Hjorte
jakt (cervus elaphus)
| Bestandsplan for Evanger Syd Hjorteviltlag pdf | |
| Vedtekter for Evanger Syd Horteviltlag pdf | |
| Vedtekter for Evanger Syd Grunneigarlag pdf |
Hjortejakten 2003 - Rekordstor hjortejakt i Voss
Årsmelding og fellingsrapport for 2003 Evanger Syd Hjorteviltvald
Årsmelding og fellingsrapport for 2003 PDF format Evanger syd Hjorteviltvald
Årsmelding og fellingsrapport for 2002 Evanger Syd Hjorteviltvald
Årsmelding og fellingsrapport for 2002 PDF format Evanger Syd Hjorteviltvald
Hjortejakt, 2001
Rekordstor hjortejakt
Aldri før har det blitt skutt mer hjort i landet. Høsten 2001 felte jegerne i alt 23 600 dyr, og det er en økning på 1 000 fra høsten 2000 som også var et rekordår. På ti år er utbyttet mer enn fordoblet.
| Årsmelding og fellingsrapport for 2001 | Hjort og viltforvaltning |
| Hjortejakt etter fylke 2000 og 2001 | Hjorten som skadedyr |
| Hjortejakt, etter alder, kjønn og fylke. 1991-2001 | |
| Statistikk for 2000 |
Nye jakttider gjeldende i perioden
2002 - 2007
Direktoratet for naturforvaltning (DN) har fastsatt nye jakttider for perioden
1. april 2002 til og med 31. mars 2007. Det er blant annet fastsatt noe lengre
jakttid på elg og hjort. Det er lagt opp til lokal tilpasning av jakttiden for
elg og hjort ved at kommunene gis myndighet til å innskrenke jakttiden dersom
hensynet til andre brukergrupper tilsier det. Kommunene gis også myndighet til
å utvide jakttiden for elg, hjort og bever. For villrein og grågås er det
lagt opp til en regional tilpasning av jakttiden. Det innføres helårs jakttid
på villmink. Les
mer
Det første årsmøtet i Rasdalen Tufte og Vassenden Hjorteviltvald ble avholdt i Sørensenhytten i 1979 - her finner du et bilde: 1979
Ved Skjykkjo foto fra Rasdalen
På veg fra Vassenden - under Klypo 5.11.2000
DATO: 29.05.1981 nr. 38
DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet)
PUBLISERT: ISBN 82-504-1307-5
IKRAFTTREDELSE: 02.04.1982
SIST-ENDRET: L30.06.2000 nr. 65 fra 01.01.2001
ENDRER:
Kapittel I. Formål og omfang.
§ 1. (lovens formål)
§ 2. (lovens virkeområde)
§ 3. (fredningsprinsippet)
Kapittel II. Viltorganene.
§ 4. (viltorganene)
§ 5.
§ 6. (viltorganenes arbeidsoppgaver)
§ 6a.
Kapittel III. Vern av viltets leveområder (biotopvern).
§ 7. (regulering av utbygging og annen
virksomhet i viktige viltområder)
§ 8. (ferdselsregulering i utmark)
Kapittel IV. Jaktbare arter og jakttider. Avliving uten
hensyn til fredning.
§ 9. (jaktbare viltarter og jakttider)
§ 10. (dager med jaktforbud)
§ 11. (felling av vilt til forsvar av
person eller bufe og tamrein)
§ 12. (fellingstillatelse for å forhindre
at rovvilt gjør skade)
§ 12a. (erstatning for tap og følgekostnader
når husdyr og tamrein blir drept eller skadet av rovvilt)
§ 13. (felling av hjortevilt og bever som
gjør skade)
§ 14. (felling av andre viltarter som gjør
skade)
§ 14a. (felling av vilt i særlige
tilfeller)
§ 15. (felling av vilt i særlige områder)
Kapittel V. Storviltjakt og beverjakt, arealvilkår og
rettet avskyting.
§ 16. (fellingstillatelse på hjortevilt og
bever - minsteareal)
§ 17. (rettet avskyting og andre vilkår
for felling)
§ 18. (grunnlaget for minsteareal)
Kapittel VI. Utøvelse av jakt og fangst.
§ 19. (human jakt)
§ 20. (bruk av våpen under jakt)
§ 21. (bruk av motordrevet fremkomstmiddel
under jakt)
§ 22. (svømmende dyr)
§ 23. (bruk av hund under jakt)
§ 24. (fangst)
§ 25. (bruk av gift)
§ 26. (fullmakt for Kongen til å gi
forskrifter)
Kapittel VII. Retten til jakt og fangst.1
§ 27. (grunneierens enerett til jakt og
fangst)
§ 28. (jaktrett for bruker, leie av
jaktrett)
§ 29. (retten til jakt i sameiestrekning)
§ 30. (retten til jakt i bygdealmenning)
§ 31. (retten til jakt og fangst på
statens grunn)
§ 32. (grensen for grunneiers jaktrett mot
vann)
§ 33. (grunneiers jaktrett på vei)
§ 34. (forfølgningsretten)
§ 35. (felling utført av andre enn den
jaktberettigede)
§ 36. (almenhetens jaktadgang)
Kapittel VIII. Sammenslåing av eiendommer til felles
viltområde.
§ 37. (sammenslåing til felles viltområde)
§ 38. (sammenslåing for å oppnå
minsteareal for storviltjakt)
Kapittel IX. Obligatorisk jegerprøve, jegeravgift,
fellingsavgift og viltfond.
§ 39. (obligatorisk jegerprøve)
§ 40. (kontroll med betalt jegeravgift)
§ 41. (kontroll med betalt jegeravgift)
§ 42. (fritak for betaling av jegeravgift)
§ 43. (viltfond)
Kapittel X. Forskjellige regler.
§ 44. (retten til egg og dun)
§ 45. (ferdsel med våpen på annen manns
grunn)
§ 46. (jaging og lokking av vilt)
§ 47. (innførsel og utsetting av nye
viltarter/underarter)
§ 48. (viltfondets og kommunens
eiendomsrett)
§ 48a. (oppbevaring mv. av fredet vilt)
§ 49. (autorisasjon av preparanter og
omsetning av vilt)
§ 49a. (merke- og registreringsplikt)
§ 50. (plikt til å opplyse om jaktutbytte)
§ 51. (skuddpremier)
Kapittel XI. Hunder.
§ 52. (båndtvangstid)
§ 53. (hund som løper løs)
§ 54. (hund som opptas)
§ 55. (dressurområde)
Kapittel XII. Strafferegler og ikrafttreden.
§ 56. (strafferegler)
§ 57. (ikrafttreden)
Jfr. tidligere lover 20 mai 1899, 14 des 1951.
Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares.
Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.
0 Endret ved lov 8 april 1983 nr. 17.
Med vilt menes i denne lov alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr.
Loven gjelder også i Norges økonomiske sone.1
1 Jfr. lov 17 des 1976 nr. 91.
Alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Ved vedtak om jaktbarhet og jakttider etter § 9 skal det særlig legges vekt på at arten produserer et høstingsverdig overskudd og at den har ressursbetydning. Det skal også legges vekt på jakt- og fangsttradisjon i vedkommende område og på den skade viltet gjør. Ingen skal holde vilt i fangenskap med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov.
Det er forbudt1 å fange, jage, drepe, eller skade fredet vilt. Dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom, er det tillatt å avlive smågnagere og krypdyr. Forbudet etter § 24 og § 25 gjelder ikke slik avliving.
Ved enhver virksomhet skal det tas hensyn til viltet og dets egg, reir og bo, slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade.
0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 11 juni 1993 nr. 106 (i kraft 2 juli 1999 iflg. res. 2 juli 1999 nr. 714).
1 Jfr. § 56.
I viltforvaltningen er det følgende organer:
Kongen kan gi nærmere regler om etablering av særlige samarbeidsorganer i viltforvaltningen.
Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Reglene om klage i forvaltningsloven3 gjelder tilsvarende.
0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95.
1 Miljøverndepartementet.
2 Jfr. § 38 fjerde ledd.
3 Lov 10 feb 1967.
Viltorganene skal arbeide for å fremme formålet med loven1 og gi myndigheter og organisasjoner, bedrifter og personer bistand, råd og veiledning i saker om viltforvaltning.2
Kongen3 kan gi nærmere regler om viltorganenes organisasjon og virksomhet.
0 Endret ved lov 3 juli 1992 nr. 95.
1 Jfr. § 1.
2 Jfr. § 36 og kap. VIII.
3 Direktoratet for naturforvaltning.
Hensynet til viltinteressene skal innpasses i oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven1 i kommune og fylke.
I områder som har særlig verdi for viltet, kan Kongen2 fastsette forbud mot anlegg, bygging og annen virksomhet, herunder ferdsel, dersom dette er nødvendig for å bevare viltets livsmiljø. Behandlingen av vedtak om biotopvern skjer etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 18. Departementet3 kan på forhånd treffe vedtak om midlertidig vern som nevnt, inntil saken er avgjort.
0 Endret ved lov 21 april 1989 nr. 17.
1 Lov 14 juni 1985 nr. 77.
2 Miljøverndepartementet iflg. res. 25 okt 1996 nr. 1008 hva gjelder myndighet til å endre hvem som skal ha ansvar for forvaltningen av områder med biotopvern.
3 Miljøverndepartementet.
For å hindre skade eller ulempe kan Kongen1 gi forskrifter for gjennomføring av større arrangementer i utmark, og for naturstudier, fotografering m.v. og for ferdselsformer som i særlig grad kan være skadelig for viltet.
1 Miljøverndepartementet iflg. res. 7 des 1990 nr. 955.
Kongen2 fastsetter hvilke arter som kan være gjenstand for jakt og innen hvilke tidsrammer jakten kan foregå.
Direktoratet3 fastsetter jakttiden for den enkelte art og innen hvilke områder jakten kan foregå. Det kan fastsettes ulike jakttider for de enkelte deler av landet. Jakttiden kan gjelde en bestemt tid av døgnet eller uken, og den kan settes forskjellig for jakt etter hann og hunn og etter eldre og yngre individer av vedkommende art. Direktoratet kan også fastsette kvoter for felling av vilt. Reglene om fellingstillatelse i og med hjemmel i kapittel V gjelder tilsvarende. Det bør ikke fastsettes jakttid i hekke- og yngletiden for vedkommende art.
0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 11 juni 1993 nr. 106.
1 Jfr. § 3.
2 Miljøverndepartementet.
3 Se § 4.
Jakt og fangst er ikke tillatt i tiden fra og med 24. desember til og med 31. desember og ikke på langfredag, påskeaften og første påskedag.
Vilt kan felles uten hensyn til fredning når felling må anses påkrevet for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person.
På samme måte kan eieren, eller noen som opptrer på eierens vegne, felle vilt under direkte angrep på bufe og tamrein.
Kongen kan bestemme at bestemmelsen i annet ledd ikke skal gjelde for spesielt truede arter eller spesielt truede bestander av enkelte arter.
Felling og forsøk på felling i henhold til første og annet ledd skal straks meldes til kommunen og politiet.
0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 11 juni 1993 nr. 106, 25 aug 1995 nr. 59.
Etter nærmere forskrift som Kongen fastsetter kan departementet,1 uten hensyn til de regler som ellers gjelder, iverksette felling av eget tiltak eller gi tillatelse2 til felling av et bestemt antall individer av bjørn, jerv, ulv og gaupe for å forhindre skade på bufe eller tamrein. Forskriften skal gi regler om differensiert forvaltning. For å sikre bestandens overlevelse skal det i forskrift fastsettes særskilte kriterier for adgangen til felling i nærmere bestemte områder.
Avgjørelse om felling i henhold til forskrift etter første ledd skal være begrenset til et bestemt område og et bestemt tidsrom.
0 Endret ved lov 30 juni 2000 nr. 65.
1 Direktoratet for naturforvaltning.
2 Jfr. § 35.
Når husdyr og tamrein blir drept eller skadet av rovvilt, yter staten full erstatning for tapet og følgekostnadene i samsvar med forskrift gitt av Kongen. Kongen kan også gi forskrift om tilbakekreving av uriktig utbetalt beløp.
0 Tilføyd ved lov 2 juli 1999 nr. 60.
Kommunen kan gi tillatelse1 til felling av hjortevilt og bever som gjør skade av betydning på fast eiendom, avling, frukttrær eller bærbusker eller vesentlig skade på skog. Kommunen kan bestemme at det felte dyr skal tilfalle den jaktberettigede mot tilsvarende fradrag i hans fellingskvote. Ellers tilfaller det felte dyr eller verdien av dette kommunen.
Kommunen kan gi særlig tillatelse til å fjerne beverbolig eller dam for å hindre vesentlig skade ved oversvømmelse.
0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 30 juni 2000 nr. 65 (i kraft 1 jan 2001).
1 Jfr. § 35.
Departementet1 kan gi forskrifter om at bestemte viltarter som gjør skade i nærmere angitte tilfelle, kan felles uten hensyn til fredning og jakttider. Forskriftene kan gjelde felling hele året eller bestemte tidsrom og for hele landet eller bestemte områder. Det kan i forskriftene gis regler om felling utenom fastsatt jakttid av bestemte viltarter som vesentlig reduserer andre arters reproduksjon. Forskriftene kan bestemme at det vilt som felles etter første eller tredje punktum, skal tilfalle Viltfondet.2
Et vilkår for felling etter foregående ledd er at eier, bruker eller rettighetshaver i rimelig utstrekning har forsøkt andre tiltak for å avverge skade eller begrense påvirkning som nevnt i første ledd tredje punktum.
0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 30 juni 2000 nr. 65.
1 Direktoratet for naturforvaltning.
2 Jfr. § 43.
Direktoratet1 eller den det bemyndiger kan, uten hensyn til de regler som ellers gjelder, av eget tiltak iverksette2 felling av vilt, når dette anses nødvendig for å ivareta offentlige interesser av betydning, herunder å forhindre skade på person, vesentlig skade på eiendom som ikke omfattes av § 12 og § 13, eller skade på naturlig fauna, flora eller økosystemer.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om adgangen til å iverksette felling etter første ledd.
Felling som nevnt i første ledd kan om nødvendig gjennomføres på annens eiendom.
0 Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 106, endret ved lov 30 juni 2000 nr. 65.
1 Jfr. § 4.
2 Jfr. § 35.
Direktoratet1 kan uten hensyn til regler om fredning og jakttider gi fellingstillatelse på:
1 Se § 4.
0 Overskriften endres ved lov 11 juni 1993 nr. 106 (fra den tid Kongen bestemmer).
Direktoratet bestemmer i hvilke områder jakt på elg, hjort, villrein, rådyr, dåhjort og bever kan drives.
Direktoratet fastsetter minsteareal eller kvoter1 for felling av dyr av arter nevnt i første ledd. Kommunen utsteder fellingstillatelse2 i samsvar med areal- eller kvotefastsettelsen.
Når særlige omstendigheter foreligger, kan direktoratet gjøre unntak fra reglene i annet ledd.
0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 11 juni 1993 nr. 106.
1 Jfr. § 18.
2 Jfr. § 17.
I fellingstillatelsen etter § 16 kan det settes som vilkår at det skal felles hann eller hunn og eldre eller yngre individ av vedkommende viltart.
Departementet1 kan gi nærmere regler om utstedelse av fellingstillatelse og herunder sette som vilkår for storviltjakt at eiendommer slås sammen etter reglene i kapittel VIII.
1 Direktoratet for naturforvaltning.
Ved fastsettelse av minsteareal og fellingskvote skal det tas hensyn til bestandens størrelse, artens levevilkår i det enkelte distrikt og den skade vedkommende viltart volder.
Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom.
Til felling av vilt under jakt kan bare brukes skytevåpen med ladning av krutt.
Til jakt er bruk av hagle for mer enn to skudd og helautomatisk rifle forbudt.
Bruk av selvskudd til felling av vilt er forbudt. Det samme gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, bortsett fra åtejakt på rev, når lyskilden er fast anbragt på husvegg.
Departementet1 gir nærmere forskrifter om de skytevåpen og den ammunisjon som det skal være tillatt å bruke under jakt, og om hvordan våpen og ammunisjon skal oppbevares og medbringes under jakt.
0 Endret ved lov 8 april 1983 nr. 17.
1 Direktoratet for naturforvaltning.
Det er forbudt under jakt:
Innen en avstand av 2 kilometer fra land, herunder holmer og skjær, er det forbudt å drive jakt fra motorbåt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor. Fylkesmannen kan for bestemte områder og tidsrom øke eller minske avstanden.
Departementet1 kan fastsette forskrifter om største tillatte hastighet under jakt fra fartøy utenfor område nevnt i annet ledd.
0 Endret ved lov 8 april 1983 nr. 17.
1 Direktoratet for naturforvaltning.
Svømmende hjortevilt må ikke jages eller avlives med mindre det forfølges som såret.
Bruk av løs, på drevet halsende hund er forbudt unntatt for jakt på hare, rødrev og gaupe. For jakt på andre arter kan direktoratet1 gi samtykke for det enkelte område.
Direktoratet1 fastsetter til hvilke tider jakt med hund etter første ledd kan foregå. Tidene kan settes forskjellig for ulike deler av landet og de kan gjelde bestemte hunderaser.
Det kan settes som vilkår for bruk av hund at jakten skjer på område av en bestemt minstestørrelse.
0 Endret ved lov 8 april 1983 nr. 17.
1 Se § 4.
Bruk av fangstredskaper er forbudt med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov.
Departementet2 gir forskrifter om fangst der dette kan være av betydning for næringsgrunnlaget og ellers der det er nødvendig for å begrense skader som viltet gjør. Det kan herunder fastsettes krav om typegodkjenning av fangstredskaper og om betaling av gebyr for å få et redskap typegodkjent.
0 Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 106.
1 Jfr. § 3.
2 Direktoratet for naturforvaltning.
Bruk av gift eller kjemikalier til avliving er forbudt. Departementet1 kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra forbudet.
1 Direktoratet for naturforvaltning.
Kongen1 kan gi nærmere regler
0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 11 juni 1993 nr. 106.
1 Direktoratet for naturforvaltning, med unntak av nr. 7.
1 Jfr. kap. IX.
Med de innskrenkninger som er fastsatt i denne lov1 og i forskrifter gitt i medhold av loven, har grunneieren enerett til jakt og fangst.2
1 Jfr. §§ 33, 34 tredje ledd og 35.
2 Jfr. §§ 46 og 52.
Overlater grunneieren sin eiendom til noen annen til bruk, skal brukeren ha jaktretten med mindre annet er avtalt. Forbeholder grunneieren seg jaktretten, kan jakt ikke drives på brukerens åker og eng i tiden fra og med 1. mars til og med 30. september.
Jaktrett kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn 10 år om gangen, uten når jaktretten følger bruksretten til eiendommen. På jordskifte2 kan det allikevel bestemmes at jaktretten fortsatt skal være felles helt eller delvis.
Avtale om særskilt bortleie av jaktrett skal være skriftlig. Gjelder avtalen for mer enn 5 år, skal leier og utleier sørge for at melding om leieforholdet med opplysning om vilkårene straks blir sendt kommunen.
Fremleie av jaktrett kan ikke finne sted uten samtykke fra den som har jaktretten etter § 27.
Kongen kan gi regler om forbud mot fremleie av jaktrett.
Overlater grunneieren til noen annen enn grunnens bruker å utøve jakten, er også eieren ansvarlig for økonomisk skade som jakten volder brukeren.
Reglene i denne paragraf om retten til jakt gjelder også retten til fangst.
0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 11 juni 1993 nr. 106.
1 Jfr. § 41.
2 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77.
I sameie1 har alle med eiendomsrett eller bruksrett til skog, havnegang, slått eller grunn rett til jakt og fangst med mindre annet følger av avtale eller annet rettsgrunnlag.
Rettighetshaver etter første ledd kan med en måneds varsel innkalle de øvrige til et møte til valg av et styre på inntil 5 medlemmer som skal forvalte jakten og fangsten i sameiet. Styret skal i samarbeid med kommunen utarbeide forslag til regler for forvaltningen. Forslaget skal forelegges alle rettighetshaverne til uttalelse før direktoratet fastsetter reglene.
Gir sameiets størrelse og tallet på rettighetshavere grunn til det, kan direktoratet etter å ha innhentet uttalelse fra kommunen sette forbud mot jakt og fangst inntil regler er fastsatt etter annet ledd. Forbudet med opplysning om når det trer i kraft skal kunngjøres på den måte som er vanlig i distriktet.
Reglene i annet og tredje ledd gjelder tilsvarende når tre eller flere eiendommer har retten til jakt og fangst i fellesskap.
Er jaktregler ikke fastsatt i samsvar med denne bestemmelse eller som ledd i jordskifte,2 kan jakt og fangst i sameiet bare utøves av en person om gangen for hver som har slik rett etter første ledd.
0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95.
1 Jfr. lov 18 juni 1965 nr. 6.
2 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77.
For jakt og fangst i bygdeallmenning gjelder bestemmelsene i lov av 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger kap. 7.
0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 19 juni 1992 nr. 61.
På statsgrunn som ikke reguleres av lov av 6 juni 1975 (Fjelloven) er småviltjakt og fangst tillatt mot løsning av jaktkort og betaling av vederlag for norske statsborgere1 og for alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge. Reindriftsamenes jakt og fangst reguleres av reindriftslovens2 § 14.
Departementet3 kan gi nærmere regler om all jakt og fangst på statens grunn utenfor statsalmenning herunder om lavere pris og fortrinnsrett til jakt og fangst for fast bosatte i kommunen og om utlendingers jaktadgang.
0 Endret ved lov 8 april 1983 nr. 17.
1 Jfr. lover 8 des 1950 nr. 3, 25 mai 1979 nr. 19.
2 Lov 9 juni 1978 nr. 49.
3 Direktoratet for naturforvaltning.
På elv og innsjø går grunneiers rett til jakt og fangst så langt som hans eiendomsrett.1 Mot hav og fjord går grunneiers rett til jakt og fangst så langt som landet ligger tørt. Utenfor denne grense og på grunner og skjær som er overskylt ved alminnelig høyvann og ikke tilligger noen eiendom som kobbeveide, er jakt og fangst tillatt for norske statsborgere2 og alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge. Direktoratet3 kan i enkelttilfelle gi utlendinger som ikke er bosatt i Norge adgang til slik jakt.
1 Jfr. lov 15 mars 1940 nr. 3 kap. 1.
2 Jfr. lover 8 des 1950 nr. 3, 25 mai 1979 nr. 19.
3 Se § 4.
Eier av vei med tilbehør har ikke rett til jakt og fangst på denne uten at han også eier tilstøtende grunn. Den som eier grunnen på begge sider av en vei, har retten til jakt og fangst på veien selv om han ikke eier denne. Hvor vei danner grense mellom grunn som tilhører forskjellige eiere og ingen av disse eier veien, har hver av grunneierne rett til jakt og fangst på veien.
Reglene om jakt og fangst på vei gjelder også jernbane, rørgate, gate for kraftledning og lignende anlegg.
Den som på lovlig grunn sårer storvilt, har rett til å forfølge og tilegne seg dyret også på grunn der en annen enn jegeren har jaktretten. Forfølgningsretten opphører ved utgangen av den dag da viltet kom inn på en annens grunn. Jegeren har bevisbyrden for lovlig forfølgning. Kongen kan i forskrift fastsette hvilke viltarter som skal regnes som storvilt.
Jegeren skal snarest mulig gi grunneieren og kommunen melding om forfølging som nevnt i første ledd og om utfallet.
Grunneieren har ikke rett til å jage eller fange vilt som forfølges på hans grunn etter reglene i første ledd. Han kan allikevel avlive dyret på forfølgerens vegne når hensynet til dyret tilsier det.
Den som utøver forfølgningsrett etter første ledd må ikke løse skudd i andres hage eller gårdstun. Jegeren plikter å erstatte skade som forfølgning påfører andres eiendom.
0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 30 juni 2000 nr. 65.
For felling av vilt i henhold til lovens § 12, § 13 og § 14 a kan direktoratet1 bestemme at felling kan utføres av andre enn den jaktberettigede.
0 Endret ved lov 30 juni 2000 nr. 65.
1 Se § 4.
Kommunen skal arbeide for en forsvarlig utnyttelse av muligheten for småviltjakt, der dette er forenlig med § 1 i denne lov.
I større områder der almenheten ikke har adgang til småviltjakt, skal kommunen i samråd med grunneierne søke å oppnå minnelig ordning med salg av jaktkort.
Når minnelig ordning ikke oppnås, kan departementet1 pålegge en eller flere grunneiere eller rettighetshavere å selge jaktkort til almenheten der uheldige bestandsforhold kan oppstå, fordi grunneierne vedvarende har unnlatt å utnytte småviltjakten. Pålegget skal være tidsbegrenset og kan gis for maksimalt 5 år.
I pålegget kan bestemmes hvor mange jaktkort som skal selges, fordelingen av jaktkortene og hvem som skal administrere jaktkortsalget. Ved fastsettelse av kortpris skal det tas hensyn til vanlig pris i distriktet.
Inntekten av jaktkortene tilfaller rettighetshaveren.2 Hvis pålegget gjelder flere rettighetshavere, deles inntekten forholdsvis. Dersom rettighetshaver finner at ordningen har medført tap for ham, kan han begjære skjønn til avgjørelse av spørsmålet om erstatning.
0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95.
1 Direktoratet for naturforvaltning.
2 Jfr. §§ 27 flg.
For å fremme en forsvarlig og rasjonell viltforvaltning skal viltorganene1 ved opplysning og tilrettelegging arbeide for organisering av utmarksarealer til felles viltområde.
Dersom kommunen finner at flere eiendommer bør slås sammen til felles viltområde, skal de jaktberettigede2 innkalles til fellesmøte der kommunen i samsvar med regler fastsatt av departementet3 søker å oppnå en frivillig avtale om sammenslåing.
Oppnås ikke enighet etter annet ledd, kan et flertall av de jaktberettigede hvis grunn etter kommunens skjønn representerer en overvekt i jaktlig henseende, med bindende virkning for de øvrige beslutte at eiendommen skal slås sammen til et felles viltområde.
Når flere eiendommer er slått sammen til et felles viltområde, kan de jaktberettigede ved flertallsvedtak etter tredje ledd fastsette regler om utøvelse av jakt, salg av jaktkort, gjennomføring av viltstelltiltak og fordeling av omkostninger og utbytte av jakten.
Vedtak etter tredje og fjerde ledd trenger godkjennelse av kommunen. Kommunens avgjørelse kan påklages til Direktoratet.4
Departementet gir nærmere regler om gjennomføring av bestemmelsene i denne paragraf, herunder om at fylkesmannen skal tre i stedet for kommunen når eiendommene ligger i forskjellige kommuner.
0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95.
1 Jfr. kap. II.
2 Jfr. kap. VII.
3 Se § 4.
4 Jfr. lov 10 feb 1967 kap. VI.
For eiendommer som hver for seg ikke når opp i minsteareal for felling av hjortevilt skal kommunen søke å få i stand frivillig sammenslåing.
Dersom frivillig ordning ikke oppnås, kan Direktoratet1 etter forslag fra kommunen treffe vedtak om tvungen sammenslåing.
De jaktberettigede kan bestemme fordeling av fellingskvote og utbytte. Blir enighet ikke oppnådd, treffer kommunen avgjørelse, som kan påklages til Direktoratet.1
Departementet2 gir nærmere regler om gjennomføring av bestemmelsene i denne paragraf, herunder at fylkesmannen skal tre i stedet for kommunen når eiendommene ligger i forskjellige kommuner.
0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95.
1 Se § 4.
2 Direktoratet for naturforvaltning.
Kongen kan gi regler om en prøve som må bestås for å kunne drive jakt og fangst etter denne lov, herunder om eksamensgebyr, obligatorisk kurs og kursavgift.
0 Endret ved lover 20 des 1985 nr. 110, 1 juni 1993 nr. 106.
Den som vil drive jakt og fangst etter denne lov, skal betale jegeravgift1 etter satser og regler som Kongen fastsetter, herunder gebyr for ekstra utsending av jegeravgiftskort. Avgiften gjelder for hele landet og for jaktåret, regnet fra og med 1. april til og med 31. mars.
For hvert dyr som tillates felt eller felles av elg, hjort og villrein skal det betales en fellingsavgift1 etter satser og regler som Kongen fastsetter. Kongen kan bestemme at kommunen innenfor nærmere rammer kan fastsette fellingsavgiften for elg og hjort.
0 Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 106, 30 juni 2000 nr. 65 (i kraft 1 jan 2001).
1 Jfr. § 43.
Den som mot eller uten vederlag stiller rett til jakt og fangst til rådighet for en annen, plikter å forvisse seg om og er selv ansvarlig for at vedkommende har betalt jegeravgift.
Bevis for betalt jegeravgift, jegerkortet, skal medbringes under jakt og fangst og fremvises på forlangende av grunneier, noen som opptrer på hans vegne eller av jaktoppsynet.
Departementet1 kan ved forskrift frita for betaling av jegeravgift etter § 40 når det gjelder felling og fangst til vitenskapelige formål og annen felling som ikke er ledd i vanlig jakt og fangst.
1 Direktoratet for naturforvaltning.
Jegeravgiften og fellingsavgiften går inn i et viltfond til fremme av viltforvaltningen.1 Fellingsavgifter som fastsettes av kommunen, går inn i tilsvarende kommunale viltfond. Direktoratet kan gi regler om anvendelse av midlene i kommunale viltfond.
0 Endret ved lov 30 juni 2000 nr. 65 (i kraft 1 jan 2001).
1 Jfr. § 48.
Grunneieren eller bruker kan bare ta bort egg og dun fra fuglereir av slike fuglearter, til slike tider og i slike områder som departementet1 bestemmer.
På statens grunn i Finnmark2 har de som er fast bosatt i kommunen samme rett som grunneier eller bruker.
0 Endret ved lov 8 april 1983 nr. 17.
1 Direktoratet for naturforvaltning.
2 Jfr. lov 12 mars 1965.
Ferdsel med skytevåpen eller fangstredskap er forbudt i utmark der en annen har jaktrett, med mindre det skjer i lovlig ærend, og våpenet bæres uladd.
Vilt må ikke jages eller lokkes bort fra andres jaktområde. Fôring av vilt kan allikevel skje som ledd i et planmessig viltstell. Grunneier eller bruker kan skremme eller jage bort vilt når dette må anses nødvendig for å avverge skade eller ulempe.
0 Endret ved lov 23 feb 1996 nr. 7 (i kraft 1 juli 1996).
Uten Direktoratets1 samtykke er det forbudt å innføre viltarter til Norge eller sette ut viltarter eller underarter som ikke fra før forekommer i distriktet.
0 Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 106 (i kraft 2 juli 1999).
1 Se § 4.
Vilt som ulovlig er felt, innført til Norge eller ulovlig holdes fanget, eller verdien av dette, tilfaller Viltfondet etter § 43 første punktum. Det samme gjelder forlatte egg, egg som oppbevares ulovlig, fallvilt og vilt som er avlivet i medhold av § 12 og § 14 a, av humanitære grunner eller under nødverge eller nødstilstand.
Hvis viltet som nevnt i første ledd er hjortevilt og bever, tilfaller viltet i stedet kommunen. Kommunen kan likevel overlate hjortevilt og bever som er ulovlig felt i jakttid,1 eller dets verdi, til den jaktberettigede mot tilsvarende fradrag i hans fellingskvote.
Kommunen skal så vidt mulig sørge for at viltet blir tatt vare på.
0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 11 juni 1993 nr. 106, 30 juni 2000 nr. 65 (i kraft 1 jan 2001).
1 Jfr. § 9.
0 Tilføyes ved lov 11 juni 1993 nr. 106 (fra den tid Kongen bestemmer).
Kongen kan fastsette forskrifter om autorisasjon av viltpreparanter og om plikt for disse til å føre skriftlige oppgaver over vilt som mottas og hvem det mottas fra. Oppgavene kan kreves fremlagt av viltorganene.
Direktoratet1 gir forskrifter om preparanters og andres adgang til håndtering, utstopping og omsetning av dødt vilt.
0 Endret ved lov 8 april 1983 nr. 17.
1 Se § 4.
Kongen kan fastsette forskrifter om merking og registrering av dødt og levende vilt, preparater av vilt, og egg. Det kan herunder pålegges preparanter og/eller andre plikt til å utføre merking av preparater og gi opplysninger til et sentralt register om preparant, oppdragsgiver og preparat. Det kan også pålegges betaling av gebyr for gjennomføring av merking og registrering.
0 Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 106.
Departementet1 kan bestemme at den som har drevet jakt og fangst og den som har leiet ut jakt- og fangstrettigheter eller solgt jaktkort, kan pålegges å gi viltorganene2 opplysninger, herunder innlevere hele eller deler av viltet, til statistiske eller vitenskapelige formål. Dersom slikt pålegg ikke er etterkommet, kan det ilegges en tilleggsavgift på jegeravgiften for det påfølgende jaktår etter satser som Kongen fastsetter.
0 Endret ved lov 30 juni 2000 nr. 65.
1 Direktoratet for naturforvaltning.
2 Jfr. § 4.
Skuddpremie kan bare fastsettes for viltarter som har jakttid og som gjør skade. Fastsettelse av skuddpremie trenger godkjennelse av fylkesmannen eller den han i samråd med direktoratet gir fullmakt.
Vederlag for felling i henhold til denne lovs § 12 kan fastsettes av departementet.1
0 Endret ved lov 8 april 1983 nr. 17.
1 Direktoratet for naturforvaltning.
I områder åpne for alminnelig ferdsel kan eier eller besitter la hund løpe løs bare når den følges på forsvarlig måte. Jakthundtrening og dressur kan likevel bare foregå med samtykke av grunneier og de bruksberettigede.1
I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal hunden holdes i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt.
For bestemte områder kan Direktoratet2 etter forslag fra kommunen eller fylkesmannen bestemme at hund skal holdes i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt til annen tid enn nevnt i annet ledd, dersom forholdene gjør dette påkrevet for å beskytte viltet.
Slik bestemmelse kunngjøres på den måte som Direktoratet finner tjenlig, og den trer i kraft fra kunngjøringen hvis ikke annet er bestemt.
Reglene i annet og tredje ledd gjelder ikke for hund når denne brukes i reindrift, dressert bufehund når den brukes til å vokte bufe eller hund i aktiv politi-, toll- og redningstjeneste eller under trening for slik tjeneste. Direktoratet2 eller den direktoratet bemyndiger og politiet kan for særlige formål dispensere for bruk av løs hund i båndtvangstid. Politiets avgjørelse kan påklages til direktoratet.
0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 30 juni 2000 nr. 65.
1 Jfr. § 55.
2 Se § 4.
Hund som løper løs uten at den følges på forsvarlig måte, kan opptas av grunneier og jakt- eller fangstberettiget eller noen som opptrer på vegne av disse, eller av politiet.
Hund som løper løs i ordinær båndtvangstid etter § 52, annet ledd, kan opptas av hvem som helst.
Hund som løper løs i ekstraordinær båndtvangstid etter § 52 tredje ledd, eller som i båndtvangstid påtreffes jagende etter hjortevilt, kan dersom den ikke lar seg oppta, avlives på stedet av grunneier og jakt- eller fangstberettiget eller noen som opptrer på vegne av disse, eller kreves drept ved namsmyndighetens foranstaltning. Kravet er særlig tvangsgrunnlag for tvangsfullbyrdelse etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.1 Når hund avlives på stedet, skal melding straks gis til politiet.
0 Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.
1 Se tvangsl. § 13-2 første ledd.
Opptatt hund skal stelles på forsvarlig måte. Den skal snarest leveres til politiet, som går frem etter reglene om innsatt bufe. Hundens eier eller besitter betaler påløpne utgifter og godtgjørelse for arbeidet.
Kommunen kan uavhengig av reglene i dette kapittel, samtykke i at et avgrenset område legges ut som dressurområde for hunder. Før samtykke gis skal grunneierens tillatelse innhentes.
0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 30 juni 2000 nr. 65.
Med bøter1 eller fengsel inntil 1 år straffes den som overtrer regler gitt i eller i medhold av denne lov dersom ikke forholdet rammes av strengere straffebud. Under særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 2 år anvendes.
Overtredelse av loven er forseelse. Forsøk2 straffes likt med fullbyrdet forseelse. Uaktsom overtredelse og medvirkning er straffbar.
0 Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 106.
1 Jfr. strl. § 27.
2 Jfr. strl. § 49.
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1 Fra samme tid oppheves lov av 14. desember 1951 om viltstellet, jakt og fangst. Reglene og bestemmelsene gitt i medhold av sistnevnte lov fortsetter å gjelde inntil de blir opphevet eller endret, såfremt det er hjemmel for reglene og bestemmelsene også i denne lov.
1 Fra 2 april 1982.
