VALBERGTÅRNET

Valbergtårnet ble bygget i årene 1850-1853 som utkikkstårn for byens vektere. Det erstattet et nesten to hundre år gammelt falleferdig tretårn.

Fra Valbergtårnet hadde vekterne oversikt over hele byen så langt bebyggelsen strakte seg den gang. Herfra kunne de oppdage branntilløp og varsle innbyggerne ved hjelp av klokkeringing og kanonskudd.

Etter hvert gjorde nye brannvarslingssystemer at vekterne ble overflødige. Den siste vekteren i Valbergtårnet sluttet i 1922.

 

TÅRNETS ARKITEKT

I midten av 1840-årene ble behovet for et nytt tårn påtrengende og en av landets fremste arkitekter, stads-conduktør Chr. Grosch ble kontaktet. Han leverte raskt sine første skisser.

Grosch var for øvrig arkitekten som sammen med Linstow tegnet det kongelige slott i Christiania. Grosch skapte også arkitektoniske perler som Oslo Universitet, Vognremissen rundt Oslo Domkirke og det berømte sykehusanlegg Gaustad i Oslo. Den gamle tollboden på Straen i Stavanger er også hans verk.



Christian Grosch
(1801-1865)



I 1853 sto Valbergtårnet klart til innvielse. Byggeomkostningene var opprinnelig satt til 3200 spesiedaler, men endte på 9000 som tilsvarte kr 36.000,- etter den tids valuta.


SJELDEN ARKITEKTUR

Tårnets åttekantede forn er lite representert i norsk arkitektur . En del kirkebygg i midtre Gudbrandsdal er bygget i samme stil. Tårnets høyde fra grunnmur til spir er oppgitt til 26,66 meter. Materialet er gråstein (gneis) og til buene rundt vinduer og dører er det benyttet teglstein.



VEKTERVESENET

Vektervesenet oppsto da byene vokste fram i middelalderens Europa. I Norge fikk de større byene vekterkorps på 1600-tallet. Deres viktigste oppgaver var å holde ro og orden og i tillegg varsle brann. Tårnvekteren hadde fast plass i eget tårn eller kirketårn, mens nattvekterne gikk runder i gatene og sang vektervers og ropte ut klokkeslett. De var lette å gjenkjenne på grunn av klesdrakt og utstyr.

I Stavanger foregikk vaktholdet nattetid - om vinteren fra kl. 22 til kl. 6, om sommeren fra kl. 23 til kl. 5. Fire til seks menn gikk vaktrunder etter tur.

På 1700-tallet ble det tillatt å stille med stedfortredere. På den måten oppsto et profesjonelt korps av faste vektere som tok seg av brannrundvakten.

Gassbelysning, elektrisitet, telefon og politikorps var etterhvert med på å gjøre vekterens oppgaver overflødige.


VEKTERENS VIKTIGSTE OPPGAVER OG UTSTYR

· Gå brannvakt om natten
· Sørge for orden i gatene
· Rope ut klokkeslett
· Angi vindretning

Vekteruniformen kunne være rød eller svart. Vekterstaven med pigget kule sto det respekt av. Håndlykt ble brukt da det ikke fantes gatebelysning.


VEKTEREN SOM TRYGGHETSSYMBOL

Vekterne utførte oppgaver som politi og brannvesen senere overtok. For byens borgere var vekterne et symbol på orden og trygghet.

I Alexander Kielland's roman "Skipper Worse" kan vi lese:

"Eller et barn våknet av en ond drøm og lå og lyttet og pintes av fæle skikkelser, tyver og rokkendreiere
som kom inn av vinduet og ville drepe far og mor med kniver. Da hørte de utenfor på hjørnet:"
"Hør Vekteren. Hør. Klokken er slagen 2. Vinden er stille. Ah, vekteren var der, ja, det var jo sant.
Så kunne der ikke komme tyver og rokkendreiere i kjøkkenvinduet. Alle onde mennesker måtte jo holde
seg hjemme hos seg selv ellers tok vekteren dem med på Rådstuen.
Der var visst ingen onde mennesker, bare snille, gode folk og Vektere...
Så sov de inn igjen så trygge og takknemlige og drømte ikke det ringeste grand mere."


DEN SISTE VEKTER

Den siste vekter i Valbergtårnet var Tobias Sandstøl. Han stod og speidet fra tårnet i atten år fra han ble ansatt som vekter i 1904.



Tobias Sandstøl
(1856-1945)




Tobias Sandstøl var en aktet borger i Stavanger. I mange år satt han i bystyret, var formann i byens brannkorps og hadde en rekke andre tillitsverv.

Han var filosofisk anlagt og full av gode historier.

"Vekterne de våker over byens fred, skuer giennem tåke ifra tårnet ned.
Vi må gå og glane hvert minutt med flid, ildens røde hane gale kan hver tid..."



BYBRANNER

En brann i Stavangers tette trehusbebyggelse kunne få katastrofale følger. Derfor var brannvakten en meget viktig oppgave i byens liv. Det gjaldt å oppdage brannen så tidlig som mulig før vinden fikk tak og spredte brannen til større deler av bebyggelsen. De største brannene i Stavanger er disse:

1272 -
Domkirken sterkt skadet i en bybrann som vi ellers vet lite om. Domkirkens kor ble gjenreist i utvidet form og i gotisk stil av biskop Arne.
20 sep 1633 -
Store deler av byen brant ned. Bare hvert fjerde hus sto igjen.
4 nov 1684 -
Storbrann rundt Vågen. 149 hus brant ned.
28 mai 1716 -
89 hus i Østervåg brant ned.
1 sep 1766 -
35 hus på Straen brant ned.
18 des 1768 -
53 hus på Straen brant ned nordfor brannstrøket fra 1766
17 jun 1795 -
Brann i strøket Østervåg, Skolebekkgaten og Forstaden tok med seg 26 "gårder".
7 feb 1833 -
Brann på Holmen raserte 60 bygninger
13 mar 1860 -
Holmabrannen, eller Storebrannen. 210 hus brant ned og 2000 mennesker ble husløse. Brannen oppstod I Østervåg og bredte seg nord og vestover til Valberget og Holmen.

Tilbake til Stavanger Guideservice

Informasjon er hentet fra brosjyre om Vektermuseet i Valbergtårnet, utgitt av Stavanger Kommune og Gjensidige.