DIS-Norge og jeg.
Av Ragnhild Prøytz
 

 

I Hjemmets Lille Avis nr. 46/1989 fant jeg en annonse, hvor overskriften het "Bruk av EDB i slektsgranskning". Der sto det om DIS i Sverige, en forening for bruk av EDB i slektsgranskning, som var blitt mektig populær. Den ble startet tidlig på 80-tallet, og interessen for dette var stadig økende. Videre sto det, at interessen også var stor i Norge, og man diskuterte muligheten av å starte en norsk avdeling av DIS. Interesserte kunne kontakte Alf Christophersen eller Wilhelm Færden. Jeg svarte på annonsen i et brev, datert 26. November 1989, hvor jeg fortalte om min interesse for slekt og data og fikk deretter innkalling til Konstituerende Generalforsamling. Litt spent, men med åpent sinn fant jeg fram til ZEB-auditoriet på Blindern. Universitetsområdet er jo så stort, men i god tid før klokka kvart over sju, fredag den 12. januar 1990, var jeg på riktig sted. Det var satt opp henvisninger, så det gikk greit å finne fram. Det var bare ett kjent ansikt blant de 22 som var møtt fram, Knut Nilsen fra Tønsberg, og bare èn kvinne til i forsamlingen. (Jeg tror ikke jeg har sett henne siden). Hva var nå dette da? Var jeg kommet i en "gutteklubb"? Vel, vel, jeg fikk jo se hvordan det bar i vei. Vi fikk vite at interimsstyret hadde hatt aktiviteter allerede fra 29. mai i 1989.

Det hadde bestått av:

  • Wilhelm Færden
  • Alf Chrisophersen
  • Gunnar Aabøe
  • Rudi Løken
  • Olaf S. Bakken

Et slags "medlemsblad" var gitt ut 9. desember 1989, hvor det blant annet var en presentasjon av RHD og omtaler av slektsforskningsprogrammer, som Disgen og PAF. Medlemsbladet , som fikk navnet "Slekt og Data", har siden den gang kommet ut med 4 nummer i året. En Medlemsmatrikkel blir sendt ut til medlemmene hvert år. De første årene var medlemsmøtene lagt til Oslo. Fra første møte var det et trivelig miljø. Slektsprat og datakummskap ble skylt ned med pulverkaffe og kjeks. Etterhvert kom det noen flere kvinner, så jeg fikk selskap. Men "gutta" var alltid greie og hyggelige de, selv når de fikk mange dumme spørsmål fra en vitebegjærlig "gammel" dame, som prøvde å lære om data, om modem og BBS. Det var forresten koselig med Slektskonferansen og Slektsforum hos BBS'en i Kragerø. Bjørn Nilsen kalte den for "et lunt rede" for moderne slektsforskere. Jeg har minner om Megaread og 1st Reader, selv om jeg ikke deltok så mye aktivt, printet jeg ut en hel del av det jeg fant av meldinger der. Det har til tider ikke vært så helt "lunt" på Disforum på Internett, DIS-medlemmenes egen distribusjonsliste på Internett. 20. desember ble Disforum endret og delt. Dette forum skal være åpen for diskusjon av alle slekts- eller datafaglige emner, mens DIScafe åpnes for andre emner som nyheter, samfunnsstoff og alt mulig annet. DIScafèen er prøveordning og vil bli evaluert etter en tids drift. Etterhvert havnet jo alt fra BBS'en, som DIS-Norge overtok i 1996 fra Gunnar Aabøe - på Internett. Konferansene "slekt.no" og "slektsprogrammer.no" sammen med andre norske og utenlandske konferanser i news-gruppene har jeg hatt stor glede og nytte av. De norske slektsforsknings-gruppene ligger nå under no.fritid.slektsforskning. På Hjemmesiden til DIS-Norge fins det linker til det meste innen slektsforskning - både i Norge og andre land. Man kan hente ned demo-versjoner av de fleste slektsforskerprogram, andre nytteprogram og enkelte filer. DIS-Treff er kommet for å bli og er søkbar på Internett. Dette er en enkel måte å finne andre som forsker på din slekt. Det er Olof Cronberg fra DIS i Sverige, som har utviklet et eget system, DISBYT, som vi i Norge har vært så heldige å få anledning til å bruke. DIS-Norge kaller systemet for DIS-Treff. Jeg har sendt slekten min avgårde og fått mange spennende "treff" - de fleste da med "tretall", men også noen "femmere". DIS-Norge fikk veldig tidlig en rabattavtale med Schibsted Nett og deretter med Telenor Nextel. I dag er det mange tilbud på tilgang til Internett uten abonnement, men DIS-Norge vil opprette rabattavtalen så lenge medlemmene ønsker det. Det er interessant å få oppleve litt av utviklingen i teknologiens verden. Jeg husker ennå foredraget om CD-ROM på Brandbu. Den syntes så fjernt og uforståelig, at jeg nok aldri ville oppleve det. I dag bruker jeg like mye CD-ROM som disketter og synes det er helt naturlig. 25. oktober 1991 åpnet Det 5. Nordiske Symposium for Databehandling i Slektsforskning på Vestoppland Folkehøgskole på Brandbu. Det er vel et av de største arrangementer som DIS-Norge har hatt. 60 deltakere kom fra Norge, Sverige, Danmark og Finland. Fra venstre: Finn Andersen, Danmark, Leif Mether, Finland, Sture Bjelkåker, Sverige og Wilhelm Færden, Norge. En kom helt fra Amerika. Det var mange interessante foredrag og masse hyggelig sosialt samvær. Jeg har fått mye hjelp og veiledning av DIS-medlemmer. Jeg kom jo litt nærmere "ekspertisen" da jeg først i 1991 ble varamann i styret og styremedlem i 1992. Etter at det formelle var unnagjort på styremøtene, var det litt "lek" med PC'n. Særlig hos Wilhelm Færden ble det ofte sent, så det var ganske liten trafikk, da jeg kjørte nedover E18 klokka 2 om natten. Jeg må nevne et særdeles hyggelig styremøte. Vi var en helg hjemme hos Alf i Songe og fikk gleden av å bli litt kjent med hans mor, Ansof Christophersen, som har hatt mange fine urteprogram i TV. Vi fikk også nyte godt av flere av hennes fine oppskrifter, både lunsj- og middagsretter. Søndagen var vi hos Gunnar Aabøe og fikk deilig suppelapskaus etter en lang og forblåst motorbåttur i Kragerøs skjærgård. DIS-Norge har arrangert flere temadager. I 1994 hadde vi noen riktig fine Slektsforskerdager på Sørmarka Kurs- og konferransesenter utenfor Oslo. Det var hyggelig og billig innkvartering og mat, og om kveldene var det koselig sosialt samvær med slektsprat og nye venner. I 1995 var Slektsforskerdagene lagt til Krigsjå Studenterhjem på Sogn i Oslo. Arrangementet var fint der også, men det var ingen steder å gjøre av seg om kvelden, så det ble lite prat med nye mennesker etter stengetid. Det var heller ikke noen form for bevertning etter middagen, så man var henvist til restauranter eller gatekjøkken ute på byen. Slektsforskerdagene i 1996 ble arrangert i samarbeid med InfoRama i Sandvika som en historisk messe. Utstillingen hadde tittelen "Fortiden i Dag" og gikk samtidig med Kunst, Håndverk og Antikkdagene med mange historiske- og kulturhistoriske elementer. Medlemsantallet har økt kraftig de siste årene. Fra 22 medlemmer på stiftelsesmøtet og mellom 200 og 300 i 1991 til nærmere 6000 i dag har på en naturlig måte vært med på å få i gang lokallag. I dag har alle fylkene sitt eget lag. Nesten 60 datainteresserte slektsforskere var møtt fram til stiftelsesmøtet til DIS-Vestfold i Tønsberg den 2. mars 1995. Det var hyggelig å bli valgt med som styremedlem fra starten av, men etter en 2-års periode synes jeg andre fikk prøve seg. Det har vært mange fine aktiviteter i Vestfold. Vi har hatt PC-dager på Hvasser skole på Tjøme , turer til biblioteket i Strømstad og Statsarkivet i Kongsberg. Medlemsmøtene har alltid fine temaer. Opplæring og brukergruppe i Internett har vi hatt på Lærerhøgskolen i Tønsberg. Disgen, Brothers Keeper og WinFam har også brukergrupper med jevnlige møter. En brukergruppe i skanning er også i gang. Slektsforskerprogrammet TMG får sin brukergruppe på nyåret. Fire år på rad har vi hatt slektsforsker-dager med tittelen "Finn dine forfedre" på Tønsberg Bibliotek sammen med Vestfold Slektshistorielag, som DIS-Vestfold har mer og mer samarbeid med. En utvikling som er ganske naturlig, da halvparten av medlemmene tilhører begge foreninger. Dis-Vestfold utgir et lite medlemsblad som heter DIZ, (z er den gamle fylkesbokstaven til Vestfold). DIS-Vestfold og Tønsberg Bibliotek har et godt samarbeid og medlemmene besøker ofte Vestfoldrommet, som ligger i bibliotekets underetasje. Der fins det slektsmateriell, som mikrofilmer for hele Vestfold og deler av de nærmeste fylkene. Det fins litteratur, kataloger og folketellinger for hele fylket i utskrift. Vi har fått plassert en datamaskin der, som skal brukes til å registrere kirkebøker og folketellinger på. Det er installert BD87 som skal brukes, men dessverre er det liten tilgang til frivillige. DIS-Vestfold har hatt flere medlemsmøter på Tønsberg Bibliotek. Det er fint å få være med i en forening fra starten av, som utvikler seg i så stor fart, at en ikke har noen oversikt over framtida. Det ekstra hyggelige med DIS-foreningene er, at det kommer flere og flere ungdommer med. Myten om slektsforskere er jo, at det bare er eldre og pensjonister, som har denne hobbyen. Jeg tror DIS har snudd denne trenden på grunn av Databehandlingen i Slektsforskningen.