, og går

du glipp av denne karen neste gang han klatrer opp på scene nær deg – ja, da bør det være

større begivenheter enn OL som ligger til grunn.

FREDRIKSTAD BLAD (terning 5):

Stemmeprakten til Elias Akselsen er unik. Så en fryser på ryggen. Det er umulig å forbli upåvirket

av tatersangeren Elias Akselsens plate ”Hjemlandsklokkr”. Den upolerte, genuine ektheten som strømmer

ut fra platen, har en egenverdi som er gull verdt. Visene gis en pietetsfull musikalsk innpakning av

Stian Carstensen. Utvilsomt en av årets mest spesielle utgivelser.

FÆDRELANDSVENNEN:

Genuint. Elias Akselsen gir innblikk i en sangkultur svært få av oss kjenner. Inntrengende,

noen ganger klagende, andre ganger påtrengende inderlighet, og med en imponerende stemme.

HAMAR ARBEIDERBLAD (terning 5):

Her er det ingen som trenger å undres på om engasjementet er ekte. Det er en slags

storhet over det han gjør som ikke kan unngå å gjøre inntrykk.

VARDEN (terning 5):

Sterk stemme. Det er et voldsomt spenn og trøkk i disse sangene.

Lytt til åpningssangen ”Hvorfor blir jeg kalt en tater?” og oppdag at det er lett å bli hekta.