På rundtur i Brunei, Sukau og Sepilok
|
Etter fjellturen følte vi for litt avslapping og reiste til det lille, men rike, sultanatet Brunei. I Brunei er det ikke mange aktiviteter å ta seg til, men det er mange flotte moskeer å se. Den flytende bydelen Kampung Ayer er også verdt ett besøk. I Bandar Seri Begawan, hovedstaden i Brunei, bor det over 30.000 i slike flytende bydeler. Ved første øyekast virket disse boligene svært fattigslige, men etterhvert la vi merke til blandt annet parabolantenner på nesten hvert tak. På parkeringsplassen som var i tilknytning til disse flytende bydelene sto det dessuten nesten uten unntak store, flotte nye biler. |
| Landet er strengt muslimsk, og etter klokken 22 var det ikke mange mennesker i gatene. Ett godt alternativ til uteliv var imidlertid sultanens gave til folket, Jerudong Park. Dette er en stor forlystelse park med karuseller og aktiviteter av alle slag, og alt er gratis. Om beina var stive etter fjellturen var smilemusklene ikke noe bedre etter noen timer i parken. | ![]() |
![]() |
Fra Brunei gikk turen til Orang Utan sanatoriet Sepilok utenfor Sandakan på østkysten av Borneo. Dette sanatoriet gjør en enestående jobb med å få Orang Utan som har vært i fangenskap tilbake til et liv i naturen. Enkelte av de vi traff var imidlertid fortsatt svært tamme, og ganske rampete. På vei inn i jungelen for å se på matingen måtte man stadig være på vakt slik at ikke noen tok kameraet, eller rev i stykker klærne. De så veldig uskyldige ut helt til de kom nær nok til å røske og rive. Det hele var ganske underholdende, for dem som ikke var involvert .
På ettermiddagen kom det en minibuss og hentet oss. Vi skulle på jungelsafari på jakt etter den særegne apen Proboscis, som kun finnes på Borneo. Denne apen har ett menneske lignende ansikt, med en utpreget stor nese. Den spiser dessuten bladene fra ett tre, hvilket gir den ereksjon 24 timer i døgnet. Hvilket tre det var ville imidlertid guiden ikke si noe om. Det eneste vi oppnådde etter å ha prøvesmakt nesten alle bladene i jungelen, var kløe og morsomme utslett.... .
Etter å ha kjørt noen timer på humpete grusveier innover i jungelen, gikk ferden videre i lange, smale trebåter oppover elvene Menangul og Kinabatangan til vår nye base Sukau. Sukau bestod av en samling små hytter like ved elvebredden. Etter å ha blitt servert noen gode Malaysiske retter, gikk turen videre innover i jungelen. Vi ble transportert oppover noen små sidearmer av Kinabatangan. Her hang trærne og buskene over oss, og dannet i perioder ett sammenhengende grønt tak. Oppe i trærne og buskaset fikk vi se ville Orang Utan, forskjellige aper og fugler, øgler og giftige slanger. Det var et frodig og rikt plante og dyreliv, med ett kakafoni av fremmede lyder og lukter. Til slutt fikk vi også se Proboscis apen, høyt oppe i ett tre ett stykke fra elvebredden. Avstanden var dessverre for stor til å gi den helt store opplevelsen. På vei tilbake til basen, pratet båtføreren ivrig og hurtig med guiden. Guiden informerte oss om at det var observert en flokk ville elefanter langs Kinabatangan. Vi ble enige om å prøve å finne dem. Etter å ha reist noen minutter oppover elven fikk vi se en flokk på 20-30 elefanter helt nede ved elvekanten. Med båten kunne vi gli tett opp til dem, og på det nærmeste var vi omtrent 20 meter unna. På denne avstanden ble vi liggende og høre på alle lydene og kjenne luktene de omgav seg med. De var imidlertid ikke helt begeistret for å ha oss så nærme, og kom med sporadiske brøl mot oss, men de flyktet ikke.
Da kvelden kom ble alle dagens opplevelser diskutert over middagen, og slitne, men svært fornøyde, sovnet vi i våre hytter.