|
I Hjemmets Lille Avis nr. 46/1989 fant jeg en annonse,
hvor overskriften het "Bruk av EDB i slektsgranskning".
Der sto det om DIS i Sverige, en forening for bruk av EDB
i slektsgranskning, som var blitt mektig populær. Den ble
startet tidlig på 80-tallet, og interessen for dette var
stadig økende. Videre sto det, at interessen også var stor
i Norge, og man diskuterte muligheten av å starte en norsk
avdeling av DIS. Interesserte kunne kontakte Alf Christophersen
eller Wilhelm Færden. Jeg svarte på annonsen i et brev,
datert 26. November 1989, hvor jeg fortalte om min interesse
for slekt og data og fikk deretter innkalling til Konstituerende
Generalforsamling. Litt spent, men med åpent sinn fant jeg
fram til ZEB-auditoriet på Blindern. Universitetsområdet
er jo så stort, men i god tid før klokka kvart over sju,
fredag den 12. januar 1990, var jeg på riktig sted. Det
var satt opp henvisninger, så det gikk greit å finne fram.
Det var bare ett kjent ansikt blant de 22 som var møtt fram,
Knut Nilsen fra Tønsberg, og bare èn kvinne til i forsamlingen.
(Jeg tror ikke jeg har sett henne siden). Hva var nå dette
da? Var jeg kommet i en "gutteklubb"? Vel, vel, jeg fikk
jo se hvordan det bar i vei. Vi fikk vite at interimsstyret
hadde hatt aktiviteter allerede fra 29. mai i 1989.
Det hadde bestått av:
- Wilhelm Færden
- Alf Chrisophersen
- Gunnar Aabøe
- Rudi Løken
- Olaf S. Bakken
Et slags "medlemsblad" var gitt ut 9. desember 1989, hvor
det blant annet var en presentasjon av RHD og omtaler av
slektsforskningsprogrammer, som Disgen og PAF. Medlemsbladet
, som fikk navnet "Slekt og Data", har siden den gang kommet
ut med 4 nummer i året. En Medlemsmatrikkel blir sendt ut
til medlemmene hvert år. De første årene var medlemsmøtene
lagt til Oslo. Fra første møte var det et trivelig miljø.
Slektsprat og datakummskap ble skylt ned med pulverkaffe
og kjeks. Etterhvert kom det noen flere kvinner, så jeg
fikk selskap. Men "gutta" var alltid greie og hyggelige
de, selv når de fikk mange dumme spørsmål fra en vitebegjærlig
"gammel" dame, som prøvde å lære om data, om modem og BBS.
Det var forresten koselig med Slektskonferansen og Slektsforum
hos BBS'en i Kragerø. Bjørn Nilsen kalte den for "et lunt
rede" for moderne slektsforskere. Jeg har minner om Megaread
og 1st Reader, selv om jeg ikke deltok så mye aktivt, printet
jeg ut en hel del av det jeg fant av meldinger der. Det
har til tider ikke vært så helt "lunt" på Disforum på Internett,
DIS-medlemmenes egen distribusjonsliste på Internett. 20.
desember ble Disforum endret og delt. Dette forum skal være
åpen for diskusjon av alle slekts- eller datafaglige emner,
mens DIScafe åpnes for andre emner som nyheter, samfunnsstoff
og alt mulig annet. DIScafèen er prøveordning og vil bli
evaluert etter en tids drift. Etterhvert havnet jo alt fra
BBS'en, som DIS-Norge overtok i 1996 fra Gunnar Aabøe -
på Internett. Konferansene "slekt.no" og "slektsprogrammer.no"
sammen med andre norske og utenlandske konferanser i news-gruppene
har jeg hatt stor glede og nytte av. De norske slektsforsknings-gruppene
ligger nå under no.fritid.slektsforskning. På Hjemmesiden
til DIS-Norge fins det linker til det meste innen slektsforskning
- både i Norge og andre land. Man kan hente ned demo-versjoner
av de fleste slektsforskerprogram, andre nytteprogram og
enkelte filer. DIS-Treff er kommet for å bli og er søkbar
på Internett. Dette er en enkel måte å finne andre som forsker
på din slekt. Det er Olof Cronberg fra DIS i Sverige, som
har utviklet et eget system, DISBYT, som vi i Norge har
vært så heldige å få anledning til å bruke. DIS-Norge kaller
systemet for DIS-Treff. Jeg har sendt slekten min avgårde
og fått mange spennende "treff" - de fleste da med "tretall",
men også noen "femmere". DIS-Norge fikk veldig tidlig en
rabattavtale med Schibsted Nett og deretter med Telenor
Nextel. I dag er det mange tilbud på tilgang til Internett
uten abonnement, men DIS-Norge vil opprette rabattavtalen
så lenge medlemmene ønsker det. Det er interessant å få
oppleve litt av utviklingen i teknologiens verden. Jeg husker
ennå foredraget om CD-ROM på Brandbu. Den syntes så fjernt
og uforståelig, at jeg nok aldri ville oppleve det. I dag
bruker jeg like mye CD-ROM som disketter og synes det er
helt naturlig. 25. oktober 1991 åpnet Det 5. Nordiske Symposium
for Databehandling i Slektsforskning på Vestoppland Folkehøgskole
på Brandbu. Det er vel et av de største arrangementer som
DIS-Norge har hatt. 60 deltakere kom fra Norge, Sverige,
Danmark og Finland. Fra venstre: Finn Andersen, Danmark,
Leif Mether, Finland, Sture Bjelkåker, Sverige og Wilhelm
Færden, Norge. En kom helt fra Amerika. Det var mange interessante
foredrag og masse hyggelig sosialt samvær. Jeg har fått
mye hjelp og veiledning av DIS-medlemmer. Jeg kom jo litt
nærmere "ekspertisen" da jeg først i 1991 ble varamann i
styret og styremedlem i 1992. Etter at det formelle var
unnagjort på styremøtene, var det litt "lek" med PC'n. Særlig
hos Wilhelm Færden ble det ofte sent, så det var ganske
liten trafikk, da jeg kjørte nedover E18 klokka 2 om natten.
Jeg må nevne et særdeles hyggelig styremøte. Vi var en helg
hjemme hos Alf i Songe og fikk gleden av å bli litt kjent
med hans mor, Ansof Christophersen, som har hatt mange fine
urteprogram i TV. Vi fikk også nyte godt av flere av hennes
fine oppskrifter, både lunsj- og middagsretter. Søndagen
var vi hos Gunnar Aabøe og fikk deilig suppelapskaus etter
en lang og forblåst motorbåttur i Kragerøs skjærgård. DIS-Norge
har arrangert flere temadager. I 1994 hadde vi noen riktig
fine Slektsforskerdager på Sørmarka Kurs- og konferransesenter
utenfor Oslo. Det var hyggelig og billig innkvartering og
mat, og om kveldene var det koselig sosialt samvær med slektsprat
og nye venner. I 1995 var Slektsforskerdagene lagt til Krigsjå
Studenterhjem på Sogn i Oslo. Arrangementet var fint der
også, men det var ingen steder å gjøre av seg om kvelden,
så det ble lite prat med nye mennesker etter stengetid.
Det var heller ikke noen form for bevertning etter middagen,
så man var henvist til restauranter eller gatekjøkken ute
på byen. Slektsforskerdagene i 1996 ble arrangert i samarbeid
med InfoRama i Sandvika som en historisk messe. Utstillingen
hadde tittelen "Fortiden i Dag" og gikk samtidig med Kunst,
Håndverk og Antikkdagene med mange historiske- og kulturhistoriske
elementer. Medlemsantallet har økt kraftig de siste årene.
Fra 22 medlemmer på stiftelsesmøtet og mellom 200 og 300
i 1991 til nærmere 6000 i dag har på en naturlig måte vært
med på å få i gang lokallag. I dag har alle fylkene sitt
eget lag. Nesten 60 datainteresserte slektsforskere var
møtt fram til stiftelsesmøtet til DIS-Vestfold i Tønsberg
den 2. mars 1995. Det var hyggelig å bli valgt med som styremedlem
fra starten av, men etter en 2-års periode synes jeg andre
fikk prøve seg. Det har vært mange fine aktiviteter i Vestfold.
Vi har hatt PC-dager på Hvasser skole på Tjøme , turer til
biblioteket i Strømstad og Statsarkivet i Kongsberg. Medlemsmøtene
har alltid fine temaer. Opplæring og brukergruppe i Internett
har vi hatt på Lærerhøgskolen i Tønsberg. Disgen, Brothers
Keeper og WinFam har også brukergrupper med jevnlige møter.
En brukergruppe i skanning er også i gang. Slektsforskerprogrammet
TMG får sin brukergruppe på nyåret. Fire år på rad har vi
hatt slektsforsker-dager med tittelen "Finn dine forfedre"
på Tønsberg Bibliotek sammen med Vestfold Slektshistorielag,
som DIS-Vestfold har mer og mer samarbeid med. En utvikling
som er ganske naturlig, da halvparten av medlemmene tilhører
begge foreninger. Dis-Vestfold utgir et lite medlemsblad
som heter DIZ, (z er den gamle fylkesbokstaven til Vestfold).
DIS-Vestfold og Tønsberg Bibliotek har et godt samarbeid
og medlemmene besøker ofte Vestfoldrommet, som ligger i
bibliotekets underetasje. Der fins det slektsmateriell,
som mikrofilmer for hele Vestfold og deler av de nærmeste
fylkene. Det fins litteratur, kataloger og folketellinger
for hele fylket i utskrift. Vi har fått plassert en datamaskin
der, som skal brukes til å registrere kirkebøker og folketellinger
på. Det er installert BD87 som skal brukes, men dessverre
er det liten tilgang til frivillige. DIS-Vestfold har hatt
flere medlemsmøter på Tønsberg Bibliotek. Det er fint å
få være med i en forening fra starten av, som utvikler seg
i så stor fart, at en ikke har noen oversikt over framtida.
Det ekstra hyggelige med DIS-foreningene er, at det kommer
flere og flere ungdommer med. Myten om slektsforskere er
jo, at det bare er eldre og pensjonister, som har denne
hobbyen. Jeg tror DIS har snudd denne trenden på grunn av
Databehandlingen i Slektsforskningen.
|