KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING

Mennesker som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir alle preget av dette på ulike vis. Hvordan en reagerer varierer fra menneske til menneske. Noen reagerer f.eks umiddelbart etter en krigsopplevelse, mens andre kan reagere først etter flere år. Videre reagerer en ulikt etter hvilken fase i livet en er i. Barn reagerer ofte på andre måter enn voksne. Om du er urolig for dine egne eller pårørendes reaksjoner, så skal du huske på at mange reaksjoner ansees som helt normale på situasjoner som oppstår ved krigens grusomheter.
- Å ikke reagere ville være mer unormalt.

Det å forstå noen av disse reaksjonene kan likevel være til hjelp for å komme seg igjen etter en krigsopplevelse. Denne brosjyren tar videre for seg ulike reaksjoner og mestringsstrategier som særlig gjelder voksne med sterke krigsopplevelser.

Hvordan reagerer mennesker?

De umiddelbare reaksjonene på en krigsopplevelse kan være sjokk, vantro, stumhet, tilbaketrekking og fornekting. Senere kan personen oppleve sinne, raseri, redsel, sorg, forvirring, skyld, frustrasjon og en rekke andre følelser. Selv om disse reaksjonene er individuelle, finnes det mange følelser og reaksjoner som er felles for voldsofre, spesielt ved gjentatt eller vedvarende vold. En sterk krigsopplevelse kan påvirke det meste av en persons fungering, hvor tanker, følelser, atferd, fysisk fungering, og forhold til andre mennesker kan berøres. Videre følger en liste med en del vanlige innvirkninger krigsopplevelser kan ha på daglig fungering:

Innvirkning på tanker

vanskelig for å huske enkelte ting
vanskelig for å ta beslutninger
forvirring
selvbebreidelse
for mange tanker på en gang
selvmordstanker
minner som plutselig "slår ned"
episoden kommer i reprise om og om igjen

Innvirkning på følelser

følelse av hjelpeløshet og håpløshet
sorg
vansker med å kjenne egne følelser
frykt/redsel/uro for egen sikkerhet
skyldfølelse
følelse av sårbarhet og avhengighet
sinne/raseri
følelsesmessig "berg- og dalbane"
mareritt
mindreverdsfølelse
følelse av å bli isolert
følelse av sviktende kontroll over eget liv
frykt for hva andre tenker
frykt for fortsatt vold/terror

Innvirkning på fysisk fungering

tretthet
endrede søvnvaner
mindre matlyst
mageproblemer
brekninger/diare
svettetokter og høy puls
brystsmerter
hodepine
rygg- og nakkesmerter
blir lett forkjølet eller får influensa

Innvirkning på atferd

misbruk av alkohol, medisiner, narkotika
sterke reaksjoner på små forandringer i omgivelsene(lyd, besøkende, osv.)
splitter opp daglige aktiviteter
klarer ikke utføre oppgaver en tidligere mestret

Innvirkning på forhold til andre mennesker

vanskelig å stole på andre mennesker
forandret seksuell aktivitet
feilaktige generaliseringer om andre mennesker
vansker med nære forhold til andre mennesker
kritiske holdninger til andre
opplever seg som fremmed for familie, venner og kolleger
følelse av ensomhet
klamrer seg fast til enkelte mennesker

Skyld - en vanlig reaksjon

En av de vanligste reaksjonene etter en krigsopplevelse er følelsen av skyld. Denne reaksjonen forstår ofte ikke andre mennesker. Du kan føle skyld for det som har hendt deg, skyld for ikke å ha passet bedre på deg selv eller dine pårørende, skyld for ikke å ha vært oppmerksom på eller reagert på advarende signaler, skyld for å ha overlevd - en følelse av å ha ansvar for det som skjedde med deg.

Hva kan du gjøre for deg selv?

Det finnes ingen lettvint oppskrift på hva som er best for den enkelte, så du må ta utgangspunkt i deg selv, dine behov og den situasjon du er i. Noen tiltak som har vist seg å hjelpe andre kan likevel nevnes:

Gjenvinne kontroll i eget liv

Hver eneste anstrengelse du gjør for å få igjen følelse av kontroll i eget liv er viktig. Å bestemme selv hver eneste gang det er mulig, kan hjelpe til å gjenopprette din selvrespekt og verdighet. Selv det å ta ansvar for små, dagligdagse beslutninger - som når du skal gå en tur, eller hvem du skal drikke kaffe med, kan være små skritt i denne retningen.

Skaff deg daglige vaner

Spis så regelmessig som mulig. Reduser eller få kontroll over alkoholinntak.
Forsøk å få tilstrekkelig hvile, helst regelmessig.
Engasjer deg i fysiske aktiviteter.
Mosjoner, lek med barn eller gå turer regelmessig
Sett små, realistiske mål for deg selv for å takle vansker. F.eks gjenopprett daglige rutiner for deg og din familie.

Bry deg om dine følelsesmessige behov

Gi deg selv tillatelse og TID til å sørge.
Aksepter dine følelser slik som de er. Å føle raseri f.eks. betyr ikke at du vil skade noen. Å kjenne seg utenfor kontroll betyr ikke at du vil miste kontrollen. Å føle seg hjelpesløs betyr ikke at du er hjelpeløs.
Husk og benytt det som har fungert for deg i tidligere perioder med krise og stress.
Kontakt familie, venner eller personer du føler deg trygg på.
Å snakke om krigsopplevelsene og dine reaksjoner kan være viktig. Det hjelper å dele dine opplevelser og hva du har lært av dem med personer du er trygg på.
Vær nøye med å velge hvilke personer du vil snakke om opplevelsene med. Det finnes mennesker som kan være til hjelp ved å lytte til deg, men det finnes også andre som kan få deg til å føle deg mer ensom eller mer forvirret etterpå.
Krigsopplevelser kan påvirke dine seksuelle behov. Snakk med din partner om hvor nære hverandre dere skal være for at det skal være godt for dere begge.
Visse situasjoner som merkedager, viktige datoer i livet ditt eller f.eks informasjon fra TV eller radio kan vekke smertefulle minner. Dette vil alltid skje på en eller annen måte, men forsøk å forutse det og forbered deg.

Selv om vanskene kan virke uoverkommelige akkurat nå, så husk at mange mennesker med lignende opplevelser faktisk lykkes i å skape meningsfulle liv etter en tid.

Hvis problemene blir for store

Skulle reaksjonene etter krigsopplevelser bli så store at de i stor grad går ut over daglig fungering, eller vedvare med styrke i over en måned, så bør kontakt med en profesjonell hjelper vurderes. Kontakt da din lege som så kan formidle kontakt til andre fagfolk med erfaring i denne type hjelp.